Manisk av antidepressiva (cipralex)?

[Gjest Gjest]

Har brukt cipralex mot angst/depresjon i noen uker nå. Den hjalp veldig fort mot angsten men depresjonen har den ikke hjulpet mot før de siste dagene. Merker nå at jeg er mye mer våken, glad og har lyst til å gjøre masse. Føler meg levende og føler at livsgnisten er i ferd med å komme tilbake. Men samtidig så blir jeg litt begymret. Hva om det tipper over og jeg blir manisk? Merker at jeg prater mye mer enn før (men det kan jo komme av at angsten/depresjonen er i ferd med å forsvinne) og har masse ideer om ting jeg vil gjøre og har også lyst til å prøve å tjene penger på en av hobbiene mine. For noen uker siden satt jeg bare i sofan og glodde på tv, men nå har jeg skikkelig tiltagslyst... Det er så uvant liksom... For godt til å være sant? (har vært deprimert siden jeg var 11 år har jeg funnet ut av...er nå 25år). Kan jo hende at det er sånn jeg egentlig er og jeg håper jo det, men jeg er redd for at jeg skal "ta av"... Noen som forstår hva jeg mener?

Hadde en periode for noen år tilbake da jeg jobbet veldig mye (fra morgen til kveld), hadde enormt mye energi og var helt gira. Tror dette var en manisk periode og sånn vil jeg ikke ha det igjen (endte med at jeg etter mange månder ble utslitt og veldig deprimert+++)... Det er vel derfor jeg er litt bekymret nå...

Uff... Dette ble langt og uoversiktelig!

Er det grunn til å bekymre seg tror dere? Bør man være ekstra på vakt når man bruker antidepressiva (og spesielt cipralex)?

Håper på svar...

[Tristessa]

Forstår at du reagerer! Jeg tar samme medisin som deg mot angst og depresjon, og nå er jeg inne i en god periode. For min del vet jeg at jeg vanligvis er en sprudlende person, slik at jeg er mer meg selv igjen nå. Det kan jo være tilfelle for deg også?

Jeg har ikke hørt noe om at man skal være på vakt når man tar Cipralex. Det høres for meg ut som om du begynner å føle deg bedre, og jeg blir i alle fall skikkelig gira når jeg føler at jeg får "meg selv" tilbake igjen, uten at jeg er manisk av den grunn. Du kan jo avvente litt og se, men hvis dette er noe som bekymrer deg veldig mye bør du nesten ta kontakt med legen din.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar!

Det kan jo være at jeg egentlig er en livlig og sprudlende person. Når jeg tenker meg om så er jeg vel egentlig det. Men jeg har vært deppa og hemmet av angst så lenge at det virker helt merkelig og plutselig "være meg selv" igjen. Burde kanskje bare nyte det og være glad for at jeg er i ferd med å bli frisk... :enig_anim:

Hvor lenge har du brukt cipralexen? Jeg skal i utgangspunktet bruke de et halvt år, men legen sa at det kunne være jeg måtte bruke de lenger dersom angsten kommer tilbake når jeg slutter med de. Er litt skeptisk til å bruke de resten av livet liksom... Men på en annen side så føler jeg jo at de hjelper så bra og jeg vil ikke tilbake til det livet jeg har hatt de siste årene...

[Tristessa]

Jeg har brukt Cipralex i tre-fire måneder nå, og synes det har hjulpet meg voldsomt. Det var angsten som fikk meg til å begynne på dem i utgangpunktet, jeg turde nesten ingen ting lenger og var veldig nedkjørt på grunn av det. Deler en del av skepsisen din til å være langtidsmedisinert, på den annen side har jeg ikke hatt nevneverdige bivirkninger og vil for alt i verden ikke havne i angsthelvetet igjen.

Vi får øve oss på å nyte å være friske, eller?

[Gjest beekeeper]

Jeg brukte cipralex og syntes det gikk kjempebra (akkurat som dere over forteller nå) helt til det IKKE gikk så bra. Da hadde det gått over ett år. Jeg angrer meg for at jeg ikke sluttet tidligere, og for at jeg i det hele tatt begynte på dem. Hadde jeg visst hvordan det skulle bli, hadde jeg aldri begynt på medisiner. Det tok lang tid før jeg skjønte at det i det hele tatt var medisinene, siden det funket så bra med de i starten og de hjalp meg veldig mye.

Man hører kanskje en del skrekkhistorier, men så hører man en del som sier at det har gått bra også. Det jeg har lagt merke til er at disse gikk som oftest ikke på medisinene noe lenge. Jeg hadde kjempefæle bivirkninger i over et halvt år (!) etter at jeg sluttet med medisinene. Ingen hjelp å få av lege, siden hun mente at det var teoretisk umulig.

Jeg mener ikke å skremme noen og få dere redde, men pass på hele tiden, vær obs på forandringer. Slutt når du føler du ikke har behov for det. Jeg ventet for lenge siden jeg tenkte at "det gjør jo ingenting om jeg går på det litt lenger, ingen hast" og det var vel det jeg ikke skulle gjort.

[Tristessa]

Hva er du mener det var som ikke gikk så bra? Bivirkningene? Hvordan kom disse til uttrykk?

[Gjest beekeeper]

Hva er du mener det var som ikke gikk så bra? Bivirkningene? Hvordan kom disse til uttrykk?

←

Jeg kjente at noe ikke var helt i orden.. Jeg følte meg rar. Så ble jeg manisk. Noen dager lå jeg i sengen hele dagen med kraftige kramper, særlig i beina. Jeg "dovnet" bort i beina ofte, kjente ikke følelser i leggene og tærne og hovnet opp. Jeg sleit veldig med å puste! Det var ikke som et angstanfall, har hatt angst i årevis så jeg vet hva jeg snakker om. Det føltes mer som om at jeg hadde en lang, smal ting i halsen som gjorde at halsen lukket seg iblant (vanskelig å forklare. ) Noen ganger hadde jeg helt forferdelige stikksmerter i brystet. Dette var det mest skremmende! Det kjentes nesten ut som om at noen stakk i hjertet mitt med kniv. Det virket også nesten som en krampe, det stakk og stakk og stakk i takt. Jeg lå å grein og grein og grein samtidig som jeg hadde kramper. Klarte ikke å gå, måtte ligge der å grine. Dette var selfølgelig på de verste dagene. Til vanlig fikk jeg ofte stikksmerter i brystet, men ikke så ille at jeg ikke kunne gjøre noe. Det kom og gikk. Hadde en del angst uten grunn, hadde maniske perioder der jeg kunne bake brød, gå på jobb, komme hjem og vaske hele huset, så gikk det i ett fra jeg sto opp til jeg la meg. hadde ingen sexlyst, hadde også maniske spiseperioder. Når jeg begynte å skjønne at det var medisinene av at jeg hadde bra dager når jeg glemte å ta de, startet jeg med nedtrapping. Jeg klarte det ikke, jeg fikk kraftige bivirkninger hver eneste dag og hadde det helt jævlig! Jeg visste det var en risiko, men jeg sluttet med dem tvert på dagen. Da sluttet alt.

Jeg hadde bivirkninger lenge etterpå ja, men det ble til slutt sjeldnere og sjeldnere. Jeg kan fremdeles få det, men det er mindre enn en gang i måneden. Jeg tvilte jo legne på dette siden legen var uenig, men etter å ha snakket med to stykker som hadde det på akkurat samme måte, er jeg helt sikker på at det var medisinene. Alt hadde en sammenheng. Det ødela livet mitt i en lang periode, og det var fryktelig skummelt, derfor er jeg kjapt ute å advarer!

Nå går det kjempebra med meg, men jeg er ganske bitter for at jeg i det hele tatt begynte på medisinene.

[Tristessa]

Trist å lese, beekeeper.

Men jeg vet jo ikke hvordan det vil bli å slutte på medisinene for min egen del. Det kan jo hende det blir helt problemfritt. Slik jeg ser det, har jeg fått livet tilbake igjen, og jeg slipper å gå rundt i et rent helvete.

[Gjest beekeeper]

Trist å lese, beekeeper.

Men jeg vet jo ikke hvordan det vil bli å slutte på medisinene for min egen del. Det kan jo hende det blir helt problemfritt. Slik jeg ser det, har jeg fått livet tilbake igjen, og jeg slipper å gå rundt i et rent helvete.

←

Det er bra, men husk at jeg hadde det på akkurat samme måte som deg. Jeg brydde meg ikke om sånne skrekkhistorier eller jeg, siden jeg syntes det gikk så bra med meg og at jeg ikke ville få problemer med det. Ikke for å mase, men følg nøye med om noe forandrer seg, vær obs på at det kan være medisinene.

[Gjest gjest1]

En del biopolare bli maniske av antideprisiva.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk resept på Cipralex når jeg slet med depresjon. Og i begynnelsen fungerte de bra mot depresjon i ca. en måned. Følte meg gladere og mer positiv. Så begynte jeg å få angst anfall. Noe jeg aldri har hatt før. Og det ble så ille at jeg måtte straks slutte med cipralex. Angst anfall forsvant etter hver som cipralex forsvant fra kroppen.

Rareste opplevelse.

Så for meg fungerer ikke cipralex.

[Gjest Manisk]

Jeg kjente at noe ikke var helt i orden.. Jeg følte meg rar. Så ble jeg manisk. Noen dager lå jeg i sengen hele dagen med kraftige kramper, særlig i beina. Jeg "dovnet" bort i beina ofte, kjente ikke følelser i leggene og tærne og hovnet opp. Jeg sleit veldig med å puste! Det var ikke som et angstanfall, har hatt angst i årevis så jeg vet hva jeg snakker om. Det føltes mer som om at jeg hadde en lang, smal ting i halsen som gjorde at halsen lukket seg iblant (vanskelig å forklare. ) Noen ganger hadde jeg helt forferdelige stikksmerter i brystet. Dette var det mest skremmende! Det kjentes nesten ut som om at noen stakk i hjertet mitt med kniv. Det virket også nesten som en krampe, det stakk og stakk og stakk i takt. Jeg lå å grein og grein og grein samtidig som jeg hadde kramper. Klarte ikke å gå, måtte ligge der å grine. Dette var selfølgelig på de verste dagene. Til vanlig fikk jeg ofte stikksmerter i brystet, men ikke så ille at jeg ikke kunne gjøre noe. Det kom og gikk. Hadde en del angst uten grunn, hadde maniske perioder der jeg kunne bake brød, gå på jobb, komme hjem og vaske hele huset, så gikk det i ett fra jeg sto opp til jeg la meg. hadde ingen sexlyst, hadde også maniske spiseperioder. Når jeg begynte å skjønne at det var medisinene av at jeg hadde bra dager når jeg glemte å ta de, startet jeg med nedtrapping. Jeg klarte det ikke, jeg fikk kraftige bivirkninger hver eneste dag og hadde det helt jævlig! Jeg visste det var en risiko, men jeg sluttet med dem tvert på dagen. Da sluttet alt.

Jeg hadde bivirkninger lenge etterpå ja, men det ble til slutt sjeldnere og sjeldnere. Jeg kan fremdeles få det, men det er mindre enn en gang i måneden. Jeg tvilte jo legne på dette siden legen var uenig, men etter å ha snakket med to stykker som hadde det på akkurat samme måte, er jeg helt sikker på at det var medisinene. Alt hadde en sammenheng. Det ødela livet mitt i en lang periode, og det var fryktelig skummelt, derfor er jeg kjapt ute å advarer!

Nå går det kjempebra med meg, men jeg er ganske bitter for at jeg i det hele tatt begynte på medisinene.