Tilbake i jobb etter permisjon

[tingeling]

Jeg har nettop begynt i ny jobb etter å ha vært hjemme med minstemann siden han ble født. Nå er pappan hjemme og begge koser seg. Er ikke i det hele tatt bekymret for hvordan de har det Men synes det er så trist at denne fantastiske perioden er over og at jeg bare får se mitt lille knøtt på kvelder og i helger. Klarer ikke helt å glede meg over min nye jobb.

Hvordan opplevde dere å gå tilbake i arbeid og hvor lang tid tok det å venne seg til den nye situasjonen?

Tingeling

[nallemaja]

For meg var det helt fantastisk å komme ut i jobb igjen, så lenge det varte.(ble gravid og sykemeldt etter et par måneder). Men jeg jobba skift, og bytta skift hver uke, så av tre uker var jeg hjemme på dagtid to av ukene. Av og til er det en fordel å gå skift også!

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg synes det ble verre og verre. Helt jævlig å begynne etter å ha kost meg hjemme med fjerdemann, nesten en sorg.

[Gjest mum]

Blandede følelser til å begynne med, men det gikk seg til. Det beste var faktisk å kunne gå på do alene, med lukket dør. Og så var det deilig med litt voksenkontakt igjen.

[Karamba]

Synes året jeg var hjemme gikk altfor fort, så jeg var ikke så veldig motivert på å begynne å jobbe igjen. Men da jeg først var begynt så gikk alt greit, skulle bare ønske at jeg hadde hatt en deltids-stilling...

[Gjest Gjest]

Akkurat begynnt å jobbe igjen selv, og jeg gledet meg masse til voksen kontakt og det jobben inneholder. Men bare etter 2 dager i jobb, så lengter jeg hjem igjen jeg. Arbeidsdagen går greit den altså, men tenker mye på lille gullet og priser meg lykkelig for at jeg er gravid igjen og skal ut i perm om ikke så altfor mange måneder ihvertfall. Skulle ønske vi hadde råd til deltids jobb etter nr 2, men det har vi nok ikke :-(

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg med trøstende ord for motivasjonen din, men er som de andre her skriver, den tiden hjemme er så mye mer verdt enn jobb. men når det er sagt så kunne jeg ikke tenkt meg å gått hjemme full tid med barna heller. Voksen kontakt er også gull verdt.

[Gjest Turi]

Jeg syntes det var utrolig deilig å gå hjemme et helt år med full lønn. Elsket dagene med datteren min og det å kunne ta livet med ro.

Syntes også det var helt fantastisk å komme i jobb igjen. Deilig å få brukt seg litt og få mer krevende akademiske problemstillinger på bordet.

Det første halvåret hadde jeg stadig savn og dårlig samvittighet. Snuppa var bare året og sov mye, så det var ikke mange timene om dagen vi fikk sammen. Etter et halvt år så jeg hvor mye hun trivdes i barnehagen, hun var våken litt flere timer på ettermiddagen, og hverdagen gikk seg mer til. De første sykdomsrundene var også ferdige. Så nå syns jeg alt er helt fint.

Må si jeg er glad jeg ble hjemme nesten ett år. Ville ikke trodd at jeg hadde klart det før jeg ble gravid, men jeg nøt hvert sekund. Ser nå at både hun og jeg hadde godt av litt eksterne impulser etter dette året. Men hadde jeg kunnet velge, ville jeg nok jobbet 80% (en dag fri i uken), samt hatt henne hjemme til hun var halvannet år.

[monja]

Jeg gikk ut i 50% jobb - og hadde 50% permisjon da sønnen min var 6 mnd. Det var herlig å komme ut i jobb igjen. Selv om det var herlig å gå hjemme sammen med gullgutten var det godt å få se andre mennesker og få nye impulser igjen.