Deprimert, fobi, angst

[Gjest Gjest_Sliten_*]

Jeg har i noen måneder vært deprimert, hatt angst og fobi. Jeg har vært i kontakt med lege og legen nevnte kognitiv terapi. Jeg har prøvd å gjøre de negative tankene om til postive, men det går ikke.

Jeg skulle gjerne trengt litt hjelp fra fagfolk, men jeg har ikke litt peiling på hvordan jeg skal få det til.

Mannen min er den som bringer inntekten inn i hjemmet, for jeg har ikke jobb enda. I tillegg har vi små barn.

Han er ikke særlig begeistret for verken medisin eller psykolog, for det koster penger. Og en god del penger etter hva jeg har fått opplyst.

Og videre så kan det jo hende at en må ha hjelp av dette i lang tid og det har ikke jeg råd til.

Han sier at jeg må bare komme over det og trå til når det gjelder det jeg har fobi for. Jeg har prøvd og forklare han at livet mitt ble snudd opp ned den dagen jeg fikk depresjonen, angsten og fobien slengt i fanget på meg og jeg trenger hjelp.

Men når det gjelder det økonomiske, så har han sagt det klart at vi har ikke råd.

Og det vet jeg. Hvis jeg vil ha hjelp fra f eks psykolog, så må jeg få meg en jobb, sånn at jeg kan tjene penger og få den hjelpen jeg trenger.

Vi har ikke et øre å avse etter at alle utgifter er betalt. Vi har det tøft økonomisk for tiden også.

Jeg er ikke den samme personen jeg var for noen måneder siden. Den personen er borte. Jeg orker ingenting og er tiltaksløs. Men hjelp kan jeg ikke få. Jeg har ingen rettigheter i det hele tatt når det gjelder noenting.

Trygdekontoret kommer ikke til å hjelpe meg og sosialkontoret kommer til å si at det er samboers ansvar og forsørge meg og betale eventuelle medisiner/psykologhjelp.

Men vi har jo ikke råd til det, så det hjelper lite.....Jeg fikk tips om å kontakte trygdekontoret og sosialkontoret, men jeg vet at det er bortkastet tid.

I forbindelse med dette så har følelsen av å være alene blitt forsterket. Skal samboer reise vekk i forbindelse med jobb, så takler jeg det ikke og han skal bort med jobben på reise om et par uker og jeg gruer meg allerede, for jeg vil overhodet ikke være alene. Jeg føler meg rett og slett ikke trygg uten han. Det går greit når han går på jobb om dagene, men da kommer han hjem igjen på ettermiddagen. Det er nettene som er verst når han er borte......

Jeg kan ikke snu meg til familien på min eller hans side. Svigermor kommer bare til å fnyse av meg og si at jeg må bare lære meg å leve med det og å komme over det.

Det er bare sånn hun er. Hun har ikke evne til å se verden fra en annen vinkel, for hun er sånn og sånn og dermed så er verden også sånn og sånn.

Og min familie kommer vel neppe til å se på det på en annerledes måte. Uansett så kan jeg ikke få hjelp fra dem, iallefall ikke på den økonomiske måten.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Å prøve å fjerne "problemene" selv går ikke i det hele tatt. På bare et par uker har det blitt litt verre og jeg føler at jeg snart får et nervøst sammenbrudd.

Eller kanskje det var det jeg fikk for noen måneder siden og jeg tolker det som panikkangst eller angstanfall...Jeg vet ikke....

Men en ting er sikkert......jeg har ikke vært den samme personen siden og livet mitt ble snudd på hodet....

Jeg vet ikke hva som har ført til dette. Det kan være økonomiske problemer, kranglete barn, at jeg har følt meg sliten og trøtt lenge osv.

Jeg antar at jeg har samboers støtte, bare ikke på den måten jeg forventet. Han kan iallefall ikke hjelpe til økonomisk, for han er den som forsørger oss og alle pengene går med i det store sluket.

Så hva gjør man da?

[monikabrx]

Om du er blit deprimert, jeg mener ikke litt deppa,men deprimert.

Har du ikke råd til å tenke på økonomien!

depresjon er ikke nødvendighvis noe som går over av seg selv.

Det kan være en fysisk grunn til att man blir deperimert.

Seretonin balansen i hjernen kan vere feil, slik att man trenger medesinering for å opprette riktig balanse.

I tillegg til medesiner trenger man behandling!!

Beklager å måtte si det, men en depresjon som ikke blir tatt på alvor blir ofte bare verre og verre.

Du har ikke råd til å overse problemet pga økonomien.

HELSE KOMMER FØR PENGER!!

Nytt fra i år av er att man får dekket psykologisk behandling via frikort.

Det går altså på frikortet, når du har oversteget egenandels grensen.

Er ikke 100 % sikker, men jeg mener det er det samme egenandels kortet som går på fastlege og medesiner på blå resept.

Snakk med legen din, og be om en rekvisisjon til psykologisk behandling.

Men sørg for å finne en som har avtale med trygdevesenet.

Jeg syntes det er trist att det ikke er noen rundt deg som du kan snakke med, og att sammboeren din ikke tar deg på alvor.

Å være psykisk syk, er ikke bare å være trist/deppa som mange tror.

Man blir faktisk fysisk syk av det.!!

Om ikke med en gang , så over tid. og man kan bli veldig fysisk syk!

Om du velger å snakke med folk rundt deg, tror jeg du vil bli overasket over hvem som sliter med det samme.

For jeg kan love deg att det er noen i din familie eller omgangskrets som sliter.

Men akkurat som deg, tier de i frykt for å bli fnyst av og få beskjeden om å ta seg sammen.

ønsker deg lykke til,og ta det på alvor.

fra monika

[Gjest Gjest]

Mannen min er den som bringer inntekten inn i hjemmet, for jeg har ikke jobb enda. I tillegg har vi små barn.

Han er ikke særlig begeistret for verken medisin eller psykolog, for det koster penger. Og en god del penger etter hva jeg har fått opplyst.

Han sier at jeg må bare komme over det og trå til når det gjelder det jeg har fobi for.

←

1. Få deg jobb! Det hjelper på selvtilliten, og gjør det økonomisk uavhengig.

2. Begynn å sette krav til mannen din. Dere er to i forholdet.

3. Vurder om denne mannen er en mann du vil støtte deg til resten av livet. Siden han åpenbart ikke eier snev av egenskaper som er gode å ha i motgang.

4. Dersom du ikke lander på å kvitte deg med ham, gi ham i det minste en skikkelig en på trynet

Ærlig talt... "Han er ikke særlig begeistret for hverken medisin eller psykolog, for det koster penger"?!? "Må bare komme over det"?!?

Det er så latterlig at jeg blir ille berørt! Er det rart du er deprimert...

Med det sagt, ønsker jeg deg lykke til! :rosasmil:

[Eve Luna]

Jeg skjønner ikke hvordan gjest (09:00) kan si at du skal skaffe deg jobb. Det er tydelig at gjesten skjønner ikke i hvilken situasjon og tilstand du er i.

Men det gjør jeg. For jeg har vært gjennom en perioden med tung depresjon og angst. Jeg vet at det er helt forferdelig å ha det sånn som du har det nå. Spesielt når det er lite støtte å få fra din kjæreste.

Jeg opplevde akkurat det samme.

Min samboer kunne ikke forstå hva det var med meg, men jeg var tiltaksløs og totalt tom for energi og hadde lyst å gråte hele tiden. Han syntes siden jeg var sykemeldt og hjemme hele dagen at jeg skal liksom gjøre alt (lage middag, gjøre innkjøp, vaske klær, ta oppvaskt osv. ) Mens jeg faktisk følte meg totalt hjelpeløs.

Du må ta kontakt med din fastlege. Hun/han vil da henvise deg til psykolog. Du vil få en liste over psykologer i din kommune som du selv må ringe til og avtale tid. Det er psykologer som har avtale med kommunen og som du kan skrive på frikortet.

Jeg vet ikke hvor du bor, men her i Oslo er det utrolig vanskelig å få en time hos en psykolog som har avtale med kommunen. Og det var ikke særlig lett for meg å ringe rundt til psykologer når jeg var så syk. Det krever ganske mye krefter. Jeg fikk en liste på ca 60-70 navn. De aller fleste jeg ringer har en telefon svarer hvor de allerede der sier at de ikke tar imot nye pasienter. Jeg prøvde å skrive brev til ca 20 psykologer og fikk avslag på alle sammen siden de ikke hadde tid og vil ikke ha det i nærmeste fremtid.

Men jeg fikk fantastisk hjelp fra min fastlege. Hun sa jeg kunne komme til henne for samtaler mens jeg venter på psykolog. Og det benyttet jeg meg av. Jeg var hos henne gangske ofte og det hjalp å snakke med noen som forstår hvordan du har det.

I tillegg fikk jeg medisin mot depresjon som hjalp utmerket. Og det er også noe du kan ta med på frikortet.

9 måneder etter at jeg har fått henvisning til psykolog har jeg fortsatt ikke fått noe time. Men jeg føler meg mye bedre nå etter å ha brukt medisiner og snakket med fastlegen såpass ofte.

Du trenger ikke å lide. Det finnes rimelig hjelp der ute. Snakk med din fastlege.

[monikabrx]

1. Få deg jobb! Det hjelper på selvtilliten, og gjør det økonomisk uavhengig.

2. Begynn å sette krav til mannen din. Dere er to i forholdet.

3. Vurder om denne mannen er en mann du vil støtte deg til resten av livet. Siden han åpenbart ikke eier snev av egenskaper som er gode å ha i motgang.

4. Dersom du ikke lander på å kvitte deg med ham, gi ham i det minste en skikkelig en på trynet

Ærlig talt... "Han er ikke særlig begeistret for hverken medisin eller psykolog, for det koster penger"?!? "Må bare komme over det"?!?

Det er så latterlig at jeg blir ille berørt! Er det rart du er deprimert...

Med det sagt, ønsker jeg deg lykke til! :rosasmil:

←

Forstår ikke hvorfor du svarer på dette innlegget, da du tydelighvis er fulstendig ukjent med problemet..

Og ikke har den fjerneste anelsen om hva hun snakker om.

Som may helen sier, det kan hende du må vente lenge på time hos psykolog.

Men det er like greit å stille seg i køen så fort som mulig.

Jeg håper du slipper å vente sååå lenge.

jeg håper mest av alt du tar dette på alvor, ikke slit med dette alene.

[Gjest Gjest]

Til deg/dere som skriver medesiner - det heter medisiner.

[monikabrx]

Til deg/dere som skriver medesiner - det heter medisiner.

←

Jeg er ordblind, men har meninger og oppfattninger som alle andre.

Om du ikke har noe å komme med, så la vær...

[nostalgia]

Først og fremst må du fortsette å snakke med fastlegen din om problemene. Både angsten og at du ikke kan klare det økonomisk. Han kan henvise deg til psykolog/ psykiater som ikke koster så mye som å feks. gå til privat, men du må nok regne en del ventetid, da køene er lange. Mulig legen kan ha et annet råd ang. dette. Medisiner kan også hjelpe, men det må du jo også rådføre deg med han om. Kanskje det finnes støttegrupper el. lign. der du bor, som kan være til hjelp? (Jeg bare tenker litt høyt her nå altså ...)

Jeg har selv veldig, veldig god erfaring med kognetiv terapi, har drevet med det i mange år og har fått gode resultater. Det krever en del egen innsats, men det hjelper. Har i alle fall hjulpet meg mye, og selv om jeg sliter enda, har følelsen av at jeg faktisk kan klare å mestre gitt meg enormt mye håp for fremtiden.

Jeg håper du finner ut av dette. Har du noen du kan snakke med? En nær venninne, søsken eller noen andre du stoler på? Det kan hjelpe å få snakket ut om ting, å kjenne at man ikke trenger å bære på alt alene. Kanskje du også kan prøve å snakke mer med mannen din om dette? Kanskje han ikke har helt forstått hvor vanskelig dette virkelig er for deg?

Ønsker deg alt godt!

Endret 9. oktober 2006 av nostalgia

[nostalgia]

Men jeg fikk fantastisk hjelp fra min fastlege. Hun sa jeg kunne komme til henne for samtaler mens jeg venter på psykolog. Og det benyttet jeg meg av. Jeg var hos henne gangske ofte og det hjalp å snakke med noen som forstår hvordan du har det.

I tillegg fikk jeg medisin mot depresjon som hjalp utmerket. Og det er også noe du kan ta med på frikortet.

←

Så flott at legen støttet deg og var der for deg! Håper trådstarter og kan finne (eller har) en lege som er like løsningsorientert!

[Gjest Coolaid]

Jeg har desverre ikke rukket å lese hele tråden, men vil svare litt likevell. Kan godt forstå situasjonen din, og du trenger hjelp. Veldig positivt at du er innstillt på dette. Økonomisk så er det slik at du har rett på frikort til lege/psykolog dersom dine utgifter har oversteget 1900 kr eller noe. Gå til fastlege, få henvisning, så betaler du egenandel hver gang du er hos psykolog inntill du oppnår frikort. Synd at mannen din er så lite forståelsesfull, men han er sikkert under et stort økonomisk press..... Viktigst er at du får hjelp så snart du kan. Gå til fastlegen din og begynn der.... så er du ihvertfall i gang. Klem til deg!

[Gjest Coolaid]

Dersom du bor i Hordaland vet jeg et sted hvor de slipper alle inn til en samtale ihvertfall, så ser de behovet.... Ta kontakt via pm hvis du er hordalending.

Endret 1. januar 2007 av Coolaid

[Montezuma]

Snakk med fastlegen din, bli henvist til DPS (distriktspsykiatrisk senter), få nødvendig terapi og evt medisinering. Dette går på de offentlige ordningene; blå resept, frikort osv.

MEN det kan være lang ventetid på offentlig hjelp. I mellomtiden må du begynne privat. Det koster penger, men om ikke mannen din er villig til å betale for dette, så er det mye mulig at han ikke har noe familie lenger om en stund! Denne typen problemer gjør hele familien "syk" på sikt.

SElv fikk jeg raskt hjelp. Og ikke kostet det meg noen ting før jeg etter en stund valgte å begynne hos gestaltterapeut. Dette har hjulpet meg masse! Men det koster 500,- pr gang. Men det tar vi oss råd til, for helsen kommer først!

Lykke, lykke til!!!

[Gjest rudi]

Hei,når du er psykisk syk så skal du ta din helse på alvor å det må din mann å.Jeg har fått diagnose panikkangst,fobi angst ,tvangslidelse++, å hadde ikke jeg fått den støtten fra min man , som har lest å satt seg inn i sykdommen sammen med meg,så hadde jeg følt meg mye ensom.Å nå har det kommet fri kort egenandel på 1760,-Du må gå til behandling dette blir ikke borte av seg selv,,, det tok meg 10 år før jeg forsto det,følte skam over mitt problem.Det er viktig at din familie forstår deg, hvis du vil kan de være med deg på behandlingen å få et innblikk i hva du sliter med, å det burde din mann bli med på, han skal jo være din støtte, å han trenger hjelp også,det er tøft for de som lever med oss å....LYKKE TIL

[Gjest Gjest]

Jogging er gratis og hjelper godt mot både depresjon og angst på grunn av produksjonen av endorfiner

[Gjest Gjest]

Vil bare legge til at både psykolog og medisiner går på egenandelskortet. Du må betale til beløpet overstiger 1740,-, da går du over på frikort. Dvs gratis resten av året.

Jeg har gått til psykolog og tatt antideppressiva siste året selv. Da jeg sluttet å gå til psykologen fordi jeg følte at vi ikke klaffet helt ble jeg anbefalt å gå til kommunens gratise psykolog. Vet ikke om din kommune har det?

Uansett, du MÅ få gjort noe med det, du trenger ordentlig hjelp! Snakk med legen din og kom frem til en løsning der, evt ha med mannen din på samtalen?

Litt gratis lindring er f.eks en halvtimes gåtur i dagslys! Bevegelse og sol gjør at du føler deg litt bedre.

Lykke til

[Aeryn]

Alle kommuner har psykiatrisk sykepleier som det ikke koster noe å gå til samtaler hos.

[Gjest Gjeste_gjest]

Alle kommuner har psykiatrisk sykepleier som det ikke koster noe å gå til samtaler hos.

Dette viste jeg ikke, takk for tipset.