Uhell skjer!

[Gjest Flau]

"Uhell skjer", sier de, og viker blikket...

"Ikke tenk på det", sier de, mens de ler en febrilsk latter som skal være avvæpnende...

"Du kan jo ikke noe for det", sier de, og ser på meg med medlidenhet i blikket...

Ja, jeg vet at uhell skjer! Jeg vet det fordi det skjer med meg...

Det er jeg som med tårer i øynene, og skamrødmen blussende på kinnene må løpe på toalettet for å vaske meg og bytte klær.

Det er veldig lett å si "ikke tenk på det", for så å komme opp med alle mulige unnskyldinger for ikke å møte meg oftere enn "plikten" tilsier at de må.

Hvorfor kan de ikke si at det er ekkelt? Hvorfor kan de ikke si at de er ukomfortable med "uhellene" mine?

Nei slikt kan en vel ikke si, det er mye bedre å gjøre ydmykelsen total ved å la "den uheldige" vite at h*n har skremt bort enda en venn.

* Skuffet og flau*

[Gjest gjesta]

Jeg er litt usikker, vil ikke anta, på hva du sikter til og vil ikke kommentere noe før jeg har forstått deg 100%.

Hva slags "uhell" er det snakk om?

[Gjest Flau]

Jeg er litt usikker, vil ikke anta, på hva du sikter til og vil ikke kommentere noe før jeg har forstått deg 100%.

Hva slags "uhell" er det snakk om?

←

Diaré...

[Drua]

Uff, føler med deg!

[Cuba]

Hm.. Skjønner hva du mener!

Men jeg tror nok jeg ville følt mest medlidenhet med deg og ville på en måte ikke syns det hadde vært ekkelt.

Alle skjønner jo at det er uhell og man vil jo ikke at du skal føle noe på det.

Jeg ville nok ikke brydd meg noe om det og var du min venn ville det IKKE skremt meg vekk!

[Gjest Flau]

Skulle ønske flere tenkte som deg Cuba.

Jeg skjønner jo at de ikke vil be meg med ut, det hadde jeg takket nei til uansett, men kunne de ikke lagt et av de ukentlige møtene hjemme hos meg i stedet for å møtes på kafé? Kanskje det kunne gå an å møtes en gang i måneden?

"Vi vil jo ikke lage ekstraarbeid for deg, kan du skjønne", sier de, og drar til byen.

"Hvorfor ikke?", tenker jeg, og lengter etter å føle samhørigheten igjen.

"Hva annet kan være viktigere enn å lage til litt ekstra kos for mine venninner?" Jeg elsker jo å få besøk! Jeg liker å høre dem fortelle om sine liv, sine jobber og sine dater. Jeg liker å le sammen med dem, bli irritert over idiotiske sjefer sammen med dem, bli opprørt over dagens nyheter sammen med dem. Jeg lever litt mer da, blir en del av samfunnet igjen.

I stedet ser jeg at de ikke vet hvordan de skal forholde seg til meg. De blir flaue på mine vegne!

[Gjest Gjest]

Snakket med lege? Kan være en grunn til at du har det sånn som du har det. Tarmsykdom kanskje? Det er hjelp å få!

[Gjest Gjest]

Skulle ønske flere tenkte som deg Cuba.

Jeg skjønner jo at de ikke vil be meg med ut, det hadde jeg takket nei til uansett, men kunne de ikke lagt et av de ukentlige møtene hjemme hos meg i stedet for å møtes på kafé? Kanskje det kunne gå an å møtes en gang i måneden?

"Vi vil jo ikke lage ekstraarbeid for deg, kan du skjønne", sier de, og drar til byen.

"Hvorfor ikke?", tenker jeg, og lengter etter å føle samhørigheten igjen. 

"Hva annet kan være viktigere enn å lage til litt ekstra kos for mine venninner?"  Jeg elsker jo å få besøk! Jeg liker å høre dem fortelle om sine liv, sine jobber og sine dater.  Jeg liker å le sammen med dem, bli irritert over idiotiske sjefer sammen med dem, bli opprørt over dagens nyheter sammen med dem.  Jeg lever litt mer da, blir en del av samfunnet igjen.

I stedet ser jeg at de ikke vet hvordan de skal forholde seg til meg. De blir flaue på mine vegne!

←

Syns det er merkelig at ikke vennene dine tenker sånn jeg! At du syns det bare er koselig å ha besøk mener jeg!

Men si det neste gang! "Hvorfor ikke?" Si at du gjerne vil ha besøk og vil gjerne ordne til for dem! Skjønner de ikke det da er de vel strengt tatt ikke ordentlige venninner!

Nå har du sikkert vendt deg til hverdagen din og syns vel ikke det er flaut når du er alene? Det er jo bare sånn det er liksom. Rart det ikke kan bli en vane for dem også! Støtte deg i stedet for å bli flaue på dine vegne og at det som følge av det blir "slitsomt" å være sammen med deg. At de er redd for at det skal skje et uhell og du blir flaue og de blir flaue.

Hvorfor prater dere ikke mer om dette egentlig? Du kan fortelle hvordan du vil ha det og omvendt..?

Det virker jo som dette er noe som ikke har skjedd en gang og da syns jeg det er rart når de kommer med komentarer som "Uhell skjer" osv.

Kan gjerne snakke mer om dette om du vil

Snakket med lege? Kan være en grunn til at du har det sånn som du har det. Tarmsykdom kanskje? Det er hjelp å få!

←

Forsåvidt enig i dette.. Men jeg tviler vel på at om dette er så "vanlig" som jeg har fått inntrykk av at trådstarter ikke har søkt om hjelp til dette..

Eller tar jeg feil?

[Cuba]

Var meg over

[Gjest Flau]

Snakket med lege? Kan være en grunn til at du har det sånn som du har det. Tarmsykdom kanskje? Det er hjelp å få!

←

Syns det er merkelig at ikke vennene dine tenker sånn jeg! At du syns det bare er koselig å ha besøk mener jeg!

Men si det neste gang! "Hvorfor ikke?" Si at du gjerne vil ha besøk og vil gjerne ordne til for dem! Skjønner de ikke det da er de vel strengt tatt ikke ordentlige venninner!

Nå har du sikkert vendt deg til hverdagen din og syns vel ikke det er flaut når du er alene? Det er jo bare sånn det er liksom. Rart det ikke kan bli en vane for dem også! Støtte deg i stedet for å bli flaue på dine vegne og at det som følge av det blir "slitsomt" å være sammen med deg. At de er redd for at det skal skje et uhell og du blir flaue og de blir flaue.

Hvorfor prater dere ikke mer om dette egentlig? Du kan fortelle hvordan du vil ha det og omvendt..?

Det virker jo som dette er noe som ikke har skjedd en gang og da syns jeg det er rart når de kommer med komentarer som "Uhell skjer" osv.

Kan gjerne snakke mer om dette om du vil

Forsåvidt enig i dette.. Men jeg tviler vel på at om dette er så "vanlig" som jeg har fått inntrykk av at trådstarter ikke har søkt om hjelp til dette..

Eller tar jeg feil?

←

Jeg har hatt tarmsykdommen siden jeg var 6 år, så jeg har vært hos lege noen ganger. Av og til blusser den opp igjen, og da kan det gå noen måneder før jeg får den under kontroll. Det er i de periodene at "uhellene" skjer.

Da jeg var yngre var jeg full av galgenhumor, jeg sa bare "shit happens", tok en dusj, og fortsatte med det vi holdt på med. Alle i familien og gamle venner tenkte etterhvert "slik er det bare", og lot det være med det.

Men nytt bosted + nye venner= nye erfaringer. Jeg har ikke kjent dem så lenge, men ser på dem som venner. Jeg har sagt at jeg synes det er best å ta "uhellene" med en latter, jeg har forklart hvorfor det skjer av og til, og de sier at de forstår, at det er greit, men hele holdningen viser at de er ukomfortable. Når de blir ukomfortable, så blir jeg det også, og så blir det en evig runddans. Jeg vet at noen må bryte den onde sirkelen, men jeg vet ikke helt hvordan jeg kan gjøre det så lenge de ikke tør komme på besøk. Jeg må jo vise dem at jeg ikke tenker på det. At jeg blir flau bare fordi jeg ser at de blir det.

Kanskje jeg skulle ha bedt noen av de gamle og nye vennene på besøk, og stelle i stand et jenteparty der tema kunne ha vært "shit happens?" Da kan de gamle vennene vise at de kan le sammen med meg, og kanskje det kan bli naturlig for de nye også?

[Gjest gjesta]

Det kan hende du betrakter dette som en krenkelse, men det er ikke ment på den måten.

Er det mulighet for at du kan benytte av deg en type bleie slik at du kan bli med turer ut. Da går det vel an å på toalettet å skifte denne ganske ubemerket. Ubrukte bleier kan jo lett dyttes nedi store, moteriktige vesker. Synes bleiene gjennom buksa kan det jo gå an å benytte skjørt med strømpebukse under slik at ting blir "holdt på plass".

Uansett synes jeg vennene dine burde vise såpass forståelse for deg at de kommer hjem til deg, er jo like koselig det som å gå på en kafe.

[Gjest vimse]

Jeg tenkte litt i samme baner, men mer ifht til analpropper, om det kunne være et alternativ?

[Drua]

Jeg har stressmage, og tar alltid Imodium før jeg skal ut på noe. Ikke at det har skjedd noen uhell, men plutselig må jeg på do. Med Imodium skjer det litt mindre plutselig.

[Gjest Gjest]

quote=Lamadama,27.09.2006 (20:33) ]

Det kan hende du betrakter dette som en krenkelse, men det er ikke ment på den måten.

Er det mulighet for at du kan benytte av deg en type bleie slik at du kan bli med turer ut. Da går det vel an å på toalettet å skifte denne ganske ubemerket. Ubrukte bleier kan jo lett dyttes nedi store, moteriktige vesker. Synes bleiene gjennom buksa kan det jo gå an å benytte skjørt med strømpebukse under slik at ting blir "holdt på plass".

Uansett synes jeg vennene dine burde vise såpass forståelse for deg at de kommer hjem til deg, er jo like koselig det som å gå på en kafe.

←

[Gjest bente85]

Synes det er leit at du opplever dette.

Synes det er dumt av venninnne dine, at dem ikke kan spørre deg, om dem kan finne på ting med deg også.

Som for eksempel at dem kan komme hjem til deg, å ha det trivelig der.

[ceca]

Har du kostregulering med tanke på at du har sår i tarmen?

Vet noen har det. Noen og går på en del medisiner , men det regner jeg med at du gjør. Synes det er rart at legen din ikke kan hjelpe deg, så uhell ikke "går i buksa" .. Det må da være noe som kan hjelpe deg ...*tenker*

Regner med at du har væt hos spesialist.

Kan det være at du har brukt "for små" bleier, at du må ha noen som kan fange opp større mengder? Apoteket har mye greie på dette, og bleier kan du få på blå resept.

Synes ingen bør slite med å ha uhell, det kanfort - som du sier, hemme en i mye.

Synes det er flott at du har et så naturlig forhold til et at du -vanligvis- ikke blir flau. Har du forklart de nye vennene dine om grunnen?

Jeg fikk en kronisk ykdom, og da skrev jeg ned litt info om den, og hvordan den virket på meg. Og en gang vi var samlet, så tok jeg "ordet" og sa at jeg var dårlig, og så bla bla bla.. og at de bare skal spørre meg om det er noe de lurer på, men jeg vil bli sett på som frisk, som den jeg alltid har vært. Nå merker jeg at de spør innimellom, og de tar hensyn. Men det er ikke noe foku på det. (men nå er ikke det like synlig som ditt..)

Ønsker deg lykke til.

Ceca

[Gjest Gjest]

Jeg vet hvordan du har det, for jeg har hatt det slik selv i mange år. Jeg hadde en kronisk tarmsykdom.

Når det gjelder hva som kan gjøres for å unngå dette, så er det stort sett bare bleier som er sikre. Analplugger eller andre slike stoppere kan være direkte farlige. Men det er jo en forutsetning at du er riktig medisinert, slik at uhell ikke skjer ofte (helst aldri); så det kan lønne seg å ta det opp med allmennlege, evt spesialist, for å høre om det er noe som kan gjøres i så måte. Poenget er å få de friske periodene til å vare så lenge som mulig.

Men risikoen og ikke minst frykten for nye uhell vil alltid være tilstede, det gjelder "bare" å innrette livet sitt etter det uten å ofre for mye av frihet og morsomme aktiviteter. Her kan det være lurt å innlemme venner slik at de forstår din frykt og dine behov. Jeg syntes det var like greit å si rett ut at vi ikke kunne være for langt unna toalettet (altså ikke sitte i parken eller reise kollektivt) og at de helst burde bruke så kort tid som mulig på toalettet, fordi et opptatt toalett gjorde meg veldig nervøs. Dette gjorde at de sammen med meg prøvde å finne praktiske løsninger som gjorde at jeg også kunne være med. Vær klar på at det er en sykdom du har, og den har du ingen kontroll over, på samme måte som diabetikere eller epileptikere. Gjør så godt du kan, men ikke gjør ting du ikke føler deg komfortabel med. Jeg føler med deg, og du er kjempetøff, ikke mist troen på deg selv og tro at du ikke er verdt noe. Du er ikke sykdommen din!

[Gjest Gjest]

Den eneste måten å unngå "uhell" på er å holde meg innen 20 meters radius fra toalettet Da tar det max 10 sekunder å komme meg dit og da går det vanligvis bra. Jeg har faktisk opplevd å være på besøk hos en venninne i naboleiligheten, og de 30 sekundene fra hennes leilighet til min var for lang tid.

Jeg holder meg vanligvis hjemme når jeg har disse periodene, men siden jeg er et sosialt vesen, og "Muhammed ikke vil ta turen til fjellet", så tar "fjellet av og til turen til Muhammed". Da bruker jeg bleie hvis jeg må, men de merker det likevel, fordi det jeg kaller lyd og lukt syndromet er merkbart.

Jeg får det ikke bedre av å sitte hjemme og synes synd i meg selv, og da er "uhellene" noe jeg må ta med på kjøpet. Det hadde bare vært mye lettere om de hadde akseptert at dette. Da kunne de ha kommet hjem til meg, så hadde jeg sluppet "uhellene". Nå har jeg bedt dem hjem til meg til brunsj på søndag. Håper de kommer.

[Gjest Gjest]

Den eneste måten å unngå "uhell" på er å holde meg innen 20 meters radius fra toalettet   

←

Denne kjenner jeg til Men det er så utrolig vanskelig for andre å forstå at det kan haste så veldig; "du må da kunne holde deg i 1 minutt, vel?" ....ehh, nei faktisk ikke...

Lykke til på søndag, jeg krysser fingrene for deg

[Gjest Gjest]

Denne kjenner jeg til   Men det er så utrolig vanskelig for andre å forstå at det kan haste så veldig; "du må da kunne holde deg i 1 minutt, vel?" ....ehh, nei faktisk ikke...

Lykke til på søndag, jeg krysser fingrene for deg

←

Takk!