Gå til innhold

Jeg tok et valg jeg angrer bittert på


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

For noen mnd siden valgte jeg å ta abort. I ettertid så sliter jeg så fælt, vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg føler det var et valg jeg tok altfor fort. Man har jo gjerne ikke så lang tid på et sånt valg. Det var mange grunner, bla; nettopp fått en liten en, har to fra før, jeg er kronisk syk..... Det var mange spørsmål jeg hadde som jeg ikke fikk svar på før det var for sent. Økonomiske spørsmål bla. men som viser seg i ettertid at det ville gått...

Kanskje det verste av alt var at faren ville beholde, men siden jeg følte at han bare sa det jeg ville høre tok jeg det valget jeg gjorde. Jeg følte at jeg måtte være den sterke som måtte ta det valget som var riktig for hele familien. Der og da så følte jeg ikke at jeg kunne gjøre som JEG vill og ønsket av hele mitt hjerte, men siden jeg har flere barn som ikke kan velge, måtte jeg ta valget for dem. Hva som ville være riktig for dem, det ville jo blitt mindre penger til dem, mindre tid osv.

Nå skulle jeg ønske jeg tenkte på mitt ønske :grine:

Jeg vet akkurat hvor langt jeg skulle vært på vei, når terminen er. Jeg orker nesten ikke gå ut av huset for å møte andre gravide.... Det gjør vondt langt inn i sjela at jeg ikke lot den lille få muligheten til livet. Jeg føler meg som verdens verste mor.

Ja, selvfølgelig kunne vi bare prøvd på nytt, men jeg føler at det hadde vært lettere å beholde det som ikke var planlagt. Jeg føler ikke at det er en ansvarlig avgjørelse å planlegge et barn til.

Hver dag er en kamp, hver dag skal masken opp for å late som ingenting, det koster så mye å gjøre det. Ikke får jeg sove om natten... tankene spiser meg opp. Ikke har jeg noen å snakke med, mannen min forstår nok ikke problematikken (det er jo ikke noe vi får gjort noe med det nå).

Takk for at jeg fikk luftet tankene mine her. Det er godt å bare få det ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kanskje du burde hatt en time hos en tankesorterer (les: psykolog) for å få orden på tankene slik at du kan leve videre med avgjørelsen uten at det påvirker deg, livet ditt og ikke minst familien du allerede har.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Det høres vel brutalt ut, men du må prøve å glede deg over det du allerede har. Samboer og to friske barn.

Jeg kjenner flere som har det veldig mye verre.

Sender deg en klem og en :dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_gjest_*

Stakkars deg

Jeg gråt da jeg leste innlegget

selv om det er 20 år siden....

Skulle likt å si at det går over....det blekner i alle fall...

Abortklinikken feiler i å ikke opplyse om mulige senvirkninger på det psykiske plan!

God klem :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk for alle :klem: . Selv om jeg ikke kjenner dere er det godt for det om. Noen ganger trenger man bare å få det ut, så tusen hjertlig takk for støtten.

Ja, jeg vet jeg skal være glad for de barna jeg har, men jeg kommer nok til å føle at jeg et barn for lite resten av livet.

Jeg kommer aldri til å glemme, men jeg kan kanskje etterhvert lære meg å leve med sorgen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ta en abort en en stor påkjenning, så kanskje det ville vært en tanke å få litt hjelp til å bearbeide det?

Jeg vil uansett bare gi deg en :klem: og ønsker deg alt godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...