Betroelser

[Lilith]

Melder meg som nok en fast leser fra nå av! Flink til å skrive du, Lintella

[Lintella]

Lørdag

Våknet opplagt og utsovet klokka halv ni, og skyndte meg opp for å lage frokost til Frode. Jeg stekte egg og bacon til ham, og selv hadde jeg skive med leverpostei, en kopp te og et glass appelsinjuice. Vi spiste i senga. Og så hadde vi sex etterpå.

Klokka tolv stod vi begge opp og dusjet sammen. Vi gjør sånne ting fremdeles etter åtte år sammen, og det elsker jeg oss for!

Ferdig på badet klokka ett, og da var det bare syv timer igjen til jeg skulle møte Hilde på Fredericks. Jeg hadde gitt henne mobilnummeret mitt i tilfelle krise, og jeg hadde fått hennes også.

Klokka fire tikket det inn en sms: "Ting har oppstått, kan du komme hjem til meg? Jeg har ikke bil. :-S"

Jeg svarte: "Jepp, den er grei. Hvor bor du?"

"Simselveien 123b. Ring på den nest nederste ringeklokken"

Så gikk jeg på nett og fant frem Simselveien 123b og printet kart og kjørerute. Hva gjorde man før i tiden, før internett og GPS? Kjør første vei til høyre, tell fjorten hus, og så tar du andre vei til venstre etter lekeplassen?

Blæh, vi har det bedre nå.

Jeg tror jeg vasket håret fire ganger til sammen før jeg ble fornøyd med en frisyre. Sånn har jeg det før mensen hver eneste måned. Jeg kaver og kaver med det håret, og får det ikke skikkelig til før mensen er over. Så har jeg omtrent to uker der håret er medgjørlig før jeg begynner å nærme meg mensen igjen. Som nå.

Vi kom oss ut dørene halv åtte. Frode skulle kjøre meg, og så skulle vi ta drosje til by'n fra Hilde. Han skulle også komme og hente oss. Den deilige snille mannen!

Jeg trykket inn knappen på ringeklokka nøyaktig to minutter på åtte.

Hun kom ut iført dongeribukse, halterneck i flortynt stoff, og litt sånn flagrende følelse over det, og hadde bare skuldre. Håret var litt rufsete, og hun var utrolig stilig sminket! Hun var nesten ugjenkjennelig!

Tanken slo meg at jeg kunne forstå hvorfor menn synes kvinner er vakre. Hun hadde klisjèaktig melkehvit hud som så myk og deilig ut. Siden hun ikke akkurat var slank, så fantes det ingen skarpe kanter på henne. Brystene hennes stod fint til kroppen, og hoftene så innbydende ut.

Hvis jeg hadde hatt slike tendenser, ville jeg nok blitt litt varm i toppen av å se henne sånn.

Hun ba meg inn, og lurte på om jeg ville ha et glass vin. Det ville jeg, og satte meg ned i tre-seteren, helt inntil armlenet.

Belysningen var svak, og musikken hun spilte fikk meg til å komme i enda bedre humør. Van Morrison sin "Stranded" sendte fantastiske saksofontoner ut i rommet, og jeg ønsket at jeg ble fort full og i fjollehumør.

Det ble jeg.

Etter de samme tre glass som sist.

Og det ble hun også.

Og hva blir kvinner når de er fulle og i godt humør?

Pratesyke, meddelsomme, tillitsfulle og melankolske og særdeles kjærlige.

"Jeg gleder meg sååånn til at du skal begynne å jobbe hos oss, Hilde, jeg mener det, du virker såå koselig og artig!"

"Mener du det? Tusen takk for at du sier det!"

"Javissssst mener jeg det!"

"Jeg gruet meg litt for å komme inn i en såpass sammensveiset gjeng som dere virker å være, men nå kjenner jeg hvertfall deg, i det minste"

"Kjenner, ja! Du, da du kom inn på møterommet der første gangen vettu, så tenkte jeg: For et støkke! Og jeg er ikke lesbisk en gang!"

Jeg hørte helt tydelig at det var jeg som sa det, men aner ikke og husker ikke hvor det kom fra.

Da lo hun den trillende latteren hun hadde hatt mange ganger den kvelden, men øynene hennes var annerledes. Jeg var for full til å ense det da, men merket at det lå noe der.

Så hører jeg i skrekk at noen med min stemme sier:

"Ja, jeg mener, du er jo ikke akkurat slank! Og det er ikke jeg heller, altså, for all del! Men du er jo så deilig likevel!"

Jeg undret meg over dette her, for det var da vitterlig bare jeg og henne der? Og likevel hørte jeg noen si akkurat de ordene med MIN stemme! Noe så teit og idiotisk kan umulig jeg ha klart å lire av meg? Selv i fylla!

Til de ordene smilte hun bare og la hånden på underarmen min og sa "Takk det samme til deg" mens hun så meg inn i øynene.

Akkurat lød tonene til Nina Simone sin "The other woman" i rommet.

"Åh, den er så fin!" brøt jeg ut, og reiste meg opp for å danse litt utpå gulvet.

Jeg stod der og prøvde å huske teksten mens Nina sufflerte med negresse-stemmen sin.

"The other woman

finds time to manicure her nails.

The other woman

is perfect where her rival fails."

Så langt så godt.

"The other woman

enchants her clothes with french perfume,

the other woman

keeps fresh cut flowers in each room."

Stod jeg og gaulte på gulvet til Hilde, min nye kollega som jeg knapt hadde snakket med før i kveld.

Så reiste hun seg også og kom ut på gulvet til meg og sang med.

"But the other woman

will always cry herself to sleep

The other woman

will never have his love to keep"

Og så tok jeg hånden hennes og begynte å danse med henne mens vi gaulte og sang og ødela den vakre stemningen i sangen.

"And as the years go by the other woman

Will spend her life alone"

Da sangen var slutt stod vi bare sånn. Min høyre hånd rundt livet hennes, og den andre hånden holdt hennes i en sånn danseposisjon med albuene ut fra kroppen.

Det var godt å stå slik mens det var stillhet mellom sangene.

Den neste sangen som kom var også en som var kjent for meg. Vi hadde tydeligvis veldig lik musikksmak, og det lovet godt!

Pianoinnledningen til "Arms of an angel" med Sarah MacLachlan gjorde at jeg automatisk trakk henne inntil meg og skulle danse tulleklinedans.

Plutselig innså jeg hva jeg holdt på med, og avsluttet det hele med å si at vi fikk vel komme oss til byen snart.

Hun så på meg med øyne som var både blasse og blanke på samme tid, og jeg kunne faktisk se at fargen forlot ansiktet hennes.

Hun løp ut på toalettet og kastet opp. Jeg holdt vekk håret hennes og satt og brakk meg i medfølelse. For hver gang jeg hørte plaskene av oppkastet, vrengte det seg i min mage også, men jeg satt der likevel.

Da hun var ferdig, fikk jeg halvt båret henne inn på senga, og tok av sokkene og bredde over henne.

Hun beklaget seg ørten ganger og bedyret meg at hun bare trengte å hvile seg litt og så kunne hun være med på Fredericks.

"Jada", sa jeg og gikk for å finne en kald klut til å ha på pannen hennes.

Da jeg kom tilbake til soverommet, hadde hun sovnet.

Jeg fant en vaskebøtte, fylte den med litt vann, og satte ved siden av senga. Jeg slukket alle unntatt ett lys, og satte flasker og glass ut på kjøkkenet.

Så ringte jeg Frode og ba ham hente meg der han hadde satt meg av. Jeg skulle forklare i bilen.

Klokka var halv tre da jeg kom hjem, og jeg stupte rett til køys.

[Lintella]

Søndag

FYLLEANGST!!!!!

Jeg våknet halv tolv med intense skjelvetokter. Og fylleangsten fra Helvete tok tak i meg i samme øyeblikk som minne fra kvelden før begynte å poppe opp i hodet mitt.

Hva i huleste var det jeg klarte å lire av meg i går kveld???? Hva i all verden gikk av meg??

Hun begynner på jobb på mandag, og jeg dreit meg så loddrett ut! Jeg skal liksom jobbe med dama, og så har jeg ikke bedre vett??

Oh my Godd, altså!!

------------

Jeg kom meg omsider ut av senga, og måtte spurte til badet for å spy. Det var ingen som satt og holdt håret mitt vekke fra skåla eller ga meg en kald klut til panna, for Frode hadde tatt seg en tur ut. Jeg hadde sett en lapp et sted på gulvet der jeg hadde registrert ordene "God morgen" og "stikker" og "tur ut".

Like greit, for jeg var ikke særlig til selskap denne søndags formiddagen. Ikke i det hele tatt.

Da magen var tom og jeg hadde klart å karre meg ut på sofaen sammen med bøtte og kald klut, måtte jeg sjekke mobilen. Der lå det ikke mindre enn fire meldinger og ventet på meg.

Den ene var fra Inpoc, så den slettet jeg bare.

En var fra Frode om at han ble en stund, for han hadde dratt innom noen kompiser og nå satt de og spilte Halo mot hverandre.

Og to av dem var fra Hilde.

Hjelp!!

"God morgen! Beklager at jeg ble så dårlig i går kveld, jeg tåler visst ikke rødvin og øl sammen. Hadde det skikkelig koselig, hvertfall til jeg ble dårlig. Tusen takk for godt stell! Klm Hilde."

Jaha, da hadde hun hvertfall stått opp.

Den andre lød:

"Jeg skulle til å rydde nå, og ser at du har glemt veska di her. Skal jeg bare ta den med til deg i morgen på jobb, eller kommer du over og henter den?"

Den svarte jeg på med en gang, for hva skulle jeg vel si til kollegaene mine eller sjefstispa om Hilde plutselig kom og leverte min veske til meg på hennes første arbeidsdag? Jeg skulle dra over og hente den, men måtte vente til alkehylen hadde forlatt blodomløpet mitt.

Så sovnet jeg på sofaen og sov der i tre timer. Våknet av at Frode kom og kysset meg på kinnet. Han luktet røyk. Han pleier det når han har vært hos han ene kompisen.

Jeg måtte spy igjen, og selv om Frode kjenner meg ut og inn, så har jeg aldri klart å spy med han i rommet.

Det kom ikke noe opp, så jeg stod og tørrspydde et par omganger før den aller verste kvalmen ga seg.

Frode satt og gliste da jeg kom ut i stua igjen.

"Nå, har du kommet ned på jorda igjen etter i går?" flirte han

"Hva mener du??" stammet jeg og kjente fylleangsten komme tilbake for fullt.

"Neeeeiiiii, hva jeg mener? Vel, du hadde jo en del å si om denne Hilde da jeg kom for å hente deg i natt, da."

Jeg prøvde febrilsk å huske AT han hadde kommet for å hente meg, men kunne ikke for mitt bare liv huske at jeg faktisk hadde satt meg i bilen vår i natt.

Fylleangst ispedd panikk er ikke noen god følelse, det vet alle som har prøvd, og jeg var i ferd med å joine klubben der jeg stod midt på gulvet iført joggebukse og bh.

"Hva sa jeg fornoe, da?", forsøkte jeg med et smil

"Å, du gjentok en DEL ganger hvor deilig denne dama var, og hvor gjerne du skulle sett meg sammen med henne i senga, og at du kunne ligge mellom beina hennes mens jeg tok henne bakfra, eller at dere to kunne holde på mens jeg satt og så på, og at du gledet deg vilt til å jobbe med henne og bli bedre kjent med henne sånn at trekant kanskje kunne bli en mulighet en gang." Han så helt uanfektet ut da han sa dette, og fliret lå fremdeles i munnviken hans. Fy faen som han nøt å pine meg på denne måten!

Jeg på min side, kunne kjenne at fargen forlot ansiktet mitt, og at det gikk fort.

Rommet begynte å snurre, og panikken tok et skikkelig tak i meg.

"Hvis du kødder med meg nå, Frode, så er dette rette tidspunktet å si det på.", sa jeg med gråten i halsen. "Er dette kødd?"

"Selvfølgelig er det kødd, jenta mi! Du sovnet umiddelbart når du kom ut i bilen."

Jeg måtte spy igjen, eller hvertfall tørrspy, og etterpå sendte jeg melding til Hilde om at jeg ikke kom og hentet vesken min likevel fordi jeg var dårlig. Det kom en bli-bedre-melding tilbake.

Resten av dagen spiste jeg bare en porsjon tomatsuppe, og ørten kopper te, og ørten glass vann, og så spilte jeg X-box og på kvelden satte jeg på Dirty Dancing i DVD'en og sovnet på sofaen.

[Lintella]

Mandag

O'Store Fylleangst

Den hang visst igjen fra søndag, for jeg hadde det like ille i dag.

Enten var det fylleangst, eller så var det bare helt vanlig angst for å møte igjen noen man virkelig har tabbet seg ut for bare et par dager i forveien.

Jeg hadde bestemt meg for å si det som det var i tilfelle noen spurte hvorfor Hilde hadde med seg veska mi. Overfor henne skulle jeg late som om jeg ikke husket noen ting av det jeg hadde sagt.

Hvis jeg fremdeles hadde røykt, ville jeg sikkert hatt syv sigaretter bare før jeg kom meg ut i bilen i dag! Så nervøs var jeg!

Det skulle vise seg at jeg ikke hadde noe å grue meg for. Hilde var diskresjonen selv om det som hadde skjedd, og til tross for at jeg gikk med en særdeles ukledelig rødme i ansiktet hele dagen, var det ingen som stilte noen spørsmål om hverken det jeg hadde sagt eller gjort på lørdag. Så fantastisk!

Da det var en halvtime igjen av arbeidsdagen, kom Hilde inn på kontoret mitt og lukket døren.

Klank!, sa det da klumpen deiset ned i magen min.

Jeg fikk ikke til å si noe, så jeg satt bare der og ventet på hva hun ville.

Hun smilte.

"Endelig fikk jeg tid til å stikke innom en liten tur. Det har jammen vært travelt i dag til å være første dag i ny jobb!"

"Ja, jeg har sett at du har vært all over the place i dag. Har det gått greit?" Stemmen min hørtes forbausende normal og likegyldig ut.

"Ja, jeg synes i grunnen det. Har litt problemer med å sette meg inn i regnskapsprogrammet dere, jeg mener VI, bruker, men det kommer vel etterhvert."

"Det skulle jeg da mene...", sa jeg kjekt.

"Men du, " og tok en liten pause. Jeg tenkte at "Her kommer det. Nå får jeg dommen. Nå får jeg så hatten passer og skoa sitter som støpt."

" jeg hadde det skikkelig koselig på lørdag! Skal vi gjenta det en kveld? Ja, ikke drikkingen, altså, men finne på noe?"

Tusen tanker gikk gjennom hodet mitt. Jeg var vokst opp praktisk talt uten venner, og var ikke så trygg på mine sosiale antenner. De få vennene jeg hadde var stort sett gutter, så jeg er ikke så god på å tolke og analysere andre, slik mine medkvinner sikkert er.

På den ene siden tenkte jeg at det var utrolig koselig å bli bedt med til å finne på ting, og på den andre siden var jeg fremdeles flau over utsagnene mine fra lørdag.

Derfor svarte jeg:

"Ja, det hadde vært koselig! Samboeren min må jobbe en del overtid, så du kunne jo kommet over en tur denne uka?"

Frode skulle aldeles ikke jobbe overtid denne uka, men jeg skulle alltids få ham ut av huset på et vis. Hvertfall hvis han skjønte at jeg var i ferd med å få meg en venninne.

Vi avtalte at hun skulle komme innom på onsdag. Så fikk jeg tid til å rydde og vaske litt først.. Det vil si MASSE!

Klokka ble fire, og vi sa ha det.

-------------

Frode hadde bestilt pølse i brun saus til middag i dag, og jeg trengte pølser. Jeg turte ikke å handle på Mega med det første, så jeg stoppet på Rimi heller.

Vår lokale Rimi er så teit bygget, og alle varer man kan tenkes å ha daglig behov for ligger helt innerst i butikken. Og butikken er lang!

Jeg skulle bare ha en fordømt pakke pølser, og måtte nesten gå en halvmaraton for å komme til kjøttdisken. Til gjengjeld har de ganske godt utvalg, og jeg ender alltid opp med å kjøpe mer enn jeg hadde tenkt.

Mens jeg stod der og funderte, kom det noen opp ved siden av meg. Tankene mine var et helt annet sted, men da jeg kjente igjen duften av etterbarberingsvannet til denne mannen, ble jeg yr i magen og nesten litt kvalm. Jeg turte ikke å kikke bort på ham, men tok en pakke med pølser og gikk bortover langs kjøttdisken mens jeg plukket med meg litt her og litt der. Så var jeg liksom ferdig, og kunne heeeelt tilfeldig se bort på politimannen.

Men det var ikke ham! Jeg måtte bare le litt, herregud så teit jeg er!! Vel, det var deilig mens det stod på, konkluderte jeg for meg selv, og så gikk jeg for å betale.

Med undring så jeg på det jeg hadde plukket med meg: medisterpølse (hverken jeg eller Frode liker det), kyllingservelat, kyllingostepølser, kylling og kalkun middagspølser og spekeskinke!

Ikke en eneste vanlig røkt kjøttpølse som var det jeg egentlig skulle ha! Der og da måtte jeg rett og slett riste litt på hodet av meg selv, og bestemte meg for at nå var det slutt på å drømme om Agurkmannen. Dette gikk ikke lenger.

---------

Da jeg kom ut i bilen igjen, lå det en melding til meg på mobilen. Den var fra Frode. "Hei, vennen! Jeg må nok jobbe overtid i dag, og trolig hele denne uka pga noe som dukket opp på jobb. Klarer du deg uten meg? *nuss på nesa*"

What?? Snakk om å gå troll i ord! Vanligvis ville jeg ha gruet meg til alle timene alene, men jeg trengte tid til å få ryddet og vasket til onsdag. Og jeg likte best å gjøre slike ting når jeg var alene hjemme.

Da jeg kom inn dørene hjemme, så jeg meg rundt i leiligheten. Det var visst nok å gjøre, ja, så jeg lagde meg middag og sovnet på sofaen til Frode kom hjem klokka halv ni.

Først da heiv jeg meg rundt og startet ryddingen. Frode ble med, for han sier han blir smittet av arbeidslysten min når jeg holder på slik. Hmm.. kanskje jeg skal begynne å rydde når han er hjemme, heller? Så får jeg hjelp?

Halv elleve var vi ferdige, og da var faktisk leiligheten strøken.

Vi la oss like etterpå, og sovnet lynraskt i hverandres armer.

[Lintella]

Tirsdag

Så nesten ikke noe til Hilde frem til lunsj. Hvilket var greit, for da fikk jeg jobbet litt.

Etter lunsj kom hun inn på kontoret og skulle ha opplæring. Det gikk forsåvidt greit, vi datt bare ut i fniseprat et par ganger.

På vei hjem stoppet jeg på Europris for å handle rengjøringsartikler: filler, svamper, sånn rull av stål som man skurer komfyren med, diverse kjemikalier til toalett, dusj, kjøkken, vinduer o.s.v.

Nå skulle det vaskes, nemlig!

Da jeg hadde satt meg i bilen og begynt å kjøre, kom jeg på at jeg hadde glemt å kjøpe nal til vinduene. Parkerte utenfor Mega og løp inn.

De hadde fått inn noe vaskesystemgreier fra Jif til vinduer, og det måtte jeg prøve. Litt dyrt, men pytt pytt.

Etter at jeg hadde betalt, og gikk ut mot utgangsdøra, kom politimannen min inn. Han smilte bredt da han så meg, og nikket kjekt og sa "Hei" idet han passerte. Jeg svarte selvsagt "Hei" tilbake med det fineste smilet jeg kunne oppdrive gjennom all rødmen.

Jeg var altså plutselig på "hei" med politimannen! Jøss, dette gikk fort!

Vel hjemme satte jeg i gang med husvask med en gang. Nesten. Måtte bare spille bittelitt X-box først. Et par timer bare. Da jeg endelig kom meg i gang, var jeg supereffektiv og fikk gjort unna gangen, badet, kjøkkenet og stua den kvelden.

Mens jeg holdt på, tenkte jeg at jeg måtte bli flinkere til å holde det rent sånn over det jevne, så slapp jeg disse hastetiltakene hver gang vi skulle få besøk.

Frode kom veldig sent, og var kjempefornøyd med alt jeg hadde gjort!

Vi sovnet ganske kjapt etter at vi la oss.

[Gjest Alive]

*gleder seg til onsdag*

[Lintella]

*gleder seg til onsdag*

←

[Lintella]

Onsdag

Våknet opp med sommerfugler i magen. I kveld skulle Hilde komme over!

Jeg hadde bestemt meg for å lage noe skikkelig snadder til mat, og tenkte at nachos ville slå an. Da måtte jeg handle kjøttdeig og nachoschips på vei hjem.

Frode hadde ikke dratt på jobb enda da jeg kom meg ut av senga halv syv. Jeg rakk akkurat å fortelle at i kveld skulle Hilde komme, og at jeg elsket ham og håpet han fikk en god dag.

Han sa at han skulle holde seg unna til jeg sendte melding om at hun hadde reist. Skjønne gutten min!!

På jobb var Hilde den første jeg møtte i døra. Hun smilte lurt til meg, og vinket meg inn til sitt kontor.

”Skal vi ta oss et par vinflasker i kveld?”, spurte hun.

”På en onsdag?”, svarte jeg og hørte hvor hellig og prippen jeg hørtes ut. Det måtte jeg rette på fort. ”Hvorfor ikke? Får ta hvitvin da, for det passer best til maten jeg skal lage.”, rodde jeg meg i land med. Jeg hørtes nesten ut som jeg mente det også, heldigvis.

”Da gleder jeg meg enda mer”, sa hun før jeg gikk inn til mitt eget kontor.

Jeg klarte knapt å konsentrere meg resten av dagen. Jeg forestilte meg en makaber repetisjon av lørdagen, der jeg var den som satt og spydde over do, etter å ha betrodd henne nok en gang hvor deilig hun var selv om hun hadde noen kilo ekstra.

Ja, for jeg er jo så kjempetynn selv, liksom!

Sommerfuglene ble til svære øgler som dunket hardt inn i sidene i magen min. De hadde fått skarpe haler og finner og klør, og var slett ikke særlig deilige lenger. Jeg hadde begynt å grue meg. Skikkelig! Jeg kom sikkert til å brenne nachosen og glemme å ha på tacosalsa før osten, og kom helt sikkert til å ha noe i salaten som hun ikke likte.

Oy, det måtte jeg jo sjekke!! Om det var noe hun ikke likte!! Jeg sendte mail, og fikk et lynkjapt svar. Hun likte alt, skrev hun, bortsett fra rømme og karri. Jeg svarte at det gjør ikke jeg heller, så da var hun trygg!

Da arbeidsdagen var slutt, satte jeg meg i bilen og hadde et ørlite nervesammenbrudd før jeg vendte nesa mot Mega. Jeg hadde ikke politimannen i tankene engang, så da han stod og befølte tomater igjen, skvatt jeg skikkelig!

Jeg gikk bort og begynte å legge oppi kurven min det jeg trengte til salaten senere: cherrytomater, agurk (han så på meg mens jeg kjente på agurkene!!! Iiiik!!!! Det var da han sa Hei igjen), paprika, sukkererter, rødløk, isbergsalat, og ruccola.

”Det ser ut til å bli en deilig salat”, sa han med den nyyyydelige dialekten sin.

”Ja, håper da det!”,

Jeg hadde allerede vært ved hyllen med tacoting, og lagt oppi nachoschips og salsa, og han kikket oppi kurven min og lurte på om det var nachos jeg skulle lage.

”Jo da, det er det.” Herregud, så teit jeg følte meg!! Hvor i all verden ville han med alle disse spørsmålene???

”Det er det beste jeg vet! Etter taco, selvfølgelig.” Han så nesten litt drømmende ut, der han stod.

”Ja, det er godt med begge deler, men jeg også foretrekker taco.”, sa jeg og lurte på når denne selvpiningen skulle ende.

Svaret kom umiddelbart etterpå, da sjefstispa kom vrikkende bort til oss.

”Hei!!! Hvem er det du står og snakker med, da?”, glitret hun.

”Det vet jeg ikke helt, Ingrid, han har ikke presentert seg”, sa jeg og smilte til henne og rett og slett gikk derfra, så begge ble stående igjen og undre hva som gikk av meg.

Faktisk var jeg strålende fornøyd med hva som gikk av meg, og smilte hele veien ut til bilen og helt hjem.

Gulvet trengte støvsuging og vasking og så var alt klart for kvelden. Jeg skulle bare slappe av bittelittegranne først.

Jeg la meg på sofaen for å ta meg en liten lur.

En liten lur, ikke en så lang at jeg våknet av ringeklokka!! Salaten var jo ikke ferdig, engang!!

Jeg spratt opp og løp ut, rakk ikke å se på klokka eller noe. Utenfor stod nabogutten og lurte på om jeg skulle kjøpe lodd for fotballaget. Jeg kjøpte for femti kroner.

Det hadde bare gått en halvtime siden jeg sovnet, og det var nå to timer til Hilde kom. Støvsugingen og vaskingen var raskt unnagjort, og så gikk jeg i dusjen. Må innrømme at jeg brukte litt tid på å fantasere om en politimann, før jeg fikk stelt meg ferdig og kunne begynne på salaten.

Akkurat i det jeg satte den inn i kjøleskapet, ringte det på døra igjen.

Denne gangen var det Hilde som stod og strålte utenfor med en flaske vin i hver hånd.

Jeg ba henne inn.

[Gjest Alive]

[Lintella]

Jeg satte på Antony and the Johnsons, en gruppe hun aldri hadde hørt før. "You are my sister". Hun ble helt henført, og syntes sangen var nydelig! Det ga oss noe å snakke om til vi hadde fått det første glasset innabords.

Mens hun hørte gjennom resten av sangene, gjorde jeg meg ferdig på kjøkken, og fikk satt nachosen inn i ovnen i fem minutter.

Da jeg kom ut fra kjøkkenet, bærende på formen med nachos, satt hun med tårer i øynene og nupper på armene og erklærte at dette var nå hennes nye favorittgruppe. Så herlig med et menneske som har samme musikksmak som meg, og som også har følelsene litt utenpå! Jeg mener; hvor mange av oss finnes det?

Formen ble raskt bedre etter tredje glass vin, og det var også da moroa begynte. Hun fikk lokket meg til å spille gitar for henne, noe jeg lot meg overtale til særdeles motvillig.

Jeg spilte "En tur rundt i byen" og sang på norsk. Hun sang med. Kunne alle versene.

Hadde Finn Kalvik hørt oss der vi satt og gaulet:

"Og kanskje har du sett henne som alltid går alene

med stritt og skittent hår og med fillete klær.

Hun hilser ikke på deg, hverken i solskinn eller gråvær.

Går rundt med en gammel bag, og alt hun eier har hun der.

Så fortell ikke meg at du er ensom

og at solskinn aldri når frem til deg.

Kom ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen

Så vil du snart forstå at

du tar fullstendig feil"

Hilde lot som om hun hadde mikrofon, og rocket veldig inn i den imaginære dingsen. Jeg var begynt å bli god og full og spilte bare feil. Vi brydde oss ikke så fælt om det.

Så var det tid for alvor.

Jeg fingerspilte "Is there anybody out there", og hun satt og hadde låst blikket sitt på halsen til gitaren. Omtrent der jeg tok grepene.

"Du har ganske tykke fingre, du", kom det plutselig fra henne.

"Ja," spøkte jeg "de er nærmest som skinnfrie pølser fra Gilde.

Hun lo den trillende latteren sin.

"Hvordan kommer du deg hjem i kveld?" lurte jeg på. "trenger du skyss, så kan Frode kjøre deg" tilbød jeg videre.

"Ja, det hadde vært veldig fint, altså!", snøftet hun

"Jeg tror vi kan bli riktig gode venner!" sa hun videre. "Vi er så like og har så lik smak!!"

"Jeg har merket det, ja." sa jeg. "Skulle nesten tro vi var tvillinger eller noe sånt!"

Vi satt i samme sofa nå. I to-seteren. Vi satt inntil hvert vårt armlene, og lyset var dempet. Jeg hadde satt i Van Morrison mixen min, og slo den på igjen etter mitt noe mislykkede gitarspilleforsøk. "Not supposed to break down" var den første sangen.

Hun spurte meg om jeg noen gang hadde tent på noe annet enn menn. Jeg ristet på hodet. Hun hadde det, fortalte hun. Hun hadde hatt jentekjæreste i sin ungdom, og det var en fantastisk opplevelse, sa hun.

Så begynte hun å fortelle veldig detaljert om intime detaljer dem i mellom, hvordan det var å kysse en myk kvinnekropp i motsetning til en hardere mannskropp. Hun fortalte om et par fantastisk myke lepper som hadde utforsket kroppen hennes, og hvordan det føltes når en kvinne "nådde sine høyder", som hun formulerte seg.

Jeg ble helt paff der jeg satt, for hun fortalte veldig levende om dette her. Hadde det vært mer lys på inne, ville hun ha sett at jeg rødmet hele tiden mens hun fortalte.

Jeg ble ganske opphisset av pratet hennes, og tok meg i å lure på hvordan det ville være å kysse henne. Hvordan det ville være å ta på brystene hennes. Og jeg lurte på hvordan det ville være å smake på henne.

Lenger gikk jeg ikke, for jeg ble ganske sjokkert av meg selv! Satt jeg virkelig der og hadde lyst på Hilde? Ja, det hadde jeg!

Panisk begynte jeg å fortelle om hvordan jeg møtte Frode, og brøt dermed opp "øyeblikket".

Klokka hadde blitt sent, og det så hun også. Jeg sendte melding til Frode der jeg spurte om han orket å kjøre Hilde hjem.

Fikk svar der han spurte om ikke hun bare kunne overnatte hos oss.

Sendte melding i retur om at hun ikke kunne det, for hun hadde ikke tingene sine her.

Han svarte at han fikk vel kjøre henne, da.

Han var hjemme ti minutter senere, kjørte Hilde hjem, og da han kom tilbake, gikk vi og la oss. Selv om det var blitt veldig sent, og begge skulle på jobb dagen etter, klarte jeg å overtale ham (selv om det ikke var så skrekkelig vanskelig) til å ha sex med meg. Vi elsket i over halvannen time!

Klokka var nok nærmere halv to da vi endelig la oss for å sove.

Phew, for en kveld!

[Naixin]

*venter i spenning på mer*

!!!!!!

[Lintella]

Lørdag.

Det er noen dager siden sist jeg skrev, men det er bare fordi det ikke har skjedd noe jeg har lyst til å fortelle om.

Jeg har ikke lyst til å fortelle om hangover’n min på torsdag, eller klinsjen med sjefstispa allerede før lunsj samme dagen. Jeg har ikke lyst til å fortelle at jeg åpnet et Word-dokument og begynte på oppsigelsen min, og at akkurat da kom Hilde inn og så overskriften.

Hun ble skikkelig lei seg og trodde det var på grunn av det som skjedde kvelden før, noe som selvsagt også spilte inn litt. Man var da i besittelse av en god og ærlig fylleangst!

Jeg stotret og stammet noe om at dette var noe jeg pleide å gjøre for å gi meg selv trøst, men at det aldri ble noe av. Hun kjøpte den.

Jeg har heller ikke lyst til å fortelle at jeg skulle ha sex med Frode på torsdagskvelden men at vi ikke fikk det til.. Hva er det som skjer????

Og jeg har hvertfall ikke lyst til å fortelle om fredagskvelden.

Endret 12. oktober 2006 av Lintella

[Lintella]

Søndag

I går var jeg virkelig i smør-humør, altså. Og i dag morges fant jeg ut hvorfor.

Mensen.

Våknet opp med smerter, og vekket Frode så han kunne gå og finne Ibu-Metin (har sett svensk reklame der en som heter Ibu og en som heter Metin står og reklamerer for Ibumetin) til meg.

Skjønnasen min gjorde jo selvfølgelig det, for han er ikke kvinne og kan ikke ane hvilke grusomheter jeg må gjennom annenhver måned.

Dagen i dag har jeg tilbrakt i sofaen under pleddet og spilt X-box hele dagen. Frode har disket opp med lasagne, te, brus, saftispinne, fotmassasje, og latterkulefrembringende samtaler. En deilig lat dag, med andre ord.

For å gi meg selv noen punkter jeg senere kan huske fredagsopplevelsene gjennom:

Jobb, sjefstispa, glemt at jeg hadde lagret oppsigelsen på jobbserveren, oppsigelsen oppdaget ved gjennomgang av unyttige filer da teite meg hadde lagret den som Document.doc (faen faen faen), inn på teppet til øverste sjef i forhør om oppsigelsen, måtte fortelle om forholdet til sjefstispa, sjefstispa inn på teppet også, "Neida, er ikke ute etter å ta noen, jeg" med smørstemme, livet på jobben et helvete fra nå, og nå har jeg VIRKELIG lyst til å slutte.

Senere på kvelden:

Nok et forsøk på sex, men det ble bare fikling og styr.

Etter å ha surfet litt på nett ble tanke plantet i hodet mitt:

han er utro.

Faen faen faen.

[pellegrino]

Venter spent nå...

Dette ble fort en av mine favoritter, men hvor ble fortsettelsen av?

Veldig bra, forresten.

[Lintella]

Mandag

Fikk nesten ikke sove i natt, lå bare og tenkte ut mulige tegn på at Frode er utro. Jeg våknet av svette flere ganger og den eneste tanken som var i hodet mitt var Frode som dunket på en eller annen dame.

I firetiden klarte jeg ikke å få sove igjen, og spekulerte på hvordan jeg skulle få kommunisert mine mistanker til ham uten at jeg ble beskyldende. Jeg fant ut at jeg skulle vekke ham og late som om jeg drømte og snakket i søvne.

Jeg så gjorde.

Jeg lå og sparket litt og slo med armene, og ”tilfeldigvis” kom jeg borti Frode flere ganger. Jeg merket at han våknet, og da søvnmumlet jeg noe om ”din jævel” og ”hvordan kunne du” og sånne ting. Dersom jeg har mareritt og Frode våkner av det, pleier han nemlig å trøste meg til jeg sovner igjen.

Han rørte meg ikke.

Jeg begynte å søvngråte, men ingen respons.

Så jeg ”våknet” av marerittet og snudde meg liksom mot ham for å få trøst, bare for å oppdage at han lå og kikket på meg. Uten å trøste.

Jeg lot som ingenting og spurte med søvnig stemme om jeg hadde vekket ham med marerittet mitt, og han sa at det hadde jeg ikke gjort, han lå våken av seg selv.

Jeg var ikke mye søvnig, nei, men la meg til i armkroken hans og ”sovnet” igjen.

Det gikk ikke lang tid før Frode sovnet også, og på et eller annet tidspunkt må jeg omsider ha fått sove, for jeg våknet av klokka da den ringte.

Da var Frode allerede gått på jobb, og det lå lapp på gulvet om at han måtte starte tidlig i dag, og at han håpet at jeg fikk en god dag til tross for marerittet i natt. Og så stod det nuzzer på slutten.

Jeg har en lei tendens til å overanalysere saker og ting, og tenkte at jeg sikkert gjorde det nå også. Det ville vært typisk meg å ha vondt i hodet, for så å gå på internett og lese om hvilke sykdommer som har hodepine som symptom, for så igjen å bli helt sikker på at det er hjernesvulst jeg har. For å si det sånn, man har god evne til å krisemaksimere, eller livlig fantasi, som barneskolelærerinnen min kalte det.

_______________

På jobb kom Hilde innom og spurte om noe greier, men for det meste jobbet jeg faktisk hele arbeidsdagen. Sjefstispa så jeg ikke snurten til, heldigvis, for jeg var virkelig ikke i humør til henne i dag.

_______________

På vei hjem måtte jeg handle på Mega, og traff på politimannen igjen. Jeg stirret med vilje i gulvet, og kunne merke blikket hans på meg. Jeg følte på en måte at han bare ventet at jeg skulle kikke opp så han kunne si hei. Noen ganger får jeg den følelsen når jeg overser folk jeg kjenner fordi jeg ikke har lyst til å hilse og utveksle overfladiske fraser, at de bare venter på blikkontakt før de går inn for landing.

Jeg handlet det jeg skulle ha, og kom meg så ut derfra.

Vel hjemme var Frode sin bil i oppkjørselen. Jeg gruet meg for det jeg måtte gjøre, og satt en stund etter at jeg hadde stoppet motoren. Jeg satt og stirret på stuevinduet og så for meg at Frode satt i sofaen og ventet at jeg skulle komme inn og gi ham et ”nå er jeg hjemme-kyss”.

Han satt akkurat sånn jeg hadde forestilt meg. Beina på bordet og med ryggen inn i hjørnet av to-seteren og så på TV. Han så flyktig opp på meg da jeg gikk gjennom stua og inn på kjøkkenet for å sette fra meg varene.

Mens jeg stod på kjøkken, kom han inn fra stua og tok rundt meg bakfra. Gjorde han det på en annerledes måte enn før? Nei, det føltes likt.

”Jeg har savnet deg sånn i dag, vennen”, sa han mens han gnurte ansiktet sitt inn i håret mitt. Han snudde meg rundt så jeg kunne legge armene rundt ham.

”Frode? Om du er utro mot meg?”, spurte jeg midt i klemmen.

”Hva?”, sa han og brukte skuldra si til å få hodet mitt bort fra den.

Jeg så ham rett inn i øynene.

”Er du utro mot meg?”, gjentok jeg.

Jeg syns jeg så at han flakket et nano-sekund med blikket, men det kan like gjerne ha vært sjokket over spørsmålet enn at det faktisk var noe i det jeg sa.

”Du vet jo at du har ødelagt meg for alle andre kvinner med å være som du er! Jeg kan ikke finne noen som er mer fantastisk enn deg, og om jeg av en eller annen grunn skulle bli ledig på markedet igjen, vil ingen noensinne kunne måle seg med deg. Hvorfor spør du om dette?”, sa han med et smil om munnen. Tonen i stemmen var bare kjærlig, ikke hånlig eller panisk eller mistroende.

Jeg klarte ikke å si at det var på grunn av fiklingen i helga, og at vi ikke fikk til å ha sex, så jeg skyldte på mitt påståtte mareritt fra i natt. Han trodde på det.

Man skal ikke lyve, men jeg er bare et menneske, jeg også, og klarer ikke alltid å være så skinnhellig som jeg vil ha det til. Jeg har mine feil, og de er så mange at jeg ikke har tall på dem.

Hvite løgner med et svakt gråskjær er bare en av dem.

[Lintella]

Tirsdag

Stod opp, dusjet, spiste frokost, dro på jobb, kom hjem, lagde middag, spilte spill, surfet på internett, gikk og la meg.

[Lintella]

Onsdag

Samme som i går, bortsett fra at sjefstispa var etter meg hele forbanna dagen!!

[Lintella]

Torsdag

OMG!!!

Lurer på om min seksuelle tankegang har noe med at jeg er ferdig med mensen å gjøre? Jeg har stort sett ikke hatt annet på hjernen i hele dag! Sex og uniformer, merkelig nok.

Kanskje jeg skulle kjøpt en sånn til Frode, og sagt at han måtte ta den på seg og så komme på døra og si at han skulle foreta en husransakelse? Oooouh!!

Og så kunne jeg sett forskremt ut, men selvfølgelig trådt til side så han kunne komme innenfor. Og jeg måtte få se ransakelsesordren, selvsagt, og så betuttet stått og observert at han endevendte soverommet og stua for å lete etter hva det nå var han lette etter.

Så kunne han kommet bort til meg og sagt at han måtte ransake meg også.

Og så skulle han snudd meg rundt så jeg ble stilt opp langs veggen med hendene strakt ut oppover og så skulle han spredt beina mine med kneet sitt. Slurp!

Og så måtte han ransake meg langsomt for å ikke gå glipp av noe. Jeg skulle hatt skjørt uten truse på meg fordi jeg hvert øyeblikk ventet ektemannen min (litt ekstra spenning når man leker at man ikke har lov til noe) hjem fra forretningsreise.

Han skulle gispet når han kom opp der lårene møtes, og så skulle han undersøkt meg nøye. Og han skulle funnet ut at jeg var vanskelig og så satt håndjern på meg og…..

Sånn har jeg holdt på i hele dag. Det er da i det minste Frode jeg har fantasert om, og ikke en viss annen politi-fyr.

Jeg følte nesten jeg ble tatt litt på sengen da Hilde kom inn på kontoret og hadde noen jobbrelaterte spørsmål. Hun har forresten vært veldig… jeg vil ikke kalle det kald… men hun har vært noe de siste dagene. Kanskje hun har snakket med sjefstispa som igjen har fortalt Hilde hvor lite vits det er å bruke tid på meg. Hmm… Det må jeg finne ut av…

-----

På vei hjem så jeg en skadd måke i veikanten. Jeg stoppet bilen og satte på nødblinken før jeg gikk ut for å se om den hadde synlige skader. Jeg er så teit sånn, for jeg må alltid sjekke at alle har det bra, selv om jeg ikke aner hva jeg skal gjøre om noen mot formodning skulle ha det jævlig.

Måken var veldig synlig skadd, og den så redd og døende ut. Jeg hadde ikke hjerte til å bare la den ligge der, så jeg tok opp telefonen og skulle akkurat til å ringe til Frode for å høre hvordan jeg best kunne avlive den stakkars fuglen.

Da stoppet det en bil og en mann kom bort mot meg. Han så ut som om han kom fra en eller annen anleggsjobb, og jeg tenkte at han helt sikkert kunne hjelpe meg. Jeg forklarte saken, og klarte å la være å gråte, og mannen tok med seg måken et stykke lenger bort og fikk spart den for mer lidelser. Da gråt jeg litt, må jeg innrømme. Da mannen kom tilbake hadde han med seg måka i en pose og lurte på om jeg ville begrave den eller om han bare skulle kvitte seg med måkekroppen selv.

Stakkars mann.. Her kommer han kjørende og tror han skal rett hjem til kona og middagen, og så treffer han meg…

Jeg tørket tårene og smilte tappert og sa at det hadde vært fint om han bare kunne legge den i en søppeldunk for organisk avfall. Ellers kunne jeg gjøre det.

Han skulle gjøre det, sa han, og jeg smilte til ham og sa tusen hjertelig takk og at det var ikke mange som ville gjort det som han nå hadde gjort og at jeg var skikkelig takknemlig til ham.

Menn trenger å føle seg som helter av og til, og jeg tror at han mannen følte seg sånn da han kjørte derfra.

Jeg skulle egentlig ha handlet etterpå, men jeg var ikke lenger representabel verken med tanke på at jeg hadde grått, eller at jeg hadde vært borti måka og fått blod på meg, så jeg dro bare rett hjem til Frode og fortalte om den begivenhetsrike hjemturen. Han smilte og ristet på hodet og kalte meg den vakre hjelpende engelen sin. *smelt*

Jeg fortalte også om alle fantasiene jeg hadde hatt den dagen mens jeg lå på armen hans i sofaen, og jeg så at han reagerte på ordene mine. Han forsøkte så godt han kunne å høres normal ut i stemmen når han svarte meg, men fikk det ikke helt til. Stemmen hans blir litt grumsete og mørkere enn vanlig når han har lyst på meg. Og så puster han tungt. Og det gjorde han da, der i sofaen, mens jeg fortalte om husransakelsen.

Det ble ikke fikling og styr i dag, men tvert imot en målrettet ferd mot de høye himler for begge to. Deilig var det hvert fall, og etterpå bestilte vi pizza som Frode kjørte og hentet.

Jeg tror nok ikke han er utro likevel.

[Lintella]

Fredag

Hilde kom til meg på kontoret i dag og det kunne se ut til at hun hadde grått seg i søvn kvelden før. Man får nemlig litt hovne øyne av å gråte om kvelden, eller jeg får hvertfall det. Hun lurte på om vi kunne gå en tur i lunsjen, for hun hadde lyst til å prate med meg.

Jeg lurte veldig på hva hun ville si, og tiden gikk veldig langsomt mot lunsjtider. Ti på halv tolv kom sjefstispa inn og sa at vi skulle ha et møte på kontoret hennes.

Møtet varte i en halv time, og jeg så for meg at Hilde hadde vært innom kontoret mitt og sett at jeg ikke var der, og dermed konstatert at jeg var en forferdelig person som ga løfter for så å forsvinne etterpå. Jeg så for meg at hun satt på do og gråt og intenst trengte til en venn å snakke med, og så at hun hoppet opp i do og trakk seg selv ned i ren selvmedlidenhet.

Ingen som skal komme her og påstå at jeg mangler fantasi, hvertfall.

Jeg gikk rett inn til Hilde etter møtet, og ventet halvt å finne en tom stol. Hun satt der, selvfølgelig, og jeg lurte på om hun fremdeles ville gå en tur. Det ville hun.

Jeg var sprekkeferdig av nysgjerrighet, og i god mellommenneskelig ånd spurte jeg ikke om noenting for å hjelpe henne i gang.

”Har du noen gang vært i tvil om du elsker Frode?”, spurte hun etter noen hundre meter med stillhet.

Jeg ble Alvorlig Psykolog og svarte at man vel alle var i tvil i løpet av et langt forhold.

Ny stillhet.

”Har du noen gang vært i tvil om du er heterofil?”, spurte hun med en knapt hørbar stemme.

”Man lurer vel alltids på det også en gang i blant, ja.”, svarte jeg og omtalte meg selv i tredjeperson eller hva det nå heter.

”Og hva har du kommet fram til?”, spurte hun, litt sikrere i stemmen.

Tankene mine raste av gårde. Hva hadde jeg kommet fram til? Og hvor i huleste kom alle disse spørsmålene fra? Hvor ville hun? Hva var grunnen for tårene hun måtte ha grått i går?

Hvorfor spurte hun akkurat MEG? Hadde hun ikke andre venninner? Hvorfor ikke? Hadde hun skremt dem bort med alle lesbetankene sine? Nei, huff, nå var jeg stygg.. Husj, bort med sånne tanker og inn med nye og omtenksomme venninnetanker.

”Hvorfor spør du om dette her?”, ville jeg ha svar på.

”Skjønner du ikke det?” Stemmen hennes brast nesten.

”Helt ærlig, så gjør jeg ikke det, nei.”, svarte jeg som sant var. Eller hvertfall nesten sant var. Jeg hadde mine bange anelser.

”Jeg tror kanskje jeg kan være lesbisk”, rakk hun å si før gråten overmannet henne.

”Er det noen krise, da?”

Skuldrene hennes ristet, vi hadde stanset opp, og hun gjemte ansiktet i hendene. Jeg lurte på om jeg skulle gå bort og gi henne en klem, men tenkte at hvis hun var som meg, så foretrakk hun å ikke bli trøstet når hun gråt. Derfor lot jeg være.

Hun så så veldig liten ut der hun stod. Det var som om all kraften var grått ut av henne sammen med tårene som jeg innbilte meg var ekstra salte i dag.

Dette var ikke småtteri, det hun hadde å slite med, og jeg misunte henne ikke i det hele tatt.

”Kan du være bifil?”, spurte jeg i håp om å kunne være bittelitt til hjelp.

”Jeg har vært innom tanken, og kanskje er jeg mer bifil enn lesbisk. For jeg liker jo menn. Men de siste årene har jeg mer og mer kommet fram til at selv om jeg liker menn, så elsker jeg kvinner. Det er helt andre følelser enn for menn, og jeg merker tydelig forskjell! Jeg er nok lesbisk, ja.” og så hulket hun enda mer og dypere. Hun hikstet litt også. Stakkars Hilde.

Da gikk jeg bort og omfavnet henne. Hun var ikke slik som meg som ikke fikk gråte når noen holdt henne, for først gråt hun enda mye mer, og så ble det gradvis stille mot skulderen min. Vi stod bare sånn. Jeg vet ikke hvor lenge, men lunsjpausen var sikkert over for lengst.

Hun tok opp sminkespeilet og fikk ordnet sminke og hår, og så begynte vi å rusle tilbake til jobb.

Hilde visste at hemmeligheten hennes ble hos meg, og vi sa ingenting til hverandre før jeg gikk inn på kontoret mitt.

”Snakkes etter jobben?”, spurte hun meg.

”Selvfølgelig”, svarte jeg.

Så ringte jeg til Frode på mobilen og spurte om det var greit at jeg inviterte Hilde på middag i kveld.

Det var selvfølgelig helt greit for ham, og han ble glad da han ikke behøvde å flykte leiligheten. Jeg kjente at Hilde var en person jeg kom til å være mye sammen med, og da måtte hun og Frode hilse ordentlig på hverandre.

Nå sitter jeg og venter på at ovnspotetene skal bli ferdige, og så skal jeg begynne å steke kyllingfiletene når vi har drukket littegranne vin.

Hilde har ikke kommet enda, men hun er ventet hvert øyeblikk.

[Gjest Alive]

Endelig.

blir nesten som sånn feel-good bøker jeg er så glad i å lese.

Du er flink Lintella