Gå til innhold

Barn nr.3.Når??


Pearl

Anbefalte innlegg

Å så heldig du er som har så mange dager alene..

Kjempe missunnelig :roll:

Kos deg skikkelig..

Elsker julen jeg også..

God Helg !!!

Klem Jinx :nisse:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er så varm, så varm, føler det kommer bølger av varme som kan synes ut av meg. Heldigvis er jeg ikke høygravid, det er jeg glad for i denne varmen, gitt.

Har hatt noen deilige dager alene hjemme, har fått gjort en del husarbeid, vasket mye klær og slappet av. I løpet av helgen har jeg trålt gjennom 6 video filmer og lest ei bok. Herlig.

Idag kommer de hjem igjen etter noen flotte dager på fjellet, gleder meg til å se dem igjen. Og etter det er det kun en dag igjen på jobb så har jeg en uke ferie.

Magen har blitt litt vanskelig å skjule, ikke fordi den har blitt så mye større, men fordi jeg ikke klarer å holde inne alt fettet lengre. Da tyder det jo på at noe er på gang, at noe er på vei til å vokse utover, eller??

Har hatt litt verk i rygg og fremme på kulen idag, får håpe at ingenting er galt. Kan minnes at jeg hadde litt sånne smerter de to andre gangene også, men man er sånn på vakt, spesielt nå hvor faren minsker slik håper man at alt skal gå på togskinner.

Det er ikke slikke 'strekke' smerter, det er mer den der dumpe, tunge følelsen, litt blåmerke følelse. Andre som har det slik av og til. Er litt småredd for at jeg aldri skulle løftet den tunge esken med bøker igår, men gjort er gjort.

På mandag er jeg 14 uker på vei og på onsdagen skal jeg til jordmor for første gang, tenkte jeg skulle ta ungene med slik at de kunne få høre hjerte lyden hvis hun fant den. Gleder meg til det og håper at hun finner lyd, slik at jeg er sikker på at alt er bra så langt. Men jeg vet at det kan være vanskelig, med første mann tror jeg ikke de fant hjerte lyden før i uke 18 eller 20.

Jeg kommer tilbake med rapport etter ferien. God sommer alle sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei dere.

Jeg kommer til å være lite innom her fremover siden jeg nå er sykemeldt og vi ikke har internett hjemme. Jeg vil nok stikke innom på biblioteket av og til, men håper å være på nett hjemmefra i løpeta av høsten..

Jeg er nå 16 uker på vei, skal på UL på mandag. Gleder meg.

Eldstemann begynner på skolen den 18/8 og jentungen har fått halv barnehageplass. Ting flasker seg.

Kommer innom ganske snart, regner jeg med.

Klem fra meg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen.

Idag har vi vært på UL og sett en aktiv liten unge som ikke klarte å ligge rolig. Målet av hodet var på 38 mm og dermed mente jordmor at jeg er enda mindre på vei enn gynokolog tror, dette er jeg dypt uenig i så jeg skal på ny UL den 29/8.

I følge denne UL er jeg 5 dager mindre på vei enn det jeg tror selv og det synes jeg er et for stort avvik. Siden vi vet når eggløsning har vært synes jeg faktisk dette er rart, manblir vanligvis ikke gravid 5 dager etter eggløsning.

Men, men eller så alt i bra ut.

Det er ganske deilig å være sykemeldt selv om det kan bli litt stusselig, men om en uke blir alt mye mer travelt. Da begynner eldste mann på skolen og kommer hjem i 12.30 tia hver dag og da er det rett å hente yngste jenta i barnehagen, men jeg skal nyte timene om morningen, jeg skal sove og ellers gjøre minst mulig.

Kommer innom om en uke eller to, det er lite internett for tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Annonse

Pssst... Har det gått en uke eller to eller tre nå??

Eller har du ikkeno å skrive om?

Håper ihvertfall at du har det bra...

Lillen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Ja, det går lengre tid enn jeg tror mellom hver gang jeg er i nærheten av en datamaskin. Alt står bra til den lille i magen er kjempe aktiv og jeg kjenner masse liv hver eneste dag. Jeg er nå i uke 23 og begynner å få skikkelig stor mage, den strutter ivertfall veldig.

Jeg pleier å nå maks størrelse rundt en mnd eller to før fødsel, etter det fyller den seg bare ut.

Det er tungt til tider, jeg sover veldig dårlig, verker i hele magen når jeg våkner, kanskje sengen er for hard. Tror jeg skal skifte side med mannen for jeg har en misstanke om at hans side er mykere.

Jeg syr og jeg syr, er snart ferdig med eldstemanns julekalender, kanskje jeg får tid til noen små broderier også før jul som jeg kan gi i julepresanger.

Må nok slutte av. ungene henger rundt meg her på biblioteket og maser, vi håper å være opretaive hjemme innen en mnd.

Jeg skal da ta meg god tid til å besøke de fleste som gidder å sende hilsen på deres dagbøker.

Håper at alt står bra til med dere. :lol::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Ja, endelig paa nett, saa naa kan jeg ta meg en tur inn her hver eneste dag hvis jeg oensker det.

Jeg sliter litt her om dagen, ikke bare har jeg masse smerter pga bekkenet, men jeg sliter med humoeret og en lite forstaaelsesfull mann.

Det foeles saa forferdelig lenge til dette svangerskapet er ferdig at jeg nesten mister motet til tider, bare tanken paa aa ha vondt for aa gaa, sitte og ligge i 3 mnd til er depresiv.

Men det stoerste problemet mitt for tiden er en mann som ikke klarer aa se eller vil sette seg inn i hvordan jeg har det. Han bare blir sur og grinete hvis ting ikke er som det normalt ville vaert. Rart, vil dere vel si siden dette er svangerskap nr.3. Men det er det faktisk ikke. Med nr.1, kom problemene saa sent i tillegg hadde jeg ingen andre enn meg selv aa ta hensyn til om dagene, saa da ble jeg ikke saa daarlig.

Med barn nr.2 var vi midt oppi en byggeprosess og vi bodde hos svigers som tok litt av lasten med eldste mann slik at jeg fikk kvilt meg litt ekstra, saa da merket ikke min mann det da heller, selv om vi hadde vaare feider den gang og siden han var saa lite til stede.

Men denne gang er alt mye vaerre, bekkenplagene har aldri vaert saa smertefulle og vonde, i tillegg har jeg 2 unger som krever sitt. Fandens mannfolk. Er litt ekstra sint akkurat naa.

Men, men, babyen vokser som den skal og er ganske aktiv med spark og bevegelser. Kjenner en del strekk smerter og oemmhet i magen, men regner med at det bare er livmoren som vokser. Det blir jo trangere saa det er ganske normalt at man kjenner at det presser paa etterhvert.

Om en uke skal jeg til UL igjen, gleder meg til det, faar tatt opp paa film slik at vi kan se det om igjen og om igjen, kan da sammenligne litt med de to andre ogsaa som kan vaere spennende.

Ellers ser jeg frem til jul og desember, den mnd gaar saa fort, og det er deilig. Har kjoept noen presanger, men har det ganske klart oppi hodet hva ellers vi skal kjoepe, saa jeg kan sende andre hvis det blir for gale og at jeg ikke klarer aa bevege meg ut av huset.

Nei, jeg faar skrive mer en annen dag hvor jeg er i bedre humoer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei Pearl :D

Takk for lang og koselig hilsen I dagboken min ..

Vil anbefale deg bassengtrening for bekkenet ditt Pearl..

(les: IKKE svømming..Det er fy-fy for bekkenet)

Det er aldri forsent å begynne..

Å det er så deilig..

Du får rekvisjon av lege til fysioterapeut, så da gjelder

det å finne en med tilgang på basseng :wink:

Du har ikke lenge igjen du heller nå..

Syns det går så fort jeg - med alle her..

Har du vært på UL nå ??

Vel du får ta det rolig, og ta vare på deg selv..

Klem Jinx :kyss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig nedfor og lei akkurat naa, taarene staar i oeynene paa meg, jeg har faktisk bare lyst til aa graate. Grunnen er min eldste soenn som har det litt vanskelig paa skolen, hvor beste kompisens foreldre ikke gjoer det enklere med aa avvise ham hele tiden. Hvis dere gidder kan dere lese alt paa fam og barn under dominerendes barn.

Jeg har en stor klump i hjertet hvor jeg foeler at dette fortjener soennen min overhodet ikke, heldigvis har han ikke merket det saa altfor godt ennaa, men han har snart ikke lekt med denne vennen paa 14 dager og naar de vanligvis leker sammen nesten daglig, vil han jo lure hva som er galt.

Jeg ser ham bli avvist i doera hos denne gutten 1-2 ganger daglig, alltid med en daarlig unnskyldning, denne gutten har nesten ikke vaert ute de siste 12 dagene heller, vanligvis er han alltid ute. Det virker som om moren har noe paa tapetet hele tiden for at disse guttene ikke skal faa vaere sammen.

Moren hans og jeg er ganske gode venninner, men den siste uka naar jeg har tatt opp problemet har hun virket veldig unnvikende, selv om hun i neste oeyeblikk sier at dette faar seg til, hun har aerfart det foer og alt ordner seg paa kort tid. Ja, jeg er naa av den oppfatning at ingenting ordner seg hvis en skal oedelegge et veldig godt vennskap, det blir en for lett loesning.

Ungene har lekt sammen i langt over tre aar, og jeg mener at det hadde ikke gaatt hvis ikke det bygget paa gjennsidighet, tillit og respekt i den grad barn gir det, og derfor reagerer jeg sterkt paa at min soenn naa blir staaendes som syndebukk og at de griper til slike uforstaaelige midler.

Det eneste de kan oppnaa med det, er at guttene rett og slett vil bli fiendtlige overfor hverandre og kanskje de vil vaere stygge med hverandre i stedenfor.

Jeg skal ta det opp med denne saakalte venninnen i loepet av uken, men naa er jeg saa lei meg, skuffet, sint osv, at jeg rett og slett vil ringe henne i morgen, men jeg boer kanskje se det ann en dag eller to til. Men noe kommer jeg til aa si, vi har tross alt saa mye i sammen at jeg foeler at jeg maa det. Vi skal f. eks. paa juleforestilling i sammen snart, i tillegg skal vi ha juleverksted, men slik som jeg har det naa har jeg ikke det bittens lyst til aa gjoere slike ting sammen med dem (andre skal ogsaa vaere med, men), ja, for de nekter jo tydeligvis soennen sin aa vaere med min, saa da er vel ikke heldig at gjoer slike ting sammen heller???

Er nok litt urimelig akkurat paa det, vet det, men jeg orker ikke staa aa se paa at mennesker kan traakke slik paa en 6 aar gammel gutt, for alt det de vet kan det faktisk gaa like hardt og vel saa det utover sin egen soenn. En kan redusere omgangen, men jeg tror ALDRI at det hjelper aa holde dem helt vekk fra hverandre.

Vet dere, jeg foeler at jeg ikke har noen aa snakke med om dette, jeg har en venninne som har nok med problemer med sin egen soenn, ellers er det en annen som er venninne med baade meg og denne moren jeg snakker om, saa jeg vet ikke hvor mye jeg boer si til henne. Men jeg foeler virkelig behov for aa dele dette med noen utenifra, noen som kan sette det i perspektiv, som kan stoette og forstaa, men og komme med andre synsvinkler som jeg ikke har tenkt paa.

Det er snart jul og foedsel, akkurat naa sliter jeg som pokker med bekkenet, i tillegg som legen er redd for at jeg har faatt svangerskapsdiabetes (faar svar i morgen), saa dette blir ekstra tungt aa baere paa, det er faktisk baeret paa toppen av kaka og jeg foeler at kaka ramler sammen rundt meg. Jeg takler det ikke som jeg burde, ikke voksent nok, ikke rolig nok, kanskje jeg heller ikke ser klart nok, jeg er bare lei, lei, lei. Og skikkelig forbannet, sint, frustrert og saaret.

Den froekenen kan ha oedelagt mye med sine uttalelser, jeg tror hun forsto det da jeg snakket med henne idag og faktisk innroemmet hun og, at det faktisk kunne vaere skadelig for akkurat disse guttene og kutte tvert slik, siden de har vaert saapass avhengig av hverandre.

Det ordner seg nok paa en eller annen maate, men jeg er redd, hvis det er som jeg frykter, saa sier jeg takk og farvel til en god venninne gjennom 3 aar. Jeg orker ikke aa vaere sammen med noen som behandler soennen min saa simpelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, ja, dagbok, maa nok doepe deg til klagebok. Ting er ikke lett for tiden, lyspunktene er faa. Har nok kommet inn i en skikkelig svangerskaps depresjon ja.

Det ser ikke ut som konflikten med soennen min og kompisen (foreldrene) ordner seg, jeg har ikke faatt snakket med dem ennaa, men lurte paa om jeg skulle snakke litt med PPT foerst, siden konsekvensene har blitt saapass alvorlige, foer jeg snakker videre med foreldre, froeken og rektor. Ja, for jeg foeler at dette skal vi virkelig ta alvorlig og faa satt fingeren paa.

Ellers saa gaar det bra med babyen, jeg har faatt paavist svangerskapsdiabetes og skal inn paa SIR i naermeste fremtid for aa faa info og de tar vel en skikkelig test for aa se hvor stor babyen er osv. Forbanna greier oppi alt det andre.

I tillegg maa vi skaffe nye leieboere etter jul, det tynger en ekstra det og, vi strever med aa finne ny bil, jentungen maa ha ny seng, guttungen skulle hatt ny pult, julepresanger, samlinger i barnehage og skole, vennegrupper, Lucia, avslutninger paa diverse aktiviter og en bekkenloesning som nesten tar knekken paa meg. Jeg har lyst til aa skrike kjempe hoeyt, jeg har saa lyst til aa stoppe verden for et oeyeblikk, slik at jeg fikk mer tid.

Det vaerste er at INGEN i familien stiller opp eller tilbyr oss "litt' hjelp. Jeg er klar over at de faktisk har nok med seg selv, men de lukker glatt oeynene for at vi faktisk ikke klarer aa strekke til paa alt selv. Svigermor har til og med reist for aa passe svoger sin datter da han maatte i Nordsjoen og mora nekta aa ha henne denne perioden (bare for aa vaere vanskelig) (de driver aa skifter paa samvaersordningen). Grunnen til at hun faktisk nekter saa bastant er fordi hun vet at foreldrene hans stiller opp. Men oss kan de ikke hjelpe.

Det er ingen av besteforeldrene som har foreslaatt aa ta ungene en eneste ettermiddag saa lenge jeg har gaatt gravid. Naa naermer det seg jul, og mannen er drit troett han og, tross alt gaar han i full jobb og saa maa han ta ungene naar han kommer hjem, i tillegg til at alt hardt arbeid i huset ligger paa han. Jeg vet rett og slett ikke hvordan det skal gaa. Vinduene burde vaskes alle gulver og, gardinene burde luftes, og stoevet i huset maa vekk. Men jeg skal nesten vedde paa at verken min mor eller hans mor kommer til troe til.

En ting er iverrtfall sikkert, jeg skal vaere den foerste til aa hive dem ut hvis de troer oss ned etter at ungen har komt.

Vi laerer nok noe av dette, jeg skal ivertfall huske det til mine egne barn blir voksne og trenger litt hjelp. Det er faktisk mye bedre aa tilby hjelpe 3 ganger for mye, enn aa aldri tilby noe eller kanskje gaa aa venta at vi skal be dem. Nei, jeg haaper vi kan vaere bedre besteforeldre for vaare barnebarn naar vi blir eldre og at vi kan stoette vaare barn naar de faktisk trenger det.

Kanskje jeg er litt bedre og lysere til sins etter Oslo turen til helga, vi skal paa Robbie konsert (hvordan det naa skal gaa med bekkenet mitt). Saa jeg faar skrive mer da. Snakkes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Hei Pearl

Synd at du har det så tungt nå, når man går gravid skal man jo liksom kose seg litt og vente på den lille som skal komme. Men når du har bekkenløsning så er det ikke så greit og holde humøret oppe. Og når familie og venner ikke har tid eller lyst til å hjelpe til er det ekstra ille.

Et lite tips til deg er å undersøke med helsestasjonen eller lege om det er mulig å få hjelp når du er så plaget.

Her hvor jeg bor er det noe som heter frivillighetssentralen, og de kan være behjelpelig med å skaffe hjelp til familier som sliter. Bare som et lite tips altså.

Ellers så ønsker jeg deg lykke til videre i svangerskapet.

Mange trøsteklemmer fra meg :trøste:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 4 uker senere...

Lenge siden sist, jeg vet det. Men det ble litt for tungt her en periode saa jeg var lite aktiv her inne paa KG, og rundt jul og naa naar termin naermer seg er jeg mest inne paa SM.

Jeg gaar med stor mage annaa, men vet at uansett vil jeg ikke gaa lengre enn til onsdag 21/1, da tar de vannet og regner med at babyen er ute i loepet av dagen.

Gruer meg litt til at de skal ta vannet saa jeg haaper at det kommer igang av seg selv foer det. Men jeg gaar jo som regel overtid, saa hvorfor skulle det komme igang foer tiden denne gang.

Ellers har jeg gaatt til jevnlige kontroller paa sykehuset, en gang i uken, begynte med insulin for 1 1/2 mnd siden (og haaper at jeg aldri faar diabetes igjen), det har vaert litt redusert fostervann, men ellers ser alt bra ut.

Mallingene paa babyen er forrvirrende, de har maalt henne helt fra 4% (sist uke) til 20% (uka foer), saa jeg regner med at uansett vil babyen vaere over 4 kg.

Det skal bli spennendes aa se hvordan utfallet blir til slutt, jeg skal komme inn med en utfyllende foedselsrapport etterpaa, det blir vel om senest om 1 1/2 uke tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

  • 4 uker senere...

Skrev et langt innlegg om foedselen her, men fordi jeg maatte stoppe opp for aa amme, ble alt slettet. :x

Jenta vaar ble foedt 19/1 kl.7.56, hun veide 4338 gr, var 50 cm og 35 cm rundt hodet.

Riene begynte ganske heavy kl. 5.25 og etter 3 kraftige ringte jeg foeden.

Der fikk jeg beskjed om aa vente hjemme saa lenge jeg klarte, men da jeg sa at det tok bare 4 timer sist, sa de at jeg kunne jo komme inn aa sitte der paa en stol hvis jeg foelte at det var tryggere.

Ja, ja, etter 10 min kunne jeg ikke vente lengre, for riene kom hele tiden, saa mannen ringte svigers rundt kl.6.00, de hentet ungene kl.6.30 og vi ankom sykehuset kl.6.45. Da hadde jeg det travelt foelte jeg.

Heldigvis la de meg paa CTG med en gang, og etter 15 min der kunne jeg ikke vente lengre, de maatte bare se til aa sjekke. Saa kl.7.10 sjekket de og der var det jammen meg 7 cm aapning, gitt.

Foederom og seng ble skaffet pronto og da vaktskiftet kom rundt 7.25 var det allerede 8-9 cm aapning. 10 mmin etter var det 9 cm og bare en liten flik manglet paa full aapning. Kl.7.45 satte pressriene igang med full styrke og 3 press og 11 min etter var prinsessa vaar foedt.

2 1/2 time tok hele foedselsforloepet fra foerste ri til jenta var ute, litt i raskeste laget synes jeg, men det er jo greit aa faa det fort overstaatt da.

Men naa er jeg kurert. Aldri mer.

Skriver mer siden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hjerte: Gratulerer med jenta Pearl :hjerte:

Du er vel fornøyd med at hun ikke ble vannmann nå da ? :ler:

Må si at fødselen gikk skrekkelig fort ja...

Måtte vært svært så smertefullt ?!

Derfor du er kurert kanskje ?

For en stund ihvertfall - til du glemmer ;)

Du får kose deg med prinsessa di !

Gleder meg til å høre mer....

Klem Jinx :blomst_opp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...