aleneforeldre eller delt omsorg dette sier forskerene

[Tule]

Hei

jeg syns dere skal lese denne artikkelen dens ier en del om vordan man har funnet ut at barn takler dette med og miste en forelder

http://www.dagsavisen.no/innenriks/2003/01...01/707813.shtml

det er interesant at de sier dette her har jeg blit bombardert for mitt synspunkt, jeg syns man snart bør se på viløket system amn skal ha og se va det bør vere

i lys av dette bør vi vurdere og tenke nytt på barna, de sier at barn har rett til kontakt med begge sine foreldre dette er ikke mye vert når foreldrene kan gjøre va de vil, jeg leste om under her en kvinne med barn i skolealder som ville flytte til en annen kommune og da vil samveret med far bli redusert, jeg syns det er feil at en forelder skal kunne gjøre sånt uten samtykke fra en annen, man bør tenke på at man også river barna ut fra miljøet sitt og vennene, her er det snakk om flere barn jeg syns det da er interesant at hun velger det som gir henne en fordel men som gir barna ulempe, barna er her i flertall burde ikke hensynet til dem veie tyngst vis hun blir vil det bare vere henne det går ut over, vor er loven her, jeg syns i utganskpunkt med det som kommer hher at vi bør vurdere på nytt, vi bør se på barnas rettigheter i fokus, jeg syns ikke at det er riktig at de bare skal bli med på flyttelasset som en annen ting og ikke kunne si noe, i fordelingsaker heter det at man skal se på det barnet mener og vurdere det ut fra alder og modenhet det bør gjelde her også. de foreslår nå og det skal gå igjennom at barn helt ned i sju års alder skal ha lov til og utale seg i fordelingsaker, jeg syns det er fint det er på tide og ta barna mer på alvor.

noen mener at de som vil ha en lov der man kan dømme delt omsorg og kunne ha samtykke for og kunne flytte ut av kommunen bør kunne stilles for retten for brudd på menneskerettigheter, de har ikke skjønt mye, va med barnas rettigheter er ikke de like viktige som mor og fars rettigheter vorfor skal deres rettiggheter gå foran

jeg syns det er ille med barn som må bli med foreldrene påd eres innfall til det ene og dset andre sted, de skal sendes som pakkepost mellom foreldrene så det for se dem for vi må for all del ikke inskrenke foreldrene, jeg syns slik er felt nå bør vi gi barna rettigheter også til og kunne beholde sitt nermiljø i en sån vond tid som en skilsmisse er barn har også venner og trenger dem jeg syns det er felt at foreldre skal kunne kaste vrak på det

jeg syns at foreldre må ta ansvar for det de har gjort og ta ansvar for det de har skapt, det må vere sånn at det og få barn legger en begrensing på livet til den og det syns jeg de må taleog vere foreldre er et ansvar som deles av to og da skal ikke den ene få bestemme alt

det er interesant at i en skilsmisse så for som regel den ene omsorgen og den andre blir avspist med samver men har man tenkt på om det er bra for barna, jeg syns kanskje man skulle begynne og tenke litt annerledes, skal barn fortsatt vere de svakeste i samfunnet og måtte finne seg i det andre bestemmer for dem eller skal de ha rettigheter og støtte seg på

Hilsen

[Psst...]

Hei Tule.

For å ta det første først:

Du henviser til en artikkel i Dagsavisen, og jeg vil begynne med å sitere fra denne artikkelen:

Som barn av enslige foreldre regnes de som står oppført i folkeregisteret hos den samme forelderen både i 1985 og 1990. Single foreldre som har flyttet sammen med en ny partner regnes ikke med. Barnets kontakt med den andre forelderen er ikke tatt med.

Alle barn av skilte og separerte foreldre står oppført i folkeregisteret hos den ene forelderen. Dette gjelder også ved delt bosted, da det er ulovlig å stå oppført med to adresser der. Det betyr da at også de foreldre som valgte delt bosted kommer inn under denne statistikken. De eneste som ikke er med i statistikken, er altså de som har funnet nye partnere. Dette er dermed ikke en artikkel du kan bruke i kampen for delt omsorg. Når det er sagt, mener jeg også at denne undersøkelsen mangler en kontrollgruppe med like økonomiske, sosiale og miljørelaterte vilkår.

Og så over til delt omsorg:

Alle barn er forskjellige. Kan vi være enige om det? Og kan vi være enige om at det er hensynet til barnet som skal være det altoverskyggende når man finner samværsformer?

Jeg er ikke imot delt omsorg der dette fungerer til det beste for barna, men jeg er heller ikke imot andre samværsformer der dette fungerer til det beste for barna. At en del velger andre samværsformer enn delt omsorg, betyr ikke at barnet mister kontakten med den ene av foreldrene. Jeg ble selv værende hos min mor etter samlivsbrudd, men jeg har et flott forhold til min far. Og for meg ville det fungerte denne løsningen best. Noen barn vil foretrekke en delt løsning, mens andre barn vil foretrekke andre løsninger. Derfor er jeg av den oppfatning at loven bør være nøytral på dette området, og ikke ta utgangspunkt i noe som helst. Det eneste man kan utsette på loven pr. i dag, er at den omtaler ”vanlig samværsrett” som annenhver helg og en dag i uken. Dette burde i stedet være omtalt som minimum samværsrett for å sikre et minimum av samvær for den ene parten. Ellers synes jeg loven er veldig nøytral uten å foretrekke en løsning fram for den andre.

Når det gjelder om det skal være mulig å idømme delt bosted i en rettssak, er jeg kritisk til dette. Grunnen er ganske enkelt at delt omsorg vil kreve en god del samarbeid, og når konfliktnivået er så høyt at de ikke engang blir enige ved forlik, tror jeg ikke at samarbeidsklimaet gavner barnet. Retten har imidlertid mulighet for å idømme samvær opp mot 50%, og det blir også gjort i enkelte tilfeller. Om dette er så mye bedre for barnet, får vi vel først vite når disse barna vokser opp.

Du er inne på en god del i ditt innlegg, bl.a. flytteretten. Og ja, det er et paradoks at mens man kan flytte fra Sarpsborg til Mo i Rana, kan man ikke flytte rett over grensen til Sverige. Det vil si; Man kan flytte til Sverige, men det vil bli vurdert om barnet skal bli værende hos den andre eller flytte med. En slik vurdering kan også foretas ved flytting til Mo i Rana, men det innebærer altså at samværsforelder krever omsorgen for barnet. Samtidig må det kreves at ingen flytter før saken er avgjort. For min del, kan det godt innføres en regel om at omsorgen skal opp til ny vurdering i slike tilfeller, men det må også finnes en mulighet for å slippe en slike vurdering der foreldrene er enige. Derimot vil det være umulig å innføre et flytteforbud. Flytteforbud leder tankene mine inn på systemer i stater vi ikke liker å sammenligne oss med (gamle Sovjetunionen for eksempel). Folk flytter på seg, og det vil de fortsette med. Noen vil mistrives en plass, andre vil få tilbud om jobb en annen plass, og atter andre har andre motiver for å flytte. Jeg skal ikke sette meg til doms over noen av dem, da jeg aldri har trådt i deres sko. En annen ting er jo at også gifte foreldre flytter på seg, og drar barna vekk fra sitt nærmiljø. De aller fleste barn takler dette på en fin måte, så lenge man ikke flytter land og strand rundt annethvert år.

Til sist vil jeg gjerne si at de fleste foreldre blir enige om samværsformer ved et brudd, og det er et fåtall saker som ender i retten. Og samværsløsningene er mange og varierte. Det viser vel at der mor og far kan sette seg ned og snakke sammen, finner de en løsning de begge kan leve med.

Det er også et annet stort felt som bør diskuteres når man diskuterer barns rett til to foreldre. Hva skjer med denne rettigheten når den ene part ikke ønsker kontakt med barnet? Her er det ingen rettsinstans som kan hjelpe barnet. Hva kan gjøres for å få far (for det er oftest far i slike tilfeller) på banen?

PS. Du hevder i et annet innlegg at de nye bidragsreglene er rettferdige. Ta en titt på aleneforeldreforeningens forum. Under ”økonomiske spørsmål” vil du kanskje få en liten aha-opplevelse.

[Cassandra]

Da min far og stemor ble skilt så valgte de delt omsorg for guttene sine. Det passet foreldrene veldig fint. Men det passet ikke min lillebror like fint. Han er 13 år og har selv bestemt at han vil bo hos sin mor og være annen hver helg hos sin far. Han syntes det var vanskelig å bo i en koffert, han hadde behov for å ha ett permanent hjem og ett besøkshjem.

Jeg er også skilt og har daglig omsorg for barna. Min eks mann hadde slett ikke hatt TID til å ha barna våre på fulltid. Han er opptatt av å trene, trene, trene og etter det så er det kamper, kamper og så enda flere kamper. Han har likevel utvidet samvær, annen hver fredag til tirsdag. Er det det beste for barna? Jeg vet at datteren min på syv år lengter seg syk etter meg de dagene hun er hos faren, mens jenta på ni år synes det er helt greit slik situasjonen er nå.

Jeg mener at barn og foreldre er så forskjellige, og at det av den grunn ikke bør være en lov som sier delt omsorg ved skilsmisse. Jeg vet at det er mange foreldre som sliter med vanskelige eks'er, men jeg tror at de fleste foreldre er sitt ansvar bevisst og VET at det ikke er en forelder som har enerett på barna sine.

Tanken på at den foreldren som har omsorgen ikke engang skal ha lov til å flytte til en nabo kommune..... DEN blir litt drøy synes jeg. Etterhvert når min samboer og jeg skal kjøpe hus, så er det selvsagt at vi må kjøpe hus utenfor den kommunen vi nå bor i. Husene her er rett og slett altfor dyre. Men jeg gir da ikke den daglige omsorgen til barnas far for det! Jeg tar barna med meg, så klart!! Det gjør ikke mer til en dårligere omsorgsperson om jeg bor i nabo kommunen. Så lenge det er en fornuftig reise avstand for barn og foreldre, så må jo foreldre parene finne løsninger som passer dem OG barna.

Dersom det var slik at den som flyttet fra kommunen mistet omsorgen for barna, hvordan skulle det blitt da for barna? Først må de gjennom et brudd. Så venner de seg til å bo hos mor ELLER far. Deretter flytter den som har den daglige omsorgen, og så må barna flytte til den andre foreldreren. Hva om da DEN forelderen av en eller annen grunn må flytte på seg? Skal omsorgen da tilbake til den som flyttet første gang??

Jeg er VELDIG glad for at min eks og jeg har vært enig i hvem som skal ha den daglige omsorgen for våre barn i alle fall. Jeg er også veldig glad for at han ikke kan nekte meg å flytte med loven i hånd.

[Tule]

Hei Tule.

For å ta det første først:

Du henviser til en artikkel i Dagsavisen, og jeg vil begynne med å sitere fra denne artikkelen:

Alle barn av skilte og separerte foreldre står oppført i folkeregisteret hos den ene forelderen. Dette gjelder også ved delt bosted, da det er ulovlig å stå oppført med to adresser der. Det betyr da at også de foreldre som valgte delt bosted kommer inn under denne statistikken. De eneste som ikke er med i statistikken, er altså de som har funnet nye partnere. Dette er dermed ikke en artikkel du kan bruke i kampen for delt omsorg. Når det er sagt, mener jeg også at denne undersøkelsen mangler en kontrollgruppe med like økonomiske, sosiale og miljørelaterte vilkår.

jeg syns det er litt rart jeg, når det er slik så er det jo egentlig ikke forksjell på delt bosted og femti prosent samver, vi den ene vil flytte vem har omsorgen da, jeg syns loven bør endres her jeg syns det kan vere to adresser

Og så over til delt omsorg:

Alle barn er forskjellige. Kan vi være enige om det? Og kan vi være enige om at det er hensynet til barnet som skal være det altoverskyggende når man finner samværsformer?

Jeg er ikke imot delt omsorg der dette fungerer til det beste for barna, men jeg er heller ikke imot andre samværsformer der dette fungerer til det beste for barna. At en del velger andre samværsformer enn delt omsorg, betyr ikke at barnet mister kontakten med den ene av foreldrene. Jeg ble selv værende hos min mor etter samlivsbrudd, men jeg har et flott forhold til min far. Og for meg ville det fungerte denne løsningen best. Noen barn vil foretrekke en delt løsning, mens andre barn vil foretrekke andre løsninger. Derfor er jeg av den oppfatning at loven bør være nøytral på dette området, og ikke ta utgangspunkt i noe som helst. Det eneste man kan utsette på loven pr. i dag, er at den omtaler ”vanlig samværsrett” som annenhver helg og en dag i uken. Dette burde i stedet være omtalt som minimum samværsrett for å sikre et minimum av samvær for den ene parten. Ellers synes jeg loven er veldig nøytral uten å foretrekke en løsning fram for den andre.

Når det gjelder om det skal være mulig å idømme delt bosted i en rettssak, er jeg kritisk til dette. Grunnen er ganske enkelt at delt omsorg vil kreve en god del samarbeid, og når konfliktnivået er så høyt at de ikke engang blir enige ved forlik, tror jeg ikke at samarbeidsklimaet gavner barnet. Retten har imidlertid mulighet for å idømme samvær opp mot 50%, og det blir også gjort i enkelte tilfeller. Om dette er så mye bedre for barnet, får vi vel først vite når disse barna vokser opp.

Du er inne på en god del i ditt innlegg, bl.a. flytteretten. Og ja, det er et paradoks at mens man kan flytte fra Sarpsborg til Mo i Rana, kan man ikke flytte rett over grensen til Sverige. Det vil si; Man kan flytte til Sverige, men det vil bli vurdert om barnet skal bli værende hos den andre eller flytte med. En slik vurdering kan også foretas ved flytting til Mo i Rana, men det innebærer altså at samværsforelder krever omsorgen for barnet. Samtidig må det kreves at ingen flytter før saken er avgjort. For min del, kan det godt innføres en regel om at omsorgen skal opp til ny vurdering i slike tilfeller, men det må også finnes en mulighet for å slippe en slike vurdering der foreldrene er enige. Derimot vil det være umulig å innføre et flytteforbud. Flytteforbud leder tankene mine inn på systemer i stater vi ikke liker å sammenligne oss med (gamle Sovjetunionen for eksempel). Folk flytter på seg, og det vil de fortsette med. Noen vil mistrives en plass, andre vil få tilbud om jobb en annen plass, og atter andre har andre motiver for å flytte. Jeg skal ikke sette meg til doms over noen av dem, da jeg aldri har trådt i deres sko. En annen ting er jo at også gifte foreldre flytter på seg, og drar barna vekk fra sitt nærmiljø. De aller fleste barn takler dette på en fin måte, så lenge man ikke flytter land og strand rundt annethvert år.

er egentlig enig her, jeg syns at vis man ikke innfører en regel om at man må ha samtykke ved flytting bør omsorgen opp til vurdering igjen så også barna for sakt sitt, kanskje de ikke vil miste venner og skole da skal de si det jeg syns casandra er veldig unyansert her hun sier at hun skal ha med barna, jeg syns hun bør høre va de sier selv, uansett barn er mer utsatt for flytting etter enskilsmisse, jeg syns det er rart at behovet for flytting skal vere større etter en skilsmisse vis begge har job der så syns jeg ikke det gjør noe om det begrenses

Til sist vil jeg gjerne si at de fleste foreldre blir enige om samværsformer ved et brudd, og det er et fåtall saker som ender i retten. Og samværsløsningene er mange og varierte. Det viser vel at der mor og far kan sette seg ned og snakke sammen, finner de en løsning de begge kan leve med.

Det er også et annet stort felt som bør diskuteres når man diskuterer barns rett til to foreldre. Hva skjer med denne rettigheten når den ene part ikke ønsker kontakt med barnet? Her er det ingen rettsinstans som kan hjelpe barnet. Hva kan gjøres for å få far (for det er oftest far i slike tilfeller) på banen?

PS. Du hevder i et annet innlegg at de nye bidragsreglene er rettferdige. Ta en titt på aleneforeldreforeningens forum. Under ”økonomiske spørsmål” vil du kanskje få en liten aha-opplevelse.

jeg har ikke vert på de sidene men jeg vils i at jeg syns de er rettferdige, man skal nå ta utgangspunkt i det det koster og ha barn og se på intektsdifferansen, det skal vere sån at den som tjener mest skal betale mest jeg syns det er riktig, en del samversforeldre betaler seg i dag til gjeldslaver med store bidrag mens noen aleneforeldre kan gå hjemme og nesten klare seg på bidraget, jeg syns du kan lese i tråden til mirabella nå har jeg bestemt meg der sier kina at hun syns det er rettferdig og at hun tror at samversforeldre for mer råd til og finne på noe med barna, vis du leser i inlegget samver over stor avstand finner du flere kvinner som skammer seg over at de er kvinner ut i fra vordan de utnytter bidragene, det ble fortalt om en mor som levde nesten på bidraget og det kom ikke sønnen til gode jeg syns ikke det skal vere slik jeg syns det er fint at de nye reglene kommer ellers syns jeg du har et nyangsert og fint innlegg jeg syns du er flinkere en andre her

Hilsen

[Psst...]

Hei Tule.

Ta en titt her:

http://www.aleneforeldreforeningen.no/affo...&PagePosition=1

Her vil du se at de nye bidragsreglene heller ikke er særlig rettferdige. For det første synes jeg kostnadsmodellen er i snaueste laget. Jeg kan f.eks. vanskelig se at de har sjekket priser på sko, støvler, klær o.l. Den nye loven skal ha et stort pluss for at de tar hensyn til samvær, og jeg er også av den oppfatning at mye samvær skal bety mindre bidrag. Derimot er jeg usikker på om samværet står i forhold til bidragsreduksjonen, for som regel er det den med hovedomsorg som betaler løpende utgifter som barnehage/SFO, aktiviteter, klær o.l.

Jeg er igrunnen ikke interessert i å gå inn i enkeltsaker, da hver og en av oss har våre grunner for å gjøre slik vi gjør. Og Cassandra virker å være en reflektert dame som sikkert har tenkt grundig igjennom de alternativer hun har. Når det gjelder flytteretten generelt, synes jeg derimot Cassandra har et lite poeng. Sett at den med hovedomsorg flytter og samværsforelder overtar omsorgen fordi barna er knyttet til nærmiljøet. Hva skjer da hvis den andre velger å flytte, la oss si ett år senere? Skal barnet da tilbakeføres? Det er mange spørsmål som må vurderes i slike tilfeller. Og alle slike forhold må tas med i vurdering hvis man skal lage en ny lov om dette. Det er dessuten et faktum at man har muligheten til å kreve hovedomsorg ved flytting allerede idag. Og man kan be om midlertidig forføyning slik at den med hovedomsorgen ikke kan flytte med barnet før saken er avgjort. Mulighetene er altså tilstede allerede.

[Tule]

hei

jeg vil kommentere det med flytting jeg er jo enig med deg at omsorgen bør opp på nytt ved flytting vorfor går du vekk fra det, en annen ting når man flytter og forledrene er sammen har man begge og bare det og ta stilling ti og takle når mån blir skilt må barna først takle dette og så må de kanskje miste vennene sine jeg syns ikke det er riktig barna bør ha sikring her, de bør ha en rett til og kunne bli hos den andre vis de vild et og det ikke er noe i veine for det, det må vere slik at de må får gjøre seg ferdig med skilsmissen først og så gå videre, jeg syns ikke det gjør noen om man inskrenker frijheten til foreldrene litt her, jeg syns ikke casandra virker serlig nyansert her hun sier at barna skal bli med henne så klart vis hun hadde sakt at barna blir med meg vis de vil og vis de vil blis så finne vi en løsning på det så ahdde hun vert nyansert, barna skal liksom ikke ha noen følelser eller mening og venner ikke bety noe lurer på vordan hun hadde det selv som barn, jeg syns man skal respektere at barn har behov for venner og følelser, det med og kjøpe hus syns jeg er et dårlig argument, jeg kjenner en familie en kamerat av meg vokste opp i et leid hus med mange søsken det gikk helt greit det de kjøpte seg ikke noe før barna var store, dessuten kan man vel vere gjeldslave litt lenger boligprisene er vel ikke sås tore fra kommune til kommune vis barna heller vil bli og det ikke er noen galt med far som gjør at det ikke går syns jeg huns ska l ta hensyn til det

når det gjelder bidragene så syns jeg ikke det er urimelig at omsorgsforelderen betaler barnepasset de for støtte til barnepass og en barnetrygd ekstra så det skulle ikke vere galt, jeg har sett satsene et sted før, jeg syns de er høye er det ikke totusen i måneden jeg tror ikke du bruker så mye på utstyr ver måned, barnet trenger ikke sko og dress ver måned, de kan også dele på dette og kjøpe inn når de har barnet det er mange løsninger vorfro skal aleneforelderen ha handling selv den ahr jo nok og gjøre samversforelderen kan vel også kjøpe noe utstyr og man for jo noe i gave fra slektninger, vis du skal diskutere dette kan du ikke se at virkeligheten er svartvit det er mange måter folk ordner dette på, samversforeldre syns fortsatt bidraget er høyt jeg syns at aleneforeldrene kan spytte i hendene og gjøre noe i stedet for og bare syte

Hilsen

[Cassandra]

Tule, du skriver at BARNA skal bestemme hvor de skal bo. Fra hvilken alder spør jeg da? Når er barna gamle nok til å bestemme selv hvor de vil bo? Barn er lojale små mennesker og de ønsker ikke å velge mellom foreldrene sine. Det er jo det de i realiteten må gjøre, ikke sant? For dem blir det slik. Barna må velge hvem de vil bo hos. Jeg synes at det er noe foreldrene må ta seg i mellom, bestemme for dem. Vi er voksne nok til å skjønne konsekvensene av det ene eller det andre, det er IKKE barna.

Du lurer også på hvordan JEG hadde det som barn. Som om min barndom reflekterer mine grunner til å bastant skrive at barna følger meg. Men siden du spør så kan jeg fortelle deg at jeg vokste opp med min far på evig flytting. Jeg gikk på tre forskjellige barneskoler, så jeg vet at flytting kan være vanskelig. Jeg vet også at barn omstiller seg temmelig raskt.

I enkelte tilfeller så er det slik at den ene forelderen helt klart er den beste omsorgspersonen, og DET må veie tyngst i hvor barna skal bo. Det hjelper lite med nettverk ala skole og venner dersom forelderen de skal bo hos ikke er skikket til å ta vare på ungene. Det må også du være enig i, Tule? Jeg sier IKKE at mor nødvendigvis er den beste omsorgspersonen, det kan like gjerne være far, og ved uenighet om hvem som skal ha den daglige omsorgen, så har vi behov for en instans som kan bestemme for foreldrene. Men jeg mener at barna i de aller fleste tilfellene har best av å ha et hjem og et besøkshjem. Det hele avhenger på hvilke mennesker barna er, ikke sant? Det som er bra for DET barnet er ikke nødvendigvis best for DET barnet. Derfor er jeg i mot en lov som skal bestemme delt omsorg uansett hva, hvem og hvorfor.

For meg var det best å vokse opp med min far, og DET var høyst uvanlig i de dager, for mine barn er det best å vokse opp sammen med meg.

[Psst...]

Hei Tule

Jeg synes du ser ting sort/hvitt, og glemmer at det finnes mange grånyanser innimellom. Og jeg har ikke skiftet mening, men jeg tar med meg poenger som dukker opp. Men jeg skal prøve å utdype mine tanker litt, så blir det kanskje ikke så lett å misforstå:

Først mine tanker rundt problemet flytting:

Jeg ser helt klart at det vil være vondt når ditt eget barn flytter til andre siden av landet. Jeg ser også at det er et paradoks at man kan flytte fra Sarpsborg til Alta, men ikke fra Sarpsborg og rett over grensen. Konsekvensene blir jo mye større når man flytter til Alta. Men som jeg påpeker i mitt første innlegg; Man kan ikke nekte folk å flytte...

Hvilke løsninger har vi så idag:

Samværsforelder kan kreve hovedomsorg som følge at at situasjonen forandrer seg dramatisk. Han/hun kan også kreve midlertidig forføyning inntil saken er avgjort. Det betyr i tilfelle at den med hovedomsorgen ikke kan flytte med barnet før saken om hovedomsorg er løst.

Hvordan skal en eventuell ny lov fungere:

Der hvor foreldre er enige om hvor barnet skal bo, er det jo ikke nødvendig å bruke masse penger på en vurdering som likevel ikke vil bli tatt til følge. Den nye loven må da gjelde for foreldre som ikke blir enige. Ergo må de vel også her sette fram krav om omsorgsovertagelse. Hva kan så en ny lov inneholde som dagens ikke inneholder? Vel, kanskje det automatisk bør bli innført midlertidig forføyning i slike saker fra den dagen den ene parten krever hovedomsorg. Så får man gjøre en vurdering av hvert enkelt tilfelle. Og selv om venner og tilknytning til stedet har litt å si, er det jo ikke sikkert at det er det som gjør utslaget. Tilknytning til foreldre og omsorgsevne har jo også en god del å si.

Når jeg påpeker at Cassandra har et poeng, så er det fordi hun kommer med noe som jeg faktisk ikke har tenkt over (tenk det!). For man kan selvfølgelig ikke ilegge flytteforbud for noen av partene, og i verst tenkelig scenario kan man jo få krav om omsorgsovertagelse annethvert år...

Når det gjelder bidrag, tror jeg nok du underbudsjetterer en del. Dessuten synes jeg du skal prøve å holde diskusjonen på et saklig nivå. De aller fleste enslige forsørgere er opptatt av at barnet deres skal ha det best mulig; De bør ha sportsutstyr, kunne delta på aktiviteter, kle seg normalt, gå på kino, gå til legen, kjøpe sko og klær, gå i bursdager osv. osv. Alt dette koster imidlertid penger. Du nevner at de får så mye; Jeg kan ikke se at de gjør det, og stønad til barnetilsyn og barnetrygd blir trukket fra underholdskostnad før bidraget blir beregnet. Et barn på 8 år er f.eks. beregnet å koste ca 3500,- etter at barnetilsyn er trukket fra. Når så barnebidraget skal regnes ut (nye regler), blir barnetrygd og skattefordel lagt til mors inntekt. Først da ser man på hvordan barnebidraget skal beregnes. Og så får samværsforelder fradrag for samvær, som jo i og for seg er greit nok. Men da må man være innstilt på å være med på utgiftene også. Det jeg derimot synes er hårreisende med de nye reglene, er i de tilfeller der begge har lav inntekt. Der må "hovedforelder" overta størstedelen av den økonomiske omsorgsbyrden. Og dette er uten at "samværsforelder" har samvær i det hele tatt, og dermed heller ikke har noen utgifter til klær o.l. Men du mener altså at disse skal slutte å syte, og heller se med glede på at barna ikke kan delta på noe som koster noe...? All statistikk viser at det er enslige forsørgere som sliter mest med å betale regninger, og jeg tror neppe det er fordi de lever et liv i sus og dus.

[Tule]

Tule, du skriver at BARNA skal bestemme hvor de skal bo. Fra hvilken alder spør jeg da? Når er barna gamle nok til å bestemme selv hvor de vil bo? Barn er lojale små mennesker og de ønsker ikke å velge mellom foreldrene sine. Det er jo det de i realiteten må gjøre, ikke sant? For dem blir det slik. Barna må velge hvem de vil bo hos. Jeg synes at det er noe foreldrene må ta seg i mellom, bestemme for dem. Vi er voksne nok til å skjønne konsekvensene av det ene eller det andre, det er IKKE barna.

Du lurer også på hvordan JEG hadde det som barn. Som om min barndom reflekterer mine grunner til å bastant skrive at barna følger meg. Men siden du spør så kan jeg fortelle deg at jeg vokste opp med min far på evig flytting. Jeg gikk på tre forskjellige barneskoler, så jeg vet at flytting kan være vanskelig. Jeg vet også at barn omstiller seg temmelig raskt.

I enkelte tilfeller så er det slik at den ene forelderen helt klart er den beste omsorgspersonen, og DET må veie tyngst i hvor barna skal bo. Det hjelper lite med nettverk ala skole og venner dersom forelderen de skal bo hos ikke er skikket til å ta vare på ungene. Det må også du være enig i, Tule? Jeg sier IKKE at mor nødvendigvis er den beste omsorgspersonen, det kan like gjerne være far, og ved uenighet om hvem som skal ha den daglige omsorgen, så har vi behov for en instans som kan bestemme for foreldrene. Men jeg mener at barna i de aller fleste tilfellene har best av å ha et hjem og et besøkshjem. Det hele avhenger på hvilke mennesker barna er, ikke sant? Det som er bra for DET barnet er ikke nødvendigvis best for DET barnet. Derfor er jeg i mot en lov som skal bestemme delt omsorg uansett hva, hvem og hvorfor.

For meg var det best å vokse opp med min far, og DET var høyst uvanlig i de dager, for mine barn er det best å vokse opp sammen med meg.

hei

du misforstår meg vis far er en like god omsorgsperson så kan jeg ikke se at det er galt og la barna velge , nå blir sånn at barna fra de er 7 år har rett til og utale seg om vor de skal vbo og det syns jeg du skal resperktere venner og skoler er bra og vis det ikke er noe galt med far så syns jeg dus kal respektere barna jeg syns du er for bastant

Hilsen

[Tule]

Hei Tule

Jeg synes du ser ting sort/hvitt, og glemmer at det finnes mange grånyanser innimellom. Og jeg har ikke skiftet mening, men jeg tar med meg poenger som dukker opp. Men jeg skal prøve å utdype mine tanker litt, så blir det kanskje ikke så lett å misforstå:

Først mine tanker rundt problemet flytting:

Jeg ser helt klart at det vil være vondt når ditt eget barn flytter til andre siden av landet. Jeg ser også at det er et paradoks at man kan flytte fra Sarpsborg til Alta, men ikke fra Sarpsborg og rett over grensen. Konsekvensene blir jo mye større når man flytter til Alta. Men som jeg påpeker i mitt første innlegg; Man kan ikke nekte folk å flytte...

Hvilke løsninger har vi så idag:

Samværsforelder kan kreve hovedomsorg som følge at at situasjonen forandrer seg dramatisk. Han/hun kan også kreve midlertidig forføyning inntil saken er avgjort. Det betyr i tilfelle at den med hovedomsorgen ikke kan flytte med barnet før saken om hovedomsorg er løst.

Hvordan skal en eventuell ny lov fungere:

Der hvor foreldre er enige om hvor barnet skal bo, er det jo ikke nødvendig å bruke masse penger på en vurdering som likevel ikke vil bli tatt til følge. Den nye loven må da gjelde for foreldre som ikke blir enige. Ergo må de vel også her sette fram krav om omsorgsovertagelse. Hva kan så en ny lov inneholde som dagens ikke inneholder? Vel, kanskje det automatisk bør bli innført midlertidig forføyning i slike saker fra den dagen den ene parten krever hovedomsorg. Så får man gjøre en vurdering av hvert enkelt tilfelle. Og selv om venner og tilknytning til stedet har litt å si, er det jo ikke sikkert at det er det som gjør utslaget. Tilknytning til foreldre og omsorgsevne har jo også en god del å si.

Når jeg påpeker at Cassandra har et poeng, så er det fordi hun kommer med noe som jeg faktisk ikke har tenkt over (tenk det!). For man kan selvfølgelig ikke ilegge flytteforbud for noen av partene, og i verst tenkelig scenario kan man jo få krav om omsorgsovertagelse annethvert år...

hei

jeg syns at det er en god ordning med automatisk forføyning så der er vi enige

Når det gjelder bidrag, tror jeg nok du underbudsjetterer en del. Dessuten synes jeg du skal prøve å holde diskusjonen på et saklig nivå. De aller fleste enslige forsørgere er opptatt av at barnet deres skal ha det best mulig; De bør ha sportsutstyr, kunne delta på aktiviteter, kle seg normalt, gå på kino, gå til legen, kjøpe sko og klær, gå i bursdager osv. osv. Alt dette koster imidlertid penger. Hei det er riktig det men de trenger ikke sportsutstyr ver måned jeg syns kostnadene er satt riktig gjennomsnittelig er det ikke dyrt