Graviditet og arbeidsoppgaver

[Susan Sto Helit]

Jeg har nå fått endel rare signaler fra min arbeidsgiver.

Jeg har vært ansatt i kun ett år, og fant ut at jeg var gravid omtrent samtidig med at prøvetiden på 6 mnd var over.

Har ikke vært mye sykemeldt p.g.a. graviditet, og har planer om å jobbe helt til jeg "må" i permisjon tre uker før termin. (Fravær på 8 arbeidsdager hvorav 5 p.g.a. sterk forkjølelse, de tre andre er enkeldager p.g.a. svangerskapskvalme.)

Da jeg begynte i jobben fikk jeg beskjed om at det ville bli endel opplæring.

Det hele begynte bra, men mye av opplæringen jeg hadde blitt lovt har ikke blitt gjennomført. (Med dårlige unskyldninger.)

Nå kommer en leverandør til landet og skal utføre en lengere opplæringsbolk, som jeg absolutt føler jeg har blitt lovt deltagelse i, og som i mine øyne er viktig for min stilling.

Men nå er jeg plutselig ikke lenger satt opp til å delta på denne opplæringen.

(Jeg kan ikke delta på hele uansett, for jeg har permisjon de siste ukene. Men ventet å delta i alle de delene av kurset jeg rakk før permisjonen.)

Forstår delvis at arbeidsgiver ikke ønsker å lære opp noen for så å lære opp på nytt etter lengere permisjon, men dette er ikke opplæring jeg kan få i samme grad senere.

Dersom jeg ikke får denne opplæringen, er jeg redd min stilling ikke lenger eksisterer når jeg er tilbake fra permisjon, fordi dette er den største delen av stillingen. (Det resterende er lett å fordele på andre.)

Har arbeidsgiver lov til å la vær å gi meg nødvendig opplæring for å utføre jobben min kun fordi jeg er gravid?

Til info har jeg kun planer om ca 7 mnd permisjon, og blir derfor ikke borte et år. Det er derfor viktig for meg å ha en jobb å komme tilbake til. (Hvis ikke har ikke barnefaren rett på sine mnd. permisjon.)

[Gjest niomi]

Uff, det er et ullent felt. Greia er vel at h*n kan si at du ikke skulle vært med på den opplæringa uansett, evt. at man må være med på hele opplæringa for at det skal være noen vits.

Stillingen din kan ikke bortraderes mens du er borte. Det har ikke arbeidsgiver lov til. Regner med at du har arbeidskontrakt som (litt vidtflyvende) beskriver dine arbeidsoppgaver, og disse skal du ha tilbake når du kommer tilbake etter permisjon. Svangerskapspermisjon er ikke oppsigelsesgrunn.

[Susan Sto Helit]

Det jeg er mest redd for, er at jeg kommer tilbake, og så sier arbeidsgiver at de oppgaven min stilling hadde har blitt borte.

Kontrakten min er tross alt såpass høytflyvende at det ikke står nøyaktig hvilke oppgaver jeg har.

Dessuten er det en større nedbemanningsprosess på gang. Og jeg føler at nedprioriteringen av meg er første steg på veien til å si at min stilling er unødvendig.

(Noe som er mye lettere for dem når de ikke har investert noe særlig i meg og min stilling.)

De kan jo begrunne det med at den ville falt bort uansett, og at det ikke har noe med graviditeten å gjøre.

Burde jeg ta opp dette med fagforening så fort som mulig, eller bør jeg vente til det er ordentlig avklart med arbeidsgiver først?

[Gjest niomi]

Snakk med forbundet med én gang, du. For det er utrolig mye skjult diskriminering av gravide. Ved nedbemanning vil du nok muligens måtte gå, siden du har kort anseenitet... Men involver forbundet, slik at de er på saken fra første stund. De trenger ikke å gjøre noe overfor arb.giver før du ønsker det, men da kjenner de saken din godt. Og det er jo bra.

[Gjest squeeky]

Jeg har vært ansatt i kun ett år, og fant ut at jeg var gravid omtrent samtidig med at prøvetiden på 6 mnd var over.

Jeg synes det er trist at du opplever dette, men må si at jeg skjønner arbeidsgiver litt her også. Arbeidsgiver kan nok(beskylder deg ikke for noe) føle at du har holdt tilbake at du var gravid bare for å overleve prøvetiden. H*n føler nok at de trengte en person som kunne være der, mens h*n da mister deg veldig fort i en lengre periode.

Sier ikke at det er rett å forskjellsbehandle gravide/ikke gravide. Prøvde du å bli gravid eller kom det som en bombe?

Ser begges sider her må jeg si. Skjønner at det er kjipt for deg, men også for arbeidsgiver at du ble gravid så raskt, når jeg vil tro at de så etter en som skulle bli en lengre periode sammenhengende i stillingen.

[Gjest Blondie65]

Arbeidsgiver har IKKE lov å verken skjult eller åpent si deg opp pga din graviditet. Der er arbeidsmiljøloven helt klinkende klar.

Hvis det er reelle nedskjæringer på gang skal dette drøftes med fagforeningen. Det er derfor viktig at du snakker med dem og forteller om din usikkerhet mht plass i organisasjonen når du kommer tilbake etter endt permisjon. Hvis bedriften dikter opp noen beleilige nedskjæringer for å kvitte seg med deg så er det greit å være på forskudd ved å kontakte fagforeningen.

Jeg har dessverre problemer med å se at arbeidsgiver kommer i så store problemer pga en graviditet. Det er ikke verdens undergang at noen forsvinner noen måneder. Be arbeidsgiver ta inn en vikar for deg og at dere sammen får tatt opplæringen så kan vikaren lære deg opp i de delene du ikke får tatt når du er borte.

[Susan Sto Helit]

Jeg synes det er trist at du opplever dette, men må si at jeg skjønner arbeidsgiver litt her også. Arbeidsgiver kan nok(beskylder deg ikke for noe) føle at du har holdt tilbake at du var gravid bare for å overleve prøvetiden. H*n føler nok at de trengte en person som kunne være der, mens h*n da mister deg veldig fort i en lengre periode.

Sier ikke at det er rett å forskjellsbehandle gravide/ikke gravide. Prøvde du å bli gravid eller kom det som en bombe?

Ser begges sider her må jeg si. Skjønner at det er kjipt for deg, men også for arbeidsgiver at du ble gravid så raskt, når jeg vil tro at de så etter en som skulle bli en lengre periode sammenhengende i stillingen.

←

Jeg var 4 uker på vei da jeg fant ut dette, og fortalte det faktisk ikke til arbeidsgiver før etter 15. uke, da jeg var trygg på graviditeten.

Joda, jeg prøvde aktivt å bli gravid, men begynte faktisk å tro at vi ikke kunne få det til, for det har tatt ganske mye tid. SÅ det var en liten bombe også for meg.

Jeg blir jo i stillingen i lang tid sammenhengende, bortsett fra at jeg kommer til å ha ca et halvt år permisjon. (Men det kommer da år etterpå også.)

At de bruker et år på å begynne med en opplæring jeg ble lovet fra begynnelsen av, kan da ikke være min skyld?

Arbeidsgiver har IKKE lov å verken skjult eller åpent si deg opp pga din graviditet. Der er arbeidsmiljøloven helt klinkende klar.

Hvis det er reelle nedskjæringer på gang skal dette drøftes med fagforeningen. Det er derfor viktig at du snakker med dem og forteller om din usikkerhet mht plass i organisasjonen når du kommer tilbake etter endt permisjon. Hvis bedriften dikter opp noen beleilige nedskjæringer for å kvitte seg med deg så er det greit å være på forskudd ved å kontakte fagforeningen.

Jeg har dessverre problemer med å se at arbeidsgiver kommer i så store problemer pga en graviditet. Det er ikke verdens undergang at noen forsvinner noen måneder. Be arbeidsgiver ta inn en vikar for deg og at dere sammen får tatt opplæringen så kan vikaren lære deg opp i de delene du ikke får tatt når du er borte.

←

Takk, jeg skal kontakte fagforening om dette.

(Har snakket litt med arbeidsgiver også, og deres uttalelse er at de planlegger å gi meg opplæringen etter at jeg kommer fra permisjon, fordi den inneholder sertifisering som ville blitt ugyldig mens jeg var borte. Noe jeg mener er en sammenblanding av saker, men det er en annen sak. )

Det kommer ikke til å bli satt inn noen vikar i min stilling, da vedkommende ikke hadde rukket å lære seg jobben før jeg var tilbake. (Muligens blir det leid inn en konsulent til å ta deler av stillingen, hvis jeg er heldig.)

Plassen på opplæringen/kurset er allerde tildelt noen andre. (Arbeidsgiver gjorde dette uten å snakke med meg, og basert på en antagelse om at jeg ble borte ett år.)

[Gjest Turi]

Altså - du forventer å delta i en opplæring som du ikke kan fullføre eller klare å bli sertifisert på grunnlag av fordi det i dine øyne (underforstått ikke arbeidsgivers?) er viktig for en stilling som fremdeles etter ett år da ikke er blitt som intensjonen var?

Hvilken nytte ville arbeidsgiver hatt av at du fikk den opplæringen nå?

Kan det tenkes at arbeidsgiver er nødt til å gi din plass til en som skal løse oppgavene mens du er i permisjon?

Her er det en superviktig leverandør som kommer for å gi en sertifiserende opplæring av representanter i norge... Kan du se at det muligens ville sende litt feil signaler fra din bedrift om de sendte en person dit som opplagt ikke kan ha nytte av kurset?

Kan du se at bedriften ønsker å fremstå som engasjert nok til at de prioriterer å sette inn noen der som faktisk kan løse leverandørens oppgaver det nærmeste trekvart året?

Dersom ikke denne opplæringen er spesifisert i arbeidskontrakten din er det nok lite du kan gjøre. Men de kan ikke ta fra deg stillingen din fordi du er gravid eller endre vesentlig i innholdet uten å ha en grunn ihht. lovverket.

[Susan Sto Helit]

Altså - du forventer å delta i en opplæring som du ikke kan fullføre eller klare å bli sertifisert på grunnlag av fordi det i dine øyne (underforstått ikke arbeidsgivers?) er viktig for en stilling som fremdeles etter ett år da ikke er blitt som intensjonen var?

Hvilken nytte ville arbeidsgiver hatt av at du fikk den opplæringen nå?

Kan det tenkes at arbeidsgiver er nødt til å gi din plass til en som skal løse oppgavene mens du er i permisjon?

Her er det en superviktig leverandør som kommer for å gi en sertifiserende opplæring av representanter i norge... Kan du se at det muligens ville sende litt feil signaler fra din bedrift om de sendte en person dit som opplagt ikke kan ha nytte av kurset?

Kan du se at bedriften ønsker å fremstå som engasjert nok til at de prioriterer å sette inn noen der som faktisk kan løse leverandørens oppgaver det nærmeste trekvart året?

Dersom ikke denne opplæringen er spesifisert i arbeidskontrakten din er det nok lite du kan gjøre. Men de kan ikke ta fra deg stillingen din fordi du er gravid eller endre vesentlig i innholdet uten å ha en grunn ihht. lovverket.

←

Den nytten jeg ville hatt av å få opplæringen nå, er at jeg kunne begynt rett i mine vanlige oppgaver når jeg var ferdig med permisjonen over sommeren, istedenfor å "gå på vent" for å få opplæringen, slik jeg delvis har gjort i nesten et år allerede. Dessuten tar jo denne opplæringen flere måneder å gjennomføre. (Tid som i stor grad vil være unødvendig å bruke om igjen, ettersom jeg ikke nødvendigvis glemmer alt jeg har lært bare fordi jeg er borte et år.)

Dette med sertifisering tror jeg i utgangspunktet ikke er gjeldende for dette kurset. Jeg blir hverken mer eller mindre sertifisert av å lære endel teori.

Den "superviktige" leverandøren kjenner meg godt fra før, og vil nok være ganske overrasket over at jeg ikke er på kurset, men at noen andre er.

Opplæringen her er ikke direkte spesifisert i min arbeidskontrakt. Det er derimot det faktum at jeg skal kunne mer om det det læres opp i enn de fleste andre i samme bedrift. (Jeg skal være eksperten og superbrukeren. Den de andre kommer til for å spørre om ting.)

Kurset er forøvrig ikke for å løse leverandørens oppgaver, men kunnskap for å løse bedriftens oppgaver de neste 20 år.

[Gjest juditta]

Før jeg hadde kontaktet fagforening og satt igang krisemaksimeringen så ville jeg tatt en prat med arbeidsgiver/nærmeste leder for å høre hvilke planer de har fremover og hva det eventuelt vil innebære for din stilling. For meg var det naturlig å snakke med min leder da jeg var gravid for å planlegge opplæring og arbeidsoppgaver, og eventuelle endringer fremover. Og nærmeste leder er vel den nærmeste til å kunne forklare hvorfor du ikke er satt opp på denne opplæringen, vil jeg tro.

Kommunikasjon er like viktig på en arbeidsplass som i et forhold til mann/kjæreste, og det starter på nærmeste nivå. Lykke til.

[Susan Sto Helit]

Før jeg hadde kontaktet fagforening og satt igang krisemaksimeringen så ville jeg tatt en prat med arbeidsgiver/nærmeste leder for å høre hvilke planer de har fremover og hva det eventuelt vil innebære for din stilling. For meg var det naturlig å snakke med min leder da jeg var gravid for å planlegge opplæring og arbeidsoppgaver, og eventuelle endringer fremover. Og nærmeste leder er vel den nærmeste til å kunne forklare hvorfor du ikke er satt opp på denne opplæringen, vil jeg tro.

Kommunikasjon er like viktig på en arbeidsplass som i et forhold til mann/kjæreste, og det starter på nærmeste nivå. Lykke til.

←

Har hatt denne samtalen med nærmeste leder allerede, og den gjorde meg faktisk bare mer bekymret. Det var da jeg fant ut at de ikke engang forsøkte å finne ut hvor lang permisjon jeg skulle ha, eller om vi kunne finne en løsning som passet alle, før de ga plassen min på kurset til noen andre.

Jeg tenker ikke å lage noen stor sak ut av dette, men tenkte å informere fagforening om hva jeg føler skjer, og høre med dem hva vi skal gjøre videre.

Antagelig blir det "vente og se", men jeg føler det er bedre at jeg involverer fagforening tidlig, og ikke kommer og klager i ettertid og sier jeg så det tidlig...

Jeg prøver delvis å skåne arbeidsgiver i denne situasjonen ved å ikke være borte lenger enn jeg må, mens arbeidsgiver ikke engang er villige til å ta opp saken med meg før de tar avgjørelser.

Det kan jo være det beste for alle parter er at jeg finner meg ny arbeidsgiver etter permisjonen? Spesielt dersom nåværende arbeidsgiver ikke engang ønsker å gjøre meg i stand til å gjøre den jobben de har ansatt meg i.

[Gjest juditta]

Skjønner hva du mener, og er enig i at du bør involvere de tillitsvalgte. Enkelte arbeidsgivere har dessverre den holdning at gravide og de som kan bli gravide er mindreverdig arbeidskraft. Gjør det du må.

[Gjest Turi]

Har du grunn til uro eller overreagerer du? På det du skrev i starten virket det som om dette var gjennomtenkt av arbeidsgiver. Siden de nå står i en potensiell nedbemanningssituasjon er det ikke sikkert de kan gi deg noe klarere svar nå. Mye kan skje med drift i et selskap på 7-8 måneder, du kan vel egentlig ikke gjøre annet enn å avvente.

Hvorfor ventet du forresten på at de skulle "forsøke å finne ut" hvor lang permisjon du skulle ha? De fleste kvinner i dag har lenger permisjon enn du har planlagt, om du visste du skulle ha kortere, hvorfor fortalte du ikke det? Noe av poenget med kortere permisjon er etter hva jeg skjønner "å skåne arbeidsgiver", og det hjelper jo lite om du ikke forteller det

Hva slags sted jobber du, og hva forventer du at fagforeningen skal kunne gjøre? Tenker du å snakke med jurister i fagforening sentralt eller din lokale fagforeningskontakt i bedriften?

Lurer også på hva du forventer å oppnå ved å "skåne arbeidsgiver". Jeg syns generelt vi er for mange som gjør dette, og da tenker jeg ikke på ved korte permisjoner, men mer generelt. Selv ville jeg aldri valgt så kort permisjon for å skåne arbeidsgiveren min. Om jeg valgte det - noe jeg av personlige grunner ikke ville gjort - måtte det være av hensyn til familien min og en far som ønsket å være hjemme med barnet vårt like mye som meg.

Selvsagt kan det være best for alle om du finner en ny arbeidsgiver etter permisjonen. Ut fra det du har fortalt, ville jeg anbefalt det å la tvilen komme tiltalte til gode. Vent og se - det er uansett ikke en beslutning du behøver eller bør ta nå.

[Susan Sto Helit]

Har du grunn til uro eller overreagerer du? På det du skrev i starten virket det som om dette var gjennomtenkt av arbeidsgiver. Siden de nå står i en potensiell nedbemanningssituasjon er det ikke sikkert de kan gi deg noe klarere svar nå. Mye kan skje med drift i et selskap på 7-8 måneder, du kan vel egentlig ikke gjøre annet enn å avvente.

Hvorfor ventet du forresten på at de skulle "forsøke å finne ut" hvor lang permisjon du skulle ha? De fleste kvinner i dag har lenger permisjon enn du har planlagt, om du visste du skulle ha kortere, hvorfor fortalte du ikke det? Noe av poenget med kortere permisjon er etter hva jeg skjønner "å skåne arbeidsgiver", og det hjelper jo lite om du ikke forteller det

Hva slags sted jobber du, og hva forventer du at fagforeningen skal kunne gjøre? Tenker du å snakke med jurister i fagforening sentralt eller din lokale fagforeningskontakt i bedriften?

Lurer også på hva du forventer å oppnå ved å "skåne arbeidsgiver". Jeg syns generelt vi er for mange som gjør dette, og da tenker jeg ikke på ved korte permisjoner, men mer generelt. Selv ville jeg aldri valgt så kort permisjon for å skåne arbeidsgiveren min. Om jeg valgte det - noe jeg av personlige grunner ikke ville gjort - måtte det være av hensyn til familien min og en far som ønsket å være hjemme med barnet vårt like mye som meg.

Selvsagt kan det være best for alle om du finner en ny arbeidsgiver etter permisjonen. Ut fra det du har fortalt, ville jeg anbefalt det å la tvilen komme tiltalte til gode. Vent og se - det er uansett ikke en beslutning du behøver eller bør ta nå.

←

Skal forsøke å svare ut alt du spør om...

For det første, jeg jobber i en større offentlig bedrift, med tekniske oppgaver. (Er ingeniør.)

Personalavdelingen på jobben var allerede informert om hvor lang permisjon jeg skal ha. Desverre har jeg ikke hatt mulighet til å snakke med nærmeste leder om det.

Jeg føler at før en avgjørelse som spiller såpass stor rolle for min stilling, så kunne min sjef snakket med meg om hva som var best for alle parter, ikke bare si at jeg er gravid, derfor blir jeg snart borte et år.

Valget av permisjonslengde er en avgjørelse vi har tatt hjemme, der det er mange faktorer som spiller inn. En av faktorene var at jeg så det som ugunstig for min jobbsituasjon at jeg ble borte et helt år. En annen var selvfølgelig at min mann ønsket å ta så mye som mulig av permisjonen han også. Det er mange flere faktorer, men dette er en meget gjennomtenkt løsning for oss.

Regner med å søke råd av fagforeningen sentralt. Det er der de har jurister og kjenner til et bredere spekter av saker. Dessuten tror jeg ikke en normal ansatt, som en tillitsvalgt tross alt er, har noen mulighet til å vite noe om dette.

Tillitsvalgt i bedriften sitter også "for nært" sakens kjerne.

Dessuten er det ingen som vet hvilket omfang en kommende omorganisering vil ha før den er i gang.

Ønsker å få råd fra fagforeningens jurister på hvordan jeg skal forholde meg til situasjonen, og hva jeg skal gjøre dersom det viser seg å være noe i bekymringene mine.

Som jeg nevnte i forrige innlegg regner jeg med at svaret fra fagforeningen sentralt blir å "vente og se".

Det er jo mulig jeg krisemaksimerer, og at arbeidsgiver bare ikke klarer å komunisere til meg at jeg er en person de ønsker å satse på framover. Det er jo ikke sikkert det er en bevisst drenering av opplæring og kurs, men en rekke uheldige omstendigheter som ligger bak.

Om jeg har grunn til uro eller ikke, vil jeg sansynligvis ikke finne ut på 6-7mnd. Det jeg sier er at det er bekymringsverdig mange tegn som peker i retning av at jeg bør tenke tanken.

Det som sansynligvis er mest synd i denne situasjonen, er at jeg i mindre og mindre grad har lojalitetsfølelse overfor min arbeidsgiver. Jeg blir veldig umotivert av å konstant bli lovt kurs og opplæring for å hjelpe meg å gjøre jobben min bedre, men ingenting skjer. Og jo mindre motivert jeg blir, jo mer er jeg her inne på KG i arbeidstiden og teller ned til permisjonen.

(Og det er det vel ingen av oss som tjener særlig mye på?)