Kameratene til sønnen min

[Gjest Anonymous]

Min sønn har noen kamerater som han holder kontakt med. Sønnen min og kameratene veksler på å være på besøk hos hverandre ...eller de leker ute sammen. Det jeg biter meg merke i når han har kamerater på besøk er at det virker som et par av dem mangler noe vesentlig når det gjelder oppdragelse. Mange ganger har jeg tenkt over hvordan det er hjemme hos dem...altså hvordan de blir oppdratt. De tar seg liksom bare tilrette når dem er her på besøk. Når dem kommer inn stormer de rett bort til dataanlegget eller playstation for spille. De spør ikke om lov engang. Det samme gjelder telefonlån. De spør ikke om de kan ringe hjem....bare sier jeg ringer hjem og spør mamma...dersom de skal spørre om de kan være lenger...og det spør de heller ikke meg om....altså om de kan være her lenger

Her en dag kjente jeg voldsom røyklukt fra en av kameratene til sønnen min. Da tenkte jeg at foreldrene sitter vel inne og røyker mens barna er tilstede. Gutten har tidligere sagt at han har smakt røyk, men han røyker nok neppe...det kan jeg ikke tenke meg. Jeg vet jo at moren og faren røyker....men det kan jo selvsagt sønnen deres ikke noe for. Ellers kan kameraten gå i skaper for å lete etter mat når han er på besøk. Men da blir jeg sint og sier i fra...

Nå nettopp hadde vi besøk av en annen av kameratene til sønnen min. Når han er her, er han som regel i flere timer. Noen ganger må vi rett og slett be han om å gå hjem. Da vi skulle spise middag spurte vi nå av høflighet om han ville ha middag...men det ville han ikke for han likte ikke det vi hadde. Det var jo greit nok det. Han skulle sitte på rommet å vente til sønnen vår var ferdig med å spise middagen. Men så kommer han inn etter ei stund og stiller seg over oss og står og ser på oss mens vi spiser. Ikke sier han noe heller. Jeg synes slikt er uhøflig. Men kanskje man ikke kan forvente bedre av en som er 9 1/2 år?? Det rare er at ikke moren ringer etter han og ber han komme hjem for å spise.

Senere diskuterer vi filmer og kameraten til sønnen min forteller at han har sett mange voksne filmer. Blant annet Gladiatorene, James Bond, Ringenes Herre og andre voldsfilmer. Han sier han får lov av moren. Jeg sier han ikke må se slike filmer...og at han kan få mareritt av å se på dem. En kan undres på hva moren tenker når hun lar ett barn på 9 år få se slike voldsfilmer??

Og så synes jeg det er merkelig at ikke gutten har lært seg å si ha det når han går hjem. Etter flere timer her kan han vel si takk for seg når han går. Neida han bare går rett ut uten å si noen ting. Så sønnen min gikk ut for å se om han var gått hjem...og det var han nok...for inne var han ikke.

For meg virker det som ett par av kameratene til min sønn ikke har lært hva vanlig høflighet og folkeskikk er. Eller skal man kanskje ikke vente bedre av gutter som snart fyller 10 år...hva mener dere??

Stina

[Ani]

Selvsagt skal man kunne vente mer av 10-åringer!! Men først og fremst er det vel foreldrene deres man burde kunne vente mer av! :o

Jeg har selv opplevd noe av det samme som du beskriver her, om enn ikke i samme grad. Tror det beste man kan gjøre er å si klart ifra til gjestene, på en vennlig, men bestemt måte hva slags oppførsel som er akseptabelt i deres hjem. Kanskje til og med slenge på hva som er vanlig folkeskikk, og hvorfor deres opptreden ikke er akseptabel. Forklar dem gjerne hvorfor deres oppførsel virker provoserende, og at de vil være så uendelig mye mer velkomne gjster både hos dere og ellers om de følger visse koder for sosial opptreden!

Å si ifra direkte på denne måten kan uheldigvis føre til at dine barn blir forlegne... å ha en mor som kjefter på vennene deres kan være ubehagelig. Pass derfor på måten ting blir sagt på, og snakk med dine egne barn på forhånd og etterpå. Forsikre både dine og de andre barna at de er velkomne, men må kunne oppføre seg. Foreldrene deres tror jeg det er lite du får gjort noe med, voksne folk lar seg vanskelig oppdra av andre. Men du kan jo f.eks. ta en telefon til foreldrene når et barn har vært lenge hos deg, og være "vennlig"/"hjelpsom" som forteller dem hvor barnet deres er da de "sikkert" har begynt å lure på det...

[Gjest Starya]

Jeg vet ikke om det kunne hjulpet om du sa til dem at forskjellige familier har ulike regler, og når de er hos deg vil du at de spør om ditt og datt? Dersom problemet er at det er for lite grenser hjemme skulle de jo likevel kunne respektere dine.

Sønnen min er i den alderen, og han har lært å skulle be om ting, og oppføre seg høflig hos andre. Nå har jeg jo ikke "sett ham i aksjon" hos venner, men jeg har heller ikke hørt noe.. Får satse på at han ter seg.

[Fakse]

Barn har VELDIG god forståelse for at det gjelder ulike regler på ulike steder. Derfor prøver de ut hva som er lov når de kommer på nye steder, og dersom ingen sier noe regner de med at det er OK at de gjør sånn eller sånn. Dersom du ikke sier ifra vil din sønns venner annta at oppførselen deres er godkjent. Du trenger ikke å være sint, og du trenger ikke å kjefte. Det holder å si i fra på en skikkelig og ordentlig måte.

"Her hos oss er det sånn at man må spørre om man kan få låne telefonen."

"Dersom du ikke skal spise middag må du vente på rommet til *** er ferdig å spise.

"Nå skal vi gjøre "sånn og sånn", så derfor må du gå hjem."

Dersom ikke ungen er helt spesiell vil ikke dette være noe problem. Du skriver om at ingen ringer for å få han hjem til middag, at han får se alle mulige filmer osv. Dersom du er bekymret for at han forsømmes hjemme må du vurdere om du skal ta det opp gjennom egnede kanaler, men det blir en annen sak enn at gutten oppfører seg dårlig i ditt hus.

Ofte liker ikke barn at venner tar seg for godt til rette hjemme hos dem selv, men det kan være vanskelig å si i fra. Derfor kan det faktisk oppleves som en lettelse dersom de voksne har klare regler og følger dem.