Jeg elsker begge to

[Polly]

Jeg elsker to menn... noen mener det ikke er mulig, men det er nå sånn jeg opplever det og jeg har hatt det sånn i 6 år. Kjenner kanskje ikke like sterkt for begge samtidig hele tiden, men føler ikke at følelsene for den ene utelukker den andre.

Den ene traff jeg for 8 år siden og falt pladask, men etter mye om og men så ble det aldri et skikkelig forhold av det. Klarte aldri å komme over ham, men gikk inn i forholdet til han jeg er sammen med nå på tross av følelsene jeg hadde for en annen og ble mer og mer glad i ham etterhvert. Det gikk mange år uten at jeg møtte den første igjen og imens forlovet og giftet jeg meg med kjæresten min.

For et år siden kom han jeg aldri klarer å glemme inn i livet mitt igjen og jeg merket fort at jeg fortsatt elsker ham og jeg er redd det aldri kommer til å gå over. Prøvde å holde avstand lenge, men nå har vi et kjempefint vennskapsforhold med litt kosing innimellom. Nyter hvert sekund sammen med ham og kunne nok gått fra mannen min på grunn av ham, men han er egentlig ikke interessert i et forhold med meg på sikt tror jeg.

Det gjør vondt. Vil ikke være uten noen av dem, kan ikke velge, vil alltid være halv siden jeg ikke kan få begge. Syns det er forkastelig at jeg ikke er 100% trofast mot mannen min. Er ganske uskyldig kosing det er snakk om, men det verste er de sterke følelsene jeg har.

Kan jo nevne til slutt at han jeg er gift med har vært utro mot meg flere ganger, har etter hvert klart å tilgi og glemme hver gang, men jeg går jo alltid på nåler. Dette gjør nok at mine egne grenser for utroskap har blitt endel videre...1212[ Dette Innlegg er endret av: polly den 2002-04-08 22:09 ]

[Venus]

Hei...

Mulig det er moralsk forkastelig det du bedriver nå, men jeg må tilstå at du har min fulle forståelse.

Men ærlig talt: Er ikke DU den du egentlig er utro mot her?

Jeg synes du bør være ærlig mot deg selv, kjenne på følelsene dine, og deretter være tro mot dine egne ønsker og behov.

Flytt for deg selv en periode!!! Da tipper jeg at du kommer til å våkne av dvalen, kanskje du innser at du ikke vil ha NOEN av dem. Den ene har jo faktisk forbrutt seg med hensyn til din tillit, og den andre vil ikke gå inn i noe forhold med deg. ^-^

Ok, da vet du det...

Forhold deg til det du allerede vet, og ta en pause fra mannen din.

Jeg ville ikke bli forbauset om du faktisk fant ut at du klarer deg godt uten noen av dem...

Tross alt er det mest primære at du er glad i deg selv, og har tillit til deg selv.

Lykke til med livet- -

Venus.

[Gjest Anonymous]

Hvis man ikke kan få den man elsker,

får man elske den man får...

[Gjest Anonymous]

er borte i noe av det samme her også... er i fast forhold, på 6året, men i samme tid som jeg traff ham, traff jeg en annen også... Han er nyydelig, og jeg likte ham med en gang!! senere...en gang, rotet vi.. jeg var så tiltrukket til ham.. og han har vært forelsket i meg lenge etterpå..(&jeg i ham...??) Ser ham ikke så ofte men de gangene er det mye flørting og tiltrekking av hverandre!! han er helt nydelig og de øynene! tenker mye på ham, spes etter de gangene vi har vært sammen på fester etc... og det er vanskelig!! får lyst å prøve det ut, men det går jo ikke når jeg er sammen med en annen!! Tenk om det er han som egentlig hører til meg....

[Polly]

Sånn tenker jeg også. Tenk om han er "the one" og jeg går glipp av ham!

Siden sist jeg skrev har det skjedd en del.

Mannen min har vært utro igjen... vi begynner i samlivsterapi neste uke, men jeg tror det er kjørt nå... Følelsene mine for den andre har tatt helt av de siste ukene. Kan ikke forstå hvordan jeg noengang skal komme over han... Vi er kjempevenner, han stiller opp for meg 24/7, men har sagt at han vil vi skal holde igjen ift det fysiske i forholdet, dvs ikke noe kosing...

Har aldri trodd på dette med "den rette", men nå er jeg så redd for at det er en som er rett for meg og at jeg aldri skal få ham...

sukk...1212[ Dette Innlegg er endret av: Polly den 2002-04-07 12:26 ]

[Cassandra]

Det virker som din mann er notorisk utro. Antageligvis vil han ikke forandre seg?? Hvis han har vært utro gang på gang på gang, så er det i alle fall mye som tyder på det.

Du fortjener mer enn det, Polly!!

Jeg synes du fikk ett godt råd: flytte fra mannen din, ta en pause, finne ut hva du vil. Og det virker på en måte som du har bestemt deg?? At du ikke vil være gift med han som bedrar deg til stadighet?

Greit at vi skal gjør mye for å jobbe med forholdet vårt, men ett sted går grensen, og det er vel på tide at du setter dine?

Jeg ønsker deg lykke til av hele mitt hjerte, og jeg heier på deg og han med øynene... Han virker mer verdig i alle fall.. når han ikke vil gå inn i noe fysisk forhold til deg (siden du er gift..??) så sier jo det mye om hans forhold til utroskap i alle fall. Men... jeg tror ikke det er lurt å gå fra ett forhold og rett inn i ett nytt... Det har jeg dårlig erfaring med i alle fall...

Nok en gang: LYKKE TIL12

[Polly]

Takk for svar.

Har fått litt å tenke på... Ble så lei meg når han avsluttet "kosedelen" av forholdet vårt (samme dag som jeg fikk vite at mannen min hadde vært utro igjen... var nok ikke helt stabil sånn følelsesmessig) Har egentlig ikke tenkt på hvor bra det er og gitt ham credit for avgjørelsen. Ble litt bekymret for hvordan han ser på meg også, når han har så høy moral selv vil han kanskje aldri ville involvere seg i meg, som tydeligvis ikke har fullt så høy moral siden jeg ønsket dette koseforholdet på tross av at jeg er gift...

Jeg er så redd for at jeg skal måtte leve resten av livet mitt uten ham. Ikke få oppleve å bli elsket av ham, leve sammen med ham, få barn med ham...

Vet at det er mange som har overlevd det før, men 8 år er 1/3 av livet mitt, jeg har elsket ham så lenge jeg kan huske... så det kjennes ganske håpløst...

Takk for støtten, det betyr mye! (",)

[Venus]

Hei igjen...

Ok, det har skjedd igjen...mannen din har igjen vært utro. Men det har jo faktisk DU også, ikke sant?

Jeg synes nesten det virker som dere to fortjener hverandre jeg.... Dere er like gode. MEN - -

Som jeg har sagt før: Prøv og flytt for deg selv en periode !!! Tenker det gjør susen jeg. Ikke så ille å bo alene heller skjønner du, faktisk kan det være helt herlig.

Du får også ALT mere på avstand da, og kan ta en beslutning på grunnlag av DIN vilje, og ingen andres...

For jeg tar vel ikke mye feil hvis jeg antar at begge "dine menn" prøver å påvirke deg...

Til SIN fordel...

Vær glad i deg selv. og stol på deg selv !!!

Venus, igjen... Lykke til!

[Polly]

Jeg fortjente vel den... men syns faktisk ikke vi er like gode. Han har gang på gang vært fysisk utro mot meg og har tydeligvis et alvorlig problem med å styre handlingene sine. Mitt svik er kanskje større, jeg elsker en annen mann, men jeg klarer ikke styre følelsene mine, kosingen det er snakk om er i seg selv veldig uskyldig, ikke kyss ikke berøring av "intime" kroppsdeler, men jeg har aldri vært så tent... Uansett så er den delen av forholdet avsluttet, fordi han ikke ville leke med følelsene mine og ødelegge noe for noen av oss.

Hadde jeg visst at han ville ha meg hadde jeg gått på dagen, men han er ikke interessert i meg på den måten, det gjør nesten like vondt som at mannen min er utro.

Jeg kommer til å flytte for meg selv, men jeg er så redd for aldri å bli elsket igjen...

[Gjest Anonymous]

her er jeg igjen, anonym som skrev 28.03. Er vel i litt annet situasjon enn deg, jeg er ikke sammen med han andre eller noe, vi holder avstand, men vi ser ekstra mye på hverandre når vi sees... I helga hadde ei veninne av meg problemer med en hun er forelska i, så hun spurte ham "hva hadde du gjort, hvis du viste at du ville ha den andre, men den andre klarte ikke å bestemme seg..." (noe sånt) da svarte han tilbake: "jeg er i en lignende situasjon selv, men for min del e det håpløst..." ups... det er håpløst, for jeg er jo forlovet, kjøpt hus sammen og hele pakken... men jeg klarer alikevel ikke å slutte å tenke på ham... verst er d jo når jeg nettopp har sett ham...

[tessa]

Ok..

Jeg har vært forelsket i to menn også.

Men oppdaget at jeg faktisk ikke var glad i/elsket noen av dem..

Høres kanskje rart ut..

Men for meg var det faktisk slik,

jeg visste ikke hvem som betydde mest for meg, for de var ikke "alt" noen av dem..

Ingen var liksom "the only one"

Håper du finner ut av det..

tessa...

[Leia]

Når du ikke vet hvem av dem som er the one, så er det meget sannsynlig at ingen av dem er det. Den følelsen kan ikke misforstås, du bare vet, sjelen din slår seg helt til ro ved hans...

[Polly]

men jeg vet hvem av dem jeg vil ha, hvem som er "the one"...

...og det er ikke han jeg er gift med...