Hvor mange barn er ønskelig ?

[Tessa32]

Milla skrev:de som får 4-5-6-7 barn og innbiller andre om at alle barna får all den oppmerksomhet og oppfølgning de trenger. Det er nemlig blank løgn.

Huff! Dette syntes jeg var lite pent å si. Har du noen erfaring med store søskenflokker?

Jeg kommer selv fra en søskenflokk på 4. Vi har alltid fått det vi har trengt av både kjærlighet og matrielle ting.

I tillegg til at vi var 4, har min mor vært alene med oss mer en halvparten av tiden, min far var sjømann, og var borte flere mnd. av gangen.(allt fra 3-6mnd.)

Nå var det jo ikke sånn at vi ble født sammtidig alle fire, men iløpet av en 8-års periode.

Tror at hvis folk velger å få så mange barn er de "spesiellt" intresserte. Og velger å bruke mesteparten av tiden sin på barna sine, og ikke på kariere.

Har sett flere eksempler på par som velger å få bare et barn, for de er så opptatt på mange andre områder i livet, jobb venner, trening, hobby. Disse bruker faktisk mindre tid på sitt ene barn, enn andre bruker på sine 4,5,6 barn.

Vi er alle forskjellige, og syntes ikke det er riktig å kritisere de som velger mange barn, fremfor de som velger 1 eller2.

Selv har jeg 3 barn, (6,9og13) og er veldig fornøyd med det akkurat nå. Men om det blir fler en vakker dag vites ikke i skrivende stund!

Til dere med menge barn: Sta på, syntes det er beundringsverdig!!!!!!!

Tess@

[*Lavendel*]

Jeg har 3 barn og akkurat nå er det nok...

Men jeg vil alltid ha lyst på fler, jeg blir like "bansjuk" hver gang jeg ser en liten baby!!!

....men jeg kommer til å tenke meg om mange ganger før det eventuelt blir fler (pga søskensjalusi/hyperaktivt barn).

Den som lever får se!

[Montezuma]

Sa alltid at hvis jeg hadde helse og økonomi, skulle jeg ha fem barn. Økonomien ble ikke noe særlig over gjennomsnittet, så da ville jeg ha tre barn. Så viste det seg at helsen ikke var noe å skryte av heller, så nå er jeg bare enormt takknemlig for de to skjønne barna jeg har!

Men ønsket om en liten "flokk" er der, så vi har luftet muligheten for foster- eller adoptivbarn........ Kjærlighet har vi jo nok av.....

[Gjest Anonymous]

Har ett, ønsker meg (kanskje) to.

For øyeblikket er jeg storfornøyd med den ene jeg har, men har åpnet for muligheten til å få ett til med tid og stunder. Da skal eldstemann være stor nok til å forstå og kanskje kunne hjelpe litt til. To bleiebarn: nei takk!

4-5-6 barn greier jeg ikke å forestille meg en gang. Galskap! :o

Selv om jeg ennå ikke har noen.. så er jeg helt enig med deg!!

Max to.. fler er ikke aktuelt... og kanskje ikke mer en ett..

[Fakse]

Helt ærlig så har jeg ikke lysst på noen barn i det heletatt. Vet at noen får bakoversveis når jeg sier det, men det er altså slik det er. Tviler ikke på at et barn er verd slitet når man først har det, men jeg ser ikke det å få barn som en nødvendighet for å ha et godt liv.

Dersom vi ombestemmer oss, og likevel vil ha barn så er to det eneste aktuelle tallet. Vil ikke ha noe bortskjemt enebarn, og en bør ikke frata et barn gleden over å ha søsken. Tror forresten ikke at to barn er mere jobb enn ett barn i det lange løp. Sikker når de er helt små, men større barn har mye glede i hverandre, og gir derfor foreldrene større pusterom.

[*nora*]

Jeg har tre barn, og synes det er nok. Vi har ikke snakket om å få flere barn, men derimot har vi snakket om å ikke få flere... Man skal ha tid, penger og plass til de barna man får, de må følgest nøye opp gjennom mange år, og da synes jeg det er passe med tre!

[Gjest Chica]

Jeg kunne godt klart meg uten unger, men hvis jeg skal ha noen blir det en eller to, iallfall ikke mer enn det. Syns det er nok jeg... Iallfall en liten en av gangen...

Ragnhild sier at enebarn er bortskjemt og fratatt gleden over å ha søsken. Hvordan kan du si det? Jeg er enebarn, og langt i fra bortskjemt! Jeg har ikke fått "gleden over å ha søsken", men har heller ikke savnet det. Jeg er oppvokst med masse unger rundt meg, og gikk i barnehage. I feriene reiste vi sammen andre familier eller jeg fikk ta med meg venninner når jeg ble gamlere.

Nå er det heller ikke sånn at man kan få bestemme hvor mange unger man vil ha, mamma kunne ikke få flere.

[Fakse]

Slevfølgelig er ikke alle enebarn bortskjemte. Men veldig mange er det, og det er mye lettere at et enebarn blir bortskjemt enn at et barn som har søsken blir det. Om ikke foreldrene skjemmer bort barnet, så blir det lett til at besteforeldre og onkler/tanter gjør det. Det er jo ingen å fordele oppmerksomheten utover. Tror forøvrig ikke at man alltid er klar over at man er bortskjemt selv.

Forøvrig skal det litt til å savne noe man aldri har hatt. Selv om et enebarn ikke har savnet søsken, så betyr det ikke at han/hun ikke har mistet noe.

[Furstina]

Jag reagerar också på kommentarerna om bortskämda ensambarn. Jag hävdar att bortskämda barn har mer med föräldrar och far-morföräldrar än antalet syskon, barn eller barnbarn!

Jag kan räkna upp hur många exempel på bortskämda barn bland mina bekanta som är syskon och minst lika många som inte är det - oavsett antalet syskon. Det har med föräldrarnas syn på pengar, gåvor och respekt framför allt! Om en farmor köper 20 gåvor vardera till sina tre barnbarn till jul eller om farmodern bara köper en eller två... det har med familjens förhållningssätt till gåvor mm att göra.

Det är min uppfattning att det också har att göra med andras avundsjuka och tro om att andra har det bättre. "Han/Hon är så bortskämd som inte har några syskon" eller "...som har så rika föräldrar" eller "... som..."

Ja, jag är ensambarn men var aldrig ensam under min uppväxt, fick starkt motivera mina önskemål om veckopeng och gåvor. Det är I DAG som jag saknar en stor familj, syskon med respektive, tanter och onkler. Vi blir så få vid högtider nu när de gamla dör av.

[Labella]

Det är I DAG som jag saknar en stor familj' date=' syskon med respektive, tanter och onkler.[/quote']

Sånn føler jeg det også - jeg synes det å være enebarn blir verre og verre jo eldre jeg blir, og familien "skrumper"...

Skulle så gjerne hatt tanter og onkler til datteren min, og tenk så fint det hadde vært å kunne bli tante en gang!

Jeg håper virkelig at jeg skal klare å få gitt datteren min søsken, helst to eller tre...

[koldbruna]

Jeg har en datter på 6 år og kunne godt tenke meg i allefall en unge til.Men da jeg var yngre skulle jeg ha to gutter og to jenter så vi for se i fremtiden.

Men Akkurat nå holder jeg på med utdanning og vil gjøre den ferdig først så blir det familieforøkning her i gården!!!

Men synes det er opp til hver enkelt par hvor mange barn de vil sette til verden,bare de har kapasitet til å ta seg av barna..det er ett lite individ forskjellig fra barn til barn....

Ei venninne av meg har 8 barn.....6 har hun født selv...ei er adoptert og ei er fosterbarn...synes hun er tøff jeg som klarer det...

koldbruna

[Veslejenta]

Jeg har lyst på 2 eller 3 barn nå det blir aktuelt.

Jeg har 2 søsken selv og bare 2 søskenbarn. Har savna å ha flere søskenbarn i familieselskaper.

Men hvis jeg skal fortsette trenden fra kjæresten min sin side, så må jeg få 4 barn. :o Familien på moren hans sin side er STOR! Tror de fleste har 4-5 barn.

[Gjest Anonymous]

Jeg har en gutt. Ønsker meg en jente. Men vet ikke om jeg vil ha flere barn. Du kan egentlig ikke tenke deg det på forhånd, for når du får en er du stort sett fornøyd. D er ialfall jeg.

[gla]

Har dere hørt Ordtaket : 1 barn = 1 barn og 2 barn =10 barn.....

I mitt tilfelle så heter det 1barn = 10 barn og 2 barn = 30barn

Dette trodde jeg òg, men nå da jeg har to er det omtrent som å være alene når den største og jeg er sammen. I dette ordtaket har jeg valgt å legge til at tre er som 11. Man merker visst ikke så godt forskjellen på to og tre barn. Om dette stemmer vet (heldigvis) ikke jeg...

Om vi skal ha tre barn vil jeg at den tredje skal komme like tett på som andremann på første. Dette er uaktuelt da jeg vil nyte en slank kropp et par somre til...

Skal vi derimot ha fire barn kan det komme to til tett på hverandre om fem år. Er selv vokst opp med tre brødre og setter stor pris på "gjengen" vår...