Fortelle gutten

[Henna]

Tenkte å logge ut før jeg skrev dette, men det får bare være...

Saken er den at faren til sønnen min på 5 år har gjentatte ganger sittet i fengsel. Dette var før vi fikk barn sammen og grunnen var for x antall bilkjøringer uten kjørekort og annet småkriminalitet (litt av grunnen til at ting skjærte seg også til sist, da vi hadde noe forskjellig moral).

Gutten og faren har et veldig nært forhold og pappa er helten over alle.

Så en dag har tydeligvis gutten overhørt en samtale hvor jeg har sagt at pappa har sittet i fengsel. Kan ikke skjønne når og hvordan han har hørt det, for er veldig påpasselig for å skåne han for dette, men det er jo ubetydelig nå, for blemma har skjedd.

Så sitter vi i bilen på vei hjem fra barnehagen idag og plutselig sier han "har pappa sittet i fengsel?" og jeg ble helt satt ut. Spurte hvor han fikk det fra, han sa han hadde hørt jeg sa det. Visste ikke hva jeg skulle si så snakket det bare vekk. Men regner med at det dukker opp igjen for han tenker nok på dette.

Han vil før eller senere få høre om farens frynsete fortid, men jeg vet ikke om det er riktig å si dette nå. Vi har jo snakket endel om tyver og og de som er slemme som havner i fengsel og ser for meg to alternativer hvis dette kommer frem:

1. pappa er plutselig blitt en tyv/slem mann og gutten blir usikker, lei seg og kanskje flau

2. pappa er tøff og tyver og slikt blir nå tøffe typer. opplært moral forsvinner som dugg for solen.

(3. ubetydelig, men frykter at slikt skal bli nevnt i barnhagen, til andre barns foreldre osv. )

Men viktigeste er jo hva gutten vil føle ved å få vite dette. Sier jeg at det ikke er sant, vil han kanskje betvile det jeg sier, og når det kommer frem senere vil han vite at mamma løy til han før.

Når er det evn. "rett" å fortelle et barn slikt? (ikke at det er bra ovenfor noen å få vite at sin far er slik, men slik er nå desverre ståa).

[Gjest Gjest1]

Jeg synes ikke du skal lyve. Det vil nok komme frem før eller siden, og da vil han skjønne at du har løyet. Det gjør bare ting enda vanskeligere.

Jeg ville fortalt helt kort at det stemmer, at noen ganger gjør voksne folk ting som er feil. At pappa har gjort opp for seg, at han angrer (om det stemmer da) og at dette ikke er noe pappa er stolt av.

Har gutten kontakt med sin far? Prater faren med ham om dette?

[Gjest Gjest]

Jeg synes vel det er for tidlig å fortelle det til gutten når han er så ung som han nå er.

[Gjest Gjest1]

Jeg synes vel det er for tidlig å fortelle det til gutten når han er så ung som han nå er.

←

Men nå har han jo allerede fått høre om det.

[Gjest Bellatrix]

Jeg synes ikke du skal lyve. Det vil nok komme frem før eller siden, og da vil han skjønne at du har løyet. Det gjør bare ting enda vanskeligere.

Jeg ville fortalt helt kort at det stemmer, at noen ganger gjør voksne folk ting som er feil. At pappa har gjort opp for seg, at han angrer (om det stemmer da) og at dette ikke er noe pappa er stolt av.

Har gutten kontakt med sin far? Prater faren med ham om dette?

←

Enig. Fortelle han på en ordentlig måte at pappa gjorde noe dumt og at han ikke gjør det lenger. Gi også sønnen din anledning til å svare på spørsmål. Vil tro han lurer litt på hvordan det er å sitte i fengsel. Prøve å forklare på en lettfattelig måte.

[Belit]

Jeg tror du har rett i at gutten ikke vil slippe taket i dette temaet før han får en god og ærlig forklaring. Hvis du ikke velger å fortelle ham sannheten nå er det jo en reell fare for at han vil spinne videre på dette og lage seg forestillinger om far i fengsel som er langt verre enn sannheten. De fleste barn aksepterer nærmest en hvilken som helst forklaring på vanskelige ting, og jeg har ingen tro på at pappa vil miste heltestatusen sin i guttens øyne på grunn av dette. Selv barn som har lidd under omsorgssvikt og mishandling i årevis ser jo ofte på foreldrene med like stor kjærlighet og beundring som andre barn gjør!

En rolig og saklig forklaring uten for mange detaljer kan for eksempel fokusere på at pappa har gjort noen gale ting før, og derfor måtte han sitte i fengsel. Nå som han har kommet ut betyr det at han har sagt unnskyld, og derfor har han på en måte begynt på nytt. Det behøver ikke bli veldig dramatisk.

Det kan jo bli noen vanskelige spørsmål knyttet til om pappa har gjort noen andre lei seg eller skadet, som det kan være en fordel å forberede seg på. KAnskje det er lurt at pappa er klar til å fortelle om hvordan det var i fengsel, og om hvordan det var å gjøre noe ulovlig og bli dømt for det.

Uansett tror jeg helt klart at det er mye bedre for gutten å få en god forklaring så fort som mulig, slik at han slipper å fantasere rundt dette og ikke minst slipper å oppleve at andre voksne evt snakker om far i fengsel så han hører det uten at han vet hva som har skjedd!

[Henna]

Jeg synes ikke du skal lyve. Det vil nok komme frem før eller siden, og da vil han skjønne at du har løyet. Det gjør bare ting enda vanskeligere.

Jeg ville fortalt helt kort at det stemmer, at noen ganger gjør voksne folk ting som er feil. At pappa har gjort opp for seg, at han angrer (om det stemmer da) og at dette ikke er noe pappa er stolt av.

Har gutten kontakt med sin far? Prater faren med ham om dette?

←

Han har mye kontakt med sin far og han har tydeligvis ikke sagt noe. Jeg spurte om det var pappa som hadde sagt det og da sa han at det var jeg.

Kan forsåvidt legge det frem slik at voksne ting gjør feil også, selv pappa, men han vet at det var dumt. Å få pappaen til å si noe selv neste gang de sees.

Har vel forventet at dette skulle komme opp, men ikke allerede nå. Nå er han er for liten til å skjønne det så godt, men allikevel stor nok til å skjønne for mye...

[Gjest Gjesta]

Hvis andre vet om dette, er det vel bedre at han får snakke ordentlig om det med dere før han får diverse historier fra andre?

Jeg tror jeg ville latt det bli pappans ansvar å fortelle dette. Du skriver at du er bekymret over om han vil 1) få motsand mot far pga dette eller 2) glorifisere det. Hvis far forteller er det vel større sjangse for at du unngår disse to alternativene, hvis far er nogenlunde normal, vil han nok ikke glorifisere dette ovenfor sønnen sin, samtidig som han vil kunne svare på sønnens spørsmål og selv forklare at han tar avstand fra det.

Det passer vel aldri å fortelle barnet sitt noe slikt, men hvis det er et tilbakelagt stadium i farens liv, er det vel greit å få tingene på bordet og ta brodden av det ved å svare på alle spørsmål en femåring har rundt dette temaet. Så må du regne med at tema sikkert kommer opp igjen, med nye spørsmål når gutten blir eldre.

Hvis du er veldig usikker på dette, kan du kontakte f.eks helsesøster i kommunen og diskutere det med henne. Syns også du bør snakke med far om dette.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal fortelle sønnen din om at det han har hørt er sant, og hva faren har gjort med ord sønnen din kan forstå. Anbefaler boken "Krisepedagogikk" av Raundalen og Schultz som gir gode eksempler på hvordan man skal fortelle barn ting som dette.

[Donpedro]

Mulig du kan få noen gode tips fra Foreningen for Fangers Pårørende. De er veldig opptatt av barns situasjon.

http://ffp.no/modules.php?op=modload&name=...e=article&sid=8

[Henna]

Takker for innspill:-)

Ser selv også at det er like greit å ta tak i det nå enn å utsette det. Tvilen min går bare rundt alderen på gutten... Og han kan jo også finne på å si det til feks de barnehageansatte, noe jeg da bør snakke med de om på forhånd. Og det har jeg veldig lite lyst til.

Da må jeg isåfall snakke med gutten og forklare han at dette snakker vi ikke med andre om, men synes heller ikke noe om å be han om dette.

[Henna]

Nei, det skjønner jeg at du ikke synes. Det er et stor bør å bære for et barn, at noe skal holdes "hemmelig" og at man ikke skal snakke med andre om det. Det tror jeg ikke er sunt for en femåring (eller seks- sju-åring for den saks skyld).

Ikke lett dette, og jeg er enig i at det hadde vært bedre å vente til han ble eldre. men nå vet han jo uansett, og det er opp til deg og far å forklare det etter beste evne. Synes Kosemose har mange gode poenger!

Lykke til

←

Det er ikke ønskelig å gjøre det sånn nei, at det skal være en hemmelighet. Tenker også på at hvis han forteller det til venner, andre barn i barnehagen så kan han bli ertet for det. Var han eldre vil han vært mer klar over hva det kan innebære å si det. Mens en femåring har ikek så mange hemninger, ei heller kunnskap om hva man bør si og følgende av det.

Dette er vel mer gjeldende når han begynner på skolen og litt senere, men jeg tenker nå alle veier rundt dette temaet nå jeg...

[Orestes]

Har selv sittet ved middagsbordet med en liten en som midt i en halvspist fiskeboller lurte på om jeg hadde brukt stoff. Når jeg svarte at nei, det hadde jeg ikke, så anbefalte han meg å ikke gjøre det heller, "for det gjorde pappa og nå sitter han i fengsel". Jeg tror hans holdning til det hele var at voksne kunne av og til gjøre dumme/ulovlige ting, og da fikk det konsekvenser.

Siden gutten har et godt forhold til far synes jeg det beste er at far forteller. Jeg er forøvrig litt uenig i at han er for ung til å skulle få vite det om han IKKE hadde overhørt noe, for da kunne man kanskje risikert at han fikk høre det fra helt annet hold?

[Henna]

Tok det opp i bilen på vei til barnehagen idag og eneste responsen jeg fikk var "jeg visste jo det da mamma". Så satt jeg og snakket i vei om at faren visste han hadde gjort noe veldig dumt osv osv. Og eneste gutten sier når jeg er ferdig med talen min er, "vet du mamma, når jeg blir stor skal jeg aldri begynne å røyke, for da blir man veldig syk altså".

Så jeg kan vel konkludere med at moralen er fortsatt på plass! Den setningen kom vel i sammenheng med at vi snakket om hva som var galt og konsekvensene av det.

Men som den lille tenkeren han er så dukker vel temaet opp igjen etter at han har fundert en stund på det. Skal og ebsøke pappaen idag og snakke om det også.

Ting blir ikke et større problem enn hva man gjør det til

(så får man se om barnehagetantene ser på meg med skeptiske øyne når jeg henter idag og lurer på hva slags mor jeg er som får barn med en kriminell......)

[Gjest Gjest]

Dette er et typisk eksempel på at foreldre bør lære seg å holde kjeft og tenke seg om mer enn en gang når de snakker med andre med barna til stede.

Har også litt vondt for å skjønne at du ikke er i stand til å huske hvordan han har fått høre dette. Det kan da umulig være mange du har snakket med dette om dersom det er så lenge siden det har skjedd.

[Henna]

Dette er et typisk eksempel på at foreldre bør lære seg å holde kjeft og tenke seg om mer enn en gang når de snakker med andre med barna til stede.

Har også litt vondt for å skjønne at du ikke er i stand til å huske hvordan han har fått høre dette. Det kan da umulig være mange du har snakket med dette om dersom det er så lenge siden det har skjedd.

←

Helt klart en blemme at han hørte det slikt, det har jeg allerede sagt. Og er såklart klar over at jeg har snakket med noen om dette for en tid siden, men forstår bare ikke hvordan han fikk det med seg.

Leste du hva jeg skrev ville du fått med deg at jeg er påpasselig med hva jeg sier fremfor barnet. Barnet var ikke tilstede i rommet jeg snakket i, da ville jeg vel heller ikke vært påpasselig. Men små barn har somsagt lange ører.

Gidder ikke forsvare meg ovenfor den kommentaren, sa det var en blemme, tilbakemeldingen jeg var ute etter var hvordan å løse dette.