Hvorfor har alle likt hjem?

[Gjest Gjest]

Kom hjem til meg du, så skal du få se på særpreg! Her finner du garantert så mye særpreg at du tror beboerene har vært "sinnsyke i gjerningsøyeblikket" (da de malte), og hadde ønsket deg hjem til et mer "sterilt og dekadent" hjem.

Her finner du ikke panel og "hyttepreg", men du finner håndmalte fliser med tegneseriestriper, fargevaskede vegger, pyntegjenstander fra "attenhundreog dentid", gamle furumøbler og arvede mahognymøbler om hverandre, og veldig lite "stil".

Men du må komme fort, for snart blir jeg også "uniformert".

Men hjemmehygge skal vi fremdeles ha, bare i andre omgivelser.

[Gjest Gjest_Margrete_*]

Skal være litt enig med Jon Are her - de fleste som pusser opp eller kjøper ny bolig nå for tida ser ut som de har hentet inspirasjonen fra samme side i samme interiørmagasin. Furustilen som har klort seg fast i Norge de siste 20 åra, har vært mer fleksibel hva personlig preg angår. Man kan vel ikke akkurat si at det å endre farge på puter, stearinlys og pledd er å sette et personlig preg på huset sitt eller gjøre at det skiller seg vesentlig fra andres ?

Vi pusser opp for harde livet for tida, og har valgt noen basis farger som går igjen i hele huset. Men vi skal ikke ha firkantet sofa med sjeselong og desingbord, gulvteppe med firkanter eller andre rare figurer. Forbeholder meg retten til fine klassiske ulltepper på gulvet, masse bilder på veggene også familiebilder, filleryer på kjøkkenet, pyntehyller og flere lag med gardiner. Skal sannelig beholde mitt gode gamle lutede furuspisebord fra 1993, men gi det et strøk maling. Det skal være en koselig gammeldags stil på kjøkkenet. Ikke stålbenker og lange grå håndtaker på dørene.

Forresten selger de masse furumøbler på Ikea

[Gjest Gjest_helena_*]

Hehe...Jon Arne, du vil snart oppdage at du har kjempemange sjelesfrender. Du må bare se oppover aldersstigen

De fleste av oss har vel vokst opp omgitt av din drømmeinteriør. Og nei, vi vokste ikke opp i "hytter", men på 90-tallet Er det rart vi velger annerledes. Akkurat slik som generasjonen over meg ikke kjøper brune/oransje kjøkkendører..

Må også si jeg blir litt oppgitt over denne påpekningen om at vi kommer til å le av dagens mote. Eh, selvsagt. Det ligger i motens natur at det forandrer seg

[Gjest Fresh]

Dette er vel egentlig ganske normalt. Det var da sånn for 10 og 20 år siden også, at alle hjem så like ut. Bortsett fra at da var det ubehandlet trepanel og furumøbler som var in og "alle" hadde det. Det satt sikkert en eller annen og kritiserte det den gang også

[Gjest Gjest]

Dette er vel egentlig ganske normalt. Det var da sånn for 10 og 20 år siden også, at alle hjem så like ut. Bortsett fra at da var det ubehandlet trepanel og furumøbler som var in og "alle" hadde det. Det satt sikkert en eller annen og kritiserte det den gang også

←

Og disse furu-menneskene lo av de grønne/oransje blomstermønstrene som ALLE hadde tidligere.

Personlig synes jeg det er blitt flere stiler som dominerer nå. Shabby chic, minimalisme og hva det enn måtte være. Og la oss nå ikke glemme de som "har sin EGEN stil og ikke følger våre a4-fotspor". Ser man slik i en sammenheng, så er de fryktelig like de også. Men det vil de ikke være, de er unike!

[Gjest gjest1]

Hehe...Jon Arne, du vil snart oppdage at du har kjempemange sjelesfrender. Du må bare se oppover aldersstigen

De fleste av oss har vel vokst opp omgitt av din drømmeinteriør. Og nei, vi vokste ikke opp i "hytter", men på 90-tallet   Er det rart vi velger annerledes. Akkurat slik som generasjonen over meg ikke kjøper brune/oransje kjøkkendører..

Må også si jeg blir litt oppgitt over denne påpekningen om at vi kommer til å le av dagens mote. Eh, selvsagt. Det ligger i motens natur at det forandrer seg

←

Du har mange gode poenger .

[Gjest Gjest_Ann_*]

Jeg er enig med Jon: Den minimalistiske, dystre in-stilen her i Oslo, både hjemme hos folk og ute på kafeer, er litt forunderlig. Jeg forbinder den heller med begravelsesbyråer og patolog-stasjoner. Kanskje alle gode interiør-ideer er oppbrukt, og dermed aner man en form for dødslengsel hos designere?

Der er så mange andre vidunderlige interiør-stiler: mexikansk hacienda, engelsk rose, irsk castle, fransk hytte, afrikansk farm, etc.

Jeg er uenig med Jon: Har du hørt uttrykket "furuhelvete"? Det har dessverre en tendens til å bli for mye treverk når folk først legger avgårde i hyttestil. Vegger, tak, gulv pluss møbler. Dermed kveler interiøret seg selv.

Ann

[Gjest Tweek]

Alle har jo vær sin stil, og i dag er det mye mer og velge mellom enn det var før.

På 90-tallet da jeg vokste opp var det furu, furu, furu, furu og etter det så hater jeg furu og ALT var furu.

Interiør magasinene er jo ikke en mal på hvordan hjemmet ditt skal se ut, men en inspirasjon og det glemmer mange.

Man kan ta litt her og litt der og sette sammen sin egen stil av det man liker og plusse på personlige tin som suvenirer og bilder.

[Gjest -eline-]

Jeg er enig med Jon: Den minimalistiske, dystre in-stilen her i Oslo, både hjemme hos folk og ute på kafeer, er litt forunderlig. Jeg forbinder den heller med begravelsesbyråer og patolog-stasjoner. Kanskje alle gode interiør-ideer er oppbrukt, og dermed aner man en form for dødslengsel hos designere?

Der er så mange andre vidunderlige interiør-stiler: mexikansk hacienda, engelsk rose, irsk castle, fransk hytte, afrikansk farm, etc.

Jeg er uenig med Jon: Har du hørt uttrykket "furuhelvete"? Det har dessverre en tendens til å bli for mye treverk når folk først legger avgårde i hyttestil. Vegger, tak, gulv pluss møbler. Dermed kveler interiøret seg selv.

Ann

←

Synes det er flott med mexikansk hacienda...i Mexico! Kjempefint med fransk hytte...i Frankrike...osv! Det verste jeg ser er borettslagsleiligheter fra 60-tallet midt i Oslo som ønsker å fremstå som barokke palass, det er så utrolig malplassert. Innredningen bør passe til arkitekturen og hvor man bor.

Men jeg synes det er utrolig mange leiligheter som er kjedelige ja, som ser ut som alle andre og ikke har særpreg, men samtidig så foretrekker jeg helt selv at det skal være rene linjer og lyse vegger. Det er jo mange ting man kan gjøre som får boligen til å ha personlige trekk selv om man liker å ha det såkalt "minimalistisk" (et uttrykk som misbrukes veldig, tror ikke det er mange i Norge som faktisk har gjennomført minimalisme) rundt seg.

[Quirky]

En må også ta i betraktning at unge folk lettere lar seg diktere av åndelig junkfood slik som særlig IKEA-katalogen representerer.

←

Åndelig junkfood? Jeg må si at jeg finner din måte å ordlegge deg på like, uhhm, "personlig" som du hevder at innredningsstilen din er.

Definisjon på åndelig. Jeg ville ikke brukt begrepet "åndelig junkfood" for å beskrive en ikea-katalog.

Når det kommer til hovedinnlegget ditt forstår jeg ikke hvorfor du har et problem med hvilken stil andre velger, ingen tvinger denne "sjelløse" stilen på deg.

Endret 30. oktober 2006 av Quirky

[Gjest glamourgirl]

Jeg har min helt egne stil og særpreg, og det har leiligheten min også. Og jeg bor på Oslo Vest....

Jeg har arvet møbler av besteforeldre og oldeforeldre, jeg har potteplanter og blondegardiner, jeg sparer på Jesusbilder og har veggene dekket av bokhyller...

Nettopp derfor har jeg valgt enkle nøytrale (dekandente) farger på veggene. Slik at det skal bli en smule ryddig...

Skulle jeg lagt leiligheten ut for salg hadde sikkert boligstylisten fjernet alt mitt personlige særpreg. For da er det lettere å selge. Og da hadde plutselig leiligheten min sett ut som den bodde i BoNytt eller Ikea-katalogen...

[:-) anna]

Jeg er igrunn litt enig med Jon Are jeg. I at folks hjem er veldig stereotype for tiden, altså. Men det handler vil om trender da. Om hva som er ansett for god smak, om hva som inspirerer oss og om hvor vi har råd til å kjøpe møblene våre.

Selv har jeg aldri vært fan av den minimalistiske stilen. Både fordi jeg synes det ser sterilt og kaldt ut, og fordi det nok ville være en umulighet hjemme hos oss. Jeg synes det ser fælt ut med kaffebønneglass og noen få utvalgte pyntegjenstander som liksom er på utstilling. Det ville fått meg til å føle at jeg bodde i et utstillingsvindu. Men det betyr ikke at jeg ikke kan synes det ser fint ut hos andre.

Selv liker jeg best likt lyse farger og litt "oldemorstil". Og det har jeg igrunn alltid gjort. Så jeg ble nesten litt sur da "min stil" ble populær her for et års tid siden. For da betyr jo det at alle de tingene jeg liker kommer til å være veldig ut om et par år. Jeg liker ikke "hyttestil". det kan være fint i et lafta trehus, og om det er skikkelig håndverk. Men jeg synes det er for mye spill og mønster i umalt tre, og synes det ser rotete ut. Og bare så det er sagt, jeg var ikke fan på nittitallet heller. Jeg er heller ikke så glad i mørkbeisa møbler. Da får jeg flashback til min oppvekst på syttitallet. Og jeg vet det er trendy, men jeg blir uvel og kvalm av alt det mørk brune og oransje.

Men jeg synes igrunn det er viktgst at folk har en stil de trives med hjemme hos seg selv. Om det er in eller ut, minimalistisk eller furu bryr jeg meg ikke så mye om.

[Gjest Fruktfat]

jeg skjønner litt hva ts mener; det er krem, brunt og kaffefarger, og så spriter vi litt opp med turkis

vi har noe av det, men jeg er ikke glad i krem og brunt og kaffefarger. gi meg hvitt, sort og rødt så blir det bra!

ser hos naboene her så går det mye i det samme, mørkt tre og de før nevnte farger. kjedelig...

et vennepar av oss har hyttestilen med røde vegger, brystningspanel, rutete sofa, osv. jeg synes det er veldig koselig der! men hadde ikke orka bo sånn selv, blir for mye farger og "støy". godt vi er forskjellige, og at noen tør å holde på hyttestilen selv om det er så "ut" .

[Gjest Fruktfat]

og vi har lyse vegger (tapet, ikke malt cafe latte) fordi jeg vil fremheve det som henger på veggen, ikke veggen i seg selv.

[Gjest Gjesta]

Er det ingen som liker hyttestilen her? Jeg bor i et hus inne i skogen og etter å ha tenkt litt , har jeg og samboeren min kommet fram til at vi ønsker å ha litt hyttestil på huset, siden det nå befinner seg inne i skogen. Jeg synes denne stilen er veldig koselig! Det trenger ikke være rotetet og med mange farger.

Den hvite, minimalistiske stilen vi nå ser, kan være fint å ha i byleiligheter og små leiligheter, men jeg synes ikke den passer i hus eller leiligheter utenfor byen.

Jeg er også vokst opp med furumøbler, men jeg synes dette er fint ennå.

[Gjest Alf Kaida]

Er det ingen som liker hyttestilen her?

←

Tror ikke det er så mange som misliker denne stilen intenst. Problemet, i den grad det er noe problem, ligger vel mer i at trådstarteren mener at alle andre stiler er dekadente, sjelløse og ikke i pakt med naturen eller annen åndelig føde av passabel kvalitet.

[Gjest LilSweetie]

Jeg er helt enig i at mange har veldig like hjem. Er nesten litt enten eller, bor du utenfor de store byene er det furuhelvete, bor du i de store byene er det hvitthvitthvitt. Jeg foretrekker hvitt fremfor furu, men det hadde ikke skadet med mer kreativitet hos mange...

[Gjest Eir]

Når det gjelder hyttestilen tror jeg det kommer veldig an på hvor man bor også. Da vi bodde i Oslo bodde vi i en leilighet hvor det var trepanel på gulv, vegger og tak. Og det passet ekstremt dårlig, siden det var i første etasje i en bygård, og vi fikk nesten ikke inn noe lys, så det føltes veldig dystert, og litt furupanelhelvete.

Nå bor vi i ett lafta hus langt ute på landet, samme saken med trepanel her også, men det passer mye bedre. Både fordi det passer til resten av huset, med grove planker og takbjelker, og fordi huset ligger fritt og åpent til, så vi får inn nok lys, så det ikke blir for dystert, og istedet blir helhetsinntrykket veldig koselig.

Så for meg blir det ikke riktig å prøve å få til samme stilen uansett hvor jeg bor, siden ikke alle stiler passer med alle boliger heller.

[Ciara]

Fenomenet du beskriver skyldes vel mote, TS

Og jeg kjenner meg igjen, og føler meg heller ikke truffet. For min egen del så holder jeg på med så mye, jobber, studerer, leser og går ut - så mye forskjellig at hjernen min ikke hadde klart å takle et rotehjem fullt av furumøbler. Derfor foretrekker jeg å ha noen få farger som går igjen, glatte overflater og stramme linjer. Jeg tror dette stemmer for veldig mange fler enn meg, og vips, vi har et motefenomen

Så alvorlig talt, jeg blir sliten av å være i leiligheter med altfor mye krimskrams og visuelt rot.

Malt panel er dessuten vesentlig enklere å vaske enn umalt.

[Gjest gjesta]

Aylana. Først av alt må jeg spørre deg om det er du som liker denne sjelløse stilen, eller om det er media som har påvirket deg til å tro at du liker den? At du får komplimenter for denne dekadente stilen sier bare at det er flere som lar seg påvirke av media.

←

Herregud, selv om alle andre er flokkdyr så betyr ikke det at jeg og min samboer er det.. Jeg kan med hånden på hjertet si at sambo aldri har lest et interiørmagasin, han har aldri sett en boligannonse (før denne dukket opp, men det var jeg som fant den i jungelen).. Han kan neppe være påvirket av media, og da vi flyttet sammen hit så fant vi ut at vi likte samme stilen.. Jeg kan sikkert være påvirket av noe slag, men jeg kunne ALDRI bodd i et hjem jeg ikke trives i.. Jeg kunne ikke bodd i duse kaffefarger, fordi det er ikke meg.. Som student så kunne jeg ikke kjøpe møbler for flere titusner som jeg ikke likte og syntes var fine??? Jeg er en ganske enkel person, ganske rett frem får en si, og jeg føler at denne leiligheten gjenspeiler meg.. Siden jeg bor sammen med en, så har jeg jo måttet inngå en del kompromiss da.. Selv skulle jeg gjerne hatt MASSE MER ROSA, men det gikk ikke sambo med på.. Så sånn sett så er det ikke min personlige stil, men det er så nært jeg kommer når jeg bor sammen med et annet menneske som også har noe han skulle ha sagt.. Nakenbilde over sofaen, kan det bli mer personlig enn det da?

Så du kan komme til meg om 10 år, så kommer jeg sikkert til å ha en ganske enkel stil, med svart og hvitt og en eller annen knallfarge, flatskjerm på veggen.. Det er sånn jeg vil ha det, og jeg gleder meg til å komme hjem, for dette er hjemmet VÅRT, ikke bare mitt..

Skal være litt enig med Jon Are her - de fleste som pusser opp eller kjøper ny bolig nå for tida ser ut som de har hentet inspirasjonen fra samme side i samme interiørmagasin. Furustilen som har klort seg fast i Norge de siste 20 åra, har vært mer fleksibel hva personlig preg angår. Man kan vel ikke akkurat si at det å endre farge på puter, stearinlys og pledd er å sette et personlig preg på huset sitt  eller gjøre at det skiller seg vesentlig fra andres ?

←

Hvorfor kan ikke fargen avgjøre ens personlighet? I fjor da jeg bodde alene hadde jeg fortsatt en enkel stil. Hvite vegger, hvor gardiner, puter, lys og pledd var rosa.. Jeg tror alle som kjenner meg kunne sett at det var rommet mitt, uten å ha visst det fordi det gjenspeilet min personlighet. At jeg liker det enkelt, med rene linjer med store blanke flater gjør meg blottet for personlighet? Bare fordi det er mote nå?

Jeg som har gått med prikker på klærne i sikkert 10 år nå ble jo plutselig sjelløs og uten personlighet fordi tilfeldigvis det jeg elsket kom på moten?? Bare en liten sammenligning..