Gå til innhold

Forum for nære foreldre :)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Hurrameirundt
Skrevet

Jeg kjenner jeg blir lei meg og litt sinna, for jeg har ikke disse instinktene eller denne magefølelsen som beskrives på denne siden, og jeg føler at jeg blir sett ned på og rangert som "annenrangs" nettopp av den grunn.

Hva når instiktet mitt sier at barnet har best av å ligge i egen seng?

Hva når instinktet sier at barna har veldig godt av å ikke bli båret rundt hele dagen? Er ikke foreldre med slike instinkter "nære foreldre"? Er vi for evig "dømt" til tittelen "distanserte foreldre"?

Gjest Hurrameirundt
Skrevet

Jeg glemte å si at jeg heller ikke har instinktet/magefølelsen at jeg måtte ha barna rundt meg hele tiden, og jeg har heller aldri hatt det!

Tvert i mot følte jeg allerede fra dag 1 at jeg hadde mye mer å gi om jeg kunne få noen minutter/timer for meg selv. Da kunne jeg "hente meg inn", få nytt overskudd, og kunne være en bedre mor!

Dette alene gjør meg vel til skoleeksempelet på en "distansert forelder"?

Skrevet
Jeg kjenner jeg blir lei meg og litt sinna, for jeg har ikke disse instinktene eller denne magefølelsen som beskrives på denne siden, og jeg føler at jeg blir sett ned på og rangert som "annenrangs" nettopp av den grunn.

Hva når instiktet mitt sier at barnet har best av å ligge i egen seng? 

Hva når instinktet sier at barna har veldig godt av å ikke bli båret rundt hele dagen?  Er ikke foreldre med slike instinkter "nære foreldre"?  Er vi for evig "dømt" til tittelen "distanserte foreldre"?

Hvis instinktet ditt sier at barnet ditt har godt av noen grenser, godt av å ikke bli båret rundt hele tiden, godt av å sove i egen seng, godt av foreldre som også tar vare på seg selv og forholdet seg imellom, godt av å ikke die til det er tre år, hvis dine instinkter sier deg dette, så er du vel en like god "ringblomst" som noen andre? Det er mange måter å være nær på og det er veldig mange måter å være en god forelder på. Jeg tror barn nyter godt av foreldre som klarer å kombinere det å være trygge omsorgspersoner med det å ta vare på seg selv og sitt voksenliv.

Også skulle jeg gjerne likt å sett noen forskningsresultater som viser at barn i Norge har best av å sove sammen med foreldrene sine, best av å få morsmelk til skolealder, osv. Jeg blir alltid litt skeptisk til mennesker som bruker sånn retorik for å argumentere for sitt syn:

Det er å gjøre det som føles rett for sitt barn, ikke det ”ekspertene” sier er korrekt.
Hvem er disse "ekspertene" og hvorfor påstår disse menneskene at deres føleri er så mye mer rett enn hva forskning og erfaring viser oss?
Skrevet

Jeg liker ingen -ismer jeg, blir bare sur av det.

Å være en god forelder er individuelt. Å være nær er ikke riktig for alle. Jeg er nær, men jeg har ikke en adferd som beskrives her til punkt og prikke. Det står jo også at man ikke skal ha. Dermed blir rådene bare rettesnorer som man kan la seg provosere av eller ikke. Som kan gjøre enda flere nybakte foreldre enda mer bekymret for hva de skal høre på av råd.

Fakta er at mye vet vi ikke. Fakta er at mye avhenger av menneskene i familien.

Fakta er at instinktene våre stort sett leder oss rett, selv om de går på tvers av både ringblomst og nanny moral.

Skrevet (endret)

Jeg deler heller ikke det samme synet. Jeg følger hjertet mitt og instinktene mine, men på min måte. Mye av det som står på siden praktiserer jeg ikke, men det gjør meg ikke til en ikke nær forelder.

Jeg gjør det jeg mener og føler er riktig, selv om det ikke innebærer bæring hele dagen, samsoving o.l. som tross alt ikke er nødvendig. Barnet trenger ikke å bæres hele tiden og barnet trenger ikke å ligge i foreldrenes seng hver natt når det tross alt er stort nok til å ligge i egen seng. Takk gud for at vi er forskjellige og på den måten kan oppdra barna våre på den måten vi selv synes er best.

Endret av Kittykat
Skrevet

Foreldre er forskjellige, men også barn har ulike behov. Min førstefødte begynte livet i kuvøse og har alltid hatt stort behov for nærhet, noe hun også har fått tilnærmet ubegrenset. Så kom lillebror - en helt annen unge på alle vis. Jeg skjønte ikke hvorfor han skrek så fælt når han var trøtt og jeg skulle roe han på armen - før jeg frustrert la han skrikende i senga en av de første dagene: han ble stille og sovnet på et blunk :overrasket: , han vil være i fred når han skal sove og er trøtt! Førstemann elsket å kose seg på puppen til alle døgnets tider, men lillebror begynte å miste interessen da han var 5 mndr.

Jeg skjønner ikke hvorfor en må lage en religion rundt det som har med oppdragelse å gjøre. Jeg har følere nok til å vite hva som er riktig for hvert av barna mine og det holder for meg!

Skrevet
Jeg kjenner jeg blir lei meg og litt sinna, for jeg har ikke disse instinktene eller denne magefølelsen som beskrives på denne siden, og jeg føler at jeg blir sett ned på og rangert som "annenrangs" nettopp av den grunn.

Hva når instiktet mitt sier at barnet har best av å ligge i egen seng? 

Hva når instinktet sier at barna har veldig godt av å ikke bli båret rundt hele dagen?  Er ikke foreldre med slike instinkter "nære foreldre"?  Er vi for evig "dømt" til tittelen "distanserte foreldre"?

Sier magefølelsen din at det er greit å la barnet skrike og? Eller gråte alene? Isåfall er det sikkert greit for deg, men tror neppe det er like greit for barnet ditt.

Skrevet
Sier magefølelsen din at det er greit å la barnet skrike og? Eller gråte alene? Isåfall er det sikkert greit for deg, men tror neppe det er like greit for barnet ditt.

Bla bla......

Skrevet
Sier magefølelsen din at det er greit å la barnet skrike og? Eller gråte alene? Isåfall er det sikkert greit for deg, men tror neppe det er like greit for barnet ditt.

Det er da ingen som har sagt at barn skal ligge og skrike. Men det finnes absolutt barn som ikke trives med samsoving, som blir lei puppen etter hvert og som faktisk liker å pusle litt for seg selv.

Skrevet
På ringblomst.no

Ok. For å være helt ærlig tror jeg også att ett barn er mest lykkelig hvis det blir båret, bysset, kost med, fått sove i sengen med meg når det vil så lenge det vil, blir ammet til det er 8 og generellt alltid får bestemme. MEN. Selv om jeg tror att denne tryggheten er bra, må vi jo også tenke på jeg ikke alltid er der hvor barnet mitt er. Barnet er i barnehagen, fordi de fleste må jobbe, og når det vokser opp vil det være med venner hjem, bli passet av andre etc...Og barn begynner jo tidlig på skolen nå også, og der må de også adlyde.

Hva da?Hva skjer da når barnet ikke blir hørt hele tiden, og ikke får bestemme, Jeg tror faktisk det er sundt å sakte men sikkert lære barnet å være forberedt på den virkelige verden, og lage overgangen så myk som mulig. Mener selvfølgelig ikke man skal gjøre dette når barnet er baby, men når de begynner å nærme seg to år, mener jeg de er store nok til å skjønne att det finns grenser, og att mamma og pappa bestemmer. Tror disse barna blir mye enklere å ha med å gjøre senere, og tror også de får det enklere. Dessuten tror jeg det ligger STOR tryggehet for barnet i det å ha faste rutiner og ikke minst grenser. Så, syns denne barneoppdragelsen virker veldig naiv, koselig ja, men ikke realistisk.

Skrevet
Sier magefølelsen din at det er greit å la barnet skrike og? Eller gråte alene? Isåfall er det sikkert greit for deg, men tror neppe det er like greit for barnet ditt.

Jeg vet at du brenner for AP, kkristin, og det respekter jeg 100%. Men du mister mye troverdighet når du stadig skal sette alle oss andre i bås. Man behøver faktisk ikke ha AP-stempel i panna for å være en god og nær forelder og ta vare på ungenes interesser på best tenkelige måte!

Du siterer en mamma her som sier at hun mener det beste for hennes barn er å ligge i egen seng. Det er ikke det samme som å la ungen skrike alene i fortvilelse! I alle dager, tror du vi er idioter, vi som feks. ikke samsover? For en nedlatende holdning! :forvirret:

Til sammenlikning; Selv om jeg ikke er kristen syns jeg ikke det er ålreit å høvle over "min nestes ektemake" for det, eller stjele og drive hor. Skjønner du hvor jeg vil hen? Ikke undervurder alle andre så til de grader, vær så snill.

Skrevet

Nå vet jeg ikke hvordan reglene er for dette her, men personlig synes jeg ikke det er OK å reklamere for andre forum kvinneguiden, uansett hva emnet måtte være.

Skrevet
Jeg vet at du brenner for AP, kkristin [...]

Hva er AP?

Gjest Lill-Anita
Skrevet

Jeg støtter siden og holdningen fullt ut :) Våre barn har blitt ammet og fått ligge nært inntil mor og far i sengen fram til skolealder, og også etter det, hvis barna selv ønsker det. Det står mye bra på de nettsidene der :Nikke::klappe:

Gjest mamsen og lillegut
Skrevet
Jeg vet at du brenner for AP, kkristin, og det respekter jeg 100%. Men du mister mye troverdighet når du stadig skal sette alle oss andre i bås. Man behøver faktisk ikke ha AP-stempel i panna for å være en god og nær forelder og ta vare på ungenes interesser på best tenkelige måte!

Du siterer en mamma her som sier at hun mener det beste for hennes barn er å ligge i egen seng. Det er ikke det samme som å la ungen skrike alene i fortvilelse! I alle dager, tror du vi er idioter, vi som feks. ikke samsover? For en nedlatende holdning! :forvirret:

Til sammenlikning; Selv om jeg ikke er kristen syns jeg ikke det er ålreit å høvle over "min nestes ektemake" for det, eller stjele og drive hor. Skjønner du hvor jeg vil hen? Ikke undervurder alle andre så til de grader, vær så snill.

Du kom meg i forkjøpet og klarte også å si det med mye bedre ord enn jeg ville klart.

Det handler om respekt, også for de som ikke tenker som deg, kkristin.

Skrevet
Jeg vet at du brenner for AP, kkristin, og det respekter jeg 100%. Men du mister mye troverdighet når du stadig skal sette alle oss andre i bås. Man behøver faktisk ikke ha AP-stempel i panna for å være en god og nær forelder og ta vare på ungenes interesser på best tenkelige måte!

Du siterer en mamma her som sier at hun mener det beste for hennes barn er å ligge i egen seng. Det er ikke det samme som å la ungen skrike alene i fortvilelse! I alle dager, tror du vi er idioter, vi som feks. ikke samsover? For en nedlatende holdning! :forvirret:

Til sammenlikning; Selv om jeg ikke er kristen syns jeg ikke det er ålreit å høvle over "min nestes ektemake" for det, eller stjele og drive hor. Skjønner du hvor jeg vil hen? Ikke undervurder alle andre så til de grader, vær så snill.

Beklager, du har helt rett i det du sier.

Av og til er det vankelig å styre seg siden jeg vet at en god del av dem som har barna i egen seng, også lar dem skrike. Jeg har full respekt for dem som trives best med å sove hver for seg, men jeg har ikke respkt for de som lar barna skrike. Det var ingen grunn til å tro at inlegger var en av dem, det har du helt rett i.

Skrevet
Nå vet jeg ikke hvordan reglene er for dette her, men personlig synes jeg ikke det er OK å reklamere for andre forum kvinneguiden, uansett hva emnet måtte være.

Hvorfor ikke, det skjønner jeg ikke...??

Skrevet
jeg vet at en god del av dem som har barna i egen seng, også lar dem skrike.

Jeg synes dette også er en generaliserende holdning, men nok om det.

Det jeg egentlig lurer på, er hva du mener med å skrike?

Er det snakk om et minste knyst?

Eller er det uvillighet til å legge seg selv om man vet at barnet er overtrøtt, som gir seg til kjenne i ilter hyling?

Skal man som forelder av den gode sorten alltid bære på barnet, selv om man vet at det tar tre sekunder med hyl før det sover på sin egen pute?

Jeg synes Jens har et par gode poenger. Det er ikke sikkert at det er så veldig bra for barnet i lengden å bli "overknyttet" til foreldrene i den grad at det medfører tilpassningsproblemer i barnehage eller på skole. Jeg har tro på en gyllen middelvei.

La barna føle at det er elsket og at vi bryr oss, men gi det grenser og utfordringer tilpasset alder. Og ikke minst, la det også bli knyttet til andre mennesker i omgangskretsen og familien. Jeg tror nemlig ingen barn har godt av å være 100% avhengig av foreldrene sine, og ingen andre.

Skrevet (endret)
Jeg synes dette også er en generaliserende holdning, men nok om det.

Det jeg egentlig lurer på, er hva du mener med å skrike?

Er det snakk om et minste knyst?

Eller er det uvillighet til å legge seg selv om man vet at barnet er overtrøtt, som gir seg til kjenne i ilter hyling?

Skal man som forelder av den gode sorten alltid bære på barnet, selv om man vet at det tar tre sekunder med hyl før det sover på sin egen pute?

Jeg synes Jens har et par gode poenger. Det er ikke sikkert at det er så veldig bra for barnet i lengden å bli "overknyttet" til foreldrene i den grad at det medfører tilpassningsproblemer i barnehage eller på skole. Jeg har tro på en gyllen middelvei.

La barna føle at det er elsket og at vi bryr oss, men gi det grenser og utfordringer tilpasset alder. Og ikke minst, la det også bli knyttet til andre mennesker i omgangskretsen og familien. Jeg tror nemlig ingen barn har godt av å være 100% avhengig av foreldrene sine, og ingen andre.

Jeg er desverre uenig med deg. Jeg syns at ingen mennesker skal måtte gråte alene, ihvertfall ikke barn.

Endret av kkristin

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...