"Det liker jeg ikke"

[Cata]

Morsom diskusjon.

Det er neimen ikke greit å karre seg gjennom de sosiale settinger med æren i behold. Jeg har mange ting som jeg ikke liker. Grønnsaker liker jeg f.eks. ikke, men jeg spiser dem. (Prøver riktignok å styre unna mais når jeg kan.)

Skalldyr er imidlertid et problem for det får jeg ikke ikke i meg med mindre det er kamuflert. Jeg har ekstrem fobi for alt som har mer enn 4 bein, så jeg orker ikke en gang få en krabbe på tallerkenen , langt mindre å få ut kjøttet fra klør og skall. Dessverre er skalldyr regnet som "fin" mat så man kan risikere å få det i sosiale settinger. Glemmer ikke så lett den gangen jeg var på seminar og vi ble servert skalldyrbord den ene kvelden. Det var temmelig mange som sååååå på meg der jeg satt og gomlet brød. (De hadde heldigvis en fiskerett også så jeg fikk litt saltmat.) Når jeg i tillegg ikke er spesielt glad i alkohol så jeg ofte ender opp med en brusflaske så er det ikke til å unngå at folk ser litt rart på meg.

[Gjest nimbus]

Jeg har alltid vært kresen, men pleier å si at jeg er mett heller enn å innrømme at jeg ikke liker noe. For folk må ALLTID kommentere det. Jeg føler ofte jeg blir presset til å si at jeg ikke liker mat, hvis jeg prøver å være diplomatisk og si at jeg f.eks. er mett. "Hvordan kan du være mett, du har jo ikke spist noe! Liker du det ikke eller?"

Jeg liker ikke å spise hos andre, fordi jeg er så redd for å få noe jeg ikke liker. Men det er forskjell på ting, jeg liker f.eks. ikke tomat i salat, så hjemme ville jeg pirket det ut, men hos andre kunne jeg spist det, og heller svelget tomatbitene hele. Dressing derimot kaster jeg opp av. Jeg er av dem som brekker meg hvis jeg tvinger i meg, og da er det faktisk mer høflig å si at man ikke vil spise det.

Faktisk synes jeg ikke jeg er så kresen heller. Jeg spiser alle slags grønnsaker, bare ikke ananas, alt av rent kjøtt (men ikke farseprodukter og fett), alt av skalldyr (men blåskjell er i kategorien svelge hele for høflighets skyld), fisk bare den ikke er kokt... Men hvis man ikke liker slimete usunn mat (jeg ville selvsagt aldri sagt det sånn hvis noen hadde laget f.eks. kjøttpudding eller fiskepinner) er man tydeligvis så fryktelig kresen, og det går jo ikke an for voksne mennesker. For ikke å snakke om at jeg ikke liker kaker og sjokolade, hvis jeg takker nei må folk alltid spørre om jeg slanker meg. IRRITERENDE!

Hjemme spiser jeg aldri noe jeg ikke liker, så vi er av dem som har favorittmat hver dag. Ser ingen grunn til å spise noe som ikke er godt, da hopper jeg heller over måltidet. Hvis jeg da ikke er på besøk slik at det må kommenteres...