Jeg ble helt paff.

[Gjest Gjest1]

Ååå jeg får så lyst til å være barnslig og si at hun ikke skal få kjøre med deg denne uken heller.......

←

Ja, det føles litt ekkelt. Jeg kom på en annen episode også nå. Min mann ble skikkelig irritert da han underforstått ble kalt en løgner.

Moren hennes ringte en gang og sa at datteren hennes var så lei seg fordi hun ble utestengt og gikk alene hjem fra skolen. Ingen ville ta følge med henne på flere måneder, og når hun spurte så ville ingen svare henne.

Jeg sa at jeg skulle ta det opp med min datter, slik skal det jo ikke være. Men jeg minnet henne om at min mann faktisk hadde hentet henne og hennes datter flere ganger når det var styrtregn og dårlig vær.

Hun sa at hennes datter hadde sagt at han ikke hadde spurt henne om å sitte på, bare en anen venninde. Jeg sa da at det hadde jeg vanskelig for å tro, og at det måtte nok være en misforståelse.

Nei, mente hun. Hun kjente sin datter, og kunne se at dette ikke var noe hun fant på.

Da jeg spurte min mann, ble han skikkelig irritert. Sa at han alltid spurte henne. Noen ganger hadde hun ikke svart og bare snudd ryggen og gått.  Han hadde ropt, men hun lot som hun ikke hørte. Hvorfor i all verden skulle han utelate henne? (han synes det er noe tull, og gadd ikke bry seg, men du blir jo involvert når du får telefoner hjem om dette)

Moren ville ikke høre på dette. Nei, datteren hadde sagt at......bla.bla, og da var det sånn!

Dette synes jeg bare blir for frekt og for barnslig. 

Indirekte påstår hun jo at min mann er en løgner.

Det løste seg til slutt, da hun fant ut at mye ikke stemte helt. Hun hadde sagt at min datter ikke ville være sammen med henne, men jeg kunne fortelle at hun faktisk hadde vært hos oss flere dager. Jeg så at min datter klemme henne og ønsket henne velkommen hver gang. Jeg ramset opp dagene, og jo, hun kunne da huske det nå. 

←

Dette høres ut som et barn som vrir på sannheten for å få oppmerksomhet, og mor går rett på limpinnen. Jeg stoler på mine barn, men det betyr ikke at jeg ikke tror de kan komme med en skrøne en gang i blandt. Heldigvis har jeg/vi veldig god kommunikasjon med foreldrene til de barna våre barn omgås.

Jeg syns du gjør det rette som distanserer deg fra situsjonen og lar den ligge. Barna kan gjerne ha omgang på skole og fritid, men at du lar dem ta ansvar for sitt barn (hente/bringe etc) og at dere ordner for deres jente.

Forhåpentligvis kan jentene fortsette å ha et greit venneforhold selv om dere voksne har avstand. Det er jo fryktelig synd om alt skal bli ødelagt av denne mamman som tydeligvis er utstyr med gode skylapper!

Lykke til.

←

[Rakel]

De er veldig hyggelige ellers, og vi er like i den forstand at vi aldri utelater noen barn. Alle er Velkommen hos oss, og hos dem også.

Barn kan oppfatte ting helt forskjellig, men begge kan ha rett.

Endret 15. september 2006 av Rakel

[Rakel]

Den andre venninden kom ikke. Tydeligvis var det så traumatisk at hun ikke kunne være med en eneste dag til.

Uansett kommer jeg selvfølgelig aldri til å holde henne utenfor på noen måte. Det klarer jeg ikke med noen barn. Så alt er som før, (forhåpentligvis) med unntak at de ikke lenger tar følge til skolen. Det er en veldig koselig jente.

Endret 15. september 2006 av Rakel

[Spoven]

Jeg reagerte mest på måten denne moren gikk frem på, og at hun ikke ga rom for at du eller mannen din skulle få gi deres oppfatning av saken. Hvis jeg var henne ville jeg spurt om deres mening først, også deretter sagt at "min datter opplevde det slik og sånn", og i enighet kommet fram til en løsning. Derfor synes jeg godt du kan ringe henne og si din mening, på en ordentlig måte -og det tror jeg du gjør.

Kanskje hun ser at det er datteren hun må snakke med istedet for å buse ut med anklager til alle andre. Det ville jeg også sagt til moren, at hun må høre alle sider av saken før hun gjør seg opp en mening. For som du sier kan ting oppleves forskjellig, uten at noen nødvendigvis har feil, men man bør iallefall sjekke ut ting før man bestemmer seg for å forby ting, som i dette tilfellet kjøring til skolen.

[Gjest Gjest]

Høres ut som halve sannheter både her og der, mammaen hennes er vel en smule naiv. Man avslører jo et par hvite løgner nå og da hos de små også

Situasjonen er jegentlig ganske trist, å se at barnet ditt ikke har det bra uten at du kan gjøre noe er ikke drømmesituasjonen akkurat for noen foreldre.

Hvor strenge er de på skolen med forsentkomminger da ? Det kan jo hende at denne jenta er veldig pliktoppfyllende og synes det er forferdelig å komme for sent. Og at mammaen tenkte at det var en myk overgang å avslutte felleskjøringen på ...

Og som et apropos til din mann og hans henvendelser - et barn som føler seg utestengt og har vært det lenge vil ikke automatisk tro eller forvente at noen henvender seg til han - men holde maska og bare gå. Det er også forskjell fra situasjonen når de er to alene og flere sammen i friminuttene. Selv om du har sett datteren din klemme henne osv når de er alene - hvordan vet du at hun er like inkluderende på skolen ? Der er jo leken fri og det er opptil enhver å slenge seg med. Ikke din datter sin feil, men sånn kan det rett og slett bare bli.

Si fra ved en passende anledning - kanskje dere kan dele på kjøringen alle tre foreldreparene ?

[Gjest Hedda Gabler]

Mammaen hadee utvilsomt en kjip måte å legge dette fram på. Men noen barn synes det er svært ubehagelig å komme for sent og har et nesten panisk forhold til dette. Vet ikke om den aktuelle jenta er sånn, men det kan jo hende at hun opplevde det som ubehagelig?

[Rakel]

Uansett hadde jeg aldri gått så drastisk til verks selv dersom mitt barn opplevde en slik situasjon ubehagelig.

Dersom dette var noe som gjentok seg, ville jeg nok vurdert å reagere. Og sist men ikke minst så ville jeg spurt først hvordan det hang sammen. Snakket med vedkommende, ikke kontra beskjed liksom..

Det handler om respekt og vennlighet.

Endret 15. september 2006 av Rakel

[Gjest Frk Åberg]

Det er veldig synd hvis morens oppførsel skal ødelegge for at datteren skal ha et normalt forhold til venninner. Når moren bare nører opp under datterens oppfatninger/misforståelser, kan hun faktisk gjøre det vanskelig for datteren. Da kan hun bli en som de andre barna må opptre forsiktig rundt og ta hensyn til, og det er jo ikke bra. Da kan hun fort bli utenfor. Husker vi hadde en jente i klassen min da jeg var liten. Foreldrene mine mener at det var like mye foreldrenes skyld at hun var litt utenfor.

[Carrot]

Jeg syns dette handler om en mor som har "skylapper" i forhold til sitt barns oppfatning av virkeligheten - hadde jeg vært deg ville jeg hevet meg over det men ved neste annledning (og slik det virker ut fra dine fortellinger her kommer det nok en ny annledning) ville jeg jaggu meg tatt med gubben og spiren og tråkken innom nabo`n og tatt en prat med alle til stede - så kunne jo datteren da fortelle sin sannhet med dere tilstede... De fleste unger er for lite drevne i å fare med løyner og halvsannheter til å mestre det nemlig...

Og i allefall en som er utdannet (forhåpentligvis sitter hun ikke på sentralbordet) og jobber innen barnevern vil vel da se hva som er og ikke er reelt.....

Forøvrig ville jeg takket min skaper for at barnet og mor her har vist deg tydelgi hvordan de reagerer så slipper du ha noe særlig med dem å gjøre - da påvirker det ikke din eller din datters hverdag nevneverdig.... Snakk om negativ påvirkning da - et barn som lyver om sånt må tas på alvor, for det har sikkert en grunn.....