Søskensjalusi

[*Lavendel*]

Jeg blir helt tullete snart....

Jeg har 3 barn (2, 4, 6 år). De to yngste (to gutter) går overhodet ikke overens.... 4-åringen dytter, lugger, kliper, sparker, river i klærne osv på 2-åringen hele tiden. Og da mener jeg hele tiden, jeg hører skrik og skrål konstant fordi han plager minstemann. Det er så slitsomt at jeg føler jeg er i ferd med å miste forstanden snart.

Nå skal vi riktignok på helsestasjonen får å ta opp problemet, også med tanke på at 4-åringen kan ha tendenser til hyperaktivitet, men nå er jeg så sliten....

Hvordan er det hjemme hos dere andre som har flere enn ett barn. Slåssing og skrik og skrål eller ro og harmoni???

Mellom de to største opplevde jeg ikke et eneste øyeblikk med sjalusi, 6-åringen viste ingen tegn i det hele tatt da broen ble født til å være sjalu, det var aldri et problem. Men når tredjemann kom, skrekk og gru. Det er jo som å være i hus med et lite monster, brutalt sagt, men sant!

Hjæææælp

[Gjest Hilde K S]

Har tre barn på 9, 6 og 2.

Da nr to ble født var vi så oppmerksomme på første at vi omskapte henne til et skikkelig oppmerksomhetssykt lite vesen.

Vår nr to er også veldig aktiv og oppmerksomhetskrevende. Lurer på om det har noe med plasseringen i søskenflokken å gjøre ? Hadde vært fint om du kunne si noe om atferden hans, så kunne vi sammenlignet litt. Alle jeg kjenner har bare ett eller to barn. Noen få med tre og fire men av diverse årsaker går det ikke an å sammenligne.

Nr to ble ikke sjalu på nr tre, men nr tre er sjalu på nr to !!!!!

Her er det ikke bare fryd og gammen men litt av både det ene og det andre. Tror alle barn av og til blir om til små grønne monstre..........

[*nora*]

Jeg har tre barn på 6,5, 2,5 og vel 1 år. Her er det hurramegrundt hele dagen. Føler jeg iallefall! Den eldste er sjalu på nr. to, og er ofte fryktelig stygg med han. Iogmed at hun er større, har hun overtaket både verbalt og fysisk. Er hjemme med nr. 2 og 3, hun eldste går på skolen. Om dagene går det igrunnen ganske greit, de slost litt innimellom, og minstemann har et fryktelig temperament, og har også overtaket på nr to ofte... (stakars gutt :blunke: ) Også nr. 3 er sjalu på de to andre, tåler ikke at de får oppmerksomhet.

Så her er det også eldstemann som er "problemet". Vi prøver å la være å fokusere på det gale hun gjør, og heller rose henne når hun gjør noe bra, men likevel må vi ofte gripe inn, så hun ikke skal ta livet av broren sin. Så blir det hyling og skriking, kjefting og grining. Hadde vært gøy å hørt hva helsestasjonen sier, håper du kommer med tilbakemelding.

Og lykke til!! :D

[*Lavendel*]

Venter ennå på brev fra helsestasjonen....

Vel, noe av det som skjer er om dagene er blant annet at 4-åringen springer etter 2-åringen. Vi bor i et gammelt hus med "rundkjøring" rundt kjøkken, stue og gang. Her springer de rundt og rundt, 2-åringen først, hylende og skrikende med nr to etter. Når han når han igjen, og det gjør han jo alltid, dytter han eller sliter i klærne slik at minstemann faller eller flyr i veggen. I jula var vi på legevakt med en flatklemt finger, fordi nr to klappet en dør igjen over minstemanns fingre. Ingenting var knekt, men fingeren var 3 ganger så stor som vanlig, den var sprukket helt rundt og det rant ut klar veske, nå er neglen borte.

I fjor i mai, måtte vi på sykehus med minstemann for å sy et kutt i leppa (full narkose og hele pakka..) fordi nr to (4 år) skulle "bare prøve noe" som han sa, som endte med at mistemann falt fra køysenga og ned på 4-åringen slik at de skallet og hele leppa kløvdes...

2-åringen skriker stort sett hele dagen fordi han ikke får være i fred. Nr to dytter, sliter i klærne, river han over ende osv. Går han forbi MÅ han være borti og det er ikke lett berøring det er HARDT!

Som sagt, vi skal på helsestasjonen å prøve å få hjelp rett og slett, for jeg sliter meg ut. Jeg bruker så mye tid på å prøve å redde 2-åringen og på å prøve å få 4-åringen til ikke å ta knekken på minstemann at jeg har snart ikke krefter igjen til husarbeid osv.

Bare for å ha det sagt, alle søsken sloss vel, noen mer og noen mindre, men det vi har hjemme er rett og slett et lite monster.... Sjalusien (eller noen annet) kommer også til uttrykk ved at hvis det f.eks ligger en avis på bordet river han den ned. Slipper den rett ned på golvet og går derifra. Eller et glass, eller bestikk, eller.......lista er lang.

Dette ble litt langt, men, jeg skal prøve å gi tilbakemeldinger etterhvert, hvis noen er interessert....

Hilsen meg, som er sliten i dag.....(Ble ikke stille på barnerommet før kl 23 i går kveld...)

[*nora*]

Kjære deg, Bitch ( :o , for et navn!!)

Håper inderlig dere får hjelp til dette, både for din, 4-åringen og 2-åringen sin skyld. Kan jo ikke være godt for noen, heller ikke han på 4, å ha det slik! Har du han i barnehagen? Kunne det ha vært et alternativ, slik at ikke de må omgås hele tiden? Synes det går over stokk og stein her hjemme avogtil, men min eldste er jo på skolen, slik at det blir litt pusterom! Hun besøker også venninner, eller har besøk selv, så da kan mellomstemann slappe av litt mer...

klem til deg

[Gjest Hilde K S]

Denne atferden til fireåringen din minner mye om slik vår seksåring er. Vrir gulvmattene og river ned pleddet som ligger på puffen, men han har alltid vært litt urolig fra den dagen han ble født og har et mye større behov for oppmerksomhet og kroppskontakt enn de to andre. Dette prøver vi å møte han på. Har vært i kontakt med helsestasjonen og snakket mye med personalet i barnehagen han gikk i og alle mente det bare var at han var litt urolig av seg. ADHD barn har større konsentrasjonsvansker og atferdsproblemer av en mer alvorlig grad enn disse vanlige guttestrekene. I barnehagen merket de ikke noe av den atferden jeg kunne beskrive, der var han en følsom og empatisk gutt som var svært sosial og fungerte fint i lek mad andre barn. MEN de kunne merke det på han når vi hadde eksamensperioder, da viste han litt tegn på å være stresset. Så vi smitter han rett og slett ved å være stresset.

Skjønner at du er sliten, noen barn krever mer enn andre. Dersom han ikke ggår i barnepark - kunne det vært en ide å søke han inn ? Noen barn trenger mer utfordringer i hverdagen enn å tøye mammas grenser.

Synes det var en interessant tråd og håper du gir flere tilbakemeldinger.

[*Lavendel*]

Ingen av dem er i barnehage og jeg har dessverre ikke økonomi til det heller......

Jeg prøver bare å overleve at jeg har et kronisk aktivt barn, uansett hvor mye oppmerksomhet han får og uansett hvor mye han får være med på så er det samme greia så snart vi kommer hjem.....

Nå er jeg bare så sliten, rett og slett.....

[Gjest Hilde K S]

Kanskje du da må gjøre en helomveltning i livet ditt og begynne i jobb.

Da får du økonomi til barnehage og andre impulser inn i livet ditt. Noen ganger er det faktisk mer utmattende å være hjemmeværende mor enn å gå i jobb ! Å ha anvar for barn er utrolig krevende.

Har du noen som bor i nærheten som har barn i fireårs alder ? Det kan være taktisk å la disse barna være sammen, da det får han til å tenke på andre ting enn å plage toåringen.

Hvordan bor dere ? Har du mulighet til å sende fireåringen ut i hagen for å leke ?

Hva tenker du om livet ditt fremover, er dette noe som går over eller bør du gjøre noe med det ?

Hvordan leker han med den eldre søsteren ?

[*nora*]

Jeg er veldig enig med Hilde, det må drastiske endringer til for at dere alle skal få det bedre!

Selv er jeg hjemme med to små, pga at jeg har lyst til det, og siden jeg mottar kontantstøtten, er det mer økonomisk å være hjemme enn å jobb og ha barna i barnehage. Jobber noen ettermiddager etter at mannen min er kommet hjem. Kjenner nå at jeg er forferdelig sliten, og har ikke det rette overskuddet til å ta meg av barna lenger, må ta meg kraftig sammen mange ganger i løpet av dagen. Så nå søker jeg på jobber, og vurderer faktisk å kjøpe en liten bedrift, så jeg får litt andre impulser. Dette vil både jeg, mine to minste, min mann og datter nyte godt av, ungene får komme seg litt mer ut, treffe andre barn, og slippe en mor som ikke gidder noe.

Hva gjør mannen din på? Er han mye borte, eller kan han hjelpe til en del om du bestemmer deg for å begynne et "nytt liv"?

[*Lavendel*]

Jeg jobber 80% stilling, så jeg er ikke hjemme på full tid med ungene, den eldste går jo dessuten på skolen. Pappaen er for det meste hjemme med dem når jeg jobber, hvis ikke det går så er det besteforeldre, oldemor eller tante som passer dem.

Ja, jeg kan sende han ut i hagen å leke, men de to minste kan ikke være ute alene. Dermed må jeg være ute sammen med dem og megle og får da ikke gjort andre ting. Dessuten, ute er det nesten værre, der er det flere farlige ting (steiner, pinner o.l.) enn inne. Vi har som sagt allerede hatt to relativt alvorlige ting som har skjedd.

Poenget her er bare at vi kan ikke dra noen sted, eller gjøre ting uten at det er full krangling, slåssing og herjing, hyling og skriking osv. Vi kan ikke dra på kafe f.eks. Han kan ikke sitte i ro på en stol dersom det er andre folk tilstede. Bilturer er et mareritt, drar vi ut i skogen kastes det steiner, pinner og ellers det han måtte finne.

Vi bor ikke på et sted det er andre barn i nærheten, og har heller ingen omgangskrets som har barn, det er tanten deres som har barn omtrent på samme alder, men man kan jo ikke dra dit hver dag, dessuten, uansett hvor mye engergi han bruker på lek og hopp og sprell så er han ikke sliten når han kommer hjem, det er full rulle og samme trøkk....

Når det gjelder fremttiden så har jeg allerede nevnt at vi i første omgang har kontakt med helsestasjonen, fordi de også synes at det er litt vel mye aktivitet....så får vi se hvordan det går.....

For å si noe om å endre på livet sitt, det er ikke lett hvis man er i en tunnel uten lys i andre enden......... :-?

[Gjest Hilde K S]

Høres ut som du må gjøre noe med det økonomiske slik at han kan få iallefall halv plass i barnehage !

Dette er en situasjon som ser litt håpløs ut, tror faktisk jeg ville vurdert å flytte til et miljø med mange barn.

Dersom han er fire år kan han vel helt fint være ute en stund alene.

Jobber du på kveldstid ? Å jobbe turnus kan være utmattende i seg selv.

[*Lavendel*]

Jeg jobber turnus, med fri hver helg.... Så det varierer om jeg er hjemme på formidag eller ettermidag, har 1 fridag i uka.

Økonomien kan jeg ikke gjøre noe med, jeg har satt meg selv i en situasjon der det ikke er hjelp å få fra det offentlige hverken på det ene eller andre viset.... Bor på et lite sted så det florerer ikke med jobber heller akkurat....og jeg har ikke verdens best betalte yrke!!

Men det jeg skulle fram til egentlig her med denne tråden er at jeg har en 4-åring hjemme som er helt spinnevill hele døgnet omtrent, han driver på til kl er 23 - 24 om kveldene, sitter i senga og skriker at han ikke vil legge seg. Slenger fra seg sko og klær, og ellers det han måtte finne mens han ser oss inn i øynene.... (kun provokasjon). I tillegg er han etter lillebroren sin hele tiden, og da mener jeg hele tiden, hver sekund, hvert minutt, hver time, hver eneste dag...... Kan noen skjønne at jeg blir sliten av å høre en 2-åring som skriker fordi storebroren er slem....?? Dessuten bruker jeg all energi på å plukke opp og støvsuge og reparere ting som blir ødelagt fordi 4-åringen er ukontrollert....

Sukk.... jeg vet ikke helt om jeg klarer å forklare hvordan det virkelig er, men for meg er det i alle fall svært slitsomt og det hele går ut over hele livssituasjonen....

Ingen som har samme problemet???

[*Lavendel*]

Glemte å si at det ikke er aktuellt å flytte siden vi har flyttet maaanngge ganger i løpet av livet og vi har nå funnet stedet vi vil bli gamle på.....

Jo, han kan være ute alene, men han vil ikke! Det står han i døra eller skriker på trappa, så det går jo ikke det heller....

Ja, situasjonen er håpløs, også fordi det er mange andre problemer som tar energi og mot....

[Gjest Hilde K S]

Høres håpløst ut.

Hva ønsker du skal skje ?

[Amica]

Snakket med en lærer som har vært mange år i skolen, og hun var veldig klar på at man i slike situasjoner må få hjelp fort!

Husk at et lite menneske på to kan ta skade av slikt, og ikke bare fysisk...(hvordan hadde vi andre følt det hvis vi var fritt vilt fra vi sto opp om morgenen og til vi la oss om kvelden?)

Kan dere klare å dele søskenflokken og gi dem "alenetid"? Med vekselvis mor og far?

Hvordan er 4-åringen når han er alene med en av dere? Han høres ut som en veldig fortvilet liten gutt, har dere muligheter for å gi ham (mye) mer oppmerksomhet?

[Cassandra]

Dersom du enda ikke har fått svar fra helsestasjonen, så tror jeg nesten at jeg ville ringt til dem og purret!! Det høres ikke ut som dere kan vente lenger med å få hjelp. Helsestasjonen kan jo henvise til andre instanser, men hvis jeg var deg, så hadde jeg også tatt kontakt med PPT og forklart situasjonen. Jeg tror også at jeg ville snakket med min egen lege. Jeg vet ikke hvem det er som diagnostiserer barn med ADHD?

Dersom barnet ditt får en diagnose, så kan du søke om hjelpestønad hos trygdekontoret. Hjelpestønaden kan evnt. brukes til å betale for en barnehage plass, eller være med å dekke en del i alle fall. Ta kontakt med Trygdekontoret for å høre hvordan du skal gå frem for å få hjelpestønad.

Slik for fremstiller hverdagen deres, så trenger dere hjelp farlig fort!! Jeg skjønner godt at tunnelen du er i virker veldig mørk, men se om det ikke i det minste blir et glimt av lys ved å pushe litt på de instansene som har kompetansen til å hjelpe.

[*Lavendel*]

Mandag skal jeg ringe.....

Det går jo å skille dem avogtil, og 4-åringen er ganske rolig når han er alene (ikke alltid), men ved den minste forsstyrrelse blir han helt vill.

Selv om han er alene er det vanskelig å ha han med noen steder fordi han kan rett og slett ikke oppføre seg.... Skrik og skrål, springing og er vi på en butikk med klær f.eks, gjemmer han seg under klærne, river de ned fra stativene, springer inn i prøverommet til folk osv....

Hva jeg ønsker skal skje? Jeg vil ha en struktur i hverdagen som både jeg og 4-åringen og minstemann kan leve med.....

I går kveld var kl over 24 før det ble stille, da sto 4-åringen på gangen og skreik at vi skulle lese bok! Jeg var jo så trøtt at øya gikk i kryss og uansett hvor mange ganger jeg forklarte at det var natt og at jeg var altfor trøtt til å lese så tok det laaaang tid før han endelig la seg ned. Den dagen ble det med andre ord ikke noe voksentid....

Må bare få ut litt frustrasjon...