Gå til innhold

Hvor ofte krangler dere?


Edie

Anbefalte innlegg

Hva er vanlig i et parforhold?

Jeg og sambo har enda ikke hatt en skikkelig krangel, bare et par smågreier... :) Har vært sammen i snart ett år.

Til dere som tenker Ally McBeal: jada, lidenskapen er der. må ikke krangle for å ha et lidenskapelig forhold :wink:

hvordan kom dere gjennom den første krangelen? er redd for at den blir ille her. hvis den noen gang kommer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Krangel: aldri. Det kjem ikkje noko positivt ut av det. Meinigsutveksling og saklege diskusjonar må til og er heller ikkje til å unngå. Med krangel oppfattar eg høgt stemmevolum, usaklege argument og skitkasting. Dette kan eg ikkje hugse at me har vore gjennom sidan vi møttast i 1984. Kvifor skal det då kome no?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hva som er vanlig jeg, men vi krangler stadig vekk... Må dessverre innrømme at jeg er hissig til tusen og kan kjefte og smelle noe helt vanvittig. :roll: Heldigvis er jeg gift med verdens mest tålmodige mann, så vi holder fremdeles sammen etter 9 år.

Kan ikke huske hvordan vi kom gjennom den første krangelen, men cluet er vel å ikke gå og murre med uoppgjorte ting, snakk ut og klar lufta. Og ikke vær redd for å si unnskyld eller innrømme at du tar feil... Jobber spesielt med det siste der, er ikke helt i mål ennå.

Skjønner ikke at det er mulig med et samliv uten krangling el. sure miner, vil gjerne ha en oppskrift på det!

-valla-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si: Det kommer ikke an på hvor mange krangler dere har hatt, men hvordan dere løser det.

Jeg og min kjære har stekre meninger begge to, så vi diskuterer ivrig, men vi føler alltid etterpå at dette var nyttig og godt. :blunke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror aldri vi har hatt en skikkelig krangel, og det plager meg litt. Er nemlig litt av en kranglefant selv! Elsker opphetede diskusjoner, og trenger å få blåst ut litt av og til. Problemet er bare at han alltid er så snill med meg, og svært skjelden gjør noe jeg kan bli forbannet for. Når han først gjør det er han den første til å være enig med meg i at dette var en feil, og det blir ingen krangel ut av det. Jeg ønsker meg en å sloss litt med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mann og jeg har holdt sammen i 3 år,og vi har ALDRI sagt ett vondt ord til hverandre! :o

Ikke en eneste krangel,og aldri hevet stemmen til hverandre....

Det er utrolig godt å ha det slik,sånn var det nemlig IKKE i mitt forrige forhold! :-?

Vi tror det er lettere og løse konflikter ved å snakke rolig sammen.

Hva løser man vel ved å skrike til hverandre??

Ismen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi krangler sjelden.

Det hender vi er litt ampre, og slenger noen meldinger, men det er lenge mellom hver gang. Og det ender med at vi slutter av oss selv og ber om unskyldning.

Vi diskuterer ofte. Men vi prøver å holde oss på et saklig nivå, og ikke bli personlige eller dra fram gamle synder. Det pleier å holde. :)

Catzy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Embla s

Vil ikke si hvor ofte vi krangler, men det jeg derimot vil si er hvor ofte vi blir venner igjen :lol: : Og det er OFTE!!

Vi er hissige begge to, har krevende jobber/studier/liv og liker å diskutere. I tillegg har vi begge våre meninger om hvordan ting skal være/gjøres. Dette kan være litt slitsomt til tider, men slik fungerer vårt samliv. Tror det ville vært særdeles ubehagelig hvis kun den ene var slik og den andre jattet med for å unngå bråk hele tiden el.l.

Må skynde meg å tilføye at vi er ikke langsinte, vi kan se på hverandre og begynne å le midt i en krangel. MAO: Dette går ikke utover selvfølelse m.m. (selv om jeg self. ser fordelen av å være i forhold hvor man kun diskuterer uten å heve stemmen. Det kan nemlig være slitsomt i blandt)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi først krangler er det bare om tull. Vi har ennå ikke hatt en krangel om noe skikkelig.....Kanskje det er dumt men...

De kranglene vi har kommer oftest når en av oss er i dårlig humør. Da blir det velig fort sur stemning, og vi er midt oppe i det.....Men det går fort over da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Duchess

Når du setter sammen to personer som begge har et vanvittig temperament, så er det ikke til å unngå at temperaturen blir høy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her synes jeg det var veldig få som kranglet i det hele tatt. Det er jo vel og bra det. Men jeg trodde de fleste kranglet litt av og til. Er det noe en av oss føler er galt og vi er i krigshumør, blir det ofte en krangel av det. Men det vil ikke dermed si at vi krangler ofte da. HELDIGVIS. Men det er greit å få ut litt damp hvis det er noe spesielt og skvære opp igjen etterpå går alltid greit. Etter det er stemningen på topp og det blir gjerne leeenge til neste gang.

En liten krangel renser luften og det er ikke noe i veien for å krangle / ha en litt hissig argumentasjon av og til når man klarer å skvære opp og ikke være langsinte.

:briller:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Anonymous

Hm. Dere høres heldige ut...

Hos oss har vi visse "temaer" som vi aldri blir helt ferdige med. Det vil si, vi blir aldri enige om noen løsning om disse tingene. Fra mitt ståsted er det fordi han ikke er villig til å kommunisere om dem i det hele tatt. Fra hans ståsted er det kanskje fordi han føler at kommunikasjonen skal foregå på "min" måte. Greit nok. jeg erkjenner straffeskyld i hysterisk bitcheadferd under krangler i visse stadier. Har selvsagt flest argumenter til min egen fordel. (!) Han har lagt temaene i ex files skuffen sin, og nekter å ytre et ord om dem lenger.

Innerst inne føler jeg at vi ligger tynt an. Hver gang disse temaer dukker opp, føler jeg at kompromiss for hans del er uaktuelt, og at jeg er for svak til å ta igjen med samme mynt. At det heller ikke er det som er å elske noen.

Vær takknemlig dere som har en mann som kommuniserer i samme språk som dere selv!

Hanna

Heldigvis føler jeg ikke slik hver dag. I dag er temaet oppe, og jeg tar meg selv i å lure på om han bryr seg noe særlig i det hele tatt. Ikke helt meg å bare bli kald selv. Nekter å leve i et ekteskap uten levende kjærlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det går nok hett for seg hos oss også, ja...

Men vi blir bestandig venner igjen. Til slutt.

Begge er temmelig temperamentsfulle, og da er det ikke til å unngå. :roll:

Kan vel si at han er min verste fiende og min beste venn. :P

Liker det bedre slik enn at det bare er jeg som krangler og motparten ikke sier en eneste ting, Det er irriterende, det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi krangler så lite så det er ikke godt og gi råd. men et forhold må vel tåle en liten utblåsning, men det kommer vel ann på hvor langt ting går. ellers når vi krangler så skriker og brøler han litt og da går jeg unna, og når han har fått igjen pusten klarer vi stort sett og rette opp igjen missforståelsen ved bruk av kommunikasjonstekknikk. jeg er veldig glad fo r at jeg lærte om det på skolen, men je gskulle ønske han hadde lært det innimellom også, men det er jo greit og kunne noen selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tja.. Vi er ikke så glad i kjefting eller krangling, så vi går ganske rolig i dørene;)

Joda, vi er flinke til å diskutere og å si i fra om ting, men vi krangler aldri. Heldigvis:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannvirvelen og jeg har vært sammen i 9 måneder, og har ikke kranglet ennå.

Jeg føler et visst press, siden foreldrene mine har vært gift i 19 år og aldri hatt en krangel... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krangler gjør vi sjelden...og skjer det så er det aldri langvarige krangler..... :roll:....har vært sammen i snart 10 år og kan ikke huske at vi har hatt noen "voldsomme" krangler......

Ofte er det liksom bare meg som "krangler"......(kjefter)..... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tidligere samboer og jeg kranglet ofte og heftig...Veldig tungt i perioder, da jeg følte at kommunikasjonen var på nullpunktet. I blant føltes det som om vi uansett ikke kom noe nærmere en løsning. Snakket bare over hodet på hverandre. Det var dette som til slutt gjorde at vi måtte gi opp, selv om vi elsket hverandre. Synd og forferdelig vondt. Trodde lenge etterpå at jeg hadde så mye temperament at jeg alltid ville ha det slik... Men med min nye kjæreste er det aldri slik. Jeg kan bli irritert, men tar ikke av! Det roer seg med det samme. Han tåler litt kritikk og går ikke i baklås. Dermed klarer jeg det samme...

Likevel, så er det ikke noe galt med litt action...viser bare at det er sterke følelser med i bildet. Lidenskap... Værre med et flatt og lidenskapsløst vennskaps-forhold. En god blanding har jeg tro på! Forhåpentligvis er det det jeg har funnet nå... :blunke:

Koz, Idun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...