begravelse - barn

[Gjest Gunda]

Barnas farmor skal begraves. Ett av barna er helt klar: Ja. Jeg skal i begravelsen. Det andre barnet vet ikke og sliter med tunge følelser.

Jeg har gitt barnet frie tøyler til å velge selv. Presset ligger i at alle andre i familien skal - men at han skal lytte til sine følelser og selv ta ett valg.

Far er sint - for barnet skal i begravelsen - det må bare overtales.

Hva gjør jeg............jeg får helt vondt i magen av situasjonen. Krangle med han som har mistet sin mor og er ute av balanse om begravelsen og unger. Helt på trynet situasjon - men jeg verner om barnet mitt og dets valg.

Dette innebærer nå at vi gjør oss utilgjengelig for å slippe hans press på barnet ...... eller hva gjør man????

[Gjest Shoreh]

Jeg synes at barnet bør være med i begravelsen men først bør han/hun forberedes godt på hva som skal skje, hvorfor mange vil gråte, hvorfor man kler seg i sort ol.

Synes ikke at et argument som "vil ikke" er holdbart og kan godt forstå faren. Barn har godt av å oppleve en begravelse selv om det er trist. Man vokser på slike opplevelser.

[Gjest Gjest]

Hvor gammelt er barnet? I utgangspunktet synes jeg barnet bør gå i begravelsen, men eventuelt kan dere kanskje alliere dere med noen som kan bli med i begravelsen og som kan følge barnet ut om det ikke klarer å være til stede.

Snakk mye om det på forhånd, snakk om det å ta farvel.

[Gjest Gjesta]

alder er SVÆRT relevant her syns jeg ja.

[Gjest Gunda]

Barnet er 10 år.

Det skal også sies at tidvis sliter med depresjoner

[Gjest Shoreh]

Barnet er 10 år.

Det skal også sies at tidvis sliter med depresjoner

←

Disse depresjonene, er det noe dere tror barnet har eller er det dokumentert av lege og er barnet under behandling?

Dette med depresjoner burde du hatt med i hovedinnlegget, barnets alder likeså. Irriterende for oss som skal svare at du kommer med slike opplysninger i etterkant.

Uansett, depresjon betyr ikke at man automatisk skal skånes for alt som er trist, det er misforstått snillhet. Dessuten an jeg ikke fri meg fra tanken om barnet som sitter alene hjemme mens alle andre er i begravelsen, han/hun vil nok føle seg utelatt og vil kanskje angre på valget i etterkant.

Endret 2. november 2006 av Shoreh

[Gjest Turi]

Barn på 10 år bør delta i begravelser helt generelt mener jeg. Begravelse er for de fleste av oss en slutt på en kjempesorgprosess og begynnelsen på å leve videre med sorgen litt mer tilbaketrukket. Det er en viktig funksjon og noe barn bør lære.

Dersom ikke depresjonen til barnet er direkte knyttet til dødsangst eller til farmors dødsfall, og det ikke er sannsynlig at den blir kraftig forverret av en time i kapellet, ville jeg ikke la det være utslagsgivende.

Jeg begravde min bestemor da jeg var 12. Det var g r u s o m t , men det ville vært verre å ikke ha vært der. Å dele sorgen med de nærmeste, å se slutten på livet - det skader ikke barn sånn generelt.

Men bare dere kan ta riktig valg for deres barn. Du bør diskutere dine reelle bekymringer for konsekvenser med din mann. Å si at en tiåring selv kan velge, er ikke grunn nok, der er jeg enig med ham.

[Gjest Gunda]

Dette barnet er under behandling/utredning på BUPA.

Problemene barnet sliter med har ikke noe med dødsangst osv og gjøre.

Poenget mitt er at barnet skal få ro til å finne sin vei. Mulig at det blir å være med. Men det er langt derfra og til å blir overtalt og dratt inn i noe.

Velger barnet og gå på skolen fremfor begravelsen, så legger vi selvfølgelig tilrette for han slik at han ikke blir ensom.

Som liten var jeg ikke med på begravelser. Jeg var ikke i min bestefars begravelse eller min kusines............ jeg føler heller ikke at jeg har gått miste av noe. Så at det MÅ innebære at en lager problemer ut av å ikke gå i begravelse, den kjøper jeg ikke. Men jeg mener en får selv velge hva en orker og er klar for.

Jeg fikk ikke noe valg......... og ble ikke med og det har aldri vært noe poeng for meg.

Men som sagt - jeg er motstander av å manipulere unger inn i en begravelse som de i utgangspunktet ikke ønsker å være i.

[Gjest Shoreh]

Men som sagt - jeg er motstander av å manipulere unger inn i en begravelse som de i utgangspunktet ikke ønsker å være i.

←

Høres ut som om du ikke har særlig mye respekt for dine døde familiemedlemmer. Skjønner godt at din mann som har mistet sin mor vil at hans egne barn skal være med å ta farvel.

Det blir for mye orker ikke-gidder-ikke i måten du skriver på. Synes det er slapt og tiltaksløst.

Og slå opp ordet "manipulere" i en ordbok, du vet åpenbart ikke hva det betyr.

Endret 2. november 2006 av Shoreh

[Gjest Gunda]

Jeg synes du dømmer over en lav sko her, shoreh.

Hvordan i all verden kan du si at jeg ikke har respekt for den døde? Jeg skal i begravelsen. Men det er vel ikke min respekt barna mine skal stå til ansvar for?

Jeg hadde hatt akkurat samme vinkling om det hadde vært min mor. Ja, jeg skal stå for min sorg. Men jeg skal ikke tvinge mine barn inn i den samme for det.

Det er en vesens forskjell og være voksen og sørge sin mor og å være barn og sørge sin besteforeldre.

[Gjest Shoreh]

Det finnes den typen foreldre som aldri tør ta kontroll over barna sine, ikke overtale de til noe fordi det å overtale for dem er synonymt med press og maipulering, alt de gjør skal de velge selv og aldri noe press fra noen kant. Ingen forventninger, ingenting.

Det er slapt, rett og slett. Da vi søstrene mistet vår far ville ikke en av sønnene til min søster gå i begravelsen fordi det var "stress" å kle seg pent og ikke gå med iPoden tredd oppi ræva slik han alltid pleide å gjøre. Tom. ved middagsbordet. Den episoden førte til en radikal endring i oppdragelsen.

[Gjest Gunda]

Nå er ikke jeg din søster.

Og jeg ingen barn som går med IPOn tredd opp i ræva????

Har du problemer med det?

[Gjest Shoreh]

Nå er ikke jeg din søster.

Og jeg ingen barn som går med IPOn tredd opp i ræva????

Har du problemer med det?

←

Poenget mitt er at barnet bør gå med mindre h*n risikerer å få en depressiv reaksjon. Å bare si "vil ikke" er etter min mening ikke holdbart.

Man går i begravelse for å ære den døde og vise sin støtte til de etterlatte. Dette gjelder også barn, ikke bare de voksne.

[Gjest Gunda]

Dette "vil ikke" er ikke et "gidder ikke" svar men et svar han gav etter å ha vært sammen med familien dagen etter dødsfallet og sett mange gråtende og fortvilte mennesker. Det er redsel det er snakk og - og da mener jeg man skal ta det på barns premisser og ikke tvinge det inn i en situasjon.

[Gjest Shoreh]

Et barn bør ikke være redd for gråtende slektninger. Dessuten, hvis dette var en naturlig død så skjønner jeg ikke hvorfor noen skulle være "fortvilte".

[Gjest Gjest]

Hvis barnet er redd, bør dere snakke mye om det. Kanskje mest du, for mannen din sørger kanskje mer enn du (siden det er hans mor)? Forklar at det er vanlig å være trist, at voksne også gråter når noen de glade i dør, men at det ikke er farlig. her tror jeg dere må arbeide med å hjelpe barnet med å bli kvitt redselen. Forsøk å få barnet med til begravelsen, det hjelper ofte å få tatt farvel.

[Jane How]

Har tiåringen vært i begravelser før da, sånn han/hun vet hva det innebærer? I utgangspunktet syns jeg h*n burde gå, men om h*n er bevisst på egne reaksjoner (og ikke at h*n bare ikke VIL) og kjenner seg selv godt nok til å vite at dette blir for mye, syns jeg at ti år er gammelt nok til å få lov til å si nei..

Du bør oppfordre men ikke tvinge. Kan være h*n opplever begravelser som traumatisk akkurat nå, men sørger like mye selv om h*n er hjemme og ikke i kirken. Kan jo være med på minnesamværet selv om h*n ikke er med i kirken?

[Gjest Shoreh]

Enig med Jane How

Og hvis en 10 åring aldri har sett noen voksne gråte før så er det jammen på tide.

[Jane How]

Dette "vil ikke" er ikke et "gidder ikke" svar men et svar han gav etter å ha vært sammen med familien dagen etter dødsfallet og sett mange gråtende og fortvilte mennesker. Det er redsel det er snakk og - og da mener jeg man skal ta det på barns premisser og ikke tvinge det inn i en situasjon.

←

Et alternativ for å si farvel er at barnet er med nærmeste familie i forkant av begravelsen og ser på kisten, kanksje ser på liket om h*n ønsker det, uten den skremmende settingen en begravelse kan oppleves som. Det kan være like fint det, og det er jo snakk om symbolikk, altså noe kan være like bra som noe annet om man finner det meningsfullt. Minnesamværet etterpå er også meningsfullt.

[Gjest Gunda]

Det er klart vi kommer til å prate mye om dette.

Min hensikt er ikke og holde barnet vekk fra begravelsen.

Min hensikt er at barnet selv skal bruke tid på dette og fordøye og komme videre og ikke bare bli fortalt at det skal i begravelsen enten det vil eller ikke fordi det kreves av andre.