Skrikekur?

[Gjest LoisLane]

Har en nydelig, blid og morsom gutt på åtte måneder. Vi koser oss om dagen, men nettene er slitsomme. han vil slett ikke sove alene!

Han sovner ved puppen, og våkner etter en halv time. Mer pupp, takk! Han sover i senga hos meg, og våkner to - tre ganger pr. natt. Ligger han alene, sover han maks en time alene.

Jada, jeg vet at det er min egen feil at han har fått slike uvaner. Vi må vel til med skrikekur, men jeg gruer meg som en hund! Ha¨r større barn jeg helst ikke vil vekke, også.

Råd, anyone?

[birgitte242]

Jeg vet at helsesøstre anbefaler denne metoden varmt, men det strider imot alt i meg som omsorgsperson og mor å nekte mitt barn den nærhet og omsorg han trenger. Husk at så små barn er fullstendig behovsstyrt og kan ikke kontrollere sine egne drifter og behov.

Det man oppnår med en slik tilnærming er å innlære en vane. Målet er å lære barnet å sovne på egenhånd. I manges øyne er dette en god måte å lære barnet grensesetting.

En ting er hvis barnet allerede fra fødselen av er vant til å sove alene.

I ditt tilfelle, hvor barnet ditt er så mye som 8 mndr, sover ved din side, kjenner varmen fra din kropp hele natten gjennom, kan forsyne seg med mat akkurat når han vil.... -vil jeg tro at overgangen kan bli altfor brutal!

Jeg ga etter for helsesøsters anbefaling med begge mine barn da de var på omtrent samme alder. Jeg var kjempesliten, for når barnet blir så stort, og "spiser seg gjennom natten", er det utmattende!

Vel, jeg fulgte helsesøsters oppskrift, ofte inne i begynnelsen, så med lengre intervaller osv.

Barnet vårt skrek ikke så mye i begynnelsen, men stikk i strid med helsesøsters prognose skrek han mer og mer for hver kveld.

Jeg valgte etter vel to uker å stoppe "behandlingen" og gå tilbake til gamle rutiner. Det ble faktisk mindre slitsomt for både barnet og meg. Slik fikk vi iallefall noe søvn!

Nå er minstemann 2 år og sover hele natten. Jeg beholdt ham i min seng til han var 1 1/2 år, da ble overgangen til stor, egen seng på storesøsters rom helt uproblematisk.

Jeg skjønner at du blir sliten, men husk på at dette varer ikke lenge! Om et år vil du kanskje savne å ha ham sovende på brystet

[Fru Fomle]

Jeg har heller ikke særlig sans for den skrikemetoden som mange helsesøstre snakker så varmt om. Har testet den ut på vår yngste (som nå er 16 mnd) og han blir helt HYSTERISK når vi går fra han og kommer inn igjen etter noen minutter. Vi har ingen sjanse til å få roet han ned da, og han kan drive på i timevis (sta som f..., kan ikke skjønne hvor han har arvet det fra )

Vi har derfor funnet ut at det er bedre at han føler seg trygg og ikke griner seg fra all forstand! Vi har også hatt han liggende i vår seng helt fram til nå over nyttår. Sluttet å amme da han var 11 mnd, og han har forsåvidt sovet ganske greit sammen med en av oss, men nå syntes vi det var på tide og få tilbake råderetten over ektesengen!

Vi har løst det på den måten at vi har en madrass ved siden av sengen hans på barnerommet. Her kan en av oss legge oss når han våkner og er urolig om nettene, som oftest blir det til at vi sovner der inne og sover til morgenen.. Med tid og stunder håper vi at han av se selv vil slutte å våkne om natta og at vi kan slippe og gå inn til han. Har ikke kommet så langt ennå, men lever i håpet....

Lykke til!!

[Gjest Anonymous]

Er de ikke farlig å ha spedbarn liggende sammen seg i senga?

Bare lurer.. synes jeg har hørt noe sånt.

[Gjest Hilde K S]

Dersom han bare får pupp ville jeg prøvd å gi et realt brød eller grøtmåltid og så tilbudt en tåteflaske med vann på natten. Vi prøvde dette med vår eldste og det funket. Vi slapp å få dårlig samvittighet for å la henne skrike. Klart dette tok lengre tid og det ble en del gråting, men da det var over følte vi at vi hadde gjort det som var riktig for oss. Etterhvert har jeg funnet ut at man ikke alltid får de beste rådene på helsestasjonen. Skriketokter er greit om barnet ikke gråter lenge og om barnet blir helt hysterisk er det på grensen til uforsvarlig mener jeg.

Kjenner svært få som har klart å gjennomføre dette slik som de beskriver det SKAL og må gjøres på helsestasjonene.....................

Dette går seg som oftes til etter hvert ! Ta det i eget tempo og se hva som skjer.

Lykke til

[Annie]

Da datteren min var ca 1 år, var hun syk og spiste dårlig. Noe som resulterte i at hun fikk en ekstra flaske som hun fikk når vi la oss. (Hun var på vei til å bli dehydrert.) Den ENE flasken ble etterhvert både 2 og 3 i løpet av natten og mannen min og jeg bestemte oss for at nå måtte det bli en slutt på dette. Hun ville jo nesten ikke ha mat på dagen pga alle flaskene hun drakk seg mett på i løpet av natta.

Derfor så bestemte vi at hun fikk ligge å gråte. Første natten hylskrek hun i 1 1/2 time. Andre natten i 45 min, og tredje natten i 15 min. Deretter var hun avvendt med nattflaska.

De 3 nettene med hylskriking var absolutt verd det. Unger er veldig bevisste på at det å skrike hjelper. Og de vet det tidlig.

Han sovner ved puppen, og våkner etter en halv time. Mer pupp, takk! Han sover i senga hos meg, og våkner to - tre ganger pr. natt. Ligger han alene, sover han maks en time alene.  

Jada, jeg vet at det er min egen feil at han har fått slike uvaner. Vi må vel til med skrikekur, men jeg gruer meg som en hund!  Ha¨r større barn jeg helst ikke vil vekke, også.  

En løsning på dette problemet kan være å få et annet familiemedlem til å være hos han om natta. bestemor/bestefar, en eller annen som ikke ammer i hvertfall. Et barn på 8 mnd behøver IKKE mat på natta!

[Gjest LoisLane]

Takk for svar!

Er nok ganske usikker på om jeg skal gjennomføre dette ennå. Må gjøre det selv, ettersom mannen min jobber om natta/ morgenen, og vi har ikke familie i nærheten som har mulighet for å hjelpe til. Dessuten pleier datteren min på tre å våkne pga. atopisk eksem, hun klør og klør. Da vil jeg jo holde henne våken også.

Å si at barn er bevisste på at det med skriking hjelper, blir litt feil, synes jeg. Hvilken annen mulighet har de? Et barns skrik er den måten det får sagt ifra på.

Tja... jeg synes jo det er kos å ha han i senga også, men enkelte netter blir det for mye. Jaja, jeg skal vel ikke fortsette å amme evig heller...

[Kosejente]

Vi har prøvd denne metoden på begge barna våre....eldstemann "virket" det ypperlig på......og ifht. nr. 2 virket det absolutt ikke......men i begge tilfellene var det ifht. å legge seg om kvelden.....

Tror nok dette kan være tilfelle også når det gjelder å bruke metoden ved avvennig av nattamming/ligge alene også...på noen barn virker det og på andre ikke...

Vi gikk inn til barnet hvert 3. minutt og øket ikke intervallene slik det er beskrevet her...

Tror forøvrig ikke det skader å prøve metoden..

Det er veldig viktig at mor også er opplagt om dagen....tror at barn kan ta mer "skade" av en trøtt og irritabel mor på dagen enn en "skrikekur" på natten....

Lykket til hvis du prøver..!!

[Marlena]

Vi hadde skrikekur for dattern våres da hun var 6 mnd. Det var for å lære henne å sovne uten pupp/flaske i munnen. Hun kunne nemlig ligge å sutte i timesvis.

Det var beintøft!!! Hun skrek og skrek, vi var selvsagt inne der og strøk henne over håret sa nå er det natt blabla. hvert 5 min.

Hun kunne noen kvelder skrike opptil 3 timer (hun er nok like sta som meg) men jeg ville få inn en rutine på dette og ga meg ikke.

Etter et par uker sovnet hun uten et kny etter aftensbønn/sang hver eneste kveld kl 2000. Hun er idag en aktiv blid snill 3 åring på dagen og en skjønn sovnede 3 åring om natta. Hun legger seg presis kl 19 uten tull.

Jeg var veldig fornøyd med skrikekuren og kveldene har vi siden hatt for oss selv. Selvsagt får hun kjærlighet omsorg og nærhet på dagen - MEN om natta - ja da sover vi.

Vi har et vennepar som har vært litt tvetydige mot datteren ang sengetid etc. Hun er også idag 3 og bruker kanskje 2 timer på å sovne, foreldrene flyr ut og inn med alt mulig. Noen ganger legger de seg sammen med henne eller hun får komme opp, de har nå fått en liten baby til og jeg misunner de ikke kveldene deres.

Vi venter snart nr 2 og jeg tar gjerne i bruk denne metoden igjen om det skulle være nødvendig.