Hvor mange barn er ønskelig ?

[Gjest Mzfire]

Er ikke mor selv, men tenker ofte på om jeg blir så heldig å bli mamma en dag. Så tenker jeg ofte på hvor mange barn jeg vil ha hvis jeg kan velge. Da vil jeg gjerne ha tre stykker. Kommer nok også av at vi selv er tre søsken og det er en stor glede.

Hva tenker dere om dette? Er gjennomsnittet å ha to barn?

[Linemor]

Jeg ønsket meg først to, men mens jeg var gravid med første mann så ville jeg ha tre. siden Ulvhesdin døde så ønsker jeg meg nå fire. for han skal altid telle med. har inngått kompromiss med sambo om to barn, nå tre, siden første mann ikke ble så gammel, men jeg håper jeg får tvillinger tredje gangen for da blir det fire nå. Lille Ulvhedin skal alltid telle med, og aldri glemmes.

[Gjest Lottemor]

Jeg trodde alltid at jeg skulle få tre barn siden vi var tre søsken og det virket greit det.

Nå når jeg har et barn så er ikke leyten på fler så veldig stor.

Ikke missforstå meg,jeg elsker min datter mer enn noe annet.

Det er bare det at jeg ikke kan forestille meg at jeg har nokk energi til to eller tre barn for Tulla er så vannvitig aktiv.

Jeg er ennda ung og ting kan skje,ville aldrig ta det bort om det kom en liten spire i magen min,men ingen planer for fler barn for øyeblikket.....

Har dere hørt Ordtaket : 1 barn = 1 barn og 2 barn =10 barn.....

I mitt tilfelle så heter det 1barn = 10 barn og 2 barn = 30barn

[Gjest Zalomine]

Selv vil jeg gjerne ha 2 eller 3. Jeg har bare en bror, og synes jo det var helt greit, selv om jeg ofte ønsket meg en søster i tillegg da jeg var yngre. Min samboer har to yngre søstre, så jeg trur ikke han ser på 3 som "for mange". Flere enn det vil jeg aller helst ikke ha, og dette høres sikkert kynsik ut: men det er upraktsik. Flere enn tre unger er det ikke plass til i en vanlig bil! Selvsagt finnes det større biler, men personlig så er ikke lille meg så veldig glad i store biler... Vel, rent bortsett fra det så synes jeg tre er nok, slitsomt nok på en måte. Har ingen enda da, så vi får nå se hva som skjer etterhvert som de kommer... Enebarn vil jeg i alle fall ikke ha, det synes jeg virker så ensomt (ikke kritikk eller noe sånt mot dem som har det altså). Vel, alle barn, bortsett fra tvillinger da, er jo enebarn til å begynne med. Men jeg er oppvokst i ei stor slekt med masse søskenbarn og tanter og onkler og alt sånn der. Nå som jeg er voksen setter jeg i alle fall pris på at jeg om min bror er 2. Tre hadde vært helt fint altså, men bare meg, da hadde jeg følt meg litt alene i denne verden.

vi får nå se hva tiden bringer, hvem vet om jeg engang KAN få barn? (det er jo ikke bevist såelnge jeg alri har prøvd...) Vel, ønsker meg to eller tre søte små i alle fall.

[Gjest Hilde K S]

Jeg har tre barn.

Vi hadde bestemt oss for to og hadde gitt bort alle klær osv etter andremann. Plutselig ble lysten på et til barn svært intens og det opplevdes som en nødvendighet.

Teller på knappene for av og til har jeg lyst på et barn til. Kanskje dette ikke går over noensinne ? Vi får se hva tiden bringer.

[Kosepia]

Hei!

Vi ønsker oss 2 barn!

Meeen.. det er jo vanskelig nok å få den første så... Dersom det en gang skulle klare å feste seg et liv i magen min, så er jo det et mirakel! (Eller.. bare om det kunne holde seg fast der...)

Med andre ord, får vi et barn så vil vi være overlykkelige! Får vi en gang et barn til, så tror jeg det ikke før jeg får se det!

Klem fra Kosepia

[Mistyen]

Vi kunne vel tenke oss to eller tre barn.......

Og for å "berolige" Kosepia litt;

Jeg tror mange ganger det er slik at man "stresser" litt med å få det første barnet. Når det er i boks, så slapper man mer av, og kanskje ikke planlegger sånn som man gjorde med førstemann - og da er det litt lettere å bli gravid. Det er hverfall slik jeg tenker..........

17+6 i dag jeg

[*Lillian*]

Jeg vil være overlykkelig bare jeg får et barn, jeg!! :D

Men selvsagt, har jeg noen gang sjansen, så tror jeg nok kanskje jeg vil ha to. Men det kan jo hende det forandrer seg den dagen man har et barn. Kanskje jeg da finner ut at jeg ikke vil ha flere, eller at jeg vil ha en helt fotballag...

Lillian

[starie]

Søsteren min vil ha 7 barn i 7 forskjellige farger og alle skal være adpotert

Selv tror jeg nok det holder med 2, eventuelt en liten attpåklatt

Det blir nok ikke barn enda, men det er vel best å øve mye?

[Arwen]

Jeg ønsker meg tre barn, men sambo vil bare ha to. Er nok en god stund til det i det hele tatt blir aktuelt å diskutere det siden jeg akkurat har begynnt på skolen. Den tid den sorg. :D

[Gjest Kira]

Maks 1!

[Furstina]

Jag tror att det är vanligt att önska sig lika många barna som man är syskon.

inga syskon -> 1 barn

2 syskon -> 2 barn

3 syskon -> 3 barn

osv

Själv ville jag egenligen inte ha några barn alls. Jo, när jag var riktigt liten så sa jag att jag skulle ha 1 barn (har inga syskon).

NU vill jag ha flera barn, 2-3 stycken kanske... och väntar hoppfullt på att det första ska bli till. Får jag "bara" ett till att börja med blir jag överlycklig.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Hvis jeg skulle bestemme meg for å få barn (kan ikke få egne) ved adopsjon så ville det kun blitt 1 barn. Ett barn er stort nok ansvar og jeg stiller meg skeptisk til de som får 4-5-6-7 barn og innbiller andre om at alle barna får all den oppmerksomhet og oppfølgning de trenger. Det er nemlig blank løgn.

Milla

[Gjest Starya]

Jeg kunne tenke meg to eller tre. Vi var tre søsken da jeg vokste opp.

Så nå må jeg bare finne noen å få de neste med...

[Nala]

Er litt i tvil. To eller tre. Akkurat nå er vi litt for å få to barn.

Det jeg synes er viktig er at vi skal ha tid til å følge opp barna både med fritidsaktiviteter og skolearbeid. Kunne tenke meg å engasjere meg som feks trener eller oppmann eller noe når barna etterhvert begynner på ulike aktiviteter - hvis de gjør det da. Må vel gjerne få velge selv de små :blunke: Om jeg makter å engasjere meg så sterkt for tre barn vet jeg ikke, men to, ja det tror jeg skal gå greit. Ønsker å kunne følge opp hele veien. Ikke sikkert barna synes det er så kult at mor er med overalt, men men.

Og så er det dette med skole da. Tar jo mye tid å hjelpe et barn gjennom skolegangen. Har stor tro på at oppfølging hjemmefra er avgjørende for hvordan barna lærer. Alt for mange har en tendens til å skylde litt for raskt og ukritisk på skoleverket.

Tidsaskeptet er altså viktig for meg. Også det at jeg og mannen skal kunne ha litt tid for oss selv etterhvert som barna vokser til. Også må vi jo ha tid til jobben da. Ikke for at jobb er det viktigste her i livet, men skulle det nå dukke opp spennende prosjekter hadde det nå vært greit å i alle fall ha muligheten til å vurdere det.

Til slutt er økonomi viktig for meg. Høres sikkert overfladisk ut, men jeg og mannen ønsker at vi skal ha stabil og god økonomi. At vi skal kunne reise på ferier i både inn- og utland, at barna skal få være med på aktiviteter og få det utstyr som ofte kreves for å være med og at de når de blir store skal ha en økonomisk ballast med seg hjemmefra (sparepenger som vi har satt av til feks egenkapital på leilighet, skolegang, high school-opphold el).

Vel, det var mine tanker. Har ei lita jente nå, og storkoser oss med henne. Så får tida vise om vi bestemmer oss for å gi henne en eller to småsøsken - forutsatt at vi er så heldige å kunne få flere barn så klart :D

[Gjest Frøken Dings]

Har ett, ønsker meg (kanskje) to.

For øyeblikket er jeg storfornøyd med den ene jeg har, men har åpnet for muligheten til å få ett til med tid og stunder. Da skal eldstemann være stor nok til å forstå og kanskje kunne hjelpe litt til. To bleiebarn: nei takk!

4-5-6 barn greier jeg ikke å forestille meg en gang. Galskap! :o

[Bibbzy]

Jeg har ett barn, og har foreløbig lyst på to til. (Minst) Nå er min datter bare 10 mnd. gammel, så vi får se hvor stor lysten er på flere når hun kommer i trass-alderen. Hittil har alt vært fryd og gammen, men venninner med barn i trass-alderen sier at jeg har noe å "glede" meg til...

Men for å si det slik, alle har vært der..

Jeg er attpåklatt, med to eldre brødre. Aldersforskjellen var såpass stor, at jeg ble som enebarn å regne. Så hvis jeg får til, vil jeg prøve å unngå altfor store aldersforskjeller. Men det er det vel bare naturen som bestemmer...

Til slutt vil jeg si at dersom det bare skulle bli med denne ene, så er jeg likevel kjempelykkelig for det. Det må være ufattelig trist for dem som ikke kan få barn, og for dem som mister ett barn!

[Gjest gjesta]

Vi har to barn. Har mange ganger tenkt på nr 3, men nå har vi slått det fra oss. (tror vi..) Vi har det så bra med de barna vi har, og barna har det veldig fint med hverandre. Men kanskje det kommer en attpåklatt om noen år??

Noen gode venner av oss har fire barn og de følger opp disse på alle mulige måter! Om det er galskap å få 4 barn eller flere kommer litt ann på hvem som får disse barna, mener jeg. Mange burde ikke hatt ett barn engang!!

[@lfa]

Jeg har lyst på to barn...

Har en gutt fra før, og to stebarn, men det blir jo selvfølgelig ikke det samme (siden de tross alt ikke er "mine").

Tidligere hadde jeg lyst på tre, men nå skal jeg være overlykkelig hvis jeg en dag får sjansen til å få ett til.

[asterix]

Før vi fikk barn ønsket vi oss 3, minst, og så fikk vi se om vi hadde lyst på fler etter det. Vi fant da ut at vi ønsket oss fler. Vi har nå 6 og har planer om 2 til.

Gjennomsnittet ligger på under to her i landet, men tendensen er nå slik at det er færre som får barn, men de som får barn får nå gjerne nr. 3 og til og med nr. 4. At det er færre som får barn for tiden kan muligens forklares med at flere venter til de er eldre slik at det om noen år vil være flere som får barn igjen, når de som venter er blitt så gamle at de setter i gang.