Sukk

[Gjest Gjest]

Når man er femogtredve og har ansvar for tre unger det meste av tiden, er det søren meg ikke enkelt å finne en kjæreste.

Problemet er liksom ikke at jeg er stygg, feit, uintelligent eller rar. Problemet er ikke at ingen blir interessert i meg. Problemet er at de feile mennene blir interessert og at de riktige skygger banen på grunn av ungene.

Bare et lite hjertesukk. Vanligvis er det helt greit og mer enn det å være alene med barn. Slike halvdepressive dager er det langt mellom, heldigivs.

[¤ananas¤]

Sukk.. *trøste*

[PoolBoy]

Er du sikker på dette med "gode" og "dårlige" menn ?

Personlig har jeg til gode å se en statistikk som tar for seg menns syn på kvinner med eller uten barn.

For å snakke for meg selv :

Jeg styrer langt unna kvinner med barn så sant det er mulig. Beklager hvis det sårer.

Så lenge man kan klare å være konsekvent og styre følelsene, involverer jeg meg ikke med disse kvinnene.

Slipper man løs følelsene og involverer seg, kan man bli helt ukritisk (kjærlighet gjør blind) og ende opp i ei suppe man allers helst ikke vil være i. Da kan det være både vondt og vanskelig å "ombestemme" seg.

Her gjelder altså føre var prinsippet for meg.

I utgangspunktet har jeg ingen interesse av barn som ikke er mine biologiske.

Skal jeg først ta hånd om barn, skal det (selvfølgelig?) være mine egne.

Dessuten ser jeg problemet med å oppnå gjensidig respekt.

Jeg er ikke deres far, og kan således heller ikke forlange den samme respekt.

Tror heller ikke jeg ville kunne bli like følelsesmessig innvolvert i barn som ikke er mine egne.

Til sist vil jeg for all del unngå å havne mellom barken og veden. Mellom kvinnen og hennes ex. Mellom barna og deres far.

Det er mine meninger. Om jeg dermed er en "god" eller "dårlig" mann aner jeg ikke.

Ønsker deg lykke til med å finne den rette. Er overbevist om det finnes "gode" menn der ute som vil elske (?) dine barn som om det skulle være hans egne.

Endret 9. september 2006 av PoolBoy

[Gjest Gjest]

Dette kommer nok mye an på alderen til mennene, Poolboy. Når man begynner å nærme seg 40, har man ikke lenger draget på så mange kvinner under 30-35. Selv om mange menn tror det.

Likeledes er det vanskelig når man har nådd den alderen å finne seg en dame som ikke allerede har barn.

Jeg antar at du er maks 30 år?

[Gjest Gjest]

Er du sikker på dette med "gode" og "dårlige" menn ?

Personlig har jeg til gode å se en statistikk som tar for seg menns syn på kvinner med eller uten barn.

For å snakke for meg selv :

Jeg styrer langt unna kvinner med barn så sant det er mulig. Beklager hvis det sårer.

Så lenge man kan klare å være konsekvent og styre følelsene, involverer jeg meg ikke med disse kvinnene.

Slipper man løs følelsene og involverer seg, kan man bli helt ukritisk (kjærlighet gjør blind) og ende opp i ei suppe man allers helst ikke vil være i. Da kan det være både vondt og vanskelig å "ombestemme" seg.

Her gjelder altså føre var prinsippet for meg.

I utgangspunktet har jeg ingen interesse av barn som ikke er mine biologiske.

Skal jeg først ta hånd om barn, skal det (selvfølgelig?) være mine egne.

Dessuten ser jeg problemet med å oppnå gjensidig respekt.

Jeg er ikke deres far, og kan således heller ikke forlange den samme respekt.

Tror heller ikke jeg ville kunne bli like følelsesmessig innvolvert i barn som ikke er mine egne.

Til sist vil jeg for all del unngå å havne mellom barken og veden. Mellom kvinnen og hennes ex. Mellom barna og deres far.

Det er mine meninger. Om jeg dermed er en "god" eller "dårlig" mann aner jeg ikke.

Ønsker deg lykke til med å finne den rette. Er overbevist om det finnes "gode" menn der ute som vil elske (?) dine barn som om det skulle være hans egne.

←

UFF- jeg er sååååå GLAD for at mange menn tenker annerledes enn deg.

Akkurat som om du alltid kan bestemme deg for hvem du blir forelsket i?

ss

[royaltrux]

Er du sikker på dette med "gode" og "dårlige" menn ?

Personlig har jeg til gode å se en statistikk som tar for seg menns syn på kvinner med eller uten barn.

For å snakke for meg selv :

Jeg styrer langt unna kvinner med barn så sant det er mulig. Beklager hvis det sårer.

Så lenge man kan klare å være konsekvent og styre følelsene, involverer jeg meg ikke med disse kvinnene.

Slipper man løs følelsene og involverer seg, kan man bli helt ukritisk (kjærlighet gjør blind) og ende opp i ei suppe man allers helst ikke vil være i. Da kan det være både vondt og vanskelig å "ombestemme" seg.

Her gjelder altså føre var prinsippet for meg.

I utgangspunktet har jeg ingen interesse av barn som ikke er mine biologiske.

Skal jeg først ta hånd om barn, skal det (selvfølgelig?) være mine egne.

Dessuten ser jeg problemet med å oppnå gjensidig respekt.

Jeg er ikke deres far, og kan således heller ikke forlange den samme respekt.

Tror heller ikke jeg ville kunne bli like følelsesmessig innvolvert i barn som ikke er mine egne.

Til sist vil jeg for all del unngå å havne mellom barken og veden. Mellom kvinnen og hennes ex. Mellom barna og deres far.

Det er mine meninger. Om jeg dermed er en "god" eller "dårlig" mann aner jeg ikke.

Ønsker deg lykke til med å finne den rette. Er overbevist om det finnes "gode" menn der ute som vil elske (?) dine barn som om det skulle være hans egne.

←

Må innrømme det var vondt å lese, selv om jeg synes det er bra at man står for egne meninger. Bedre det enn å late som synes jeg. Men synes du går glipp av mye. For eksempel, min situasjon-barna mitt har ikke "far" i bilder. Har aldri hatt det. Så det er ingenting en evt. kjæreste komme til å måtte handtere.

Men, som sagt, må har lov å ha egen mening da.

[Gjest Gjest]

Det er jo ikke så mange menn som mener barn er en uting. Når man når en viss alder, må man vel nesten påregne at de fleste har barn?

Kanskje det er flere kvinner som kvier seg for å gå inn i et forhold med menn som har barn? Da følger det jo alltid en eks med og kvinner tenker og analyserer jo langt mer enn menn når et gjelder ekser?

Klart barn kan komplisere det å gå inn i et nytt forhold, likevel er jeg glad for at jeg har barn. Så får bare de mennene som synes et er et problem, få være menn som synes det er et problem.

[Gjest Gjest]

I utgangspunktet har jeg ingen interesse av barn som ikke er mine biologiske.

Skal jeg først ta hånd om barn, skal det (selvfølgelig?) være mine egne.

←

Jeg sakset ut en liten bit av innlegget ditt og koste meg litt med følgende tanker:

Tenk om du fikk dine egne barn og forholdet til moren tok slutt?

Tror du det ville vært lett å finne en ny partner når du hadde barn fra før?

Og; hva med din eks sin nye mann som kom og tok "din" posisjon i hjemmet?

[PoolBoy]

Dette kommer nok mye an på alderen til mennene, Poolboy. Når man begynner å nærme seg 40, har man ikke lenger draget på så mange kvinner under 30-35. Selv om mange menn tror det.

Likeledes er det vanskelig når man har nådd den alderen å finne seg en dame som ikke allerede har barn.

Jeg antar at du er maks 30 år?

Jeg har draget på akkurat det jeg vil ha draget på, men setter en grense ved alt som er 6-7 år yngre en meg selv uansett.

Eldre kvinner er jeg ikke interessert i.

Dessuten er jeg tilnærmet like kritisk innstillt til kvinner med barn enten jeg er 25 eller 45. Firer ikke på viktige prinsipper. En mann blir aldri desperat, det er det kvinner som blir Greit å være ungkar, ikke like greit å være enslig kvinne.

UFF- jeg er sååååå GLAD for at mange menn tenker annerledes enn deg.

Akkurat som om du alltid kan bestemme deg for hvem du blir forelsket i?

Selvfølgelig skal du som alenemor (?) være glad for det.

Unner deg ikke noe annet en en snill mann og familielykke

Men spørsmålet var om de som deler mine tanker er gode eller dårlige menn ?

Selvfølgelig kan jeg bestemme meg for hvem jeg blir forelsket i ! :klø:

Kan ikke du ? Blir du forelsket i en hver mann som kommer i nærheten av deg ?

Du har dine kriterier og krav til en mann, jeg har mine til en kvinne.

Burde være enkelt å beskrive en mannstype du ville styrt laaaangt unna.

Er det bare kvinner som skal selektere ?

Må innrømme det var vondt å lese, selv om jeg synes det er bra at man står for egne meninger. Bedre det enn å late som synes jeg. Men synes du går glipp av mye. For eksempel, min situasjon-barna mitt har ikke "far" i bilder. Har aldri hatt det. Så det er ingenting en evt. kjæreste komme til å måtte handtere.

Beklager hvis det sårer

Men som du selv sier, er det bedre å være ærlig en å snakke enslige mødre etter munnen. Du er sikker klar over at menn kan være imøtekommende og enige om det meste, bare de for lov til å komme i buksa til deg ?

At de ikke har en eneste kritisk tanke omkring dine barn burde være et varsel.

Til trøst kan jeg fortelle om min egen søster. Hun var også alenemor, og har funnet seg en kjempesnill mann. Dog var han også singel med barn....

Men snill, det er han. Hun har vært heldig.

Mulig jeg går glipp av noe, men jeg unngår også mye stress

Din situasjon er litt anderledes. Så lenge det ikke er en mannlig ex i bildet lenger, feks ved dødsfall, har samtidig en potensiell kilde til konfrontasjon forsvunnet. Da kan man virkelig tre inn i rollen som en reservepappa, uten å frykte at ex'en på noen måte lager problemer.

Kanskje det er flere kvinner som kvier seg for å gå inn i et forhold med menn som har barn? Da følger det jo alltid en eks med og kvinner tenker og analyserer jo langt mer enn menn når et gjelder ekser?

Klart barn kan komplisere det å gå inn i et nytt forhold, likevel er jeg glad for at jeg har barn.

Hmm, så kvinner kan være kritiske og selektive, men ikke oss menn ? Trodde det var likestilling jeg...

Skal love deg at (enkelte ?) menn analyserer like mye som kvinner. Kanskje vi analyserer forskjellig ? Menn (jeg) analyser for å unngå problemer.

Jeg vil ha et harmonisk og fint forhold, med felles barn som bakgrunn. Tror det er det beste.

Så klart du skal være glad for at du selv har barn ! Det finne jo ikke noe flottere i denne verden en å sette til verden og oppfostre DINE EGNE barn.

Tenk om du fikk dine egne barn og forholdet til moren tok slutt?

Tror du det ville vært lett å finne en ny partner når du hadde barn fra før?

Og; hva med din eks sin nye mann som kom og tok "din" posisjon i hjemmet?

Jeg vet ikke om det ville vært vanskelig eller lett å finne en ny partner, men jeg ville hatt forståelse for at noen var kritiske til at jeg hadde egne barn, og ikke dem selv. Hva min ex kone evnt fant på har ikke jeg noe med. Dessuten tar han ikke min posisjon, jeg er fremdeles deres far. Og det er litt av problemet hvis du snur det på hodet. Som stefar vil du aldri bli deres "far".

Jeg vil ikke være noe reservepappa. Jeg skal være far til de barn som befinner seg under mitt tak, og som jeg forsørger.

Det ser ut til at de fleste kvinner her inne er positiv innstillt, og regner med den gode og snille mannen er der ute, enten du ett eller tre barn fra før.

Det er bra. Fortsett med det. Jeg tror også at han er der ute

Endret 10. september 2006 av PoolBoy

[Gjest Gjest]

Jeg er kvinne og litt enig med Poolboy. Jeg har alle barna mine med samme far, men vi er ikke sammen lenger. Egentlig kunne jeg godt ha tenkt meg en barnløs mann når jeg en gang skal finne en ny mann. Det finnes overraskende mange menn uten barn som ikke bryr seg om at jeg har tre barn fra før og at jeg ikke vil ha flere.

Det finnes nok menn som ikke har behov for EGNE barn, heldigvis.

Ja, det vil altså si at jeg har full forståelse for at noen menn skygger banen når de oppdager at det er barn med i bildet.

Poolboyen er forresten heldig som har draget på alle han vil ha draget på. Det er ikke alle forunt

[Askim]

Jeg er kvinne, og helt enig med Pool Boy.

Jeg ville heller ikke innledet et forhold til en mann med barn fra før....ikke pga en evt eks, men fordi jeg rett og slett ikke er interessert i å innta en omsorgsrolle for andres barn.

[Gjest Gjest]

Jeg har draget på akkurat det jeg vil ha draget på, men setter en grense ved alt som er 6-7 år yngre en meg selv uansett.

Eldre kvinner er jeg ikke interessert i.

Dessuten er jeg tilnærmet like kritisk innstillt til kvinner med barn enten jeg er 25 eller 45. Firer ikke på viktige prinsipper. En mann blir aldri desperat, det er det kvinner som blir Greit å være ungkar, ikke like greit å være enslig kvinne.

Selvfølgelig skal du som alenemor (?) være glad for det.

Unner deg ikke noe annet en en snill mann og familielykke

Men spørsmålet var om de som deler mine tanker er gode eller dårlige menn ?

Selvfølgelig kan jeg bestemme meg for hvem jeg blir forelsket i ! :klø:

Kan ikke du ? Blir du forelsket i en hver mann som kommer i nærheten av deg ? 

Du har dine kriterier og krav til en mann, jeg har mine til en kvinne.

Burde være enkelt å beskrive en mannstype du ville styrt laaaangt unna.

Er det bare kvinner som skal selektere ?

Beklager hvis det sårer

Men som du selv sier, er det bedre å være ærlig en å snakke enslige mødre etter munnen. Du er sikker klar over at menn kan være imøtekommende og enige om det meste, bare de for lov til å komme i buksa til deg ?

At de ikke har en eneste kritisk tanke omkring dine barn burde være et varsel.

Til trøst kan jeg fortelle om min egen søster. Hun var også alenemor, og har funnet seg en kjempesnill mann. Dog var han også singel med barn....

Men snill, det er han. Hun har vært heldig.

Mulig jeg går glipp av noe, men jeg unngår også mye stress

Din situasjon er litt anderledes. Så lenge det ikke er en mannlig ex i bildet lenger, feks ved dødsfall, har samtidig en potensiell kilde til konfrontasjon forsvunnet. Da kan man virkelig tre inn i rollen som en reservepappa, uten å frykte at ex'en på noen måte lager problemer.

Hmm, så kvinner kan være kritiske og selektive, men ikke oss menn ? Trodde det var likestilling jeg...

Skal love deg at (enkelte ?) menn analyserer like mye som kvinner. Kanskje vi analyserer forskjellig ? Menn (jeg) analyser for å unngå problemer.

Jeg vil ha et harmonisk og fint forhold, med felles barn som bakgrunn. Tror det er det beste.

Så klart du skal være glad for at du selv har barn ! Det finne jo ikke noe flottere i denne verden en å sette til verden og oppfostre DINE EGNE barn.

Jeg vet ikke om det ville vært vanskelig eller lett å finne en ny partner, men jeg ville hatt forståelse for at noen var kritiske til at jeg hadde egne barn, og ikke dem selv. Hva min ex kone evnt fant på har ikke jeg noe med. Dessuten tar han ikke min posisjon, jeg er fremdeles deres far. Og det er litt av problemet hvis du snur det på hodet. Som stefar vil du aldri bli deres "far".

Jeg vil ikke være noe reservepappa. Jeg skal være far til de barn som befinner seg under mitt tak, og som jeg forsørger.

Det ser ut til at de fleste kvinner her inne er positiv innstillt, og regner med den gode og snille mannen er der ute, enten du ett eller tre barn fra før.

Det er bra. Fortsett med det. Jeg tror også at han er der ute 

←

Ja ja, har ikke erfart så mye du. Jeg synes også du er heldig som har draget på alle som du vil ha draget på wow!

[Champagnepiken]

Jeg er kvinne, og helt enig med Pool Boy.

Jeg ville heller ikke innledet et forhold til en mann med barn fra før....ikke pga en evt eks, men fordi jeg rett og slett ikke er interessert i å innta en omsorgsrolle for andres barn.

←

Og det samme mener jeg. Har foreløpig slett ikke vært noe problem.

[PoolBoy]

Ja ja, har ikke erfart så mye du. Jeg synes også du er heldig som har draget på alle som du vil ha draget på

Nei, jeg har ikke hatt noen erfaring med alenemødre....

Har jeg ikke nevnt at jeg styrer unna dem :klø:

Jeg har draget på dem jeg vil ha draget på ja.

Det tror jeg de fleste fornuftige mennesker har.

Det er bare snakk om å legge lista der den hører hjemme, og ikke langt der oppe i fantasien.

Jeg liker snille, omsorgsfulle, formfulle, og vanlige utseende norske jenter.

Ikke så vanskelig å oppdrive det vel ?

[Gjest Gjest]

Nei, jeg har ikke hatt noen erfaring med alenemødre....

Har jeg ikke nevnt at jeg styrer unna dem  :klø:

Jeg har draget på dem jeg vil ha draget på ja.

Det tror jeg de fleste fornuftige mennesker har.

Det er bare snakk om å legge lista der den hører hjemme, og ikke langt der oppe i fantasien.

Jeg liker snille, omsorgsfulle, formfulle, og vanlige utseende norske jenter.

Ikke så vanskelig å oppdrive det vel ? 

←

Nja, kommer an på hvor gammel du er. Jo eldre du blir jo mer er det jo sannsynlig at du treffer en alenemor.

[Yme]

Jeg er helt enig med poolboy!

Jeg er ikke blitt så gammal at jeg møter på alenemødre enda, men jeg veit godt at jeg aldri kunne tenkt meg å innlede ett forhold med en! (selvfølgelig, om jeg var 50 år, så hadde jeg vel ikke hatt noe særlig valg, men den tid den sorg)

Jeg er vel ikke sån at jeg kan få hvem jeg vil, siden jeg syns at det kan vøre litt vansklig å snakke med folk jeg ikke kjenner, men jeg har (som de fleste andre) kriterier på hva slags kvinnfolk jeg blir intresert i.