Noen som er hjemmevaerende her?

[Gjest Gjest]

Men du har jo kun vært hjemme med spedbarnet i 5 uker??!!Hvordan kan du være lei allerede?

←

det er den lengste perioden siden jeg var 14 at jeg ikke har jobbet eller studert. Jeg var jo hjemme noen uker før fødselen også... folk er forskjellige. det er ikke alle som passer til å gå hjemme og stelle med unger selv om de er kvinnfolk. det betyr ikke at jeg er en dårlig mor! jeg skal jo jobbe og tjene penger slik at mannen kan være hjemme, og tar meg av barnet når jeg er hjemme.

[Gjest Gjest]

Jeg har kost meg hjemme i 3 år etterhvert.

Jobbet 11 mnd som dagmamma og startet opp eget firma som drives hjemmenfra, men er hjemme hver dag. Jeg stortrives!

Drar på treff og i åpen barnehage, besøker venner med barn et par ganger i måneden.

Spiller selv husmorfotball og føler at kontakten med alle de andre mødrene på ulike aktiviteter holder for meg.

Ser ikke for meg som hjemmeværende resten av livet.

Men så lenge barna er små: ville ikke hatt det annerledes.

Mayamor ikke innlogget

[Gjest Gjest]

Jeg tenkte tidligere at jeg skulle være hjemmeværende til yngste barn fylte 3 år.

Men nå som vi snart skal til å prøve har tankene mine endret seg veldig. Nå tenker jeg ikke en gang at jeg skal være helt hjemme i et helt år, men vil heller ha tidskonto så jeg kommer tilbake på jobb tidligere, men heller kan få jobbe deltid men til nesten full lønn til barnet er ca 1 1/2 år eller noe.

Det har en del med økonomi å gjøre, men også med at jeg nå har en jobb jeg trives i og ikke har lyst til å "fall ut av".

Når jeg leser HHs innlegg blir jeg veldig glad for å bo i Norge i steden for i Storbrittania.. Selv om både jeg og min mann tjener ganske lite..

[Gjest Gjest]

Jeg har vært hjemme med sønnen min i 3 år nå og må si jeg gleder meg til han begynner i barnehagen og jeg får kommet meg ut i jobb igjen.

I løpet av disse 3 årene har jeg faktisk blitt dummere og som Nigo-San skriver over her; sluttet å bry meg om hva som skjedde utenfor husets 4 vegger.

Jeg hadde ikke taklet å gå hjemme et år til.

[Kykkelikokos]

Svigerinnen min går hjemme med sin datter på snart 19 måneder. Etter litt over et år hjemme, så begynte å hun å jobbe deltid. Det vil si en ettermiddag i uka og annen hver lørdag. Det synes hun ikke var noe. Hun er alenemor, så hun fant ut at det var like greit å være hjemme, for hun tjente mer på å være hjemme.. For en måned siden spurte jeg henner om hun ville være med på brudekjolesalg. Så hørte jeg aldri noe mer fra henne. Når vi så spurte henne hvorfor hun ikke hadde svart, var unnskyldningen at hun hadde andre ting å tenke på. Hva da? Jo, datteren.. Og senere var unnskyldningen at dagene gikk i ett, og det var ikke så lett å huske.. Hvis man blir slik av å gå hjemme, så håper jeg virkelig at jeg kommer meg fort ut i jobb igjen.

[Gjest Gjest]

At man slutter å følge med på det som skjer i verden og føler at man blir "fordummet" av en tid hjemme, må man da tar ansvaret for selv! Jeg kjenner mange oppegående damer (og noen få menn) som har tatt et år eller to ekstra hjemme og som har engasjert seg i politikk, interessegrupper, fritidsaktiviteter osv, osv. Det er jo en selv som tillatter seg å bli et "løkhode" av å gå hjemme.

[Gjest Gjest]

At man slutter å følge med på det som skjer i verden og føler at man blir "fordummet" av en tid hjemme, må man da tar ansvaret for selv! Jeg kjenner mange oppegående damer (og noen få menn) som har tatt et år eller to ekstra hjemme og som har engasjert seg i politikk, interessegrupper, fritidsaktiviteter osv, osv. Det er jo en selv som tillatter seg å bli et "løkhode" av å gå hjemme.

←

Nei, faktisk ikke. Det kommer an på mye. Hvor du bor, omgangskretsen din, aktivitetstilbud i nærheten, og mye annet. men mest av alt kommer det an på hvor hektisk din dag er. Med tre barn under tre år så skal jeg love deg at jeg ikke har tid til å tenke på nyheter før kl er 23 og jeg er så stuptrøtt at jeg nærmest sovner stående. Det går i ett hele dagen, fra kl 7 til kl 20, og så er det husabeid for å få unna arbeidsmengden til neste dag.

Jeg kunne tenkt meg å være med på en interessegruppe eller fritidsaktiviteter, men med en mann som jobber med variert arbeidstid så vet jeg aldri hvilken kveld han jobber sent fra uke til uke. Ergo vanskelig å planlegge. Barnevakter står heller ikke i kø med denne gjengen.

Jo, jeg opplever det som fordummende å gå hjemme over lengre tid. Det er min virkelighet i min hverdag. Før jeg begynner i jobb igjen og min mann kon jobbe mindre så har jeg faktisk ikke de valgmulighetene du nevner.

Du engasjerer deg ikke i politikk når klokken er 21 og du står på hodet i klesvasken samtidig som du hører at to av ungene har våknet.

[Holly Hobbie]

Uff, det hoeres jo ikke saerlig goey ut aa ha det saann, da! Selv om man er hjemmevaerende maa man vel ikke ta paa seg ALT av husarbeid og ungestell? Eller?

Selv har jeg alltid vaert opptatt av politikk og nyheter, og kommer nok ikke til aa koble helt ut selv om jeg faar barn. Hvertfall ikke over tid.

Men uansett tror jeg at jeg skal overleve aa bli "fordummet" i to-tre aar, til jeg begynner i ny jobb. Tror det aa ta seg av barn ogsaa er en berikelse jeg, og at det kan tilfoere en annen dimensjon i livet.

Og husk forskningsresultatet som sier at man blir flere IQ-hakk smartere av aa bli mor! Saa ikke skyld paa barna dersom dere foeler dere sloeve!

[Gjest Gjest]

Uff, det hoeres jo ikke saerlig goey ut aa ha det saann, da! Selv om man er hjemmevaerende maa man vel ikke ta paa seg ALT av husarbeid og ungestell? Eller? 

Selv har jeg alltid vaert opptatt av politikk og nyheter, og kommer nok ikke til aa koble helt ut selv om jeg faar barn. Hvertfall ikke over tid.

Men uansett tror jeg at jeg skal overleve aa bli "fordummet" i to-tre aar, til jeg begynner i ny jobb.    Tror det aa ta seg av barn ogsaa er en berikelse jeg, og at det kan tilfoere en annen dimensjon i livet.

←

Selvfølgelig skal mannen ta sin del av husarbeidet. Men hos oss må han jobbe mye for å få økonomien til å gå rundt, ergo tar jeg 95% av det som skal gjøres, minst. Sukk og dobbeltsukk...

Det er stor forskjell på å ha ett barn eller tre små barn på en gang, som jeg har.

Du får nok muligheten til å gjøre mye sammen med barnet ditt og med ett barn så kan du også være med på mye. Med tre små så er det ikke mye lett å få gjort noe annet enn å aktivisere de. Å holde en samtale med en annen voksen begrenser seg fordi det er stadige avbrytelser, naturlig nok.

Det er også kos å være hjemme. Det første året var flott, det andre året også. Men så hadde jeg plutselig tre stykker så beveget seg, klatrer, utforsker, slår seg, slår hverandre og så var kosestunden over får en si.....

Tror du får ett eller flere fine år hjemme. Lykke til

[LilleMy]

Jeg elsker friheten ved det, men har kjedelige perioder etter 4 år som "ung" hjemmeværende.

[Gjest Gjest]

Trådstarter har jo også mulighet til å prøve å jobbe litt som frilanser hjemmefra, det kan hjelpe på både selvfølelse og engasjement for omverdenen. Jeg har ikke barn, men jobber hjemmefra, og det kan helt klart bli isolert og stille i perioder - og man kan begynne å legge altfor mye mening i husarbeid og sånt, men det føles i hvert fall veldig bra å ha en jobb jeg trives med. Det bidrar til å holde meg sånn passe i balanse med verden rundt..

Sånn med fordeling av oppgaver i hjemmet må man vel nesten bli enig med den man bor sammen med, men jeg synes faktisk at man bør dele selv om en er hjemme; det er tross alt for _barnet_ og ikke huset man er hjemme. Men det er vel mest natulig at den som er hjemme gjør mest, stort sett. Barnet bør man uansett oppdra sammen, da...

[Caramba]

Jeg skjøner deg veldig godt, jeg har to venniner i England som har fått barn og begge sluttet å jobbe. De er begge høyt utdannet og hadde gode, men krevende jobber, slik som deg. Lange arbeidsdager og liten forståelse for syke barn og barnehagetider gjorde det å jobbe til en umulighet. Det virker ikke som arbeidslivet har særlig fokus på å tilrettelegge for småbarnsfamilier, desverre. Skjønt det blir kanskje bedre i UK etterhvert også. Min jobb har et stort kontor i London, desverre er det slik at jentene der borte også slutter i jobben når de får barn. Sjefene i avdelingen vår i UK har svært liten forståelse for gravide og småunger. Har hørt et par "skrekkhistorier" derfra, ja....

Du får deg sikkert et nettverk også og kommer sikkert til å trives fint noen år. Du er journalist, ikke sant???? (tror jeg) Kanksje du kan skrive litt på freelancebasis etterhvert?

Endret 19. september 2006 av Caramba

[Holly Hobbie]

Har tenkt aa bli frilanser etterhvert, ja.

Og hvis jeg ikke finner en relevant journalistjobb etter en stund, dersom jeg vil ha noe mer fast, har jeg lekt litt med tanken paa aa omskolere meg til laerer.

[Gjest Gjest]

Jeg har sagt at jeg er ikke hjemme for å ta meg av husarbeid, men barna! Vesentlig forskjell der mener jeg. Det går fint å lese, følge med i debatter etc selv med et lite barn. Det velger en selv. Akkurat som det ikke er i alle yrker en trenger å bruke hodet sitt like mye, til forskjell fra når en er med barna! Blir en "løkhode" av å ta seg av barn, finnes der mange "løkhoder" som er smittet uten å ha vært hjemmeværende.

[Smurfa]

Hei!

Slik som du beskriver hverdagslivet i England er det umulig å jobbe fulltid og være en god mor slik jeg ser det. Jeg syns ikke det er riktig at et lite barn på 1-2 år skal se mamma 1 time om dagen.

Syns du gjør det riktige. Prøv å skape deg et nettverk av andre mammaer som er hjemme så får du noen andre og være sammen med også.

Lykke til!

←

Helt enig med Prinsessa!!!

Selv var jeg hjemme i 3 1/2 år og stortrivdes med det.

Da den minste var 8 1/2 måned fikk jeg med ekstrahjelpsjobb innen det jeg er utdannet. Nå jobber jeg full tid hver måned selv om jeg bare er ekstrahjelp.

Stortrives her men siden min mann jobber offshore, og jeg jobber mest ettermiddag/natt, har jeg nå valgt å si opp jobben.

Dette på grunn av at jeg har hatt svart samvittighet overfor barna mine. Jeg har vært hjemme når eldste var i barnehagen, og jobbet mens hun var hjemme.

Føltes ikke rett at andre skulle se ungene mine mer enn jeg selv fikk..

Så nå er jeg på jakt etter dagtidsjobb med fri hver helg

Og innen jeg finner det skal jeg kose meg med mine små.

Kunne egentlig godt tenke meg å være hjemmeværende noen år til. Slik at jeg kunne nyte småbarnstiden til fulle!

Lykke til!