pappa flytter

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei

Pappaen til sønnen min på fem år skal flytte til Førde, vi bor i Trondheim.... JEg lurer veldig på hvordan reglene er, hvor mye kan han kreve å se sønnen sin og hvor mye kan han forlange at jeg betaler av reiseutgifter?

Har stram nok økonomi og tdisplan som det er...

eventuelt om det ernoen andre som er i samme situasjonm, så kunne de reis sammen?

[Gjest prestekrage]

Hvor mye han kan KREVE å få se sin sønn kan i værste fall bli opp til domstolene å bestemme. Han kan forlange at du betaler 50% av reiseutgiftene- dette fordi reglene bestemmer det!

[Far til 2]

Hvis han velger å flytte så langt fra sønnen sin gjør han sønnen sin en stor urett i utgangspunktet. Jeg synes derfor at han bør betale mesteparten av reiseutgidtene, men myndighetene er langt mer firkantet.

I teorien kan han forlange samvær annehver helg om det er du som har omsorgen. Om han får omsorgen er det du som kan kreve dette samværet.

Reisekostnadene fordeles ihht inntekt. Dvs at tjener han dobbelt så mye som deg betaler du 1/3 av reiseutgiftene.

Ofte medfører slike lange avstander at samværet ikke skjer oftere enn 1 gang/mnd. Dette må dere imidlertid avtale dere imellom, - om nødvendig med rettsmekling (som er gratis) hvor en dommer tar den endelige avgjørelsen.

[Gjest allium]

I teorien kan han forlange samvær annehver helg om det er du som har omsorgen.

←

Er du sikker på at han kan forlange det? Skal ikke samværet avtales mellom foreldrene, med barnets beste for øyet?

Barneloven sier jo bare at "hvis det er avtalt vanlig samvær", så er det annenhver helg. Hvis vanlig samvær ikke passer (for eksempel pga avstand), må man avtale noe annet. Det er ikke noen automatikk i at man skal følge vanlig samvær.

[Gjest en dame]

Reiseutgifter skal deles prosentvis etter inntekt slik far til 2 sier, du finner reglene på trygdeetaten sine sider.

Samvær skal avtales til det beste for barnet, og det må tas hensyn til økonomi - dette vil en domstol også ta hensyn til.

Hvor lang vil reiseveien bli? Kan barnet reise alene? Slike ting vil være avgjørende for saken, jeg anbefaler mekling hos familierådgiver for å lage en samværsavtale. Hvor mye har barnet vært hos far tidligere? Kan sjeldnere men lengre samvær være en bedre løsning enn korte og hyppige samvær?

Uansett - til neste år begynner barnet på skole, da må dette tas hensyn til. Hvis samvær blir sjeldnere så går kanskje bidraget opp - og du har mere penger å betale reiseutgifter med? Det kan settes opp en samværsavtale som kan passe din økonomi - men med et forslag til at far kan ha flere samvær som han dekker reiseutgiftene til selv?

Jeg skjønner din frustrasjon rundt dette, har vært der selv, men prøv ditt beste på å få fokus til det beste for barnet.

Lykke til

[Far til 2]

Er du sikker på at han kan forlange det?  Skal ikke samværet avtales mellom foreldrene, med barnets beste for øyet?

Barneloven sier jo bare at "hvis det er avtalt vanlig samvær", så er det annenhver helg.  Hvis vanlig samvær ikke passer (for eksempel pga avstand), må man avtale noe annet.  Det er ikke noen automatikk i at man skal følge vanlig samvær.

←

Han kan forlange det, men som en dame sier i innlegget ovenfor dette vil sansynligvis domstolene ta hensyn til lang reisevei og begrense samværet noe av praktiske (og økonomiske ?) årsaker.

Forøvrig er "vanlig samvær" tatt bort fra alle beskrivelser ettersom mange barn fikk begrenset samværet med bakgrunn i denne beskrivelsen. Det er med andre ord ikke lenger noe som heter "vanlig samvær", men som vi vet er tori og praksis to forskjellige ting. Praksis kommer sikkert til å henge igjen enda en stund.

[Gjest allium]

Han kan forlange det, men som en dame sier i innlegget ovenfor dette vil sansynligvis domstolene ta hensyn til lang reisevei og begrense samværet noe av praktiske  (og økonomiske ?) årsaker.

Forøvrig er "vanlig samvær" tatt bort fra alle beskrivelser ettersom mange barn fikk begrenset samværet med bakgrunn i denne beskrivelsen. Det er med andre ord ikke lenger noe som heter "vanlig samvær", men som vi vet er tori og praksis to forskjellige ting. Praksis kommer sikkert til å henge igjen enda en stund.

←

Nei, vel? Se Barnelovens paragraf 43:

http://www.lovdata.no/all/nl-19810408-007.html

Men som jeg sa ovenfor, det står "hvis det er avtalt". Så "vanlig samvær" er ikke noe alle automatisk har rett til. Og det var det jeg mente med at han ikke kan forlange.

Lurer på om vi legger en litt forskjellig betydning i ordet. Når jeg sier at han ikke kan forlange det, mener jeg at han ikke kan si at han skal ha det, og så få det automatisk.

Når du sier at han kan forlange det, mener du kanskje at han kan si "sånn vil jeg ha det", og se hvordan det går, om eksen eller retten er enige?

[kamela]

Det er vel barnet som har rett til sine foreldre, ikke foreldre som har krav på barna?

Må vel gå an å finne en løsning sånn at han f.eks. er hos faren en gang pr. måned og flere dager, ihvertfall før han begnner på skolen.

Lykke til!

[Far til 2]

Nei, vel?  Se Barnelovens paragraf 43:

http://www.lovdata.no/all/nl-19810408-007.html

Men som jeg sa ovenfor, det står "hvis det er avtalt".  Så "vanlig samvær" er ikke noe alle automatisk har rett til.  Og det var det jeg mente med at han ikke kan forlange.

Lurer på om vi legger en litt forskjellig betydning i ordet.  Når jeg sier at han ikke kan forlange det, mener jeg at han ikke kan si at han skal ha det, og så få det automatisk.

Når du sier at han kan forlange det, mener du kanskje at han kan si "sånn vil jeg ha det", og se hvordan det går, om eksen eller retten er enige?

←

Jeg må vist innse at jeg tok feil mht beskrivelsen "vanlig samvær". Men det var ihvertfall snakk om å ta det bort, da altfor mange barn fikk begrenset samværet med henvisning til denne beskrivelsen.

Forøvrig er jeg enig i at vi tenker forskjellig mht "å forlange samvær". Barnets far og barnet kan forlange det de vil av samvær. Men om mor/bostedsforelder ønsker å begrense dette samværet vil flertallet måtte gi etter for mindretallet og bostedsforelders ønske om begrenset samvær slik denne saken står.

[Gjest allium]

Jeg må vist innse at jeg tok feil mht beskrivelsen "vanlig samvær". Men det var ihvertfall snakk om å ta det bort, da altfor mange barn fikk begrenset samværet med henvisning til denne beskrivelsen.

Forøvrig er jeg enig i at vi tenker forskjellig mht "å forlange samvær". Barnets far og barnet kan forlange det de vil av samvær. Men om mor/bostedsforelder ønsker å begrense dette samværet vil flertallet måtte gi etter for mindretallet og bostedsforelders ønske om begrenset samvær slik denne saken står.

←

Enig i at eksistensen av begrepet "vanlig samvær" ser ut til å ha lite for seg, spesielt når det er slik at man likevel må avtale det eksplisitt.

Og nå setter du "forlange samvær" opp mot "begrense samvær". Det var ikke det jeg mente. Men i et tilfelle som her, der faren flytter langt bort, vil det kanskje kunne finnes mer optimale måter å fordele samværstiden på, enn ved å sende barnet ut på en lang reise annenhver helg.

Svogeren min hadde en uke i måneden istedenfor, for eksempel. Og mye tid i ferier.

[Far til 2]

Det er vel barnet som har rett til sine foreldre, ikke foreldre som har krav på barna?

...

←

I teorien, - ja. I praksis, - nei.

Et lite barn vil neppe få gjennomslag for mer samvær med f.eks. pappan sin om bostedsforelder nekter dette.

Lovens bokstav snakker så fint om barnet, barnets rett og foreldrenes ansvar. Dette er imidlertid bare en talemåte som ikke har reell tyngde ettersom loven har åpnet for en mengde forskjellige måter å trenere samvær på med lovlige midler.

Så lenge politikerene ønsker en praksis med fortsatt mulighet for samværstrenering, viser det at barnets behov har minimal interesse hos politikerene. Dette vises også indirekte i saken hvor det iløpet av 7 år ikke ble gjort synlige bestrebelser (utover å sende noen brev) mht å la gutten som ble kidnappet til Mexico få muligheten til å bli kjent med sin mor.

Vi må innse at politikere er selgere som skal selge en ide for at de selv skal få makt til å ivareta egne interesser. Stortingspolitikere er ofte menesker som har kommet dit de er pga evnen til å selge et budskap og usynliggjøre ulempene. De har trent på dette i kansje 20 år i lokalpolitikken, en periode som de ofte selv ikke har hatt mye kontakt med egne barn fordi deres interesser for personlig makt har vært større enn ønsket om samvær med barna. Alle som er rimelig oppegående vet at når TV har et innslag om politikere i barnehage eller aldershjem er det hele for å gi inntrykk av empati for befolkningen. Etterhvert har politikerene og deres rådgivere oppdaget at dette er et spill for galleriet, og har derfor sluttet med slike utspill.

Politikere har ingen empati for folket. De har kun et grunnleggende behov for den makten de trenger for å bestemme.

[Gjest Gjest_gjest_*]

det er for dumt at det skal betales etter inntekt.. jeg tjener mer enn han, men det er han som veldger å flytte etter en dame langt borti gokk....

var litt usakelig der...men men...

[Gjest Gjest]

Forstår veldig godt om du er skuffa og lei deg for at han velger en dame fremfor sønnen sin!(For det er jo i praksis det han gjør!)Det hadde vært mye bedre om han besøkte dama si en gang i måneden fremfor sønnen sin! Men han tenker vel med....(Nei nå var jeg også usaklig.... )

[Gjest Gjest_gjest_*]

for min egen del kunne han godt flyttet til kina (vi har aldri vært sammen og gutten har alltdi bodd hos meg), men problemet er at han vil fortsette å ha sønnen hver andre helg...og det går ingen dirkete fly til Førde fra Trondheim.... Derfor må han følges hver vei...det blir ganske høye kostnader (jeg tjener mer, men ikke mye) og tidsbruk på reise!

Dama han har ikke barn, så skjønner virkelig ikke hovorfor de må flytte, når gutten hans er så liten.... Men det har jeg jo egentlig ikke noe med...så har ikke orket å ta opp den diskusjonen. Dessuten vil jeg for alt i værden ikke at han skal bli singel igjen...da klenger han seg på...

[Gjest en dame]

Hvor lang er reiseveien, er den med buss/båt/bil og hvor store er kostnadene?

Skjønner godt at du blir frustrert av disse ekstra utgiftene, ingen av oss liker vell at andre skal ha mulighet til å påvirke vår privatøkonomi men når det er sagt, så er det ingenting å gjøre med det, man kan velge å være bitter - men det beste er å godta situasjonen å gjøre det beste ut av det.. for barnets skyld..

[Gjest allium]

for min egen del kunne han godt flyttet til kina (vi har aldri vært sammen og gutten har alltdi bodd hos meg), men problemet er at han vil fortsette å ha sønnen hver andre helg...og det går ingen dirkete fly til Førde fra Trondheim.... Derfor må han følges hver vei...det blir ganske høye kostnader (jeg tjener mer, men ikke mye) og tidsbruk på reise!

Dama han har ikke barn, så skjønner virkelig ikke hovorfor de må flytte, når gutten hans er så liten.... Men det har jeg jo egentlig ikke noe med...så har ikke orket å ta opp den diskusjonen. Dessuten vil jeg for alt i værden ikke at han skal bli singel igjen...da klenger han seg på...

←

Avtalen dere har idag er vel under forutsetning av at dere bor der dere bor idag, så når han flytter så langt, ville jeg samtidig sett det som en "oppsigelse" av gjeldende avtale.

Jeg ville forsøkt et møte på familievernkontoret der dere prøver å komme frem til en ny samværsordning som innebærer færre men mer langvarige samvær.

Og så er du vel klar over at du ikke trenger å stå for noen transport? Det er samværsforelder som skal hente og levere barnet. Det reduserer jo ikke kostnadene dine, men ihvertfall tidsbruken.

[Far til 2]

En far (eller mor) som flytter så langt at samvær med barna blir vanskelig, viser minimal empati for de minste og viser med sin handling at barnet ikke har noen prioritet videre i livet.

Dette er tragisk for de barna som utsettes for det, men i dette tilfeller har gutten ihvertfall en bostedsforelder som forstår barnets behov for trygghet i et etablert nærmiljø samt samværsbehov med samværsforelder.

La oss håpe at myndighetene etterhvert også ser at barns behov for samvær bør få høyere prioritet og at foreldre som fratar barna en slik mulighet blir fortalt hvor galt det er å gjøre dette.

[Gjest Gjest_gjest_*]

hvor står det at det er samværsforeldre som må stå for transport?

..de har bil, men jeg må likevel sykle tre kvarter i oppoverbakker annenhver helg for å hente han hos dem (ikke aktuell bussforbindelse...de bor allerede usentralt)...noe jeg gjærene skulle slippe

også lurer jeg på om samboeres lønn er med i beregninger, eller bare foreldrenes?

[Gjest allium]

hvor står det at det er samværsforeldre som må stå for transport?

..de har bil, men jeg må likevel sykle tre kvarter i oppoverbakker annenhver helg for å hente han hos dem (ikke aktuell bussforbindelse...de bor allerede usentralt)...noe jeg gjærene skulle slippe

også lurer jeg på om samboeres lønn er med i beregninger, eller bare foreldrenes?

←

http://odin.dep.no/filarkiv/145212/Reisekostnad.pdf

Se under "Praktisering av bestemmelsen".

Han vil da få utgifter til å reise til Trondheim for å hente barnet. Disse utgiftene skal IKKE deles - bare hans reise sammen med barnet. Jeg tror kanskje jeg har noe om det også, skal sjekke.

Samboeres lønn er ikke med i beregningen.

Tillegg: Her fant jeg mer om hvilke kostnader som skal deles:

http://odin.dep.no/bld/norsk/tema/foreldre...tgifter/bn.html

Sjekk tredje avsnitt.

Kanskje han er mer villig til å avtale færre samværsreiser når han ser hva det faktisk vil koste ham?

Endret 2. oktober 2006 av allium

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg var vist ikke anonym nok i starten, så dama til pappaen har skjønt at det var dem det var snakk om... derfor ikke lett å skulle fortsette samtalen her.

Men tusen takk for all støtte og informasjon, angrer ikke på å stille spørsmål her!

TAKK!