Svigerfamilie

[Gjest Anonymous]

Jeg har et problem jeg tenker på . Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Derfor lufter jeg det her inne, får å høre andres synspunkter.

Jeg har et alvorlig forhold og vi har vært sammen i noen år. Forholdet har ikke bare vært fryd og gammen hele tiden. Nå ser det endelig ut til at vi har kommet over vanskelighetene. Jeg har vært usikker på vårt forhold, men mine følelser blir bare sterkere og sterkere. Men jeg må tilføye at jeg fortsatt er usikker.

Så er det et Men her da, jeg går ikke noe godt overnes med svigerfamilien. De liker meg ikke, kjemien er ikke der. Familien betyr mye for oss begge. Jeg vil så gjerne passe inn og bli godtatt.

Mange har sagt at det er ikke svigerforeldrene du er sammen med, det er jo sant. Likevel når jeg tenker på fremtiden og ser for meg et eventuelt bryllup, får jeg grøssninger og gåsehud. Som du har forstått har heller ikke jeg lenger noe begeistring for dem. Jeg har blitt forulempet og grovt alvorlig behandlet på det sterkeste tidligere.

Mine følelser av avsky er så sterke at jeg for min del, ikke ønsker noe kontakt med de. Jeg er ikke egoistisk , derfor tenker jeg på hva min kjære vil føle, for det er ikke riktig å boikotte den svigerfamilien.

Det gir meg dårlig samvittighet å føle det slik.

Det går så langt at jeg har vurdert å bryte ut av forholdet, pga denne svigerfamilien. Jeg er ikke ønsket av dem. Min kjære har hyppig kontakt med de så jeg får aldri noe pusterom.

Jeg trenger råd og høre andres synspunkter, høre andres erfaringer.

[Gjest Husmora]

Nei det er ikke alltid så lett med de svigerfamiliene Kan ikke han dra på besøk til dem uten deg, og ha telefonkontakt med dem?

Jeg har ikke så godt forhold til min svigerfamilie heller. Jeg er ganske stille og beskjeden, og etter å ha få prentet inn i hodet om hvor dårlig jobb jeg har og så tykk er jeg (veier 60 kg og er 160 høy, så jeg er da ikke sååå tykk) osv osv, så gadd jeg ikke mer. Så nå treffer han dem uten at jeg er med, og det går helt fint. Ja jeg må jo treffe dem sånn ca 1 gang i året hvis det er noe spesielt, men det overlever jeg Jeg har prøvd å frese i fra meg til dem, men da fikk jeg bare høre at jeg er så sur :evil:

Og bryllupet: hva med å gifte dere f.eks i syden, i ei sjømannskirke med bare forloverne til stede? (eller bare dere to) Reis midt i sesongen, og si det til familien et par uker før bryllupet, da når ikke de å få billetter :blunke: Vi giftet oss hos sorenskriveren, og sa ingenting før etter bryllupet, det angrer jeg ikke på for det var enten det eller ingenting.

Lykke til, det er ikke enkelt det her livet!

[Gjest Anonymous]

Syns det også virker så trist å holde bryllup uten min familie. Likevel hadde det gått ann å følge dine råd. Men jeg vil ikke bli sett på som den store stygge ulven for resten av livet heller, for det jeg trekker meg tilbake.

[ROBBAN]

Hei Gjest

Jag synes du skal fortelle samboeren din hvordan du føler deg ovafor svigerforeldrene.

Jeg synes det låter litt dramatisk å bryte et forhold p.g.a. dem. De er ikke dem du skal dele livet dit med. Så rådet mit er kort å godt fokuser på kjærligheten du å la tiden vise hva som skjer med svigerforeldrene.

[Gjest Anonymous]

Jeg tørr ikke snakke om det, er redd det blir slutt da. Likevel tror jeg at det er det eneste jeg må gjøre. Selv om jeg møter sinne og lite forståelse.

[ROBBAN]

Jeg tørr ikke snakke om det, er redd det blir slutt da. Likevel tror jeg at det er det eneste jeg må gjøre. Selv om jeg møter sinne og lite forståelse.

Leit at du føler det så. Om jeg elsket en kvinne og hun var alt for meg, ja da hadde jeg valgt henne fremfor mine foreldre. Jeg mener at mine foreldre borde være glade i meg og å respektere mit val. Om denne mannen i livet dit prioriterer å dikteres av foreldrene sine, ja da er han ikke mye å ha. Skaff deg en riktig man som verdsetter det og setter pris på deg for den du er, å ikke for hvorvidt du er likt av svigerforeldrene eller ei.

Jeg selv har opplev ved flere tilfeller at mine foreldre har ment at kvinnen jeg har vært sammen med ikke har vært god nok for meg. da har jeg svart, greit at ni føler så, men da er ikke jeg heller godt nok for dere, om ni har et problem med dette, ja da kommer vi ikke mer på besøk å våre veier skilles her. Det handler om mit liv å ikke om deres.

[Gjest Anonymous]

Takk Robban for dine kloke og vennlige ord. Du gir meg noe å tenke på.

Det er ikke lett dette, håper jeg etterhvert finner ut hva jeg vil gjøre. Jeg kan ikke tvinge de til å like meg. Ingen kan få dem til å like meg.

Skal som du sier heller konsentrere meg om oss.

[ROBBAN]

Jeg kan ikke tvinge de til å like meg. Ingen kan få dem til å like meg.

Det viktige er at du liker deg selv og vet dit eget verdi.

3 spørsmål bare:

Hvordan reagerer samboeren din på dette?

Kritiserer han deg også?

Er han enig med dem?

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært gjennom noen sviger foreldre en gang i tiden som jeg ikke likte jeg også, og hvis kjemien ikke er der, så er den ikke der!

Jeg synes det er viktig at man liker svigerforeldrene sine, fordi gjør man ikke det, vil man gå og irritere seg og gruble over at man ikke kommer over ens, og det kan jo g¨å på helsa løs til slutt, det vet man ikke, så derfor er det viktig at man tenker på forhånd at man bør like sin svigerfamilie, ellers går det som regel galt! sånn er det dessverre!

Gifter man seg med en fyr, får man jo familien med på kjøpet også, man kan ikke bare late som de ikke eksisterer, det er jo bare dumt!

[Gjest Anonymous]

Robban :

Før i tiden i fortiden, ja da ble jeg kritisert av min kjære til familien. Det ble også lagt ut om meg og som var personlig og følsomt. De har blitt informert om mine feil og handlinger. For kort tid siden snakket de lite pent om meg via telefonen. Jeg fikk aldri vite hva de hadde sagt

Min kjære ble lei seg men forsvarte meg ikke. Nå har jeg glemt de tre spørsmålene dine. Tror ikke han er enig med dem, likevel er det trist at han ikke forsvarer meg mer tydelig. Han har nok lagd ris til egen bak siden han tidligere har utlevert meg. Ting blir ikke glemt. Jeg vil gjerne gi slipp på fortiden, men når ikke den familien vil eller klarer det så...

Som om fortiden skal ødelegge for fremtiden. De har et dårlig inntrykk av meg, det laget de for noen år siden. Jeg har blitt mer voksen og moden, noe de ikke vil se.

Gjest:

Du har rett jeg har tenkt som deg. En får familien med på kjøpet også.

Jeg er overhodet ikke lik dem. Det er en klasseforskjell og stor forskjell i verdier og moral. Jeg står ikke på samme nivå som dem.

Når jeg tilbringer tid med dem, blir jeg en annen person. Jeg går på tå og nesten gjemmer meg, vil være usynlig. Jeg blir stille og rar. Føler meg ikke god nok. Har ofte tenkt at min kjære burde merke dette, men han sier ingenting. Dette har vært et problem fra begynnelsen. Vi har kranglet mye om dette. At vi ikke liker hverandres familier.

Merker jeg allerede begynner å bli syk av det, det har pågått i noen år nå.

[Gjest Anonymous]

Robban :

Før i tiden i fortiden, ja da ble jeg kritisert av min kjære til familien. Det ble også lagt ut om meg og som var personlig og følsomt. De har blitt informert om mine feil og handlinger. For kort tid siden snakket de lite pent om meg via telefonen. Jeg fikk aldri vite hva de hadde sagt

Min kjære ble lei seg men forsvarte meg ikke. Nå har jeg glemt de tre spørsmålene dine. Tror ikke han er enig med dem, likevel er det trist at han ikke forsvarer meg mer tydelig. Han har nok lagd ris til egen bak siden han tidligere har utlevert meg. Ting blir ikke glemt. Jeg vil gjerne gi slipp på fortiden, men når ikke den familien vil eller klarer det så...

Som om fortiden skal ødelegge for fremtiden. De har et dårlig inntrykk av meg, det laget de for noen år siden. Jeg har blitt mer voksen og moden, noe de ikke vil se.

Gjest:

Du har rett jeg har tenkt som deg. En får familien med på kjøpet også.

Jeg er overhodet ikke lik dem. Det er en klasseforskjell og stor forskjell i verdier og moral. Jeg står ikke på samme nivå som dem.

Når jeg tilbringer tid med dem, blir jeg en annen person. Jeg går på tå og nesten gjemmer meg, vil være usynlig. Jeg blir stille og rar. Føler meg ikke god nok. Har ofte tenkt at min kjære burde merke dette, men han sier ingenting. Dette har vært et problem fra begynnelsen. Vi har kranglet mye om dette. At vi ikke liker hverandres familier.

Merker jeg allerede begynner å bli syk av det, det har pågått i noen år nå.

[Gjest Anonymous]

Robban :

Før i tiden i fortiden, ja da ble jeg kritisert av min kjære til familien. Det ble også lagt ut om meg og som var personlig og følsomt. De har blitt informert om mine feil og handlinger. For kort tid siden snakket de lite pent om meg via telefonen. Jeg fikk aldri vite hva de hadde sagt

Min kjære ble lei seg men forsvarte meg ikke. Nå har jeg glemt de tre spørsmålene dine. Tror ikke han er enig med dem, likevel er det trist at han ikke forsvarer meg mer tydelig. Han har nok lagd ris til egen bak siden han tidligere har utlevert meg. Ting blir ikke glemt. Jeg vil gjerne gi slipp på fortiden, men når ikke den familien vil eller klarer det så...

Som om fortiden skal ødelegge for fremtiden. De har et dårlig inntrykk av meg, det laget de for noen år siden. Jeg har blitt mer voksen og moden, noe de ikke vil se.

Gjest:

Du har rett jeg har tenkt som deg. En får familien med på kjøpet også.

Jeg er overhodet ikke lik dem. Det er en klasseforskjell og stor forskjell i verdier og moral. Jeg står ikke på samme nivå som dem.

Når jeg tilbringer tid med dem, blir jeg en annen person. Jeg går på tå og nesten gjemmer meg, vil være usynlig. Jeg blir stille og rar. Føler meg ikke god nok. Har ofte tenkt at min kjære burde merke dette, men han sier ingenting. Dette har vært et problem fra begynnelsen. Vi har kranglet mye om dette. At vi ikke liker hverandres familier.

Merker jeg allerede begynner å bli syk av det, det har pågått i noen år nå.

[Gjest Esmeralda]

Dessverre er det nok slik at man må ta familien med på kjøpet.

Enten man vil eller ikke, må man jo treffes av og til, f.eks til jul, ulike feiringer osv.

Har du tenkt på at disse menneskene vil bli besteforeldre til dine barn? Dine barn vil ha gener fra dem - ønsker du det?

Jeg tror faktisk at hvordan man kommer overens med sin svigerfamilie er et barometer på om forholdet har livets rett. Din kjæreste er et produkt av denne familien, både når det gjelder gener og måten han er oppvokst/oppdratt på.

Tror også det etterhvert kan bli veldig vanskelig for kjæresten din at dere ikke kommer overens. Han vil havne "mellom barken og veden", og kan lett føle seg dradd mellom deg og familien sin.

[Gjest Anonymous]

jeg vil bare fortelle at jeg har verdens beste svigerforeldre. di er virkelig snille og greie. jeg har alldri følt meg så velkommen noen andre steder som jeg gjør der. dem er og betyr alt for meg. dem har tatt meg så godt imot. jeg er kjempe glad i dem, og dem betyr mye for meg. pluss at sønnen dems betyr alt for meg. vi har ikke noe problemer når det gjelder våre sviger foreldere, pga vi trives så godt sammen, og det er jo bare helt supert. jeg liker den nye sviger familien min, og jeg er kjempe stolt av og ha så utrolige supre sviger foreldre. dere er toppers. kjempe glad i dere. klem & kos fra mettemor

[Gjest Anonymous]

Skjønner ikke helt hva dette innlegget har med denne tråden å gjøre. :x

Takk for opplysningen at du er fornøyd med din familie.

[Gjest Embla s]

Stakkars deg, du har det ikke lett All min sympati til deg.

Hvis jeg skal komme med råd; Prøv å skåne mannen din i den grad det er mulig. Jeg skjønner at det smerter og at du ønsker hans uforbeholdende støtte, men ikke tving ham til å velge - tror du vil tape uansett. Enten med en gang, eller på sikt. Det er snakk om blodsbånd, og uansett hvor urimelige de er i forhold til deg, så har mannen din relasjoner til disse menneskene som går utover sunn fornuft og rett&galt. Skjønner du hva jeg mener (uttrykker meg litt krøkkete, kanskje). Ikkesant, selv om du får mannen din til å innse og fordømme måten de behandler deg på, vil dette sansynligvis ikke klare å rokke ved båndene dem imellom. OG: Hvis han med dette velger deg og tar avstand fra familien, vil du (trolig) få en ulykkelig mann.

Jeg er seff ignen ekspert på området, dette er kun synsing fra min side. Utover å skåne mannen din, kan du også forsøke å snakke ut med disse menneksene. Argumentere med at dere har en ting felles, og det er kjærlighet til din mann, og at dere bør kunne samhandle på OK måte av hensyn til ham.

Slik jeg ser det kuliminerer det hele ned til at du må finne en måte å forholde deg til hans familie, de er en del av din manns liv, de inngår i pakken. (desverre...)

Lykke til, klem, Embla s.

[L@dy]

Ingen kan bli likt av alle. Og greit nok, kjemien er kanksje ikke den beste mellom deg og svigerforeldre. Men jeg synest de behandler deg ganske respektløst. Men jeg tror dessverre dette vil pågå så lenge du lar de fortsette med det. Først og fremst synest jeg du skal ha en lang prat med din kjæreste. Fortell han hvordan du føler det. Neste gang de prøver å si noe stygt om deg ti lhan. Så bør han fortelle de at det er han ikke intressert i å høre noe mer om.

Om du føler deg overkjørt sammen med de. Så ta det opp med de der og da. Da må de svare på tiltale.

Hmmm...det var da voldsomt så eplekjekk jeg var da. Lurer på om jeg hadde vært så tøff om jeg hadde vært i samme situasjon....

[Gjest Anonymous]

jeg har lest historien din, og tro meg, jeg hvordan du har det!

jeg ble sammen med samboern min for 7 år siden.

Han er enebarn og odelsgutt.

Det begynte med at det tokk ett halvt år før han tørte å ta med meg hjem til foreldrene sine(Det sier kansje litt)

da han tokk med meg hjem ble jeg selvfølgelig ikke godtatt.

Det hadde ikke med meg å gjøre, det vet jeg !!!!!!!!!!!

Di menneskene der var noe av det mest egosentriske individer jeg noen gang har møtt,jeg passa rett og slett ikke inn i deres perfekte verden.

Jeg har blitt kalt litt av vert og blitt tråkka på.

Det som har hjulpet meg er at jeg har heva meg over dem,for JEG er ett bedere menneske,og viss det blir slutt har di fått det som de vill, og den gleden unner jeg dem ikke

Det har biltt litt bedere nå svigermor er nesten litt grei,men ho har fått ett barnrebarn da,men svigerfar driver fortsatt med litt sykisk terror.

Det kommer vell aldrig til å bli helt bra.

Jeg har grått mange bittre tåter og det kommer sikkert til å bli fler!

Jeg blir jo naboen deres en gang!

Det eneste du må gjøre er å vlge det du tror er best for dere.

Gjør kjærsten din oppmerksom på det ,er han virkelig glad i deg forstår han deg.

Han har sikkert blitt like skuffa og lei seg som du!

Du har jo også mulighet til og velge di bort!!!!!

Det hørtes kansje ut som om det løste seg etter vi fikk barn,jeg har fått velig mye mer å gruble over,kan du tenke deg å sette i igjen det kjæreste du eier hos noen som har vert så ekkle mot deg???

Og det verste er at han har biltt så glad i farmor

Lykke til!!

[Gjest Anonymous]

At en ikke liker hverandre er normalt. Man kan ikke like alle her i verden.

Når man gifter seg så får maan ikke bare en mann, men en ny fam. på kjøpet også.

Om man ikke liker hverandre så får man vise anstendighet å oppføre seg under besøk, selskaper osv.

Jeg hadde det slik selv en gang. Hvis noen misliker deg så til de grader at du føler deg uvelkommen så syns jeg din kjæreste skal si det til sine foreldre.

tenk lengre, når dere får barn. har du tenkt å gjøre det på samme måte da også? sende far/barn på besøk uten deg. Tror det er typiske problemer når man er ung og får ny fam. de har andre koder, regler enn hva en er vant med selv. tror på det å gå åpent til sinns i det.

Prat om noe du vet intr. dem. Vær litt nysgjerrig på de.

Min mann den gang valgte å ikke besøke sine foreldre pga. visse ting.

Til slutt innså de at det ikke kunne fortsette, så en dag beg. de å komme på besøk.

ting blir ikke bedre om en ikke prater om det.

Jeg tror ikke du får et bedre forhold om du går rundt å tror at du er et bedre menneske enn dem.

Første gang du ble med hjem, skriver du at du ikke ble godtatt. Vil tro at under første besøk så var du "nervøs" likeså de. Det er heller ikke de som skal godta deg, du har jo en kjæreste som har gjort det.

det må være skuffende for din kjæreste å oppdage at du ikke er bra nok for de og ikke godtatt som du skriver. Hva skal til for at du skal godtas?

[Eowyn]

Jeg synes du skal prate med din kjære om hva du føler, slik at han kan sette seg inn i din situasjon, og sammen klarer dere kanskje å løse de problemene! Høres ikke greit ut å være deg for tiden, og særlig ikke hvis han har så mye kontakt med sine foreldre!!!

Men uansett så mener jeg at svigerforeldrene burde godta ens sønns eller datters kjæreste, tenker dem ikke på hvor lykkelig de er? Jeg må bare få si det at de svigerforeldra dine oppfører seg ganske barnslig, man kan da ikke oppføre seg slik mot andre mennesker!!

Men du, fortell det til kjæresten din, forklar han at det sårer deg så ille at du vet ikke om du klarer å fortsette dette forholdet. Få han til å innse hvor fælt du egentlig har det. For det skal jo ikke gå ut over deg/forholdet at du har et par snurtne svigerforeldre som bare er fornøyde med seg selv..

Uansett, Lykke til