Forpliktelser som fadder

[Nellie Cortado]

Har barnets faddere noen forpliktelser utover å tilse at barnet får en kristen oppdragelse (som det heter...)? Det er vel ikke slik her i landet at hvis foreldrene skulle dø så er det fadderene som overtar ansvaret?

Fadder tittelen er vel mest symbolsk i dag?

[liv]

Jepp, mest symbolsk. De lover å oppdra barnet i den kristne tro.

[tuji]

Jepp, mest symbolsk. De lover å oppdra barnet i den kristne tro.

←

Jeg synes nå det er ganske håndfast, jeg, ikke så veldig symbolsk. Men det kommer an på fadderen.

Det har aldri vært sånn at fadderen skal ta over barna om foreldrene dør, det er bare noe alle tror.

[Malama]

At svært mange anser det å love å bidra til at barnet oppdras i den kristne tro som symbolsk, sier sitt om hvorfor folk døper barna sine. Det gjøres pga tradisjon, ikke religion.

For ja, det er ikke "symbolsk", man lover faktisk dette.

I praksis er det nok de fleste faddere her i landet som egentlig bare anser det som at dette banret skal kanskje gi en ekstra fin bursdags/julegave, at de skal møte opp i konfirmasjonen, og det var det.

Men nei, hvem som får ansvaret for barna dersom begge foreldrene faller fra avgjøres av barnevernet, med tanke på "barnets beste", ikke hvem som er fadder. Så i så måte er det "ufarlig" å påta seg å være fadder. Så får det være opp til en selv om en føler seg komfortabel medå lyve i kirka. (om amn slett ikke har tenkt å tilse at barnet får et gram av kristentro inn i oppveksen, mener jeg)

[Nellie Cortado]

Tenkte det ja.

Jeg er enig i at det der feil å stå i kirka å lyve om at man skal oppdra barnet kristent når man ikke har tenkt å gjøre det. Derfor skal vi ha navnefest til jenta vår.

[Colargol]

Jeg synes nå det er ganske håndfast, jeg, ikke så veldig symbolsk. Men det kommer an på fadderen.

Det har aldri vært sånn at fadderen skal ta over barna om foreldrene dør, det er bare noe alle tror.

←

Jeg er fadder/gudmor til to og har fått beskjed om at det var sånn det egentlig var ,at man skulle ta hånd om barna hvis foreldrene gikk bort og de ikke hadde nær slekt! Tradisjonen er bare utgått på dato.

Jeg mener forresten at det er mer symbolsk nå enn håndfast. Jeg tror man ofte får mer "tante og onkel"-rolle, spes. siden mange døper barna sine mer av tradisjon enn at de er personlig kristne!

[Gjest Gjest]

Jeg er fadder til en gutt som nå er 7 år gammel. Det jeg har gjort er stort sett å sende ham (og broren.. må være rettferdig, vet du.. ) gave til jul og bursdagen hans. Og så har jeg vært innom på besøk en gang i året (de bor på en helt annen kant av landet). Nå som han er blitt så stor at han kan lese, har jeg planer om å sende ham noen ord litt oftere.. Kort når jeg er på ferie ol.

[Gjest Gjest]

Forpliktelser i forholdt til det å ta over omsorg dersom foreldrene dør er i all hovedsak symbolsk.

Men når det gjelder dine forpliktelser i å hjelpe foreldrene til å oppdra barnet i den kristne tro, så er det jo det du lover!

Jeg synes faktisk det er litt respektløst å døpe barna sine i kirken hvis man bare ser på det som en tradisjon, uten at tro er inne i bildet. På samme måte synes jeg det er galt å påta seg ansvaret som fadder dersom du ikke er i stand til å utføre de oppgaver du sier ja til.

Hvis man leser hva kirken sier om dåp, så er de ganske klare: "Dåp uten tro er uvirkelig".

[Blueberry]

Jeg og mannen min er faddere til en liten gutt på 7 mnd nå, og vi ser på det som vår plikt å være med å oppdra gutten til en kristen tro, gjerne ved å ta han med på søndagsskole, snakke med han om det å være kristen, lese barnebibelen og synge kristne sanger. I tillegg kommer vi sannsynligvis til å besøke ham på dåpsdagen, og selvfølgelig tar vi han med i bønnen.

Foreldrene ønsker at vi skal ha en slik rolle, selv om de ikke forventer alt av oss. Men det med å be for gutten er nok det aller viktigste for dem.

[Gjest Gjest]

Jeg og mannen min er faddere til en liten gutt på 7 mnd nå, og vi ser på det som vår plikt å være med å oppdra gutten til en kristen tro, gjerne ved å ta han med på søndagsskole, snakke med han om det å være kristen, lese barnebibelen og synge kristne sanger. I tillegg kommer vi sannsynligvis til å besøke ham på dåpsdagen, og selvfølgelig tar vi han med i bønnen.

Foreldrene ønsker at vi skal ha en slik rolle, selv om de ikke forventer alt av oss. Men det med å be for gutten er nok det aller viktigste for dem.

←

Kan jeg bare få lov å spy litt av prektigheten i dette svaret eller???

[tuji]

Kan jeg bare få lov å spy litt av prektigheten i dette svaret eller???

←

Det får du gjøre et annet sted.

Jeg tenker på akkurat samme måten om det å være fadder. Det er ikke noe å spy av at man faktisk vil gjøre det man faktisk lover som fadder!

[Colargol]

Kan jeg bare få lov å spy litt av prektigheten i dette svaret eller???

←

For det er ikke lov å være religiøs lengre?

[Gjest Gjest]

Folk må være så forbanna reiligøse de bare vil for min del, men prektige svar som at det ikke er "rett å døpe et barn når det tradisjon" og "å be for gutten er jo det aller viktigste for dem" passer bedre på et religøst møte enn her.

Noen av oss synes at prektige reiligøse mennesker er til å spy av og det må være like lov som faktisk å være reiligøs.

[Helen]

Jeg er fadder til alle mine tantebarn, men jeg må si at det skorter litt (mye) på den kristene delen, gitt.

Hverken jeg eller mine søsken er religøse men vi har døpt barna våre pga tradisjoner, som de fleste andre.

Så egentlig har vi rett og slett jugd i kirka og det gjør over halvparten av de som gifter seg også, så i kirka der er det mange som juger

[Gjest Gjest]

Ja den dagen jeg gifter meg kan jeg faktisk ikke LOVE å være ved min manns side til døden skiller oss ad.

Hadde jeg sittet med fasiten for hva som kom til å skje hadde jeg hatt en bedre forutsetning for å gjøre det. Men ljuger så det renner av meg.

Vet dessverre ALDRI hva som kommer til skje.

[Gjest Gjest]

Jeg er fadder til alle mine tantebarn, men jeg må si at det skorter litt (mye) på den kristene delen, gitt.

Hverken jeg eller mine søsken er religøse men vi har døpt barna våre pga tradisjoner, som de fleste andre.

Så egentlig har vi rett og slett jugd i kirka og det gjør over halvparten av de som gifter seg også, så i kirka der er det mange som juger 

←

"Ja, fordi andre juger i kirka, så er det vel greit at jeg også gjør det?!!...eller?!"

[Helen]

"Ja, fordi andre juger i kirka, så er det vel greit at jeg også gjør det?!!...eller?!"

←

Nå var det vel ikke akkurat det jeg mente da.........

Men hvis man vil holde på tradisjonene med at man døper ungene sine må de fleste av oss ty til en hvit løgn, selv om det er i kirken. Og akkurat dette er jeg helt sikker på at prestene vet, men alikevel døper de ungene våre.

Hvis alle som døper ungene sine må være kristne og praktisere det pluss at fadderene må gjøre det samme, da blir det ikke mange unger som ville blitt døpt.

[Gjest Gjest1]

Er man fadder lover man jo å bidra til kristen opplæring og sånn, men jeg tror ikke at foreldrene som har bedt meg om å være fadder regner med at jeg skal be masse med barn og lese i Bibelen sammen med de og sånn. Det jeg som fadder prøver å vektlegge er ågi barnet ekstra oppmerksomhet, være engasjert osv. Vær en ekstra voksenperson for barnet om du vil, og ikke minst være en støtte for foreldrene.

[Usikker]

Da min søster valgte meg til fadder - så sa hun at jeg ble valgt fordi hun var trygg på at jeg ville bidra positivt i deres liv - at jeg ville være der for dem om noe skulle tilstøte foreldrene. Og jeg vet at jeg hadde tatt den jobben om noe skulle skjedd. Nå er de barna voksne - så den rollen er utgått. Men jeg har brydd meg, vært der, stilt opp både for kosens skyld - og ved behov.

Jeg er fadder til andre tantebarn også. De er små enda - og jeg er ikke kristen. Men deres mor sa at for henne var ikke min "manglende" kristendom noe problem - hun visste at jeg ville være med å bidra positivt, lære de forskjell på rett og galt - og være der for dem. Det var kristne verdier godt nok for henne.

Og hun er personlig kristen sjøl. Når barna snakker om Jesus og Gud, så bidrar jeg med den kunnskapen jeg har på området - jeg snakker aldri nedsettende eller negativt om kristendom. Også synes jeg "kjære Gud jeg har det godt" for dem når de skal legge seg - sammen med et par andre gode, norske godnattsanger!

Jeg er heldig - jeg har "fri tilgang" til samvær med min tantebarn. Heldigvis. Jeg kunne ikke vært mer glad i mine egne barn.

Har også andre fadderbarn - mer perifere. Men jeg har også vært en del av deres liv. Bidratt på min måte.

Så for meg så er fadderoppgaven er ting jeg har tatt på alvor. Ikke bare vært der i dåp og konfirmasjon!

[Gjest Gjest]

Nå var det vel ikke akkurat det jeg mente da.........

Men hvis man vil holde på tradisjonene med at man døper ungene sine må de fleste av oss ty til en hvit løgn, selv om det er i kirken. Og akkurat dette er jeg helt sikker på at prestene vet, men alikevel døper de ungene våre.

Hvis alle som døper ungene sine må være kristne og praktisere det pluss at fadderene må gjøre det samme, da blir det ikke mange unger som ville blitt døpt.

←

Nei, jeg er nok enig med deg i at det hadde blitt døpt få barn i så tilfelle, men jeg mener at tradisjon ikke er sterk nok grunn til å oppsøke kirken og be om deres tjenester. Mulig presten vet at flesteparten ikke lever etter de kristne normer, men for presten er ikke dette bare basert på tradisjon. For han er dette "sannheten" og for meg blir det da respektløst å "ty til en hvit løgn".

Personlig er jeg ikke kristen og vi havnet i en voldsom diskusjon om hvorvidt barnet vårt skulle døpes eller ikke. Jeg var sterkt i mot (av den grunn at jeg ikke kunne følge opp det jeg faktisk ville love...). Mannen min sier han er kristen og mente han kunne "oppfylle kravene" (Vet det; dårlig frase... ). For han var det av stor betydning at sønnen ble døpt og selvfølgelig fikk han døpe sønnen sin! For han betød det mer å få han døpt, enn det betød for meg å ikke døpe han. Det eneste jeg forlangte var at han ordet alt med dåpen; samtaler med prest, faddere, sermonien i kirken osv. Jeg sa også til presten at jeg ikke ønsket å delta i sermonien og det var selvsagt helt greit. Jeg var med i kirken, men satt sammen med resten av familien under hele sermonien.