vi har ingen felles venner!!!

[Gjest desembergirl]

Godt forhold, kjærester i 5 år, vi er fra to ulike miljøer. Nå har vi bodd sammen i ett år, flytta begge til en by midt imellom ¨våre hjembyer.

Hans venner er mange. Men frie, single, vil feste - alle gutter.

Mine venninner er etablerte, småbarnsmødre. Har allerede mista mye kontakt med alle mine "gamle" venninner, og strever med å finne nye.

Ingen felles venner. Det frustrerer meg. Jeg er sosialt anlagt, det er han og. Når vi skal være sosiale, drar han og møter kompisene sine - han har haugevis av dem. Og jeg setter meg i telefonen og ringer til gamle venninner fra hjembyen min.

Og det begynner å slite på forholdet...det er IKKE lett å finne vennepar når man starter fra "scratch" i en annen by.

Andre med synspunkter?

[Tusenfryd]

Ikke lett det der.

Dere kan jo finne en felles aktivitet og få nye venner, fx trening, dansing, pistolklubben, hester eller kunstforening. Eller andre ting som dere starter fra begynnelsen på - sammen.

Og så har kanskje disse småbarnsmødrene noen menn som han kan snakke med? Og de single gutta har sikkert noen jenter innimellom.

Hvis ikke - inviter til kjempeparty hos dere så kan småbarnsmødrene og gutta sjekke opp hverandre... for når dere slår hver deres vennegjenger sammen i en setting i ny og ne, så vil dere jo få noen referansepunkter.

Min mann er av og til på trening med mine venner fx. Hvorfor ikke?

Inviter et par av dine venninner og hans kompiser på kino. Ja, noen må se noe de synes er en drittfilm. Og så spiser dere sammen etterpå. Eller gå på café først.

[L@dy]

Vi er litt i samme situasjon. Vi har heller ingen felles venner. Vi flyttet langt avgårde, der jeg kjente ei fra tidligere. Og han hadde en kompis. Nå har jeg tatt opp kontakten med hun jeg kjente, så vi treffes avogtil. Jeg har og`blitt kjent med ei til... Vi er jo innemellom sammen med min samboers kompis og hans samboer. Men allikavel er det "hans" kompis på en måte.

Men, det plager meg egentlig ikke så veldig mye. Vi er vel ikke så veldig sosiale av oss. Litt sofa griser er vi vel blitt etterhvert. Blir riktignok avogtil litt "misunnelig" på de som har en hel vennegjeng som de alltid kan finne på mye rart med.

Tror nok det er mange som har det sånn egentlig. Får jeg ei venninne så synest jeg det er veldig koselig, og har hun en kjæreste, så hadde det vært fint om vi alle hadde kunne omgås. Men jeg tror det kommer av seg selv naturlig. Dessuten, disse kompisene til din samboer, nå er de kanksje alle fri og frank og bare koser seg. Men bare vent, en etter en vil de få kjærester og samboere.