Fri oppdragelse

[Gjest Donna]

Det er tre former for barneoppdragelse lærte vi på barne og ungdom :

*dikatatorisk - foreldrene er herskere og bestemmer alt og overkjører og undertrykker ofte barna.

*La det skure (= fri barneoppdragelse) : man lar være å sette grenser og ungene blir dermed usikre på hva som er lov og ikke - og de lærer ikke normal folkeskikk noe som fører til at de lett kommer i

konflikt med omverdenen. Leste i en bok at det er helt ok å ikke ville lære barn manerer -( det ble da de voksnes problem)- helt til ungen begynner i barnehagan eller skolen og må omgås andre - DA oppstår problemene.....og da er det seint å begynne å sveive inn på snøret ....

*Demokratisk barneoppdragelse : man setter grenser sammen med ungen , man er tydelig voksen som tar ansvar og skjærer gjennom - men man gjør dette på en måte som ikke får ungen til å føle seg dum eller utilstrekkelig. Og ungen vet hva den har å forholde seg til siden den har faste grenser og rammer.

Fri barneopdragelse er absolutt ikke å anbefale - ei heller den diktatoriske........'

unger trenger klare, faste, og trygge rammer og grenser kombinert med kjærlighet og forståelse. Unger som ikke vet hva som er lov og når de voksne kjefter neste gang blir redde for å prøve ut ting og å være i nye situasjner. Når de vet hvor de har de voksne blir de friere for de slipper å engste seg for dette. Også trygt at begge foreldrene kjører de samme reglene .

Utrolig interessant tema i grunnen.

[Nelle]

Barn trenger faste grenser og å vite hva de har å forholde seg til, de trenger å oppleve de voksne som trygge, stødige og forutsigbare veiledere og omsorgspersoner. Da slipper også barna å bruke all sin energi på å ta avgjørelser og valg de overhodet ikke er modne for.

Jeg er utrolig enig i akkurat det der! Bra skrevet, Væren!

Nelle

[blå]

Nå skulle jeg akkurat til å skrive ned den historien med dama i køen.....den er bare såå bra.

[Livets datter]

Jeg vil gå så langt som å si at fri barneoppdragelse er på grensen til barnemishandling! Tenk deg hvor "tøff og vanskelig" fremtiden kommer til å bli for disse barna når de en gang skal ut i verden... Tenk på all den motgang de vil møte. Over alt i samfunnet må vi forholde oss til lover og regler, så vel som moralske og uskrevne regler. Både på arbeidsplassen, hjemme og alle andre steder. Oppdragelsen skal jo være med på å forberede deg til dette...

Jeg er veldig enig i alt det som Usikker skrev.

[Gjest care]

Interessant debatt? Ja veldig.

Jeg ser mange her inne snakker om grenser. Vil bare opplyse om at grenser er et begrep som ikke kan brukes faglig. Grunne til det er at vi alle legger ulike meninger i hva grenser er. Hva du legger i grensesetting, behøver nødvendigvis ikke være det samme som det dama i nabohuset legger i grensesetteing. Derfor blir det også et helt ubrukelig i faglig terminologi. (Det er gjort en større og omfattende undersøkelse i Damnark om dette. Hvis noen vil lese. Varming & Sigsgaard). :blunke:

[Gjest Anonymous]

På 70-tallet kom begrepet om fri barneoppdragelse. Det gikk en barneserie på tv. Den var laget av en i Nrk (er vel der ennå) Filmen gikk en gang i uka og det var hjemme hos de.

Det var en kjent barnepsykolog som lanserte dette nye for oss foreldre.

Det kom mange og sterke reaksjoner på denne serien.

Husker ikke navnet på serien, men det var rett og slett bare et guttenavn.

De som husker den vet hva jeg snakker om.

Norge var sjokkert. Den gutten gjorde hva pokker han ville. Hyla/skrek seg til alt. Det var så på grensen til alt som er normalt for en gutt i hans alder.

Det var jo noen foreldre som abselutt skulle prøve det samme.

Tok ikke lenge før dette dabbet av. Så om dere ser noen umulige unger på et kjøpesenter, så betyr ikke det fri barneoppdragelse. DEt er noe helt annet.

I dag vet vi at unger trenger grenser og at foreldre er konsekvent, hvis ikke blir barn veldig usikre. Dette gjelder til de er ganske store.

Jeg har vert borti "barn" på 18 som har misunt kompiser som har det strengt. Det er barn som har savnet fastere grenser.

Jeg snakket med en på 35 i går. Hennes foreldre mente frihet under ansvar var tingen. Jenta ble slik pålagt veldig stort ansvar i tidlig alder. dette ansvaret skulle foreldrene hatt. Tok hun feil valg under denne såkalte friheten så ble også det hennes ansvar. Dette blir feil.

[Linemor]

Jeg tror de barna som vokser opp uten klare grenser føler seg utrygge og kanskje etter hver uelsket. de kan gjøre hva de vil uten kosekvener, de føler at de ikke betyr noe for det er ingen som bryr seg om hva de gjør.

man trenger jo ikke være diktator for og sette grenser, men at de trenger grenser og forholde seg til er jeg ganske sikker på. når de blir eldre trenger de disse grensene for og prøve og ttøye og bryte dem, de trenger mer frihet med mer ansvar når de blir modne for det. det er masse grenser i det samfunnet vi lever i og barna vårre trenger og få lov og lære at noen regler må vi følge.

[Gjest Anonymous]

Man trenger ikke lage en masse regler for barna bare for å vise at her i huset kan vi det med barn.

Det viktigste er at foreldre er konsekvente. Har du sagt nei/ja så mener du det. da skal ikke barnet kalre å mase seg til eller skrike. Hva skal barnet da tro?

Unger som hyler i butikker/busser bare for at de får det som vil er det styggeste jeg ser. Foreldra sier de ga seg for at andre ikke skulle begynne å rweagere. det er feil, jeg reagerer når jeg ser at barna kan terrorisere foreldrene sine.

Det er det med å finne en middelvei, det gjelder iallefall når du har barn. Man kan jo ikke bli helt firkantet bare for at "det er bestemt/regel"

[blå]

Jeg er litt enig med det Gjest skriver over her. Jeg ser ofte unger i butikken som "griner" seg til saker og ting fordi foreldrene ikke orker å høre på griningen. Har man sagt NEI, så er det NEI, og ikke JA når ungen har sutra ei stønn. Etter hvert vil barnet forstå at det ikke hjelper å grine seg til ting.

[Arnie]

Ehem...

En liten tilståelse... altså... ehem...

Jeg har fått høre at da jeg var liten (3-4 år) ble jeg gjentatte ganger "rebelsk" og måtte bæres ut av leketøysbutikker... jeg bare mååååtte haaa nooooeeeeee... uuuæææææææ!!!

Ingen forsto det - for jeg fikk ALDRI noe når vi var ute og handlet, og slett ikke etter slik oppførsel... ..men det ble visst folk av meg også.

[blå]

jeg synes jeg ser deg Arnie.

Nei, det kan hende det ikke hjelper på alle, men det gjorder det på meg. Jeg viste at når pappa sa NEI, så var det NEI. Men også at når mamma sa NEI, så kunne det fort bli JA om jeg sto på litt. (unger er utspekulerte )

[Gjest Anonymous]

Jeg er veldig enig med dere i at barn trenger grenser og foreldre som er konsekvente... Men jeg har med mine barn oppdaget at det går an å være FOR konsekvent. Jeg prøver å være obs på at jeg noen ganger faktisk kan gi meg og la barna få viljen sin. Vilje er jo også en bra ting! Jeg vil at datteren min skal føle seg viktig, og vite at jeg hører på det hun sier og ikke avviser blankt fordi jeg har bestemt meg. Det er etter min mening mange som er så konsekvente at jeg oppfatter dem som harde med barna!

[Gjest Starya]

Enig med gjest. Det er bra for barn å få oppleve at de kan få viljen sin iblant, men da etter saklig diskusjon og ikke hyling..

Sønnen min er blitt riktig så dreven på det området, setter meg fast gang på gang..

[Væren]

Jeg prøver å være obs på at jeg noen ganger faktisk kan gi meg og la barna få viljen sin. Vilje er jo også en bra ting!

Jepp! Og ingen regel uten unntak!

Det er viktig å vise barna at vi voksne også kan ombestemme oss, og ikke minst at vi tør å innrømme at vi tok feil i våre avgjørelser.

Selv om jeg mener bestemt at barn trenger grenser, er det også viktig å være litt bevisst på hvordan og hvorfor man setter grenser!

Har man ikke noen god grunn til å si nei, bør man si ja, f.eks.!

Enig i at barn har behov for å få være med på å påvirke og bruke sin vilje. Det er viktig å få oppleve at det jeg mener og tror faktisk betyr noe! Barn trenger å få prøve ut sine tanker og ideer, finne ut "hvem er jeg?" og utfordre omgivelsene sine.

Men her er jo temaet fri oppdragelse vs. grenser, og da tror jeg at de fleste av oss er enig i at barn faktisk trenger grenser.

Så blir det opp til oss som er voksne å finne ut hvordan vi setter grenser på en positiv måte! Det blir opp til oss å sette grenser som ikke vingeklipper barna, tar fra dem deres initiativ og utforskertrang og gjør dem til "lydige" nikkedukker, men tvert i mot skaper trygge rammer for deres livsutfoldelse og eksperimentering!

Vennlig hilsen

[koldbruna]

Mange bra innslag her..og jeg må si meg enig at Fri barneoppdaragelse ikke er bra for barn.

Jeg hadde frie tøyler da jeg var barn og grenser visste jeg ikke hva var for før jeg kom til fosterfamilien min 15 år gammel.

Min fostermor satte grenser og gav meg husarrest hvis hun mente at jeg hadde gjort noe galt.

Jeg trodde jo det var normalt,men det var jo fordi jeg ikke visste om noe annet.

Grensesetting er viktig for å få ett barn til og forstå hva som er rett og hva som er galt.

Fri barneoppdragelse kommer iallefall ikke jeg til å praktisere.såpass vet jeg.Kan vel takke fostermoren min for at det ble folk av meg også.

Ler også av den historien om damen i butikken.

En episode som skjedde her forleden i butikken.Min venninne og hennes to barn,en i vogn og en vill 4 åring.4 åringen ser noe han vil ha og hyler som besatt,er jo vant til å få viljen sin.Han gir seg ikke og legger seg på golvet og hyler mamma jeg vil ha den.Etter ei lita stund blir venninna mi lei av maset og hiver seg ned på golvet og skriker " Jeg vil og jeg vil" Gutten ble helt stille og tuslet stille og rolig ut..etter det har han ikke mast igjen.

koldbruna