Gjest Blondie65 Skrevet 7. februar 2007 #241 Del Skrevet 7. februar 2007 Jamo - det er en mellomting og en balansegang ute og går her. Jeg tror Sofia er oppriktig interessert i denne mannen. Men hvorfor må det for enkelte kime samboerskap med en gang man har truffet noen? Her er 4 barn å ta hensyn til. Skal man bare gi avkall på alt, ta risken, flytte sammen osv, hver gang man treffer en flott fyr? Er det ikke lov å ta lærdom av tidligere erfaring, skilsmissestatistikken og det faktum at mange unger må forholde seg til en stadig strøm av nye kjærester fra foreldrenes side? Er det ikke greiere å "bare" være kjærester og ikke involvere 4 stk barn i dette før man vet at det er det rette? Man kan være seriøs fordi om man ikke har hastverk og for noen av oss er det å flytte sammen med en LIVSLEDSAGER noe mer alvorlig enn det å flytte sammen etter noen få måneders bekjentskap. Det er en livsomveltning som man ikke har lyst å gjøre for ofte og derfor har man lyst å bruke tid. Har vi ikke lov til det? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest glamourgirl Skrevet 7. februar 2007 #242 Del Skrevet 7. februar 2007 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sofia Skrevet 7. februar 2007 Forfatter #243 Del Skrevet 7. februar 2007 men en ting barn ikke trenger når de allerede har to hjem, er å treffe og forholde seg til pappas kjærester. ← eller mammas.... Dette er veldig sant Glammy. Jeg håper og tror vel egentlig at han også skjønner det. Hans barn har ikke hatt noe "kaos" etter at foreldrene gikk fra hverandre, slik mine har hatt (på farsiden), så der har han en fordel jeg ikke kan dra nytte av her. Men det er JEG som ønsker å vente, og det må han bare godta.. Fikk nettopp mld med spørsmål om vinkveld imorgen. Har takket ja til kveld, og kanskje til vin.. Vil være beredt på kanskje kjøre hjem igjen... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sofia Skrevet 7. februar 2007 Forfatter #244 Del Skrevet 7. februar 2007 Er det ikke greiere å "bare" være kjærester og ikke involvere 4 stk barn i dette før man vet at det er det rette? ← Må også applaudere! og takk for forståelse og støtte Blondie65. Husker med en gang jeg hadde møtt han, og fortalte venner og bekjente om at jeg hadde truffet en jeg likte, så var nesten det første de spurte om: Å.. skal dere flytte ilag? Da var det kanskje gått 14 dager!!!!! Jeg husker jeg tenkte.. spør meg om etpar år!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Jamo Skrevet 7. februar 2007 #245 Del Skrevet 7. februar 2007 (endret) Man kan være seriøs fordi om man ikke har hastverk og for noen av oss er det å flytte sammen med en LIVSLEDSAGER noe mer alvorlig enn det å flytte sammen etter noen få måneders bekjentskap. Det er en livsomveltning som man ikke har lyst å gjøre for ofte og derfor har man lyst å bruke tid. Har vi ikke lov til det? ← Kjære med venninner! Det er ikke det jeg mener, jeg tolker det bare dit hen at Sofia vil være singel og ikke sammens med noe mann. Hvis denne mannen er fornufftig så vil jeg vel tru at han mener vel IKKE at dem heller skal innta samme bolig efter noen mnd med kjærlighet og lykke. Til det er det vel alt for mye som skal klaffe for dem begge 2 i en så tidlig fase. Endret 7. februar 2007 av Jamo Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest glamourgirl Skrevet 7. februar 2007 #246 Del Skrevet 7. februar 2007 Jeg har aldri vært samboer... Gift, men ikke samboer. For meg skal det bety noe å flytte sammen med et annet menneske, eller flere andre mennesker... Det er ikke bare noe man gjør fordi man blir sammen. Selvsagt kan det gå fortere når man er eldre, men det betyr like mye... Og ja, jeg har vært singel lenge, jeg har mine særegenheter som jeg sikkert kommer til å slite med å måtte dele, skulle det vært aktuelt... (vakse huset med stoppeklokke for å premiere meg selv, jeg kliner med hodeputa i søvne, har alfabetiserte bøker og cd'er, og usetter alt jeg er redd for at jeg ikke skal få til ) Så jeg skjønner deg, Sofia, det er ikke "bare" å flytte sammen selv om man er kommet over rips-stadiget... Jeg syns du er utrolig god som følger ditt eget tempo! Ære til du! Glam Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sofia Skrevet 7. februar 2007 Forfatter #247 Del Skrevet 7. februar 2007 alfabetiserte cd'er ← Herregud!!!... Det har jeg også.. Brukte en hel lørdagskveld på det faktisk... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest glamourgirl Skrevet 7. februar 2007 #248 Del Skrevet 7. februar 2007 Du skal bare se når jeg tar tak i hele bokhylla, jeg har mange MANGE bøker, og alfabetiserer etter forfatter og bøkene av forfatteren i kronologisk rekkefølge.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Blondie65 Skrevet 7. februar 2007 #249 Del Skrevet 7. februar 2007 Bøkene fra forfatter i kronologisk rekkefølge har jeg og alle av samme forfatter på samme plass. Men alfabetisk? CD'ene er ordnet etter artist og delt opp i en norsk og en utenlandsk "seksjon" og selvsagt står CD'er av samme artist sammen. Men ikke alfabetisk. Jøss ... har dere for mye fritid eller? :D Har hørt om de som har bøkene stående etter farge i hyllen ... (fordi det er penest asså) ... grøsse ... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
regine Skrevet 8. februar 2007 #250 Del Skrevet 8. februar 2007 jeg har bøkene stående i bokhylla sortert på størrelse......og nå har jeg for lite bokhyller så de ligger stablet i tillegg..... og cd-ene har jeg intet system på men det var en digresjon. Det jeg egentlig skulle si var at jeg skjønner heller ikke dette behovet for å flytte sammen FORT. Selv har jeg kjent en fyr i snart tre år, og vi har vært kjærester i sånn ca 1,5 år, og det er først nå i det siste at vi har begynt å snakke om og flytte sammen! Og det skjer ikke før tidligst i løpet av høsten. (men det håper jeg da ) Treige?? sikkert! Er det bra? Ja - det tror jeg!! Vår situasjon er at jeg har barn, men ikke han. Heldigvis ser ikke for meg at jeg hadde orket å involvere meg med en med barn..... uansett - for MEG så er det viktig at jeg ikke "blander" ungen min inn i noe som ikke er varig. En ting er å treffes og å gjøre ting sammen/tilbringe tid sammen, men noe helt annet er det å bo sammen. Ungen og jeg har bodd alene i mange år, og har det helt fint. Å bringe inn et nytt menneske i dette vil kreve omstillinger av oss begge - og jeg vil IKKE at dette skal være noe ungen må forholde seg til ifht. stadig nye menn. På generelt grunnlag mener jeg også at det kan da ikke haste sånn med å bo sammen? Det er faktisk ok å "bare" være kjærester også, uten at det skal bli så veldig "satt". Har ei veninne som flytta sammen med kjæresten etter knappe 2 måneder "fordi det var mest praktisk", men hun sier nå at hun angrer litt på at det gikk så fort. Nettopp fordi de da ble veldig "gammelt ektepar" med en gang, og gikk glipp av kjæresteperioden. Hvor man slipper å "krangle" om fordeling av husarbeid etc. fra dag 1. Og når det er barn med i bildet blir dette enda viktigere, + at jeg skjønner godt at "den andre voksne" ikke nødvendigvis ønsker å involvere seg VELDIG med barna med en gang. De er der, man forholder seg til dem, men det betyr ikke at man MÅ være familie med en gang. Heller ikke bør være det, sånn som jeg ser det! Uansett, lykke til Sofia, håper at mannen etterhvert skjønner at man ikke MÅ være "sammensammensammen" med en gang, men at ting med fordel kan ta tid.. (og jeg hadde ikke hatt noe forhold til min fantastiske kjæreste om jeg ikke hadde vært villig til å gi det tid! ) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nynaeve Skrevet 8. februar 2007 #251 Del Skrevet 8. februar 2007 (endret) Hvis jeg skulle treffe drømmemannen eller en som er nær nok , Så håper jeg han har tid til å bare la oss være voksne og kjærester en god stund. Jeg skal være 120 % sikker før jeg innvolværer barna mine, og hans. For jeg vil ha en med barn, jeg orker ikke å gå igjennom småbarnsperioden igjen. For meg, som ikke kjenner dere, høres det ut som han er veldig på jakt etter en samboer, ikke nødvendigvis den rette...om dere skjønner meg. At det er veldig viktig å være et par, for deg handler det mer om å være et par med... Vel mulig jeg ikke klarer å si hva jeg mener, så jeg satser på at dere er tankelesere :kgblunk: ps og bare så det er sagt, mine bøker er sortert etter oi-der-var-det-plass-gitt systemet Endret 8. februar 2007 av Nynaeve Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Jamo Skrevet 8. februar 2007 #252 Del Skrevet 8. februar 2007 (endret) Han ønsker at jeg skal delta i hans liv når han har ungene sine, at jeg kan bruke tid på å bli kjent med dem. Jeg er ikke der enda, og har heller ikke svar på "når" det vil bli, noe jeg føler han vil ha fra meg. Når passer det liksom! Han uttrykker skuffelse over at jeg ikke ønsker nær kontakt med hans barn. Så der trykker skoen kan man vel si. ← Nynaeve!!!! Efter og ha vært for rask i mine vendinger med og svare tidliger innlegg på denne tråden her, har jeg nå tatt meg den tid og lest hele historien til Sofia, og efter det jeg kan spore opp er det vel ikke samboerskapet som er det store problemet, men usmakelig nok at jenta ikke er voksen nok med og skjønne at hennes kjære faktisk også har små barn, han har jo kun bare lyst og være sammens med henne, ikke samboer (som hun skriver, men hvem har ikke det) samtidig som mannen har sine barn. Hun er ELERGISK mot små barn, selv om de er søte og små. Sørgelig lesning fra starten til slutten, Sofia er det en vil kalle Umoden til og være 40 år? Først visste hun bare at dette ER mannen som hun har savnet i hennes liv, og nå er det bare Usikkerheten som rår....vel, vel....Denne utfordringen trur jeg nok hun tar, jeg krysser mine lange negler og håper hun finner ut av sin Usikkerhet, kanskje sammens med "mamma og pappa". Endret 8. februar 2007 av Jamo Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Tyr Skrevet 8. februar 2007 #253 Del Skrevet 8. februar 2007 Jeg er ikke helt enig i din konklusjon Jamo. Jeg tror Sofia veier singellivets gleder mot felleskapets sorger. Når hans unger er yngre enn de hun selv har, blir felleskapet ett skritt frem og to tilbake. Jeg synest Sofia gjør klokt i å tenke seg om. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sofia Skrevet 9. februar 2007 Forfatter #254 Del Skrevet 9. februar 2007 Nynaeve!!!! Efter og ha vært for rask i mine vendinger med og svare tidliger innlegg på denne tråden her, har jeg nå tatt meg den tid og lest hele historien til Sofia, og efter det jeg kan spore opp er det vel ikke samboerskapet som er det store problemet, men usmakelig nok at jenta ikke er voksen nok med og skjønne at hennes kjære faktisk også har små barn, han har jo kun bare lyst og være sammens med henne, ikke samboer (som hun skriver, men hvem har ikke det) samtidig som mannen har sine barn. Hun er ELERGISK mot små barn, selv om de er søte og små. Sørgelig lesning fra starten til slutten, Sofia er det en vil kalle Umoden til og være 40 år? Først visste hun bare at dette ER mannen som hun har savnet i hennes liv, og nå er det bare Usikkerheten som rår....vel, vel....Denne utfordringen trur jeg nok hun tar, jeg krysser mine lange negler og håper hun finner ut av sin Usikkerhet, kanskje sammens med "mamma og pappa". ← Vet du, jeg klemmer deg faktisk ikke tilbake. Synes den klemmen var temmelig malplassert etter rimelig krass kritikk mot meg. Jeg vet ikke noe om deg, har ikke "sett" deg på KG før, og du kjenner ikke meg heller, slik som de fleste her på tråden min gjør, etter å ha slarvet på KG i noen år faktisk! Men jeg har svart alle som har vært innom tråden min, så et svar skal du også få! Du mener dette er sørgelig lesing?? Det skjønner jeg da ikke. Jeg liker tråden min jeg, synes den har vært preget av gode samtaler med gode venner. Jeg er av den typen som trenger venninner som kan gi gode råd, og råd jeg slett ikke synes er like gode. Jeg følger ingen råd slaviske, men tar de med i en vurdering. Mine venner i RL er også rådgivere for meg (som jeg er for dem), mine venner her, en ekstra ressurs som gir meg noe å tenke på. Umodent av meg? Kanskje... men venner er for meg ufattelig viktig, en ressurs jeg alltid kommer til å sette pris på, og bruke for alt den er verdt! Uten venner er man intet. Det mener jeg! Angående mitt forhold til denne mannen, så har jeg ikke noe svar å gi deg akkurat nå. Jeg føler en slik uvillighet fra deg, om å prøve å forstå meg, at jeg ikke føler at det er noe vits for meg å skulle forsøke å komme med noen redergjørelse om hvem jeg er, og hva jeg vil med han, til deg. Du har sagt ditt om meg, og det er helt greitt. Hver sin måte å oppfatte mennesker på. Jeg kan ikke forvente forståelse fra alle og enhver, ei heller å bli likt av samtlige her. Ingen er like.. og ingen er perfekte.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sofia Skrevet 9. februar 2007 Forfatter #255 Del Skrevet 9. februar 2007 Jeg er ikke helt enig i din konklusjon Jamo. Jeg tror Sofia veier singellivets gleder mot felleskapets sorger. Når hans unger er yngre enn de hun selv har, blir felleskapet ett skritt frem og to tilbake. Jeg synest Sofia gjør klokt i å tenke seg om. ← Tusen takk skal du ha Tyr. Og du har rett, i det siste har jeg også følt at jeg tar et skritt tilbake. Jeg tenker fortsatt! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest vsn Skrevet 9. februar 2007 #256 Del Skrevet 9. februar 2007 men usmakelig nok at jenta ikke er voksen nok med og skjønne at hennes kjære faktisk også har små barn, Hun er ELERGISK mot små barn, selv om de er søte og små. ← Hva er elergisk? TS har vært alene med ungene sine i 7 år..Da blir "fri"helgene viktige. Jeg synes det er helt forståelig at hun vil ha ungefri. Hun trenger å hente seg inn. Men du har vel ikke unger selv du? Synes forøvrig det er en koselig tråd. Håper det ordner seg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Alive Skrevet 9. februar 2007 #257 Del Skrevet 9. februar 2007 Tenker på deg Sofia! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Blondie65 Skrevet 9. februar 2007 #258 Del Skrevet 9. februar 2007 For de som er i parforhold eller som nettopp har blitt singel og som kanskje ikke har barn selv så er det vanskelig å forstå hva det er snakk om her. Noen hopper fra 7 meteren på direkten uten å tenke seg om to ganger, andre forsøker forsiktig med tåen i vannet fra bassengkanten. Ingen er idiot eller kynisk eller noe slikt fordi man velger den ene eller den andre måten. Tvert om. Man er forskjellige og det er dette handler om. Hvis typen til Sofia liker å risikere stup fra 7 meteren på første forsøk så er det hans stil - skal Sofia være nødt å gjøre det samme når det ikke er hennes stil? Man kan være seriøs fordi om man er forsiktig av natur. Jeg synes du er svært fordømmende i din talemåte Jamo - du kjenner ikke Sofia. Det gjør ikke jeg heller - men jeg leser ikke hennes innlegg på samme måte som deg i det hele tatt. Det er en risiko forbundet med å gå inn i et forhold. Den risikoen har vi forskjellige forutsetninger for å ta. Det må man respektere. Samtidig kan man ikke unngå all risiko - og dersom man vurderer frem og tilbake i all evighet dette og ender opp med et risikofritt liv så kan det også være at livet blir meningsløst uten innhold. Det er en balanse her og det er i vurderingen av den balansen Sofia nå befinner seg. Det er HENNES liv og HENNES valg. Han kan utad virke som drømmeprinsen på den hvite hesten - men hvordan han virkelig er kan man bare finne ut over tid. Det er en annen tråd her på KG om noen som vil gifte seg etter 3 mnd bekjentskap. De aller fleste der råder paret til å vente til forelskelsen er over og noe mer varig setter inn. Skal det være noe anderledes med samboerskap? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sofia Skrevet 9. februar 2007 Forfatter #259 Del Skrevet 9. februar 2007 Blondie65. Du tar deg tid til å svare, og til å forsvare meg. Takk skal du ha! Jeg mistet gnisten, må jeg innrømme. Og du sier mye her som er akkurat slik jeg tenker. Jeg vil bruke tid, og jeg vil ha anledning til å tenke meg om både 2 og 3 ganger før jeg stuper inn i noe. Og risikoen er jo der... men prøver man ikke.. så vil man jo aldri se hva som er bak neste dør.. Jeg har ikke åpnet en eneste dør på mange år.. og nå sniktitter jeg litt inn... slik føles det egentlig. Jeg har vært åpen og ærlig om dette til han fra dag 1 så det kunne umulig komme som noe sjokk at jeg ville bruke tid. Men han fikk det mere travelt enn hva jeg har hatt og jeg har følt et press, og da blir jeg litt avventende. Så selv om jeg i starten uttalte at jeg endelig hadde funnet den rette (husker ikke ordlyden, og orker ikke å lete i tråden), så kommer jo sannheten for en dag når man blir bedre kjent. Heller nå enn om 2-3 år for å si det rett ut! Eller omså bare om ett halvt år til.. Jeg tror ikke vi er på samme plass i livet, jeg og han, og kanskje får vi begge det bedre, og får færre konflikter å forholde oss til, dersom jeg bare stille og rolig lukker døren igjen bak meg.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Jamo Skrevet 9. februar 2007 #260 Del Skrevet 9. februar 2007 Hei jenter. Vi har ikke kuttet forholdet vårt... enda. Om det blir gjort så har det ingenting med mitt røykekutt å gjøre! Den lille kneika har vi forlengst passert, nå er det andre ting som gjør at vi begge er i tenkeboksen. Men han "spiser" meg opp!.. Jeg innrømmer at jeg kanskje ikke har prøvd så veldig hardt heller. Han kan da ikke bare spise deg opp Men som du sier, hvis en ikke prøver hardt nok så kan det vel umulig være bra for verken den ene eller andre. PS! De må huske på og låse døren efter deg hvis du lukker den. . Lykke til. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå