Din konto? Eller.....

[Gjest Kane]

Jeg bare lurer på hvordan andre gjør dette :

Vi er gifte, har felles barn, gjeld osv osv - jeg har min lønnskonto som jeg disponerer, han har sin som pga at han er borte halve året i utlandet på jobb også jeg disponerer, og som trekkes et fast beløp hver måned til felleskontoen som vi har til utgifter - som jeg ordner meg mens han ser saldo etc på sin nettoversikt.. Han ser også vårt felles barns konto med saldo men ikke min sønn sin da den er på min oversikt.. All handling til mat, klær, etc er det som regel jeg som ordner fra min konto, mens han bidrar ved behov når han er hjemme.

Hvordan gjør dere det?

[Gjest Kane]

la meg legge til at også min lønnskonto trekkes fast hver måned for felles utgifter.

[Susan Sto Helit]

Vi er gift, men har fortsatt forskjellige kontoer.

Jeg har ansvaret for økonomien, så felleskontoen vår står i mitt navn, og vises kun i min nettbank. (Begge har faste trekk dit, og bankkort på denne.)

Resterende kontoer er separate.

Men vi har også forskjellig bank.

Dette fungerer fint for oss så langt.

[Gjest Gjest]

Min kontor er min og mine penger er mine. Hadde en samboer tidligere som ikke eide nåla i veggen og heller ikke bidro nevneverdig til felleskassa og jeg betalte alle regninger. Da han forsvant lovte jeg meg selv at pengene mine sakl jeg ha kontroll på selv, de skal gå til å forsøger meg og barnet mitt, ingen andre. Folk får klare seg selv.

[Ephemera]

Vi har hver vår lønnskonto og hver vår regningskonto. Jeg har fast overføring til min regningskonto hver måned, som er et snitt av alle faste regninger i året delt på tolv måneder. Når regningene kommer, betales de som regel av sambo og jeg overfører da penger til ham (her kunne vil selvsagt hatt en felles regningskonto isteden). Regninger som går bare på meg, som abonnement på div. blader, ting jeg kjøper på nettet osv. betaler jeg fra lønnskontoen min.

Mat betaler vi annenhver gang vi handler.

Det som blir igjen på min lønnskonto bruker jeg på meg selv uten at sambo blander seg inn, og på samme måte gjør han det. Vi har også hver vår sparekonto + en felles sparekonto.

Det er mulig vi må gjøre litt endringer når babyen kommer, men jeg er i alle fall nødt til å ha mine egne penger som jeg bruker på det jeg vil. Skulle pengene våre vært felles, tror jeg det hadde blitt endel krangling når jeg kjøper støvlettpar nummer fem til 2.000 kroner og sånn. Mye greiere at vi har penger som vi bruker til det vi vil!

[Leo]

All handling til mat, klær, etc er det som regel jeg som ordner fra min konto, mens han bidrar ved behov når han er hjemme.

←

Det er mulig jeg misforstår nå, men mener du at han kun unntaksvis bidrar med penger til f.eks. mat og klær til barna? I så fall ville jeg ha protestert kraftig! Det gir jo ham mulighet til å legge seg opp penger ved å jobbe mye ute, mens du både økonomisk og på andre måter har eneansvaret store deler av tiden. At han ikke skal være med på å finansiere ditt "luksusforbruk" som f.eks. dyre klær/sko, hudpleie, frisør etc. kan jeg til nød være med på, men jeg ville ha forlangt at han i tillegg til fellesutgiftene også bidro med en sum som minimum dekker halvparten av barnas behov.

Samboeren min er for øvrig en vandrende økonomisk katastrofe, mens jeg alltid har 100% kontroll, så her har vi en felles konto som kun jeg disponerer. Høres ut som det reneste terroregimet, men på den måten blir alle regninger betalt i rett tid og det finnes alltid litt ekstra "på lur". Vi er begge fornøyd med ordningen; Samboeren min fordi han nå slipper å tenke på noe han hater og stort sett alltid har penger til det han har lyst til. Jeg fordi jeg har kontroll og slipper å bekymre meg. Alle økonomiske forhold er for øvrig nedfelt i en detaljert samboeravtale, så han slipper også å bekymre seg for at jeg "lurer" ham. Jeg går også gjennom kontoutskriftene med ham jevnlig og har opplyst ham om alle koder, avtaler etc. og hvor disse befinner seg slik at han ikke er helt fortapt hvis jeg f.eks. plutselig skulle bli alvorlig syk.

[Gjest gjest1]

Dette er et interessant tema, som jeg lurer på hvordan jeg skal løse når jeg evt. får en partner igjen. I generasjonene før oss har det vel vært vanlig å ha felles penger (selv om de kanskje står på felles kontoer). Og det gir en samhørighet som er fin og god i et parforhold. Tenker bare på mine foreldre som deler alt, og ikke har uttrykk som "mine" eller "dine" penger, og selv om pappa tjener mest så setter han ikke noe av dette inn på en egen konto som bare han disponerer. Og begge rådfører seg med den andre parten før de kjøper seg noe nytt som koster en del (mobiltelefon el.l.)

Men det er kanskje vanskeligere å ha det slik nå for tiden, det blir oftere brudd og vi er blitt mer individualistiske av oss, og har egne sider av oss selv som vi lever ut uten å involvere (eller til og med fortelle) partneren.

Ideelt sett vil jeg ha felles økonomi, men jeg har selv også vært i forhold hvor fyren ikke har bidratt med noe økonomisk, og aldri i verden om jeg ville at han skulle få tilgang til min konto da...

[Susan Sto Helit]

Dette er et interessant tema, som jeg lurer på hvordan jeg skal løse når jeg evt. får en partner igjen. I generasjonene før oss har det vel vært vanlig å ha felles penger (selv om de kanskje står på felles kontoer). Og det gir en samhørighet som er fin og god i et parforhold. Tenker bare på mine foreldre som deler alt, og ikke har uttrykk som "mine" eller "dine" penger, og selv om pappa tjener mest så setter han ikke noe av dette inn på en egen konto som bare han disponerer. Og begge rådfører seg med den andre parten før de kjøper seg noe nytt som koster en del (mobiltelefon el.l.)

Men det er kanskje vanskeligere å ha det slik nå for tiden, det blir oftere brudd og vi er blitt mer individualistiske av oss, og har egne sider av oss selv som vi lever ut uten å involvere (eller til og med fortelle) partneren.

Ideelt sett vil jeg ha felles økonomi, men jeg har selv også vært i forhold hvor fyren ikke har bidratt med noe økonomisk, og aldri i verden om jeg ville at han skulle få tilgang til min konto da...

←

Mine foreldre har vært gift i 30 år. De tjener veldig forskjellig, og har separate kontoer.

Pappa tjener mest, og tar seg derfor av store regninger, som hus og bil, mens mamma tjener mindre, og har gjerne tatt husholdningsutgiftene.

Trenger mamma mer penger, overfører pappa til henne. Skal det gjøres store innkjøp, så blir de enige, og pappa betaler.

Dette gjør at mamma har penger som er hennes, til å kjøpe det hun ønsker, og pappa har sine penger, som han bruker som han vil.

Det ser faktisk ut til å fungere fint for dem.

(Men jeg liker bedre versjonen hvor man betaler inn en sum hver til en felles konto, og at alle regninger går derfra. Da sitter begge igjen med en liten sum penger man kan bruke på "luksusgoder", mens regninger og mat betales av begge. Det gir en mer jevnbyrdig økonomi, og sikrer en bedre ved et evt. brudd.)

[Carrot]

jeg har min, han har sin og vi har en felles - vi deler på å handle inn både mat, kler opp barna ved behov etc.. det som står igjen er vi fri til å disponere som vi ønsker og ingen spør hvirdan den andre ligger ann uten at vi selv er blakke

[Xania]

Vi er gift og har en felles regningskonto som brukes til huslån, husleie, forsikringer, bensin, mat osv. Denne kontoen står på meg mens mannen også har tilgang. Begge kan se denne kontoen i nettbanken, men av en eller annen merkelig grunn klarer ikke banken å fikse det slik at mannen kan betale regninger fra denne så det gjør jeg (det lille som ikke går på autogiro/e-faktura). Begge har kort på kontoen til handling av mat, og trekker et fast beløp fra lønnskonto dit hver måned. I tillegg har vi hver vår lønnskonto og sparekonto. Penger som er til overs etter trekk til felleskontoen kan brukes på hva vi vil. Når vi får barn i mars antar jeg vi øker trekket til felleskontoen, og også betaler alle utgifter som har med barnet å gjøre derfra.

Jeg synes denne ordningen fungerer utmerket, og kunne ikke tenke meg å ha fullstendig felles økonomi. Jeg er nok litt kontrollfreak akkurat når det gjelder økonomi, og klarer ikke tanken på at det skulle være tomt på konto når huslånet skal betales f.eks. Med felleskontoen er det alltid penger til nødvendige utgifter, og det som er på lønnskontoen kan brukes til "luksus" (kafébesøk, blader, frisør, hobbyer osv). Synes det er greit at ikke mannen ser hver gang jeg har kjøpt meg ny genser, og jeg har absolutt ikke behov for å vite om alle sjokoladene han kjøper på Esso'n.

Hvis jeg forstår trådstarter rett er det hun som betaler mat og klær så lenge mannen er borte på jobb. Hvis det stemmer synes jeg mannen slipper litt lett unna, all mat og klær til barna (i alle fall felles barn) bør vel betales av begge?

[Xania]

(Men jeg liker bedre versjonen hvor man betaler inn en sum hver til en felles konto, og at alle regninger går derfra. Da sitter begge igjen med en liten sum penger man kan bruke på "luksusgoder", mens regninger og mat betales av begge. Det gir en mer jevnbyrdig økonomi, og sikrer en bedre ved et evt. brudd.)

←

Er forøvrig veldig enig med Susan her. Hvis det alltid er den ene som står for større innkjøp som møbler o.l., og den andre som dekker husholdningsutgifter kan det slå veldig skjevt ut ved et brudd.

[Malama]

Jge har mine konti, og han har sine. Jeg kan ikke logge inn på hans, og han kan ikke logge inn på mine. Dvs, han har logget inn på min en gang, jeg ga ham kodeopplegget, men tror han har glemt det igjen, på smme måte som jeg ikke lenger husker e-postpassordene hans, så hver gang jeg skal lese e-sposten hans for ham må han fortelle meg edn (vi har tidvis hatt e-postbehandling over telefon, jeg leser mailen, han dikterer svaret)

Men, PENGENE er ikke mine eller hans likevel. Vi har fellesøkonomi, mine penger er hans penger, og hvem av oss som betaler husleia, våre studielån, mat eller møbler er irrelevant, pengene står på min eller hans konto, men er uansett VÅRE penger.

Det er bare av praktiske årsaker at vi har hver vår konto og ikke oppgitt minibakkoden til hverandre og sånn. Vi overfører heller penger mellom kontoene ved behov. Handler mest om at vi har nok koder å huske, om vi ikke skal rote med "hva er nå hans kode igjen" og "har jeg fått tilbake bankkortet mitt?"

Om jeg betaler "alt av mat og klær og regninger" så slipper ikke han "lett unna" likevel, da er det bare en større andel av sparepengene våre som står på hans konto. Ikke noe problem det, det er irrelevant hvor de står. (Nå er vi enn så lenge samboere og måtte tom i fjor se til at ikke en av oss hadde ALLE sparepengene og endte opp med mer penger enn studielån og fikk formueskatt, men nå har vi kjøpt hus og har uansett langt større gjeld enn formue, og neste år gifter vi oss og kan da justere mellom selvangivelsene som det måtte passe oss for den del)

[Gjest Gjest]

Alt som kommer inn er våre penger. Vi har forskjellige lønnskontoer og overfører til regningskonto begge to. Er jeg tom for penger får jeg av han og er han tom får han av meg. Funker veldig bra for oss.

Setter også av en sum hver mnd til reiser hver for oss,

[Gjest Gjest]

Vi har hver vår konto og tjener omtrent likt..

Han betaler lån på huset og barnehage , og jeg betaler mat, telefonregninger, aviser og lignende, og mat og klær til barna våre.

Er ikke så nøye på å dele alt helt likt, vi sitter som regel igjen med like mye hver mnd likevel.. og gir gjerne til hverandre dersom det trengs.

[Pasha]

Begge har avgang til hverandres kontoer.

har hver vår lønnskonto, men setter over mesteparten av lønna vår på en felleskonto som går til alt av utgifter

[Arwen]

100% felles. Samme lønnskonto med hvert vårt kort. Har litt forskjellige kontoer som vi trekker til forskjellige ting. Har ikke sansen for å ha en regningskonto, mister litt lett oversikten da, så alle de store tingene har hver sin konto her.

[Gjest Gjest_Melony_*]

Vi har hver vår lønnskonto og en felleskonto som brukes til alle fellesutgifter. Dvs regninger, mathandling, lån, bilutgifter, telefonregninger etc. Den har vi hvert vårt kort på. Vi har også to felles sparekonti, til ulikt bruk.

Det fungerer fint, når vi får lønn bestemmer vi hvor mye kr vi skal "sitte igjen med" til personlige ting, resten av lønna overfører vi til fellesen. Dvs at begge har likt igjen, som vi disponerer selv. Litt firkantet kanskje, men føler det er rettferdig.

[Gjest Gjest]

Vi er gift, men har fortsatt forskjellige kontoer.

Jeg har ansvaret for økonomien, så felleskontoen vår står i mitt navn, og vises kun i min nettbank. (Begge har faste trekk dit, og bankkort på denne.)

Resterende kontoer er separate.

Men vi har også forskjellig bank.

Dette fungerer fint for oss så langt.

←

Omtrent som oss, bare at vi ikke er gift og at det er han som har mesteparten av ansvaret for økonomien (dvs for å betale fellesregninger). Jeg betaler forøvrig et nokså lite beløp hver måned til dette; kun til å dekke husleie og konkrete regninger, ikke mat og slikt. Det tar vi mer etter behov eller hvem som er og handler.

Synes det funker bra for oss at vi har igjen hvert vårt beløp med penger vi kan bruke uavhengig av hverandre; han bruker gjerne endel penger på datating, filmer o.l, mens jeg på tross av lavere inntekt "alltid" har noen egne penger på egen konto. Om alt hadde vært felles ville jeg så lenge inntekten var mindre (ikke pga lønnsforskjell, men arbeidsmengde, frivillig) hatt lett for å føle at disse pengene forsvant i mengden på en måte... Kronglete formulert, kanskje....

Den eneste forandringen jeg tror vi vil gjøre etter hvert er å øke beløpet vi bruker på felles ting så vi får spart til ferier eller ting vi trenger.

[Susan Sto Helit]

Omtrent som oss, bare at vi ikke er gift og at det er han som har mesteparten av ansvaret for økonomien (dvs for å betale fellesregninger). Jeg betaler forøvrig et nokså lite beløp hver måned til dette; kun til å dekke husleie og konkrete regninger, ikke mat og slikt. Det tar vi mer etter behov eller hvem som er og handler.

Synes det funker bra for oss at vi har igjen hvert vårt beløp med penger vi kan bruke uavhengig av hverandre; han bruker gjerne endel penger på datating, filmer o.l, mens jeg på tross av lavere inntekt "alltid" har noen egne penger på egen konto. Om alt hadde vært felles ville jeg så lenge inntekten var mindre (ikke pga lønnsforskjell, men arbeidsmengde, frivillig) hatt lett for å føle at disse pengene forsvant i mengden på en måte... Kronglete formulert, kanskje....

Den eneste forandringen jeg tror vi vil gjøre etter hvert er å øke beløpet vi bruker på felles ting så vi får spart til ferier eller ting vi trenger.

←

Ingen som sier dere må sette inn likt til fellesen da... Jeg er mer for at man setter inn etter evne, og heller sitter igjen med et ganske likt beløp hver. Da blir det mer "jevnbyrdighet" i forholdet, og den ene har ikke mye mer penger enn den andre.

[Gjest Tweek]

Hos oss har vi vær vår brukskonto, spare konto og bsu-konto.

Vi betaler våre egne regninger, og jeg overfører min del av husleia tl hans sin konto som han overfører videre.

Ellers deler vi på mat, og felles regninger