Jeg har mistet to ufødte barn

[michmo]

For to år siden, når jeg var 16, ble jeg gravid ved et uhell (som ofte er, når man er så ung). Og mistet det. Jeg visste ikke at jeg var gravid, så det kom som et sjokk. Den gangen fortrengte jeg det, og det var først et år senere at jeg greide å fortelle det til noen, en ny venninne jeg var blitt kjent med, som hadde opplevd det samme selv.

På oppfordring fra henne fortalte jeg det til legen min. Han sa at det var nok stress som var grunnen til at jeg mistet det den gangen (meget mye drama med han jeg ble gravid med).

Så, i mai i år, ble jeg gravid igjen. Denne gangen visste jeg om det, og selv om han jeg ble gravid med ikke var noen som betydde noe spesielt for meg, ble jeg glad. Jeg ville beholde dette barnet. Men slik gikk det ikke. Jeg mistet det nok en gang, etter omtrent

to måneder. Nøyaktig som første gangen.

Denne gangen undersøkte legen meg grundig, og kom til konklusjonen at kroppen min ikke greide å holde på et foster. Jeg kan bli gravid, javisst, men etter et par måneder kommer kroppen min til å støte fosteret fra seg.

Jeg sliter fortsatt med å bearbeide dette. Jeg er 18, for guds skyld, og får beskjeden om at jeg ikke kan få mine egne barn. Særlig siden jeg var tidlig moden og har visst siden 13-14 års alderen at jeg intenst ønsket meg egne barn, er dette veldig hardt.

Jeg vet ikke hva mer jeg kan si. Jeg ville bare dele historien min med noen. Jeg har fortalt dette til mine nærmeste venninner, kjæresten min og pappa, men ikke mamma, av grunner som er mine egne.

Forøvrig trenger jeg ingen prekener om prevensjonsbruk.

Endret 5. desember 2006 av michmo

[Gjest Gjest]

Uff...føler med deg! Men nå har jeg lest her inne på forumet om andre som også har fått beskjed om at de ikke kan få barn, og de ble gravide og fødte....så ikke gi opp alt håp, da. kanskje ta en tur til en annen lege, bli henvist til spesialist. Ofte så kan man opereres, hvis det er noe feil i kroppen. hvis det da blir konstatert helt sikkert at du ikke kan få barn, ville jeg adoptert. Det finnes så mange vakre barn der ute som trenger en mor, og du vil helt sikkert bli like glad i de som dine egne...

Hilsen ei som også ønsker barn

[Gjest Gjest]

Ikke stol blindt på en enkelt lege i en slik sak. Få svar på HVORFOR det er slik, og ta det derfra. www.snartgravid.com ol forum kan og være til hjelp om du føler for det.

For de aller aller fleste er det ting som kan gjøres, og om det ikke er noe de kan gjøre nå, så er du ung. Den medisinske utviklingen går fort, og om 10 år så vet de forhåpentligvis enda mer.

[Malama]

Men jeg er enig med de andre om at du ikke skal ta det for gitt at du aldri kan få barn. Få vite HVORFOR, og hva som kan gjøres med det.

Jeg har ei kusine som heller ikke kan holde på et foster, men hun er trebarnsmor. De "snurper igjen" livmora hennes når hun blir gravid, for at ellers "faller fosteret ut" (altså hun aborterer etter et parmåneder) og det funker utmerket.

Flere andre forklaringer på hvorfor kroppen din ikke kan holde på fostrene kan også behandles. Så dette skal du ikke akseptere blindt, men få vite HVA som er galt, og få undersøkelse av en spesialist etterhvert. Slik at når den tid kommer at du vil planlegge en graviditet, så vet du hvordan ting forholder seg.

Det er tøft å få vite at kroppen din ikke kan bære frem et barn helt selv, slik man naturlig antar at den kan, det er jo en kvinnekropp og det er det den er til for, men ikke ta dette som en endelig dom før du har funnet ut mer om HVA som egentlig er galt.

Deler av innlegget slettet - da dette henviser til et tidligere innlegg som er fjernet. Kommentaren i denne innlegget blir derfor intetsigende!

Usikker

-moderator-

Endret 6. desember 2006 av Usikker

[Gjest Gjest]

Deler av innlegget slettet - da dette henviser til et tidligere innlegg som er fjernet. Kommentaren i denne innlegget blir derfor intetsigende!

Usikker

-moderator-

Til trådstarter vil jeg bare si at du skal ikke høre på alt legene sier med en gang,gå til en ny lege,be om total undersøkelse.

Legen sa feil til meg en annen sak,etter at jeg måtte ta hastekeisersnitt gjorde de ting inni meg som tilsa at jeg måtte fortsette med keisersnitt om jeg skulle ha flere barn.

dette stemte ikke.

Jeg kan føde normalt jeg.

Så ikke sluk alt en lege sier,be om en skikkelig utredning.

mange

Endret 6. desember 2006 av Usikker

[Usikker]

Minner om at på dette rommet, "Vi som sørger", så skal de som trenger det få dele sine vonde ting/opplevelser - uten å få dårlig samvittighet eller få negative tilbakemeldinger.

Diskusjoner om hva som er rett/feil, og moralprekner kan tas på andre rom!

Usikker

-moderator-

Endret 1. oktober 2006 av Usikker

[Latee]

Det var kanskje ikke rette tid for disse to barna å komme inn i verden. Ikke gi opp, det finner flere historier der leger har sagt at det ikke kommer til å gå, men kvinnen bærer fram barn allikevel. Så det er alltid håp

[genacvale]

Nei, herregud... så trist. Kan det være stress eller andre årsaker til dette denne gangen også? Mulig at legen tok feil? Uff. Men har det noe å si om man er tidlig utviklet? Jeg var ekstremt tidlig utviklet nemlig... Fikk mensen 10 år gammel og allerede som 12-åring hadde jeg voksen høyde og vekt.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med hun som sier at du ikke må stole blindt på det legen din sier.

Iallefall hvis det ikke er en spesialist på fertilitet som har undersøkt deg grundig (med blodprøver, ultralyd ol)

Det er vondt å miste barn i spontanabort. Og kommentaren om at det er stress som gjorde at du mistet provoserer meg! Det er svært usannsynlig at det skyldtes stress, og det er svært uprofesjonelt å gi deg skyldfølelse.

Jeg er akkurat dobbelt så gammel som deg, og har aldri vært uplanlagt gravid. Men jeg har mistet 3 ganger i spontanabort - og det gjør vondt.

Man må ha opplevd det selv for å forstå hvordan det er, selv om mennesker såklart reagerer forskjelllig på dette - som så mye annet.

Enda værre er det hvis man tror at man ikke kan få flere barn. Jeg har dessverre opplevd det også. Men tross nesten umulige odds fikk vi en datter.

Jeg synes du bør vurdere å ta dette opp med en profesjonell.

Legen din kan henvise deg, men det er ikke sikkert han ser behov for det, han høres ut som han tar ting vel enkelt ol. Da bør du vurdere å bytte lege. Det kan gjøres via trygdeetatens nettsider ol.

Jeg tror at du er voksen i forhold til din alder, og slike opplevelser gjro også noe med oss. Og nettsteder som dette er fine, for der kan man få "luftet seg".

Jeg ønsker deg lykke til!

[Gjest Bellatrix]

Som de andre her skriver så kan det hende det finnes hjelp å få så du kan få barn senere.

[Gjest gjesten]

Jeg ville bare gi trådstarter en smule trøst her. Er ei dame på 41 år som hadde 5!! spontanaborter men som i dag er mamma til 3 flotte tenåringer, så det er slett ikke sikkert du trenger forbli barnløs. Når det er sagt så vil jeg på det sterkeste anbefale at du gjør ting i litt riktig rekkefølge, først en stabil kjæreste og siden barn. Det er jo mye enklere og ikke minst mye mer rettferdig overfor eventuelle barn.

Når den dagen kommer da det blir naturlig for deg å planlegge barn bør du få en skikkelig utredning av en gynekolog. Jeg gikk på hormonsprøyter + albylE i begynnelsen av alle mine svangerskap så alt går an skal du se Lykke til!!

[michmo]

Jeg vil takke alle som har vist støtte her. Jeg har vært hos mange leger, tatt dusinvis av prøver, og svaret er det samme. Men Malama, det du fortalte om har jeg aldri hørt om før, og dette er nok noe jeg kommer til å ta opp med legen min når jeg kommer så langt som at jeg er klar for barn.

Jeg stoler fullt og helt på fastlegen min, han er den beste legen jeg har hatt noengang, han er virkelig et utrolig menneske.

Igjen, takk til all støtten.

Og til gjesten med den særdeles frekke, uhøflige og upassende kommentaren: Jeg går på prevensjon, og gjorde det også andre gangen. Dessverre er jo p-piller kun 99% sikkert, og den ene prosenten greide jeg da å havne i.

Første gangen sprakk kondomen.

Så er DET avklart.

[Gjest Ferskvannsblekksprut]

Deler av innlegget slettet - da dette henviser til et tidligere innlegg som er fjernet. Kommentaren i denne innlegget blir derfor intetsigende!

Usikker

-moderator-

til michmo iallfall. Har aldri vært i en sånn situasjon selv, så det er vanskelig å finne ord, det virker jo helt utenkelig trist

Endret 6. desember 2006 av Usikker

[michmo]

Takk skal du ha, ferskvannsblekksprut. Jeg ser lysere på det nå, fordi jeg veit jo at jeg har mange andre muligheter. Og dessuten er Sondre (kjæresten min, for your information) en fantastisk støtte for meg.

[Gjest Fruktfat]

jeg har også en bekjent som sydde "igjen" livmoren fordi kroppen ikke klarte å holde på fosteret, nå har de en liten gutt

[Gjest gjesta]

Vet flere som har fått snurpet igjen livmoren ved en graviditet. Moren til en venninne av meg mistet rundt ti ganger før hun ble tatt på alvor. Da ble det prøverør og snurping. Og verdens skjønneste gutt Så ikke gi opp, det er håp!

[michmo]

Det gjør meg veldig glad å høre om disse kvinnene. Jeg har funnet ham jeg vil dele resten av livet med, og det er godt å vite at vi en gang i fremtiden faktisk kan få egne barn.

[Usikker]

Jeg har moderert bort et par innlegg i denne tråden. Det ene fordi det var unødvendig overfor en person som sørger over sine døde barn. Det andre fordi det var en kommentar til det innlegget jeg når har fjernet.

Har også redigert deler av andre innlegg av samme årsak.

Beklager at jeg ikke gjorde dette da jeg var inne i tråden og la igjen en kommentar den 01.10. Meningen min var å slette de kommentarene den gangen, men det ble dessverre glemt!

Usikker

-moderator-

[Gjest Silmarill]

Dette var trist å høre!

Av og til er det slik at man spontanaborterer når ting ikke er som det skal med embryoet! (Naturen skiller ut det som ikke er riktig, hvis du forstår?)

Dette skjer oftes innen 3 mnd. og er ikke uvanlig, har selv opplevd det og det er veldig vondt!Jeg opplevde dette 3 ganger før jeg fikk barnet mitt som i dag er snart 16 år.

Det at legen sa at du ikke kan få barn ved senere anledning vet jeg ikke helt om du bør stole på uansett! Du har jo bevis på at du er fertil, ikke sant!

Endrer noe ved å legge til at min lege sa det samme som din, men jeg ble gravid med en gang jeg kuttet ut p piller

Endret 6. desember 2006 av Silmarill

[michmo]

Takk Silmarill! Nå går jeg på psprøyten, siden legen min hadde mistanker om at kroppen min reagerte ikke helt på p-pillene som den skulle. Så nå føler jeg meg trygg, og også trygg for fremtiden, for jeg vet om flere muligheter nå, og kan kanskje få mine egne barn når jeg er klar for det.

Og hvis ikke, så finnes det mange, mange barn der ute i verden som trenger et hjem