Noen som er hjemmevaerende her?

[Gjest Gjest]

Min kjære lille er nå 5 uker, og jeg gleder meg intenst til å komme tilbake til studiene neste uke. Jeg holder på å gå på veggene her hjemme! Så jeg ville absolutt ikke sagt opp jobben før du har prøvd hvordan det faktisk er å værfe hjemmeværende. Kanskje elsker du det, kanskje blir du fullstendig gal av det...

[tuji]

Kan man ikke hyre en praktikant fra Øst-Europa, slik at begge foreldre kan jobbe fullt ute?

Hvorfor må alltid kvinnen fire på kravene og jobbe deltid? 

←

Barn går jo som regel i barnehagen, og hvis man i tillegg har en praktikant, har man nesten ikke kontakt med barnet selv. Det vil ikke være aktuelt for oss.

Det må ikke alltid være kvinnen som jobber deltid, men i vår situasjon tjener mannen min mest. Dessuten har jeg aldri vært et utpreget karrieremenneske, og kunne godt tenke meg å jobbe 80%. Ser ikke på det som å fire på kravene, men en tilpasning til livet med barn.

[Kykkelikokos]

Det er nok mange fordeler med å være hjemmeværende de første årene av barnas liv, men samtidig så tror jeg de fleste barn ha godt av å komme seg i barnehagen og lære å sosialisere seg med andre barn.

Finnes det ikke dagmamma-løsninger i Storbritania? Hvilken jobb har du? Kanskje det er mulighet for en delvis hjemmekontorløsning?

Du trenger jo ikke bestemme deg nå. Du har jo et helt år på deg før du må si opp. Du kan jo se hvordan det er å være hjemme i starten, gjerne etter at barnet er ferdig med babystadiet.

[Scorpina]

Når jeg fikk jenta vår var jeg hjemme i 52 uker i permisjonen. Gikk ut i arbeid igjen og det så jeg jaggu fram til. Begynte å bli lei og rastløs av å gå hjemme. Jenta vår begynte hos en veldig flink dagmamma. Etter ca halvannet år (når hun var nesten 3 år) gikk jeg ned i redusert stilling på jobben (e. ønske) Var derfor også hjemme med jenta vår (hun fikk 50% plass i barnehage) Den tiden, når hun var bikka 3 år, og jeg var hjemme med henne 2 dager den ene uka, 3 dager neste uka, var bar SÅ deilig. Vi så på det som et privilegium at vi øknomisk, ikke minst - kunne gjøre det.

Når hun var 5 år (siste året i barnehage) begynte jeg i 100% stilling, og det har jeg vært helt fram til i dag. Hvis man har mulighet til å f.eks gå ned i redusert stilling, så kan jeg anbefale det! Men, nå er no en gang samfunnet vårt lagt opp slik at man skal han GOD lønn (som regel far) for å ha råd til at èn er enten hjemme 100%, eller 50%.

Hvordan det blir nå, ja det vet jeg ikke ærlig talt. Alt er som et stort, åpent hvitt lerret mht jobb etter endt permisjon.

Men, vi tar èn dag av gangen - og det vi nå ser fram til og håper er at vi får et friskt og sunt barn, og da får "detaljer" som jobb/permisjon komme i andre rekke (nesten da )

Håper du finner en løsning som passer for dere alle sammen Holly (som jeg har forstått det er det engelske systemet mht jobb/permisjon mye mer vanskelig og intrikat.....right?)

[Fibi]

Nå er min eldste 14 år og han er priviligert som har en mamma som er hjemme. Når han kommer fra skolen står middagen på bordet. Så gjør vi lekser. på skolen,Når de har turdager  kommer han med nystekte rundstykker og varm kakao i sekken. Han er heldig og vet det! 

←

Det har også mine barn, selv om jeg går i full jobb og er alene med dem. Det går fint an å være veldig god mamma selv om man jobber. Heldigvis. Og for all del: jeg er absolutt ingen supermamma.

[Jens]

Hei

Jeg har vært hjemme med min sønn siden han ble født, og han er nå 16 måneder og har akkuratt begynnt i barnehage.

Jeg begynnte å jobbe to dager i uken da han begynnte i barnehage, så er vell mer eller mindre hjemmeværende da jeg har tre dager i uken fri.

Jeg har merket stoooor forskjell på kvaliteten i hjemmet de dagene jeg er hjemme kontra de dagene jeg jobber.

De to dagene jeg jobber, er det opp 0645, komme oss i barnehagen 0730, komme meg på jobben kl 0800. Reiser fra jobb 1500 og henter i barnehagen 1530. Så kommer vi hjem, og da skal gutten ha mat brennkvikt, så jeg får omtrent ikke tatt av meg skoene. Så er det leking, etc...Så kommer mannen hjem, og jeg begynner å lage middag til oss. Vi legger gutten vår, og spiser. Etter det orker jeg ikke noe mer husarbeid.

De dagene jeg ikke jobber, ser helt annerledes ut.

Lar gutten sove lenger. Har koselig frokost sammen og leverer han ca 0900. Drar og handler og gjør ærender. Kommer hjem og vasker, og stryker klær. Rydder, og vasker huset. Vi har kjøpt oss stort hus på 300 kvm så husvasking blir det hver dag. Når alt er shinet, og klart, henter jeg sønnen min litt tidligere enn vanlig. Da har jeg all verdens tid til ham, og vi koser oss.

Jeg må si jeg har mye respekt for kvinner som jobber 100% og tar seg av hus og barn i tillegg!!!

Man blir sliten.............

Så, hvis dere har muligheten økonomisk, vil jeg absolutt anbefale deg å være den som er hjemme og skaper ett harmonisk hjem for dere tre!Det er også en jobb!

[Kykkelikokos]

Kanskje litt off-topic her. Er du en kvinne som heter Jens, eller har barnet deres to pappaer?

Hvorfor må du gjøre husarbeid de to dagene du er i jobb, og hvorfor kan ikke mannen din lage middag?

Det høres deilig ut å kunne være hjemme med barnet så lenge som mulig, men som oftest vil det bare gi ris til egen bak. Det er temmelig hardt å komme ut i arbeid igjen etter å ha hatt flere års "pause" fra arbeidslivet.

Til personen med en 14år gammel unge: Når ungen er 14 år synes jeg det er på tide at han klarer seg litt mer selv. Jeg mener at en 14åring fint bør kunne smøre matpakka selv og gjøre lekser på egenhånd. En 14åring er jo nesten voksen.. Jeg har selv vokst opp med en mor som var hjemmeværende de første årene (jobbet som dagmamma hjemme), og satte pris på det som barn. Etter hvert som jeg ble eldre gikk hun ut i en stilling som ikke var full. Hun var derfor ofte hjemme allerede da jeg kom hjem. Jeg må innrømme at jeg faktisk synes det var deilig å komme hjem til tomt hus og kunne få være litt alene nå og da etter hvert som jeg kom i ungdomskolealder.

[Jens]

He he, jeg er ikke mann nei. Jens er kallenavnet mitt mannen min bruker på meg. Jeg må rydde huset hver dag. Sengene må rees, alle rom må ryddes, hos oss blir det rotet til hver dag.

Mannen min lager ikke middag, for det vil jeg gjøre!

[Kykkelikokos]

Det er ikke en kriminell handling å ha det litt rotete da Jeg har ikke barn selv, og må innrømme at det kan bli litt rotete her til tider. Jeg reiser kl 06:00 og er ikke tilbake før kl 17:30-18:00 så da hender det at jeg blir litt sliten.

Men det er selvfølgelig lov til å ønske å ha det ryddig og fint rundt seg. Det er bare det at noen kvinner påtar seg rollen som supermamma og sliter seg helt ut for å opprettholde denne rollen. Pappa har også lov til å hjelpe til vet du

[Gjest Gjest]

Nå spurte trådstarter om hvordan hjemmeværende trives, så jeg syns man kan ha en annen tråd der man diskuterer dette med for-og-i-mot yrkesliv/hjemmearbeid. Det er ganske typisk at diskusjoner om evt hjemmearbeid blir vridd i den retning, og det ser man jo allerede tendenser til her.

For å svare trådstarter på temaet. Vi har vært utrolig heldige; kun i perioder har vi jobbet full tid begge to. Eldstemann fikk ha pappa hjemme 50% i nesten ett år etter permisjonen utløp og yngstemann har hatt mamma hjemme full- eller deltid i 3 år.

Jeg syns dette er en investering i familien og barnas fremtid. Hvor godt man trives tror jeg avhenger av hvilket fokus man har, hva man gjør dagene til selv, og til en viss grad hvilket tilbud man har i nærmiljøet og hvilket miljø man har rundt seg. Jeg har aldri kjedet meg som hjemmeværende. Det er nok å henge fingrene i hjemme, men grunnen til at man er hjemme er jo som oftest at man ønsker/må ha et alternativ til barnehage/dagmamma. Vi har brukt mye tid på barnerelaterte aktiviteter. Vi går mye tur, oppsøker park/lekeplasser i nærmiljøet, er med i barnegrupper, leser, baker, maler osv. hjemme. (Selvfølgelig skal barnet også ha fri lek og lære seg å leke litt selv, men for oss blir det feil å skulle være hjemme med barn å kun bruke tid på shopping, husvask og interiør...) Vi er heldige som treffer andre i gata i løpet av uken, men dette merker jeg det blir mindre og mindre av. Nesten alle er i full jobb nå. Vi har også hatt mulighet til å besøke besteforeldrene til barna 1-3 ganger i måneden, noe som er fantastisk både for ungene og de eldre.

For å få input utover barnet, dersom du finner at hjemmetilværelsen blir noe ensom, ville jeg meldt meg på en aktivitet et par kvelder i uken. En interesse (foto, form og farge, mat/vinkurs?), et kurs via friundervisningen, trimgruppe? På denne måten får du et pusterom og får også anledning til å knytte nye kontakter (kansje noen der er hjemmeværende også, og gjerne vil treffes på dagtid...?)

Som sagt, jeg/vi har ikke angret på det vi har redusert på arbeidsbyrden vår.

[Holly Hobbie]

Takk for alle svar. Paa en maate er det litt dumt av meg aa reise denne debatten paa et norsk forum, da dere i Norge har helt andre forutsetninger for aa ta et reelt valg enn det man har f.eks i Storbritannia, hvor vi bor. Med saa lange arbeidsdager og en arbeidsgiver som ikke tillater hjemmekontor (annet enn ved noedloesninger, f.eks om man er syk) eller deltids/redusert arbeid, saa ser jeg allerede naa at dette kan bli vanskelig.

Men jeg foeler meg ikke tvunget av noen til aa si opp jobben. Mannen min vil det beste for meg og oss, og sier at jeg maa velge selv, og saa gjoer vi det beste vi kan ut av det. Men jeg har allerede naa, uten barn, ikke mye overskudd til annet enn jobb. Er ute av huset kl. syv om morgenen, noen ganger foer, og er ikke hjemme foer halv seks. Da lager jeg eller mannen middag, vi gjoer kanskje litt husarbeid, og saa kollapser vi foran tv'en noen timer foer vi legger oss. Trening gjoer vi evt. i lunsjpausen. Jeg ser for meg at jeg ikke kommer til aa takle aa skulle stelle, mate og kose meg med barnet vaart etter jobb - hvor den lille kanskje har tatt sine foerste skritt uten oss til stede - uten aa foele utrolig daarlig samvittighet og tretthet. Dessuten vil jeg at den lille skal laere norsk. Blir vel ikke saa lett hvis han/hun er i barnehage fra 11-mnds alder ti timer i doegnet.

Saa jeg tror nok at jeg har bestemt meg, men om reglene paa jobben blir forandret slik at jeg kan jobbe deltid, saa skal jeg nok proeve aa jobbe etter permisjonen.

[Moonchild]

Jeg tror faktisk det som er avgjørende for om du vil trives som hjemmeværende er om du har et nettverk rundt deg i det daglige som du syns er stimmulerende nok. Når babyen nærmer seg ett år har h*n mer og mer behov for å være sammen med andre barn, og da er det en fordel å kunne alliere seg med voksne som man trives sammen med.

Nå er jeg ikke hjemmeværende, så det blir synsing fra min side, men jeg merket behovet for å komme meg ut igjen i jobb da permisjonen nærmet seg slutten.

Er det umulig å få ett til to års ubetalt permisjon fra jobben din? For å se hvordan du trives med hjemmesituasjonen?

[prinsessa]

Hei!

Jeg har jobbet deltid i snart 2 år og stortrives med det. Har sønnen min hjemme to ganger pr. uke. Det skrives mye om tapt pensjon, redusert kariere osv. men alt kan ikke måles penger.

Jeg og sønnen min er veldig sosiale og er nødt til å ha andre barn å leke med og andre mammer og snakke med så vi drar mye på besøk og har mye besøk. Elllers så er det svømmehallen og eventyrstund på bibloteket.

Nå er jeg gravid med nr. 2 og ser for meg og jobbe deltid iallefall 2 år til. Slik som du beskriver hverdagslivet i England er det umulig å jobbe fulltid og være en god mor slik jeg ser det. Jeg syns ikke det er riktig at et lite barn på 1-2 år skal se mamma 1 time om dagen.

Syns du gjør det riktige. Prøv å skape deg et nettverk av andre mammaer som er hjemme så får du noen andre og være sammen med også.

Lykke til!

[Kykkelikokos]

Takk for alle svar. Paa en maate er det litt dumt av meg aa reise denne debatten paa et norsk forum, da dere i Norge har helt andre forutsetninger for aa ta et reelt valg enn det man har f.eks i Storbritannia, hvor vi bor. Med saa lange arbeidsdager og en arbeidsgiver som ikke tillater hjemmekontor (annet enn ved noedloesninger, f.eks om man er syk) eller deltids/redusert arbeid, saa ser jeg allerede naa at dette kan bli vanskelig.

Men jeg foeler meg ikke tvunget av noen til aa si opp jobben. Mannen min vil det beste for meg og oss, og sier at jeg maa velge selv, og saa gjoer vi det beste vi kan ut av det. Men jeg har allerede naa, uten barn, ikke mye overskudd til annet enn jobb. Er ute av huset kl. syv om morgenen, noen ganger foer, og er ikke hjemme foer halv seks. Da lager jeg eller mannen middag, vi gjoer kanskje litt husarbeid, og saa kollapser vi foran tv'en noen timer foer vi legger oss. Trening gjoer vi evt. i lunsjpausen. Jeg ser for meg at jeg ikke kommer til aa takle aa skulle stelle, mate og kose meg med barnet vaart etter jobb - hvor den lille kanskje har tatt sine foerste skritt uten oss til stede - uten aa foele utrolig daarlig samvittighet og tretthet. Dessuten vil jeg at den lille skal laere norsk. Blir vel ikke saa lett hvis han/hun er i barnehage fra 11-mnds alder ti timer i doegnet.

Saa jeg tror nok at jeg har bestemt meg, men om reglene paa jobben blir forandret slik at jeg kan jobbe deltid, saa skal jeg nok proeve aa jobbe etter permisjonen.

←

Hei!

Jeg har ikke like lang arbeidstid som deg, men jeg er ute av døren tidligere enn deg og hjemme på samme tid. Skjønner godt at du er sliten, det er jeg også. Jeg er ikke gravid, men håper på å bli det om ca et år. Jeg ser for meg at jeg kommer til å være hjemme ca et år og så begynne i jobb igjen dersom vi får barnehageplass. Jeg har sett hvordan noen "gror fast" hjemme etter å ha vært hjemmeværende en stund utover den vanlige mammapermisjonen, og ønsker å unngå det selv. (Ikke misforstå meg, jeg har full forståelse for at folk ønsker å være hjemmeværende mens barna er små, men jeg er redd det blir veldig vanskelig for meg å komme tilbake til arbeidslivet i etterkant).

[Holly Hobbie]

Jeg tror jeg skal klare aa bygge meg et nettverk. Har jo til en viss grad et nettverk allerede, men det er unge mennesker som jobber og ikke er hjemme. Men har en bekjent som er hjemmevaerende, og en annen som skal ut i permisjon samtidig som meg. Haaper aa treffe folk paa barselgruppe, babysvoemming etc. Planlegger aa drive med aktiviteter for barnet og meg, trene, og la barnet gaa i park fra ca. 2 aarsalder. I tillegg til aa reise ofte til Norge for aa vaere sammen med besteforeldre.

Jeg tror jeg kommer til aa trives, og hvis ikke, saa kan jeg alltids proeve aa finne en deltidsjobb!

[Gjest squeek]

Kunne aldri tenkt meg å bli hjemmeværende, men for noen er det jo riktig. For meg blir det riktig å sette barna ut i barnehage så fort de runder året, slik at de raskt lærer seg å omgåes andre voksne og respektere dem, samt å lærer seg "sosialisering" med andre barn uten at mor alltid er der.

Jeg hadde dauet av å være hjemme. Bare et par dager syk, gjør at jeg holder på å gå av hengslene. Jeg vet at det selvsagt blir annereledes med et barn enn at en kjeder seg alene hjemme, men jeg er en troer på at både mor og barn har godt av å ha "sitt eget liv", der de kan være sin egen identitet, være blandt andre av sin egen type og selvsagt lære av mennesker som er annerledes enn seg selv.

Og så er det det at når en er ute av hus og hjem, for mulighet til å savne barnet litt, så tror jeg at en har enda mer overskudd og glede med barnet når dere tilbringer tid sammen. Spesielt tror jeg helgene blir enda mer verdsatt enn om man konstant er hjemme med barnet.

[Holly Hobbie]

Ok. Naa er ikke dette foerst og fremst en diskusjon for eller mot aa vaere hjemme, for hjemmevaerende kommer jeg 90% sikkert til aa bli.

[Holly Hobbie]

Min kjære lille er nå 5 uker, og jeg gleder meg intenst til å komme tilbake til studiene neste uke. Jeg holder på å gå på veggene her hjemme! Så jeg ville absolutt ikke sagt opp jobben før du har prøvd hvordan det faktisk er å værfe hjemmeværende. Kanskje elsker du det, kanskje blir du fullstendig gal av det...

←

Naar jeg leser det du skriver her blir jeg nesten litt trist. Hvis man foerst faar barn er det ikke naturlig aa ville tilbringe saa mye tid som mulig med det mens det er lite?

[Gjest Gjest]

Naar jeg leser det du skriver her blir jeg nesten litt trist. Hvis man foerst faar barn er det ikke naturlig aa ville tilbringe saa mye tid som mulig med det mens det er lite?

←

Jeg blir sliten og sur av å være hjemme og bare skulle konsentrere meg om barnet hele dagen. Da blir dattra mi sur også, og jeg føler meg absolutt som en dårlig mor. I helgene, når mannen min kan ta seg av barnet noen timer på dagen slik at jeg får tid for meg selv, får jeg mye mer overskudd og jenta er blid og glad. Det er passer bedre for oss å tilbringe 16 av døgnets timer sammen glade og fornøyde, enn 24 timer sammen slitne, sure og sutrete.

Men det er meg.

[Jens]

Jeg blir sliten og sur av å være hjemme og bare skulle konsentrere meg om barnet hele dagen. Da blir dattra mi sur også, og jeg føler meg absolutt som en dårlig mor. I helgene, når mannen min kan ta seg av barnet noen timer på dagen slik at jeg får tid for meg selv, får jeg mye mer overskudd og jenta er blid og glad. Det er passer bedre for oss å tilbringe 16 av døgnets timer sammen glade og fornøyde, enn 24 timer sammen slitne, sure og sutrete.

Men det er meg.

←

Men du har jo kun vært hjemme med spedbarnet i 5 uker??!!Hvordan kan du være lei allerede?