Noen som er hjemmevaerende her?

[Holly Hobbie]

Jeg blir sannsynligvis hjemmevaerende etter foedselspermisjonen. Det er ennaa et godt stykke frem i tid, saa det er jo litt tidlig aa vaere saa bombastisk, men etter aa ha gaatt noen runder med meg selv og snakket med andre smaabarnsforeldre her hvor jeg bor (i Storbritannia) ser det ut som det ikke er lett aa gjennomfoere at begge foreldre jobber fulltid mens man har smaa barn. Jeg kan dessverre ikke jobbe deltid i min naavaerende jobb pg.a regler paa arbeidsplassen. Og dagene er lange - jobber fra 7-tiden til 5 hver dag.

Derfor lurer jeg paa hvordan det er aa gaa fra aa jobbe fullt til aa bli "bare" mor? Jeg tror nok dagene skal gaa, at det blir nok aa gjoere, og har planer om aa skaffe oss hund ogsaa etterhvert. Men hva om jeg kjeder meg? Kan alltids ta en "ussel" deltidsjobb (er ikke mange spennende deltidsjobber her borte, de aller fleste er fulltid), men vil jeg ikke foele det som et nederlag etter aa ha hatt et relativt hoeystatusyrke? Eller hva om jeg angrer etter at jeg har sagt opp? Dette firmaet har som policy aa aldri ansette gamle arbeidstagere...

Men kanskje jeg stortrives som hjemmevaerende? Hvordan er det egentlig for dere som er hjemme med barn? Oensker dere noen ganger at dere hadde fortsatt i jobb? Eller trives dere med valget deres? Hvordan ser hverdagen ut for dere?

Uansett tror jeg det er viktig aa laere sitt barn og kjenne og at jeg ikke kommer til aa angre paa den biten - det aa kunne tilbringe mye tid med barnet.

Haaper noen kan komme med innspill!

[tuji]

Det første året var fint, altså mens jeg var i permisjon. Da var det mye å finne på, barseltreff, babysang, kafébesøk, turer til helsestasjonen osv.

Så jobbet jeg et halvt år, før jeg (ufrivillig) ble hjemmeværende igjen. Det var ikke noe moro, verken for meg eller datteren min. Vi kjedet oss begge to.

Nå skal det sies at vi ikke kjenner noen andre barn her vi bor nå. Hadde vi gjort det, kunne vi møtt andre mødre og barn og lekt. Nå er jenta i barnehage, og det har hun veldig godt av. Jeg er fremdeles hjemmeværende, og kjeder meg enda mer enn før...

Men på sikt kan jeg godt tenke meg å jobbe redusert, for jeg innser at det blir vanskelig med begge i full jobb.

[Gjest gjest1]

nist du ikke vil være hjemmeværende, kan du ikke ha auper? bare tanke som slo meg..

[Gjest gjest1]

Har ikke noen erfaring med å være hjemmeværende over flere år, jeg bare lurer på om du har tenkt over de ulempene dette egentlig innebærer for deg?

Du opparbeider deg lite pensjon (nå kjenner jeg jeg jo ikke reglene i Storbritania, men vil tro det er slik der også). Hvis du av en eller annen grunn vil/må ut i arbeidslivet igjen (dere får dårlig økonomi, samlivsbrudd) stiller du dårlig. Hva skjer når barna flytter? Da er du rundt 50, antakelig fortsatt frisk, rask, foretaksom og arbeidsfør- men du har ikke jobbet på 20 år.

Jeg må i grunn si at jeg synes det er litt trist når unge, høyt utdannede kvinner blir hjemmeværende, etter bare noen få år i arbeidslivet. Hvis en kvinne blir mor i 40- åra, og allerede har jobbet i mange år og fått realisert en del av sine ambisjoner i den retningen er det litt annerledes, synes jeg.

[Gjest Bertine]

Hei!

Jeg spurte moren min jeg

Hun har vært hjemme helt siden baby nr 3 kom til verden, vi er i alt 6 søsken..

Hun trives veldig godt hjemme, det var alltid nok å gjøre.

I tillegg bor svigerinnen hennes og noen venniner rett i nabolaget, så de treffes jo ofte hver dag..

Hun jobbet før hun fikk meg og søster nr 2, men etter det ville hun heller være hjemme med oss barna, og det ble jo endel barn etterhvert

Jeg tror det er veldig forskjellig fra person til person, og husk at om du etter 2 år finner ut at du vil ut å jobbe igjen, så kan du jo det !

[Murf]

Da er du rundt 50, antakelig fortsatt frisk, rask, foretaksom og arbeidsfør- men du har ikke jobbet på 20 år.

←

Kunne ikke se at hun vurderte å være hjemmeværende så lenge? Noen tar jo et valg om å jobbe redusert/ ikke jobbe mens barna er små/ under skolealder, det er vel sjeldent nå at man vurderer å helt gå ut av arbeidslivet for alltid når man lurer på hvordan det blir etter svangerskapspermisjon?

[Gjest Gjest]

Jeg er begynt på mitt tredje år som hjemmeværende. Men neste år er det ut i 100% jobb igjen. Det er et privilegium å kunne være hjemme så mange år, mest fordi mine barn da får rolige dager og ingen agenda som fører til en stresset hverdag.

Men det er ikke lett psykisk å gå hjemme. Jeg føler at jeg går glipp av mye, at jeg ikke får utviklet meg intellektuellt og at det faktisk er litt "fordummende" å gå hjemme. Jeg merker at jeg ikke er så flink sosialt lenger og at jeg ikke får utviklende impulser slik som da jeg var i jobb.

Men jeg føler at det er en pris som jeg må betale for å få muligheten til å ha en rolig hverdag med ungene mens de er små.

Det skal bli hektisk, men godt å komme i jobb igjen.

[Holly Hobbie]

Jeg har absolutt ikke planer om aa bli hjemmevaerende i 20 aar. Tenker maks 3-4, men naa spoers det jo om vi kanskje faar barn nummer to naar eldstemann er rundt den alderen...

Uansett tror jeg ikke vi faar oekonomiske vanskeligheter. Om mannen min skulle vaere saa uheldig aa miste jobben, saa kan han faa en ny jobb ganske lett vil jeg tro. Dessuten har han en del i aksjer etc. Og blir det samlivsbrudd (noe jeg er 100% sikker paa ikke vil skje), saa tar jeg meg selvsagt en jobb.

Jeg har ikke tenkt aa bli Husmor med stor H for resten av livet, ellers hadde jeg aldri giddet aa utdanne meg. Men mamma var selv hjemme til jeg var fem-seks, og jeg tror det var en fordel for oss barna. Tenker som saa at jeg skylder barnet mitt aa gi ham eller henne det beste vi kan, og for meg betyr det at jeg vil se dette nye, lille mennesket mer enn det barnehageansatte gjoer. En aupair kunne vaert en mulighet, men vi har ikke plass til det i leiligheten vaar. Og igjen, da ville fortsatt ikke jeg faa vaert saa mye sammen med barnet.

Men jeg har litt blandede foelelser likevel. Blir rart aa skifte identitet, eller merkelapp - fra aa vaere karrierekvinne til aa bli fulltidsmamma. Men jeg tror ogsaa at jeg kommer til aa like den friheten man har naar man ikke har jobb, og planlegger aa reise en del paa hytta i Norge, besoke foreldre osv.

Flytter vi til Norge, saa blir situasjonen litt annerledes. Det er kortere arbeidsdager og bedre ordninger der enn her, og jeg ser for meg at jeg kan klare aa kombinere baade barn og (full) jobb.

Har vurdert aa bli frilanser ogsaa, bare jeg har selvdisiplin og fantasi nok!

Takk for alle innspill saa langt. Ting blir jo det man gjoer det til, som med det meste annet i livet. Hvis man har en holdning om aa fortsette aa delta i voksenlivet paa en eller annen maate, saa tror jeg kanskje det kan hjelpe paa selvtilliten naar man skal soeke paa ny jobb igjen.

[Gjest Madeline]

Jeg var hjemmeværende i mange år, noe jeg er utrolig glad for at jeg hadde muligheten til. For meg var det en utrolig fin tid og jeg stortrivdes med det. Å få tiden til å gå var ikke noe problem, snarere tvert imot. Jeg fikk barn tidlig og fikk 3 stykker temmelig tett. Både mannen min og jeg var opptatt av at vi skulle ha god tid til å følge opp alle ungene og da ble det for oss naturlig at jeg ble hjemmeværende.

Minuset vet å være hjemmeværende er selvfølgelig økonomien og at en sakker bakover jobbmessig. Når det gjelder det økonomiske så har det vært tøft til tider siden vi har vært 5 stykker som har levd på en industriarbeiderlønning, men det har uten tvil vært verd det. Tiden mens ungene er små går så utrolig fort, og for oss ville det blitt feil å prioritere karriere. Når det gjelder det jobbmessige vil en stille svakere når en har vært borte fra arbeidslivet i mange år. For min del ser jeg egentllig ikke så svart på det heller. Hjemmeværende med barn under 7 år opparbeider seg pensjonspoeng. I tillegg blir det regnet som erfaring når det gjelder ansinitet. For min del betydde det at jeg fikk 9 års ansiniet med en gang jeg gikk ut i jobb. Dette gjelder ikke i alle yrker, men jobber en i f.eks. helsesektoren eller i barnehage får en det.

Ikke alle passer til å være hjemme med barna og noen har ikke mulighet pga. en presset økonomi. Hver enkelt må finne ut hva som passer best.

Lykke til Hollie Hobbie!

[Orthia]

Det går jo fint an å kombinere hjemmeværende-tilværelse med etterutdanning og kurs. Slik får man holde seg faglig oppdatert og slipper å føle seg helt akterutseilt i arbeidslivet. Samtidig får man stimulert topplokket og får impulser utover hva småbarnsforelder-rollen gir.

[Flarn]

Om ikke du har så lyst å være hjemme, men synes det er viktig at barna har en forelder rundt seg, hva da med mannen din? Det kan hende han har lyst til å være hjemme. Det er lov å tenke utenfor rammene.

[Gjest Gjest_kkristin_*]

Jeg er hjeemmeværende med to små. Eldste er tre år. Det er utrolig utviklende og berikende for meg. men jeg gjør mye for å gjøre det slik. Det er viktig å ha et nettverk rundt seg, det trenger ikke være så stort, men sånn at du føler du treffer andre ofte nok til å ikke få astinenser. Også er det jo en bonus at noen i dette nettverket er mer eller mindre lik deg selv selv. Det er også viktig å ha faste aktiviteter å ta med banra på etterhvert som de får beov for å utfolde seg. Men det trenger heller ikke være så mye, eller så spesielt. hva enn du og barna trives med alle sammen.

Ellers så er dette en ypperlig anledning til å dyrke dine interesser når det finnes tid til det. For min del er barna en av mine hovedinteresser. jeg elsker å tilegne meg kunnskap om barnepsykologi, filosofi og oppdragelse.

Også er jeg personlig overbevist om at det er det beste for barna, å være hjemme.

[Gjest Gjest_kkristin_*]

en del rotete skrift, må bare beklagee, tastaturet vårt har klikka heelt.

[Flowery]

Jeg trives veldig godt med det. Nå har jeg et lite firma som jeg driver hjemmefra, så jeg jobber litt også. Men er mest hjemme med barna og stortrives med det! Det er absolutt ikke kjedelig. Det skjer noe hele tiden. Det er alltid noe å henge fingrene i. Vi baker, går på tur, shopper osv.

Nå er min eldste 14 år og han er priviligert som har en mamma som er hjemme. Når han kommer fra skolen står middagen på bordet. Så gjør vi lekser. Når de har turdager på skolen, kommer han med nystekte rundstykker og varm kakao i sekken. Han er heldig og vet det!

[Holly Hobbie]

Om ikke du har så lyst å være hjemme, men synes det er viktig at barna har en forelder rundt seg, hva da med mannen din? Det kan hende han har lyst til å være hjemme. Det er lov å tenke utenfor rammene.

←

Det valget er dessverre enkelt for oss - det gaar ikke oekonomisk. Selv om min mann har lyst til aa vaere hjemme en stund, saa blir det nok med tanken. Han tjener nemlig fire ganger saa mye som meg...

[Holly Hobbie]

Uansett begynner jeg aa faa mer og mer lyst til aa vaere hjemme noen aar etter aa ha lest svarene her inne! Takk for respons!

[Gjest Ylva Virvla]

Det er altså ikke mulig å ta helgevakter i ei avis f. eks. slik som her? Jeg tror jeg ville undersøkt om det var mulig dersom du ønsker å jobbe litt ved siden av.

[Gjest Ylva Virvla]

Har vurdert aa bli frilanser ogsaa, bare jeg har selvdisiplin og fantasi nok!

←

Det er nok veldig lurt. På den måten faller du ikke helt ut av arbeidslivet. Men det kan nok være krevede nok å gjennomføre, som du jo peker på.

Endret 16. september 2006 av Ylva Virvla

[Gjest Gjest]

Men på sikt kan jeg godt tenke meg å jobbe redusert, for jeg innser at det blir vanskelig med begge i full jobb.

←

Kan man ikke hyre en praktikant fra Øst-Europa, slik at begge foreldre kan jobbe fullt ute?

Hvorfor må alltid kvinnen fire på kravene og jobbe deltid?

[Gjest Gjest]

Uansett begynner jeg aa faa mer og mer lyst til aa vaere hjemme noen aar etter aa ha lest svarene her inne! Takk for respons!

←

Hyr inn en nanny og jobb fullt! Elleres faller du i mammafellen, blir myk og er ikke klar for fight i arbeidslivet igjen når den tid eventuelt kommer...