Linemor sin stille verden

[Linemor]

jeg har egentlig ikke vært noe særlig inne på dagbøkene her før. men jeg har mye på hjertet for tiden. sønnen min døde i sommer bare 23 dager gammel og derfor blir det mye kaos. kanskje det hjelper og få skrevet ned noen av tankene mine.

nå sitter jeg hjemme og bare venter på og dra på jobb i kveld, i morgen tidlig skal jeg inn og operere kneet, gruer meg litt men det går vel bra. hvis de skal åpne kveleddet for og ordne med korsbaåndene blir det gips i mange uker fremover. så jeg er litt spent på og våkne opp i morgen. det som er dumt er at da kna det bli fire dagers innleggelse og det har jeg ikke lyst på. fikk nok av sykehus opphold i sommer jeg.

ellers så gr mye av tiden med til og tenke på hvordan ting skulle ha vært. skulle ha hatt mammapermisjon og hatt en liten gutt hjemme, istede sitter jeg og venter på jobben. er lærling og det irritere meg for tiden, jeg klarer liksom ikke og lære noe som helst for tiden. det butter liksom hjernen er stort sett avslått hvis den ikke tenker på go gutten.

jeg lurer på hvor stor han hadde vært nå. han var jo bare litt over en kilo da han døde.

skal prøve akkupunktur snart for og prøve og bli på vei igjen, men en ny kan jo ikke erstatte han. jeg gledet meg sånn til han skulle komme og all den kjærligheten jeg hadde og gi han er n bare ne enorm verkebyll, ingen vil kunne ta plassen hans, for neste mann vil få sin egen plass i hjertet mitt. men det er så tomt og bare ha barnevog, og ingen og putte oppi. jeg burde snart få kopiert bildene av han sånn at jeg kan gjøre ferdig minneboka hans, men alt tar så innmari lang tid. det som ikke gjør seg selv går så treigt.

nei dette ble bare rot, men det er sånn jeg er for tiden, ikke blir det gla lesing heller, men det er jo ingen som tvinger noen til og lese.

[Linemor]

ja ja, så ble det ikke operasjon i dag heller. håper det blir noe neste gang og at det ikke blir lenge til. jeg vil jo bli gravid igjen, men det er jo greit og få gjordt noe med dette forbaskede kneet. nå er jeg sykemeldt igjen dette året begynner velig likt med det andre, bare noen ekstra bekymringer. sånn er livet, man har bare ett og det er bare og leve.

får håpe det er såpass lenge til pappa skal til han akupunktør greia, ellers så kan jeg jo bestille time hos han rett ned i gate, vi får se. vente et par uker og se hva som skjer med kneet.

har egentlig mest lyst til og dra og trene men det får vente litt. noen dager og se hvordan salva virker.

nå er jeg bare sliten og trøtt, kanskje jeg skriver litt mer senere i kveld.

[Linemor]

smil til verden og den ler av deg. det er kanksje noe i det, det kjennes sånn ut. men den dagen kommer vel da jeg ser på alt det som skje nå og det er bare et bittsøt minne. kanskje jeg kommer til og glemme han, eller kanskje jeg bare husker det fine. det skremmer meg at jeg kan glemme han, tror egentlig ikke det er helt mulig. man glemmer jo ikke den beste gutten som har levd, men minnene blir kanskje annderledes. mindre smerte og kanksje noen flere smil. det hender jo at jeg smiler nå også, men det blir stort sett vemodig når jeg tenker på han. om noen mnd blir jeg tante igjen, så får jo venninna mi barn ikke lenge etter det.

jeg vil bare bli ferdig med den operasjonen sånn at jeg kna begynne med akkupunktur. det er jo ikke sikkert det hjelper men jeg kan jo prøve. det er 5mnd siden han ble født, og jeg savner kulen på magen, kramper i beina. så savner jeg og sitte med han mot brystet mitt, den varme lille gutten min som ville leve men ikke fikk det. bare 23 dager har jeg sammen med han som skulle være her resten av livet mitt. ting blir jo ikke alltid som man plnlegger, men det gjør jo ikke savnet noe mindre.

lurer på om det er flere enn jeg som tenker på han, det er sikkert det men de må jo leve videre de også, det hjelper lite og slutte og leve han kommer jo ikke tilbake for det. det er lenge siden jeg har vært på grava, må snart ta meg en tur, må bare samle litt styrke først, det blir liksom lettere og prate med han der. men det er rart og lese navnet hans på korset, jeg sier det ikke så ofte snakker bare om han som ungen min.han er jo det, men jeg vil jo at andre skal bruke navnet hans. nei jeg blir sikkert ikke fornøyd uannsett hva folk sier. det er ikke lett for de heller.

jeg for vel ta meg sammen, skal jo snart kjøre svigermor i butikken og jeg må henge opp litt klær før det, og så må jeg forsette litt på barnerommet i dag. det skl bli fint når vi kan begynne og pusse opp.

[Linemor]

Nå er det hele 16 grader inne ikke værst. synes det var så koselig med bare 15. nei nå skal jeg snart gå og varme meg litt under dyna, så kanskje det går ann og gå iover gulvet etterpå uten og fryse fast.

Tror ikke jeg orker og sitte inne på barnerommet og jobbe i dag, det blir så kaldt uten varme der inne. får se om jeg får tid i helga, hvis ikke gubben bestemmer seg for og være litt hjemme da. det er jo ikke godt og vite.

skulle ønske det fille såret på kneet kunne gro litt fortere sånn at jeg kan få ordnet med denne forbaskede operasjonen. det hadde jo vært fint og få gjordt noe med det før jeg detter på isen en gang til.

nå orker jeg ikke og sitte oppe lenger.

[Linemor]

skulle ønske ting var litt lettere. i dag har jeg vær hos ei, de er gravide for tredje gang. de ville ikke en gang ha barn akkurat nå siden de har to små. vi prøver og bli på vei igjen etter at Ulvhedin døde, men det skjer ikke noe. det blir sikkert kjempe gøy til sommern da det er tre fire stk som vi kjenner skal ha barn, og vi ikke klarer og bli gravide en gang. de skal få trille barnevogner og vise frem de nydelige barna sine, men jeg har ei grav og gå til. ingen som gråter og ingen som ler. bare minner fra tre uker på sytkehus. masse håp og nesten enda mer bekymring. men alt skulle være verdt det til slutt når vi kom hjem med go gutten vår. men da han dro fra riksen og på vei hjemover var det i ei lita hvit kiste oghan hadde vært kald i nesten en uke allerede. sjelen hans hadde forlenge siden forlatt den lill perfekte og ubrukte kroppen hans.

jeg er glad for de barna som er på vei, men jeg skulle ønske at itng hadde vært andereldes her hjemme. jeg vil også bli vekt av sultne barneskrik mitt på natten ikke bare ligge våken og tenke på at de ikke er der. jeg vil ikke vite hvordan begravelsen til en liten unge er, jeg vil vite hvordan det er og ha han hjemme. det vil vi aldri oppleve, vi får forhåpentligvis andre barn, men han kommer aldri tilbake.

[Linemor]

Nå vet jeg i det minste når jeg skal opereres. da kan vi begynne og planlegge barn etter det. Skal til legen snart for og spørre etter forlenget sykemeldig. ikke noe morsomt, de begynner og kjenne meg vel godt der nede synes jeg. Men jeg må være forsiktig frem til operasjonen sånn at den ikke blir uttsatt enda en gang. Vi har hatt sex en gang siden forrige mens, og jeg håper jeg er gravid, jeg burde få meg en annen hobby. kan jo bli gal hvis jeg skal gå rundt og tro det hele tiden. jeg skal slappe av bli ferdig med kneet og så komme tilbake på jobb og begynne på akkupunktur. Akkupunktur og jobb kommer nok ganske likt. tålmodighet er ikke en dyd for tiden. vil ikke vente, orker snart ikke flere gravide og småbansforeldre.

Jeg har ikke en gang verdt ved grava på lenge, orker ikke nå. tenker på han hele tiden alikevel. jeg har ikke lyst til og kjøre dit og det er for glatt og gå. kanskje en tur i helga, da er jeg alene. da kan jeg kanksje pynte opp litt der. og så kan jeg fortsette inne på barnerommet. det blir sikkert fint.

Det hadde vært deilig og bare kunne skru av hode noen timer om dagen, og ikke bare gå og tenke.

[Linemor]

Fikk vært på grava i dag og måkte snø. Det er greit og få ryddet litt der med all snøen som har falt i det siste.

[Linemor]

Ja da var morsdagen over. den ble ikke feiret og det ble ikke farsdagen heller da den var, og det hadde virket feil hvis den ble. men jeg er jo mamma om enn bare til verdens beste engel. men morsdager er bare en av mange ting som ikke er som det skulle. operasjonen nærmer seg heldigvis, blir nesten i daårligere humør av og ikke skulle prøve. har bestemt meg for og prøve akkupunktur når jeg er ferdig der.

Skal prøve og bli ferdig med noe av grunn arbeidet på barnerommet før jeg skal opereres men det spørs vel, mdet tar tid, skl a prøve og få henten gardintrappa i dag, så kan jeg begynne med det litt høyere opp på veggen det tar, og det blir sikkert noe helt forferdelig støvete, sp jeg kommer vell til og hoste sparkel støv i flere uker, jaja, det får gå, kan jo være greit og være ferdig med den dritten før man blir på vei igjen, det synes i hvert fall jeg.

[Linemor]

Nå skal jeg snart reise og trene det skal bli deilig, sikkert sliten når jeg kommer hjem, men det er jo godt etterpå. da får jeg reise og hente de som skal sitte på.

[Linemor]

i dag er det vondt, vondt, vondt, forbaskede drittkne. jeg sitter og venter på strømmannen. håper han kommer før jeg må kjøre rundt med svigermor. jeg har ikke lyst, men det går vel tenker jeg. er dritlei de fleste i dag kjennes det ut som. har ikke lyst til og bare sitte og glo, eller pusse vegger. men det går heldigvis litt fremover, jeg skal pusse litt etterpå, men det blir ikke så mye før gubben kommer hjem. han må hjelpe meg og flytte på noen møbler. skulle ønske jeg hadde litt mer penger for det ser det ut som om jeg trenger. men det lille jeg før er det andre so vil ha. da blir det ingenting igjen til meg.

[Linemor]

jeg er så trøtt og sliten hele tiden. tror jeg bruker for mye tid ved pcen jeg. men jeg er ikke like mobil hele tiden, men jeg er jo flink og gjør litt fornyftig også, så jeg sitter ikke bare på ræva, men det føles sånn. jeg er rastløst og nå har jeg mest lyst til og løpe maraton, bare ett eller annet for og roe ned gemyttene. kankjse jeg er overtrøtt. jeg får ikke til noe av det jeg har lyst, og jeg blir så forbanna.

vel det er bare jeg som kan ta meg i nakkeskinnet så da får jeg vel gjøre det. i hvert fall litte granne, om ikke hele tiden, men noen ganer.

i morgen skal jeg klare og stå opp når klokka ringer og jeg skal klare og gjøre litt fornuftig her hjemme. jeg skal reise ut og handle et par småting og være veldig flink før vi får besøk. jeg skal få det til.

nå skal jeg snart krabbe under dyna, se en film, og tenke positive og glade sanger. kanskje jeg skulle tatt en tur på kirka i løpet av helga, det hadde nok hjulpet på humøret. rart at det er der jeg skal finne mest fred. kanskje fordi han ligger der, kanskje fordi det er lov og være lei seg der. noen ganger føler jeg meg nærmere han når jeg er der, rart for jeg er jo ikke spesielt troende. det er jo dit jeg går hvis jeg har noe viktig og fortelle han, utenom at jeg elsker han over alt på jord, for det sier jeg hver dag, det trenger jeg ikke og være der for. heldigvis. kanskje jeg skulle tatt med noen abv bildene hans til fotografen i morgen og få tatt kopier av de. da hadde jeg følt meg bedre, en mindre ting som jeg bare skyver forann meg.

[Linemor]

jaja da har jeg vært hos dyrlegen med pus igjen. denne gangen var det ikke slåss skader i det minste. han kan jo ikke noe for at han har kuttet seg opp på noe. så nå er pus sydd fire sting i poten, så da får vi bare vente og se om det gror.

jeg gleder meg litt til operasjoenen, mne jeg gruer meg også. lille søstern min skal døpes på søndag, og jeg skal være fadder hvis jeg orker og sitte i bilen med nyoperert kne helt til sverige. vet jo ikke hva dommen blir heller. men jeg har lyst. det skal bli rart og stå med et lite barn forann presten som ikke er mitt eget, men jeg klarer vel det også, det kommer jo ikke til og være noen der som ikke vet det, kanskje i kirka hvis det er fler som skal døpes men ikke når kirke styret er ferdig.

det har jo gått fint og holde henne de gangene jeg har vært der, det er jo ikke der og da alle følelsene kommer stormende, det er etterpå. det posetive da er jo at jeg vet hvor lenge jeg må utsette baby prøvingen, så da kanskje jeg er i litt bedre humør. ikke det at det vil veie opp for tapet av han, men det er det ingen ting som kan fult ut så jeg må finne den beste måten og leve med dette på, og det tar sikker tid, og finne det riktige. nå er det snart ett år siden at jeg fant ut at jeg var gravid, det er så mye som har skjedd siden det. ingen ting er sånn som vi trodde at det skulle bli, de to største tingene som skulle skjedd i fjord, ble bare feid vekt resten av livet mitt ble forandret på bare noen timer. siste sekundet gutten min levde og så er det bare blitt grøt, det er ikke så mye viktig som skjer lenger. bare nødvendig hendelser som kalles hverdager, men hvordan kan det være hverdager uten han, dagene mine skulle jo være sammen med han i mange år fremover. jeg skulle oppleve gleder, sorger og bekymringere sammen med han, og på en måte gjorde jeg vel det, det ble bare så konsentrert og det ble så liten del av livet mitt, men det var jo hele livet hans, så jeg skal vel ikke bagatilisere alt det som skjedde i august 2002, den mnd jeg skulle stå brud, med mammamage, og istede ble det sykehusopphold, fødsel og begravelse, så var det liksom ikke mer og se frem til, bare det at det skal gjøre mindre vondt, men hjelper det egentlig. ingenting blir annderledes, han blir et minne som det til slutt ikke er andre enn jeg som husker, og når jeg dør, så er det ingen minner igjen om gutten min, min første fødte go gutt. han vil ikke ha egen familie eller barn som husker han, han vil bli et bilde av et menneske som ingen har kjent.

[Livets datter]

Hei Linemor

Tenkte jeg bare skulle skrive en liten oppmuntrende hilsen i dagboken din, da historien din gikk litt inn på meg. Sikkert forferdelig vondt å miste et barn. Jeg har ingen selv, og kan vel ikke helt sette meg inn i din situasjon. Man må vel bare klare å finne sin egen måte å gå videre på. Ønsker deg iallefall lykke til, både med det og med kne-operasjonen!!!

[Linemor]

Takk for hilsen, det var koselig. ja det kan jo bli litt ensporet det jeg skriver, men det er stort sett dette jeg tenker på for tiden, og det er kanksje det jeg har størst behov for og rase av meg.

[prinsesså]

*sitter med tårer i øynene*

[Linemor]

Takk Prinsesså, det er veldig koselig og få meldinger. mye av det jeg skriver her er jo ikke ment for og oppmuntre de i nærheten,de som tar sjangsen på og lese risikerer og bli deprimerte de og. jeg har lurt på om jeg skal legge ut den dagboka jeg skrev fra sykehuset. har tenkt og lage den som hjemmesiden etter hvert så den er ikke hemmelig, men vi får se. det haster jo ikke. en del av familien har en kopi, og noen har gitt tilbake meldinger på at de synes det blir så mye at de ikke klarer og lese alt ikke enda, men det er klart de har jo kanskej sett han en gang og vist hvor mye jeg har gledet meg, så det blir jo enda nærmere for dem.

det er koselig og kunne dele tankene sine, for jeg trenger mildt sagt og lufte dem innimellom, for ikke og bli helt gal og innesluttet. jeg må nok jobbe meg gjennom den tiden mange ganger og det er sikkert godt for de nærmeste og slippe og høre det samme opp igjen og oppigjen. men de fleste har taklet det bra, men de blir jo slitne de også.

noen dager etter begravelsen så var søsken barna mine der og la gaver på grava som de allerede hadde kjøpt til han, det var så rart og komme igjen etter noen dager og se at det lå nye ting der. jeg hadde først tenkt og ta med de hjem når vintern kom, men jeg klarer ikke. det er to bamser som ligger inne hjerter av hardplass. så jeg håper at de får være i fred, på grava til sønnen min. vi har jo ikke funnet noe gravsten enda, men begravelsesbyrået sa at vi kunne bruke så lang tid vi ville, det viktigste er at vi finner en vi er helt fornøyd. jeg klarer ikke og finne noe og skrive på den heller som er bra nok, som kan beskrive hvor mye han betydde for meg, eller hvor høyt han er savnet. så den kan jo være greit og ha litt tid.

[Linemor]

Nå er det noen dager siden sist. og det kommer vel ikke til og bli så mye de nærmeste dagene. i går var jeg på finnskog rally det var morro men vi var ikke hjemme før litt over to, så jeg er litt trøtt og tror egentlig jeg skal hoppe oppi senga om ikke så lenge.

det er litt rart at lillepus er dø, og jeg har mest lyst til og si at de ikke skal avlive han alikevel, men han er jo dø, så da kan jeg ikke det. men jeg er ganske sikkre på at jeg tok den rette avgjørelsen. siden labben hans hadde sprukkket opp igjen, så hadde det blitt lenge til han kunne gått ut, og når han bare tisser på gulvet og nekter og bruke kassa til det formålet bllir det litt vanskelig. hadde det bare vært markering han gjorde da hadde jeg vist at det fantes muligheter, men han tissa jo store dammer, og jeg orker ikke kattepiss lukta i hele huset. og hvis han hadde fortsatt etter han vaar blitt bra i labben fordi han var vant til det. nei det hjelper ikke og pusse opp hvis pus legger igjen visitkort på gulvet.

og tenk når vi får barn igjen, hvis han tisser oppi barnevogner og lekekasser, det går ikke det, men det er trist for det. han var jo den kosegrisen ellers da. men sånn er livet noen ganger. det er litt rart at han ikke er mer, vi har jo hatt han helt siden han ble født og han har jo alltid vært snill selvom han var hannkatt. det hjelper ikke og tenke mer på det, han har jo hatt det bra mens han levde, og han merket nok ikke noe i går heller, siden jeg måtte dopa han ned for at han ikke skulle tisse ned seg selv i bilen, for det hadde ikke vært noe fint.

[Gjest gjesta]

Det er sterkt å lese dagboken din. Mine tanker går til deg, Linemor. Jeg vet ikke hva mer jeg kan si, vil bare si at jeg tenker på deg.

Jeg syntes også jeg aner en styrke bak ordene dine, du virker som en sterk og reflektert person.

*Klem*

[Linemor]

Takk for hilsen Mie.

Nå kommer jeg rett fra Sverige dro dit i går, det har vært barnedåp i dag. de hadde ordet så det ikke var noen andre som skulle døpes samtidig, så da ble det litt senere på dagen, men det var godt og slippe og sitte i en kirke med masse skrikenede og gode små barn. jeg skulle være fadder, og det var veldig tøft og stå oppe ved alteret der og høre presten snakke om alt barnet skulle møte og oppleve, og lykke ønskninger for livet. når han skulle hellige vannet ble det masse snakk om gudsbarn og sånt og da klarte jeg ikke holde tårene tilbake, heldigvis viste jo alle som var der om det som har skjedd, men jeg blir veldig sliten, for når tårene først kommer har jeg jobbet lenge for og holde de under kontroll.

jeg har fått kost masse med søstern da, for hu lot meg heldigvis holde henne, ellers er hun en sikkelig mammadalt. jeg har jo så masse kjrlighet og gi, men ingen og gi det til og det er så slitsomt til tider. men jeg elsker jo ikke søstra mi på samme måte som sønnen min og det blir ikke det samme, men det er godt og kjenne en liten barnekropp inntil seg igjen, og det er vondt og vite om alt vi to ikke fikk oppleve.

nå gleder jeg meg bare til morgen dagen er over for da kommer jeg til og vite litt mer om når jeg kan begynne med akkupunktur behandlinger. har jop fått brev fra lærling greiene om at jeg må finne en oversikt over fraværet mitt for de må søke om forlengelse av lærlingtiden. da får jeg litt og gjøre før jeg skal legge meg som ikke er lenge til. skal jo være på sykehuset klokken 7.30 i morgen tidlig og det tar litt tid og kjøre, pluss at jeg må ordne litt før jeg drar så det blir tidlig i morgen.

[Linemor]

jeg gleder meg til og komme meg på aptoteket sånn at jeg får en ordentlig bandasje og hå utenpå operasjonsarret. den fra sykehuset er ikke værdt femøre en gang. har prøvd meg litt på de øvelsene jeg skal og de fleste går greit, men det er nok noen dager igjen til jeg daser kjennes det ut som. jeg gleder meg til vi kan prøve og få baby igjen, men det er jo så lenge til. blææ til alt sammen, vil ikke tenke stenge av tankegangen. nei jeg orker ikke mer.