Tør jeg...?

[Wayah]

Det hørtes litt ut som en slags AA-åpning

Det er faktisk skummelt å starte en prøverdagbok, eller kanskje å starte en dagbok i det hele tatt... Er det i det hele tatt noen som gidder å lese den?

Jeg har vimset så vidt innom noen av prøverdagbøkene deres, og funnet ut at jeg skal forsøke å starte en dagbok hvor jeg kan lufte litt tanker, tvil og håp... Og kanskje få høre fra likesinnede (og også ikke-likesinnede)?

Om meg selv: Jeg ble født for 24 år siden, og har vært sammen med han som har blitt ektemannen min siden jeg var 15. Vi giftet oss i 2004, og i den sammenhengen oppdaget jeg KG-forumet. Først var jeg bare å finne i bryllupsforumet, men så utviklet det seg til litt mer og litt mer og litt mer...

Nå er jeg ferdig med 17 års skolegang og har begynt i min første ordentlige jobb. Han har alt jobbet i flere år. Vi har kjøpt oss et kjempekoselig hus, og har det flott sammen (Selvfølgelig har vi våre små 'issues', som alle par vel må ha, det ville vært blåøyd å ikke innse det ).

For meg begynner det snart å nærme seg riktig å slutte å prøve å unngå å få barn. Jeg har sluttet med de forbannede p-pillene jeg trofast har slukt i nesten 8 år, etter at en spesialist i sommer så på meg med skrekk i øynene da jeg fortalte ham om sykehistorien i familien min, og fortalte meg at jeg nok absolutt måtte slutte med pillene så fort som mulig! Jeg er fortsatt litt rystet over reaksjonen hans...

Vi bruker ikke annen prevensjon nå enn "hoppe av i svingen" og "sikre" perioder, og nå venter jeg på første pillefrie mens på 8 år. Den skal komme i morgen sånn ca, og jeg håper på å være en av dem som får igjen en tilnærmet normal syklus relativt fort. Spesialisten jeg nevnte over mente i alle fall på at jeg hadde gode utsikter til det.

Tankene som surrer rundt i toppen for tida er noe liknende:

"Er jeg klar for barn?"

"Er han klar for barn?"

"Er vi klar for barn?"

"Er karrieren/jobben min/hans klar for barn?"

"Kommer vi til å takle forandringene vi må gjøre i dagliglivet når vi får barn?"

"Kan vi i det hele tatt få barn? Sånn fysisk altså..."

"Vil vi få friske barn?"

"Blir jeg gravid snart?"

"Vil jeg bli en god mor? Jeg vet han vil bli en fantastisk pappa, men hva med meg?"

Og mye mer... Som beskrivelsen av dagboka mi sier, jeg er usikker på det meste, med unntak av at vi vil ha barn en eller annen gang, og jeg vil ha det første i god tid før jeg er 30 hvis jeg kan.

Jeg håper det finnes flere der ute som befinner seg i ca samme båt som meg, og håpte vi kanskje kunne prøve å hjelpe hverandre litt i en til tider ganske så forvirrende situasjon. Jeg vil gjerne høre fra dere som har vært i båten også, men kommet dere ut av den og over i en annen, kanskje jeg kan få litt ide om hvor jeg kan havne en dag?

fra Wayah på nattevakt

[pondusa]

Da er det bare en ting å gjøre, hive seg i det. Det er skummelt og spennende på samme tid.

Det å få barn er en stor omveltning i livet, ingen ting blir som det engang var. Men vil tørre å påst at det blir 1000 ganger bedre enn det var. Når du først har fått ut ungen, kan du nesten ikke tenke deg et liv uten.

Tror alle som ikke har fått barn har samme tankene som deg.

Det er også en grunn for at vi går gravid i 9 lange mnd, både kroppen og sinnet trenger å forberede seg på det som skal skje, og det gjelder både den som skal bli mamma og den som skal bli pappa til et lite nurk.

Hilsen ei som nå vil ha en liten nr 3...

[Eeyore]

Kjenner meg veldig igjen i den usikkerheten du føler, og tror det et normalt for de fleste. For det ER uten tvil en stor beslutning å ta. Selv har jeg insett at det ikke går an å planlegge å få barn, fordi det sjelden passer inn i livet mht karriere, økonomi, hus, ferier osv. Så derfor må man bare ta sjansen når man føler at man begynner å bli klar for å få barn, for da har man i alle fall lyst på de, og de er velkomne. Har fortsatt "angst-tanker" om det bli mor, men har veldig lyst til å bli gravid, og det er jo første steg på veien

Lykke til!

[Wayah]

Hei dere to, tusen takk for at dere har giddet å lese den lange starten min

Jeg prøvde å begrense meg, men det er da ikke så fryktelig enkelt å få alle kaostankene ned på under en kilometer...

Nå kan jeg forresten konkludere med at det er godt mulig at jeg fungerer rent fysisk, for i dag kom tante rød ordentlig på besøk for første gang på over 8 år(siden jeg har hatt pillemens i den tiden). Hun kom nøyaktig 14 dager etter at jeg troooor jeg hadde EL, så det tar vi som en stor lettelse

Godt å få høre at jeg ikke er aleine om å være engstelig. Rent intellektuelt forstår jeg jo at sikkert mange har det sånn, men det er egentlig ikke noe det prates så mye om har jeg inntrykk av. Så da føler man seg litt ensom.

Heldigvis finnes jeg ikke redd for fødsel da, jeg mener, selvfølgelig gjør det grusomt vondt, og det kan gå galt, men jeg har virkelig ikke angst for den delen. For meg begynner det skumle i det sekundet jeg tar med babyen ut fra sykehuset og jeg er redd det kommer til å vare helt til jeg dør...

Ønsker dere som er litt mer klare enn meg kjempemasse lykke til med å bli gravide da, for min del kan det godt ta bittelitt tid ennå

[Eeyore]

Godt å få høre at jeg ikke er aleine om å være engstelig. Rent intellektuelt forstår jeg jo at sikkert mange har det sånn, men det er egentlig ikke noe det prates så mye om har jeg inntrykk av. Så da føler man seg litt ensom.

←

Det er vel fordi man ikke vil røpe noe for venner og bekjente og derfor ikke tør spørre heller. Deilig å ha KG-jentene til det

[Wayah]

Joh, helt nydelig Eeyore

[Wayah]

Skal vi se... Inspirert av Pondusa starter jeg syklusoversikt her og nå:

Siste p-pille tatt 23(?). september,

pillemensstart 25. september,

pillemensslutt 1. oktober,

El-slim? 12. oktober,

mensstart 26. oktober

Syklus: 30 dager

Jøss, trodde jeg hadde kortere syklus, men jeg kan ikke huske så godt, det er jo nesten 9 år siden jeg hadde selvregulert syklus...! Det kan jo endre seg da

Er dette riktig beregnet? Syklus = tiden f.o.m. første mensdag t.o.m. dagen før første mensdag?

[Kylling]

Hei! Moro med nye "fjes" blant prøverne!

Den usikkerheten du føler kjenner jeg meg veldig igjen i. Det tror jeg de fleste gjør. Men det er igrunnen bare å hoppe i det, hvis man har lyst på barn.

Lykke til!

[Gjest Gjesta]

Hei og velkommen som prøver

For meg begynner det snart å nærme seg riktig å slutte å prøve å unngå å få barn. Jeg har sluttet med de forbannede p-pillene jeg trofast har slukt i nesten 8 år, etter at en spesialist i sommer så på meg med skrekk i øynene da jeg fortalte ham om sykehistorien i familien min, og fortalte meg at jeg nok absolutt måtte slutte med pillene så fort som mulig! Jeg er fortsatt litt rystet over reaksjonen hans...

Kan jeg være så frekk å spørre hva sykehistorien er? Kanskje vi har noe til felles jeg og du?

Om du ikke vil skrive det her så kan du alltids sende meg en PM,og om du ikke ønsker å fortelle det i det hele tatt så er det selvfølgelig helt ok også

Velkommen skal du være hvertfall.

Og en stor fra Alwa (som eeeegentlig bare dumpa innom dagboka di og som ikke er prøver en gang)

Endret 29. oktober 2006 av ~Alwa~

[Gjest Gjesta]

For meg begynner det snart å nærme seg riktig å slutte å prøve å unngå å få barn. Jeg har sluttet med de forbannede p-pillene jeg trofast har slukt i nesten 8 år, etter at en spesialist i sommer så på meg med skrekk i øynene da jeg fortalte ham om sykehistorien i familien min, og fortalte meg at jeg nok absolutt måtte slutte med pillene så fort som mulig! Jeg er fortsatt litt rystet over reaksjonen hans...

Jeg så ikke før nå at du skrev sykdomshistorie i familien din

Skulle tro det var jeg som burde gått på AA møter

[Blueberry]

Heisann! Nattevakt i natt da eller?

[Eeyore]

Innom med en mandags

[Gjest Mayamor]

Velkommen som dagboknabo og lykke til som prøver.

Det kjekkeste med å skrive her at da slippen en å mase i hjel omgivelsene med alle tankene en har om prøving, syklusser etc:

Vi er her...

Klem fra Mayamor

[Wayah]

Hei alle sammen, så koselig at dere har kikket innom!

Kylling: joa, vi skal nok hoppe vi. Jeg er bare ikke 100% sikker på når det blir Men siden vi ikke bruker prevensjon(annet enn svingavhopping) så følger jeg jo skikkelig med på syklusene og klarer ikke la vær å håpe bittelitt i et par dager før tante rød kommer... Litt sånn skrekkblandet håp

Alwa: Du er ikke frekk Vi har arvelig hjerteinfarkt på pappas side(både menn og damer har fått det), og på mammas side har vi høy kolesterol og høyt blodtrykk, men alt det kommer ofte når en er litt eldre enn jeg er da. Uansett så må jeg passe litt på. Og i tillegg er jeg plaget med en del hodepine som vi ikke helt klarer å finne årsaken til. Det var sykehistorien min. Da jeg fortalte dette til gynekologen så sa han at hver enkelt av de tingene var grunn god nok til at jeg ikke burde gå på hormonell prevensjon... Så da slutta jeg.

Iselin22: Nei, nå er det vanlig jobbing igjen

Eeyore: Takk for klem

Mayamor: Hei på deg , koselig at du hilser på. Jeg synes også det er helt flott med alle de andre som også er interessert i prøving og sykluser og håper så inderlig på at det skal klaffe nå(det gjør jo jeg også, selv om ikke vi prøver aktivt ennå). Jeg prøvde å snakke litt med søstera mi, men hun kan liksom ikke helt forstå problemene heller, ikke har hun kjæreste og ikke har lysten meldt seg hos henne ennå heller. Det eneste hun har lyst til er å bli tante, og det er ikke helt det samme

[Eeyore]

Håper du har det fint i helgen

Hvordan ligger du an i syklusen forresten?

[Wayah]

Ooooh, har hatt en finfin helg! Vært kjøkkenansvarlig på barneleir. Hadde ansvaret for å få putta mat i nesten 50 mennesker på søndag. Mange gode hjelpere gjør jobben moro

Jeg er litt forvirra over mensen min... Jeg har aldri hatt så lite blod noensinne tror jeg Vanlig varighet da. Sikkert litt "startvansker" etter 9 år i dvale.

I dag måtte jeg regne litt, for selv om vi pleier å hoppe av i svingen så klarte han det ikke i dag da vi tok en liten quickie etter jobb . Det er altfor tidlig da, hvis jeg skal ta utgangspunkt i forrige syklus. Uansett synes jeg ikke jeg kan kjøre statistikk over én pillefri syklus, så vi får se. Er litt i kartleggingsfasen nå jeg. Hvis jeg skal gå ut fra forrige syklus så er forventet el ca 13. november, og forventet ny mens ca 27.

[Wayah]

ÆÆÆÆææææææh!

Jeg lurer på om jeg har lest et eller annet sted at sex kan fremskynde el, og i dag hadde jeg masse slim! Er dette riktig? Det er i så fall en uke før tiden, HELP! For da er det jo faktisk en liten mulighet for at det skjer noe her, og det før jeg hadde planlagt! Heldigvis er mannen rolig og tar det som det kommer, så han har ikke panikk i alle fall Men jeg har panikk jo! Skrekkblandet fryd her...

Håper faktisk litt at det ikke klaffer denne måneden, jeg har en kollega som nettopp mistet babyen sin bare en time eller så etter fødselen, og hun kom nettopp tilbake på jobb. Det må være så fælt for henne hvis hun kommer rett tilbake til at jeg er gravid...

Værsåsnill å berolige Panicwayah!

[Pasha]

trur neppe at sex kan fremskyve el.. (og da er det kanskje snakk om bare timer.. ikke en hel uke)

men el kan derimot bli forsinket av diverese ting

[Eeyore]

Jeg skjønner hva du mener mht til kollegaen, men man skal ikke behøve å ha dårlig samvittighet for at man blir gravid, og det tror jeg nok kollegaen din er enig i, selv om det sikkert kommer til å være litt vondt når hun hører det første gangen. Forhåpentligvis vil hun glede seg med deg etterhvert

[Kylling]

Man kan ikke utsette egen graviditet av hensyn til andre. Hvis du blir gravid denne perioden, så sier du det kanskje ikke til dem på jobb med en gang uansett?