Gjest Imponert Skrevet 5. november 2006 #1 Skrevet 5. november 2006 Til alle dere perfekte foreldre der ute, og jeg vet dere finnes: hvordan klarer dere det? Hvordan klarer dere å være så tålmodige at selv ”Mor Theresa” virker som en tyrann i forhold til dere? Hvordan klarer dere å beholde roen i alle sammenhenger, å aldri heve stemmen eller si at ”slik er det bare”? Hvordan klarer dere å hele tiden ha kontroll over hva som skal gjøres når, med hvem og hvor? Hvordan klarer dere hele tiden å ha overskudd nok til å delta på alle tilstelninger, avslutninger, underholdningskvelder, og likevel ønske flere sammenkomster? Hvordan klarer dere å unngå de usunne måltidene mange av oss mindre opplyste av og til tyr til? Hvordan klarer dere å hele tiden være bevisste på hva dere gjør, hvorfor dere gjør det, og konsekvensen av det dere gjør? Jeg er full av beundring for dere ”perfekte” foreldre, for selv er jeg langt fra perfekt. Jeg kan heve stemmen til barna mine når de ikke hører, jeg kan avbryte argumentasjonen deres med ”jeg bryr meg katta om hva andre får lov til, jeg har sagt NEI!” … Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg aldri har glemt foreldremøter eller bursdager, men da hadde jeg løyet. Jeg skulle ønsket at noen kunne glemt å kalle inn til ”vinter-, vår-, sommer-, eller høst- gruppene”, for å sitte i 15 minusgrader for å grille pølser, eller å bade i 14 grader vann er ikke min form for kos… Jeg skulle ønske at barnas musikklærer kunne ha holdt seg til en underholdningskveld pr. klasse pr. år, for det er begrenset for hvor mange ganger det er gøy å se de samme elevene fremføre den samme sangen eller den samme dansen. (Å si dette høyt er vel som å spytte i kirken,men…) Jeg skulle ønske at juleavslutningen kunne ha blitt holdt samlet i stedet for klassevis, for det er et mareritt å fly fra klasserom til klasserom for at ingen skal føle seg utelatt og nedprioritert. Jeg skulle ønske at enkelte foreldre ikke var så utrolig sosiale, og at foreldrekveldene kunne ha blitt redusert til 1 gang i året pr foreldregruppe, i stedet for 2-3-4 ganger i året… Jeg skulle ønske at jeg kunne si at jeg lot barna sove i sengen sammen med meg til de var 3 på grunn av en eller annen overbevisning om at dette var det beste for barna, men sannheten er at de sov der fordi jeg var for trett til å protestere. Jeg skulle ønske jeg kunne si at grunnen til at jeg alltid baker muffins til alle kakesalg er fordi de er så populære og fordi barna elsker dem, men sannheten er at jeg hater å bake, og min kompetanse på dette området strekker seg til å bruke en kakemix. Jeg skulle ønske jeg kunne si at grandiosa var forbudt ved lov i vårt hus, og at halvfabrikata kun ble laget 2 ganger i året, men sannheten er vel at ”grandis” eller halvfabrikata finner veien et par ganger i måneden… Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg var like konsekvent i alle sammenhenger, men sannheten er at jeg i ett av ti tilfeller gir etter. Vanligvis fordi jeg hater å alltid være den ”store stygge ulven” som må si nei hele tiden, mens pappa, besteforeldre og onkler/tanter er de snille som sier ja hver gang de får et spørsmål… Sånn er det å være meg! Jeg er ikke perfekt i noen sammenheng… men jeg gjør så godt jeg kan, og jeg beundrer dere som klarer å gjøre alt riktig i alle sammenhenger. Ut i fra min egen innsats ser jeg at det kreves enormt mye å være en ”halvgod” forelder, og jeg har derfor den høyeste respekt for innsatsen dere perfekte foreldre gjør for å være perfekte!
måvite Skrevet 5. november 2006 #2 Skrevet 5. november 2006 BRAVO ! Kan vi ikke lage en klubb for oss IKKE så perfeke foreldre? Jeg melder meg inn NÅ
Gjest Seeker Skrevet 5. november 2006 #4 Skrevet 5. november 2006 Deilig. Befriende. Ærlig. Jeg kjenner så inderlig godt denne frustrasjonen. Spesielt frustrasjonen over de utallige skolearrangementene i løpet av året. Å bake pleide å være en fornøyelse. Men det var før skolearrangementene. Nå som vi er forbi denne hektiske perioden i livet. Nå blir det ikke bakt noe mer her i huset. Har mistet lysten og gleden. Forstår også frustrasjonen over at noen tilsynelatende mestrer alt når man selv henger i stroppen fra morgen til langt på natt for å få unna dagens oppgaver. Men sånn er det nå engang da. Folk er forskjellige. Hold ut. Dette er en periode som tross alt vil ta slutt en dag. I mellomtiden er vel det viktigste at man tross alt gjør så godt man kan. Ingen kan kreve mer.
Donpedro Skrevet 5. november 2006 #6 Skrevet 5. november 2006 Vet om mange som deler din frustrasjon, det er nok de færreste som er perfekte. Vil bare minne om at det går ann å si nei, både til musikkopptreden nummer 4 og til hjemmebakst. Eventuelt dele oppmøte mellom foreldrene der dette er mulig og la pappa/barnet selv stå for hjemmebakte kaker i ny og ne.
Gjest Hedda Gabler Skrevet 5. november 2006 #8 Skrevet 5. november 2006 Det finnes vel ingen større forbannelse for et barn enn å ha perfekte foreldre.
Gjest |H| Skrevet 5. november 2006 #9 Skrevet 5. november 2006 Det finnes vel ingen større forbannelse for et barn enn å ha perfekte foreldre. ← Enig! Bra innlegg av "imponert".
Gjest Piper Skrevet 5. november 2006 #10 Skrevet 5. november 2006 Vet om mange som deler din frustrasjon, det er nok de færreste som er perfekte. Vil bare minne om at det går ann å si nei, både til musikkopptreden nummer 4 og til hjemmebakst. Eventuelt dele oppmøte mellom foreldrene der dette er mulig og la pappa/barnet selv stå for hjemmebakte kaker i ny og ne. ← Jeg vil rette det il å bli, det er nok INGEN som er perfekte. Til TS
Gjest Emera Skrevet 5. november 2006 #11 Skrevet 5. november 2006 (endret) Bra startinnlegg! Vet du hva, jeg tror vi kjenner oss igjen i mange av de tingene du skriver alle som én. Vi tør bare ikke si det høyt... Se bare på denne tråden, den har stått siden klokka fem på fem, vi er nå 293 brukere i forumet og kun 10 har svart... Endret 5. november 2006 av Emera
thei Skrevet 5. november 2006 #13 Skrevet 5. november 2006 finnes d noen foreldre som er de perfekte foreldrene du snakker om??? Åvære perfekt handler om å være god nok dvs at det positive er i overvekt!! å heldigvis har de fleste det sånn!!!
Donpedro Skrevet 5. november 2006 #14 Skrevet 5. november 2006 Jeg vil rette det il å bli, det er nok INGEN som er perfekte. ←
Gjest Gjest Skrevet 5. november 2006 #16 Skrevet 5. november 2006 finnes d noen foreldre som er de perfekte foreldrene du snakker om??? Åvære perfekt handler om å være god nok dvs at det positive er i overvekt!! å heldigvis har de fleste det sånn!!! ← Les trådstarters startinnlegg en gang til, så ser du sikkert hva hun mener. Til trådstarter
Gjest Gjest Skrevet 5. november 2006 #17 Skrevet 5. november 2006 finnes d noen foreldre som er de perfekte foreldrene du snakker om??? Åvære perfekt handler om å være god nok dvs at det positive er i overvekt!! å heldigvis har de fleste det sånn!!! ← Nei, det er ikke det som er å være perfekt, dessuten har du ikek skjønt ironien og den klare og ærlige ytringen til TS. Kjære TS, en solid klem og applaus til deg!
Cata Skrevet 5. november 2006 #18 Skrevet 5. november 2006 Bra startinnlegg! Vet du hva, jeg tror vi kjenner oss igjen i mange av de tingene du skriver alle som én. Vi tør bare ikke si det høyt... Se bare på denne tråden, den har stått siden klokka fem på fem, vi er nå 293 brukere i forumet og kun 10 har svart... ← Jeg har vært innom og kikket, men ikke svart. Jeg har ikke barn så jeg regner med at jeg ikke har stemmerett her. Samtidig husker jeg med stor fryd hvordan det var å være barn av ikke så altfor "politisk korrekte" foreldre (var barn på 70-tallet). Jeg fikk lov å lese Bobseybarna og Frøken Detektiv, være ute til etter klokka sju om kvelden, eide både kruttlappistol og (skrekk og gru) korkbøsse - men også Barbiedukker. Hvis jeg klaget over at jeg var redd de store gutta, så fikk jeg beskjed av mor om å "slå igjen hvis de prøver seg, men ikke slå dem som er mindre enn deg" . Jeg delte soverom med mine foreldre uforskammet lenge, men det var fordi vi bodde i et gammelt hus der det tok tid å få rom beboelige. Begge mine foreldre var utearbeidende så fra 9-10 årsalderen var det bare å komme seg opp og på skolen selv annenhver uke (mor jobbet skift). Og gjett om jeg likte det . Min mor var utearbeidende og ikke "kjerring" sånn som et par av mine venninners mødre. Det oppveide i lange baner at jeg måtte låse meg ut og inn av huset selv. Leksene måtte jeg pent klare selv, for mine foreldre hadde bare lært "regning" og ikke "matematikk" og rettskrivningen deres var så som så (de vokste opp i en tid der 7 års folkeskole og deretter ut i jobb var normen). Det eneste jeg husker at jeg mislikte var sommerferien, for på den tiden så hadde foreldrene mine bare 3 ukers sommerferie (og de jobbet i samme bedrift så de måtte ta ferie samtidig), mens jeg hadde 8 uker. Det ble 5 uker alene det. (På den positive siden så ble jeg ganske flink til å bake når jeg hadde mange og lange dager hjemme alene Skrelle poteter ble jeg også bra til......) Husk: SFO var ikke oppfunnet da. Nok mimring. Poenget mitt er at vi som vokste opp med mindre tilrettelagt hverdag og på en del måter mindre oppbacking fra hjemmet enn det som er vanlig i dag vokste opp - uten varige traumer. Faktisk ble vi veldig gode til å klare oss selv.....
Gjest Gjest_Margrete_* Skrevet 5. november 2006 #19 Skrevet 5. november 2006 Perfekte foreldre - for hvem ? Ingen klarer å leve opp til ukebladidealene - og det er vel ikke verdt å prøve. Du skaper selv omgivelsene for barna dine og hvis de i løpet av ei uke sier til deg at "du er verdens snilleste mamma" eller "den beste pappaen i verden" så er du perfekt for de det gjelder - barna dine.
Gjest Seeker Skrevet 5. november 2006 #20 Skrevet 5. november 2006 Nok mimring. Poenget mitt er at vi som vokste opp med mindre tilrettelagt hverdag og på en del måter mindre oppbacking fra hjemmet enn det som er vanlig i dag vokste opp - uten varige traumer. Faktisk ble vi veldig gode til å klare oss selv..... ← Mimrer med. Godt poeng.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå