Pappabarn sliter mest

[Gjest Gjest]

Rettens utgangspunkt er at begge foreldrene er egnet. Det man ikke kan bevise blir av retten ansett som sverting. Selv om dette er faktiske forhold. Det er dessverre et faktum at i en del tilfeller så kan man ikke dokumentere de faktiske forhold godt nok. Da tar ikke retten i særlig grad hensyn til det, uavhengig av om det er mor eller far disse forholdene gjelder.

Dermed vil retten like gjerne falle ned på den "minst egnede" hvis den andre oppfattes som svært negativ til denne.

←

Selvfølgelig vil retten bare ta hensyn til forhold som kan dokumenteres.

Og om den ene parten kommer med svært mye "sverting", i form av udokumenterte negative påstander, så vil det være ufordelaktig for den som kommer med påstander.

Men om mor eller far har rusproblemer eller en psykisk lidelse er det ofte dokumenterbart.

[Gjest Gjest]

En mor må være ekstremt forsiktig når hun skal forklare en rett hvorfor hun mener faren er uegnet. Det er veldig tilbøyelig for å kalle alt for sverting for så å gi omsorgen til far selv om han kanskje ikke er egnet. Det er en tendens til å favorisere faren for tiden, så mødre må passe på at alle påstander er ekstremt godt dokumentert.

←

En tendens til å favorisere faren? Det kan du sikkert dokumentere?

[Far til 2]

...

Dermed vil retten like gjerne falle ned på den "minst egnede" hvis den andre oppfattes som svært negativ til denne.

←

For noen dager siden var det en mor som i dette forumet fortalte hvordan barna tapte retten til omsorg fra henne fordi hun valgte å flytte ut fra felles bolig. Dette gjorde hun sansynligvis pga de konfliktene det medførte å bli boende, selv om barnas bosted ikke var avgjort på det tidspunktet.

Mener du at en mor som velger å flytte ut fra tidligere felles bolig pga konfliktnivået er uegnet til omsorg ?

Hvis ikke, hvordan vil du forsvare myndighetenes avgørelse om at barna fradømes retten til omsorg fra denne moren ?

[Gjest Gjest]

Jeg voks opp hos pappa fordi det var det jeg ville, mamma flyttet til nærmeste by og jeg ville ikke flytte fra vennene og hestene mine. Hverken jeg eller mine søsken har hatt problemer og vi har/hadde god kontakt med mamma.

Så personlig så kan jeg ikke se probelmet i det.

[Gjest regine]

For noen dager siden var det en mor som i dette forumet fortalte hvordan barna tapte retten til omsorg fra henne fordi hun valgte å flytte ut fra felles bolig. Dette gjorde hun sansynligvis pga de konfliktene det medførte å bli boende, selv om barnas bosted ikke var avgjort på det tidspunktet.

Mener du at en mor som velger å flytte ut fra tidligere felles bolig pga konfliktnivået er uegnet til omsorg ?

Hvis ikke, hvordan vil du forsvare myndighetenes avgørelse om at barna fradømes retten til omsorg fra denne moren ?

←

Hva har dette med denne tråden å gjøre?

uansett - jeg vet ingenting om denne aktuelle saken du referere til. Ikke du heller. Men - jeg kan jo ANTA at retten har lagt vekt på at barna IKKE skal flyttes, at de skal være i sitt vante miljø. Dette viser vel og at retten har ment at foreldrene er like egnet, og at det ikke er slik at mor "automatisk" får barna.

Flytte/ikke miljøskifteargumentet er forøvrig et argument jeg ser at du stadig trekker fram, så vidt jeg har skjønt så mener jo du at unger nærmest skal ha boplikt. Så at du skal være uenig i retten i denne avgjørelsen når 1) barna ble boende og 2) far fikk omsorgen, blir jo helt merkelig ut fra din tidligere argumentasjon.

[Far til 2]

Det er mange faktorer som spiller inn når "barnets beste" skal vurderes og retten skal avgjøre omsorgssituasjonen. Som mayamor også trekker inn - barn ned til 7 år skal høres, og da vil også deres mening tillegges vekt. Mer ettersom alderen økes. Men dog uten at dette på noe vis skal innebære at barnet selv skal bestemme.

Rettens utgangspunkt er at begge foreldrene er egnet. Det man ikke kan bevise blir av retten ansett som sverting. Selv om dette er faktiske forhold. Det er dessverre et faktum at i en del tilfeller så kan man ikke dokumentere de faktiske forhold godt nok. Da tar ikke retten i særlig grad hensyn til det, uavhengig av om det er mor eller far disse forholdene gjelder.

Dermed vil retten like gjerne falle ned på den "minst egnede" hvis den andre oppfattes som svært negativ til denne.

←

For noen dager siden var det en mor som i dette forumet fortalte hvordan barna tapte retten til omsorg fra henne fordi hun valgte å flytte ut fra felles bolig. Dette gjorde hun sansynligvis pga de konfliktene det medførte å bli boende, selv om barnas bosted ikke var avgjort på det tidspunktet.

Mener du at en mor som velger å flytte ut fra tidligere felles bolig pga konfliktnivået er uegnet til omsorg ?

Hvis ikke, hvordan vil du forsvare myndighetenes avgørelse om at barna fradømes retten til omsorg fra denne moren ?

←

Hva har dette med denne tråden å gjøre?

uansett - jeg vet ingenting om denne aktuelle saken du referere til. Ikke du heller. Men - jeg kan jo ANTA at retten har lagt vekt på at barna IKKE skal flyttes, at de skal være i sitt vante miljø. Dette viser vel og at retten har ment at foreldrene er like egnet, og at det ikke er slik at mor "automatisk" får barna.

Flytte/ikke miljøskifteargumentet er forøvrig et argument jeg ser at du stadig trekker fram, så vidt jeg har skjønt så mener jo du at unger nærmest skal ha boplikt. Så at du skal være uenig i retten i denne avgjørelsen når 1) barna ble boende og 2) far fikk omsorgen, blir jo helt merkelig ut fra din tidligere argumentasjon.

←

Det har ganske mye med tråden å gjøre. For i den ene setningen sier du at den som er "minst egnet" til omsorg tar omsorgen alene fordi det mor ikke kan bevise hans uegnethet. Det betyr at der far får omsorgen (ref tema i tråden) så er han ofte ikke egnet (dette basert på at de fleste rettsaker blir skittentøyvask). Der mor får omsorgen er hun ofte ikke egnet. Dette korresponderer til en viss grad med den andre tråden der far fikk omsorgen. Vi vet altså at fedre får omsorgen langt oftere i domstolene enn ellers (dvs. etter avtale). Det er denne gruppen som i hovedsak er med i undersøkelsen ettersom fedre nesten aldri får omsorgsansvar uten rettsak.

Men hva med mødre og fedre som ikke er med i undersøkelsen. Er det bare de mødre og fedre som "frivillig" gir barna like mye samvær eller gir den andre forelderen enerett til omsorg som er egnet til samvær ? I så fall er det ganske mange tusen barn som burde bo oftere hos sin far.

Om vi hadde fått til et utgangspunkt der foreldrene var likeverdige og felles omsorg var forhandlingsgrunnlaget hadde det sansynligvis vært mange tusen barn som kunne hatt glede av mer samvær med sin oppegående far og oppegående mor fordi det ville blitt færre rettsaker og dermed mindre konflikter. Mindre konflikter og mer samvær vil gi tryggere barn og bedre oppvekstvilkår for de som har behov for en slik løsning. Dette må være den ultimate løsningen der barn føler en større trygghet og maksimal oppfølging under oppveksten.

[Gjest regine]

nå overgår du selv deg selv i surr, far til 2. jeg skjønner rett og slett ikke hva du prøver å formidle i dette innlegget - bortsett fra det "vanlige" at loven må endres blablabla.

For å gjenta meg selv: Ved samlivsbrudd ER omsorgen for barna felles. Enkelt og greit, og dette er DAGENS situasjon, og noe man ikke trenger en lovendring til. Fordi det allerede er faktum.