Han der faren min altså...

[Gjest Gjest]

Vi hadde tenkt å holde navnedag for vår lille solstråle. Bare et sånt lite kaffebesøk med nærmeste familie.

Så har det seg sånn at mine foreldre er skilt. Min mor lever et isolert liv og har psykiske vansker. Hun har derfor ingen venner, kun naboene hun prater med, sin søster og meg og min søster.

Hun har vært veldig sart, sår og nok litt bitter etter skilsmissen hun gikk gjennom med min far (som fant seg en annen) for ca 10 år siden. Ikke rart når hun som husmor (en avtale dem imellom), en dag sto uten arbeid og inntekt i en alder av nesten 50. Livet hennes ble snudd opp ned og hun lever i dag under fattigdomsgrensen mens min far er veldig rik. Det er egentlig ikke tema, men allikevel en faktor jeg ikke klarer å se bort fra. Vi har derfor alltid hatt to besøker når det har vært bursdager og sånt, fordi vi vet at hun blir lei seg når hun treffer min far.

Så var det navnedagen da:

Min far har nettopp flyttet sammen med kjæresten sin (vært sammen 1,5 år) og da jeg spurte om det var greit hvis jeg ikke inviterte henne siden min mor kom til å være i navnedagen synes han ikke at det var greit. Da foreslo han at vi kunne ha to feiringer! Vi vil ha en. Og derfor hadde jeg tenkt at når det gjaldt deres første barnebarn så kunne mor og far ihvertfall treffes. Men uten samboeren hans. Jeg har ingenting imot henne, hun er grei, men for min mor sin skyld igjen.

Er det jeg eller han som er ego her? Burde jeg bøye meg? Jeg vet det blir problemer i ettertid for min mor, og da er det jeg og søsteren min som må ta oss av det. Vil ikke at min mor skal bli lei seg jeg..

Trodde navnedagen handlet om barnet jeg! Har nesten tenkt å avlyse hele greien, men det blir jo feil det også..

Noen råd?

[mallina]

Det er vel dere som inviterer? Hvem dere velger å invitere er opp til dere, og faren din kan vel ikke forvente at du skal velge en annen kvinne fremfor din egen mor? Og hvordan kan han forlange to fester? Skal dere virkelig slite dere helt ut, med å holde to fester? Dere har jo trossalt et barn å ta dere av, og ingen burde forvente at dere skal ha to feiringer. Nei jeg hadde ikke bøyd meg, jeg hadde gitt beskjed om at han var bedt, men ikke samboeren hans, og hvis han tenker seg om så tror jeg han skjønner problemstilligen også!

[Susan Sto Helit]

Bare fortell han at to fester i dette tilfellet ikke er aktuelt.

(Jeg ville forøvrig ikke spurt han om det var greit at hun ikke ble invitert, men derimot forklart han hvorfor hun ikke var invitert dersom han spurte.)

Dette er da for barnet skyld og ikke for besteforeldrenes.

(Hadde han ment dere kunne ha to kirkedåper også, hvis dere hadde valgt det?)

[Helen]

Hadde det vært jeg som hadde vært i den situasjonen så hadde jeg invitert både moren og faren samtidig med hans samboer også.

Jeg kunne aldri latt være å be min fars samboer til en slik viktig feiring for hun er tross alt et familiemedlem hun også.

Så selv om din mor er såret og lei seg så må det gå ann å legge bitterheten på hylla for en gangs skyld, for tross alt de er voksne mennesker.

Jeg vet det kan komme til å bli vanskelig for din mor, men det er tross alt bare for noen få timer.

[Gjest Gjest]

signerer siste taler jeg. ærlig talt.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde valgt å ikke be fars samboer siden situasjonen er slik den er. Da er det viktigere at de biologiske besteforeldrene blir bedt.

[La Luna]

Synes du skal be samboeren til faren din jeg, og synes veldig godt han kan bli fornærma hvis du ikke gjør det! Hun er en del av familien hun også nå, og moren din må bare godta det. Jeg synes egentlig ikke det er hverken du eller faren din som er ego, men heller moren din (hvis det er sånn at det er hun som ikke vil at den nye samboeren skal komme da?). Har du forresten spurt henne hva hun synes? Etter ti år er det påå høy tid å legge bitterheten til side.

[Gjest Hilde79]

Hadde det vært jeg som hadde vært i den situasjonen så hadde jeg invitert både moren og faren samtidig med hans samboer også.

Jeg kunne aldri latt være å be min fars samboer til en slik viktig feiring for hun er tross alt et familiemedlem hun også.

Så selv om din mor er såret og lei seg så må det gå ann å legge bitterheten på hylla for en gangs skyld, for tross alt de er voksne mennesker.

Jeg vet det kan komme til å bli vanskelig for din mor, men det er tross alt bare for noen få timer.

←

Dette er jeg helt enig i. Det er da ikke for mye forlangt at voksne folk skal oppføre seg sivilisert et par timer... Å utelate personer er stygt.

[Gjest Madam Felle]

Hadde det vært jeg som hadde vært i den situasjonen så hadde jeg invitert både moren og faren samtidig med hans samboer også.

Jeg kunne aldri latt være å be min fars samboer til en slik viktig feiring for hun er tross alt et familiemedlem hun også.

Så selv om din mor er såret og lei seg så må det gå ann å legge bitterheten på hylla for en gangs skyld, for tross alt de er voksne mennesker.

Jeg vet det kan komme til å bli vanskelig for din mor, men det er tross alt bare for noen få timer.

←

Jeg må si meg enig. Og må tillegge at det ikke er for barnet samboer ikke blir invitert, men for moren. Så da er det jo ikke barnet, men moren som legger føringen for dagen. Og jeg syns ikke din far er ego, for jeg hadde selv blitt skuffet og såret om jeg ikke ble invitert.

[Frøken Freken]

Jeg ville invitert moren og faren min, uten hans samboer hvis du vet at det fører til mer problemer for moren din. Men, det jeg ville ha gjort var å snakke med den nye samboeren og forklare situasjonen. Eventuelt kunne du invitert henne med på kafè en dag med den lille, dersom dere har såpass god kontakt. Dermed ville hun fått mulighet til å tilbringe tid sammen med deg og den lille, uten at det fører til problemer med tanke på navnefesten.

[Gjest lilletroll]

Hadde det vært jeg som hadde vært i den situasjonen så hadde jeg invitert både moren og faren samtidig med hans samboer også.

Jeg kunne aldri latt være å be min fars samboer til en slik viktig feiring for hun er tross alt et familiemedlem hun også.

Så selv om din mor er såret og lei seg så må det gå ann å legge bitterheten på hylla for en gangs skyld, for tross alt de er voksne mennesker.

Jeg vet det kan komme til å bli vanskelig for din mor, men det er tross alt bare for noen få timer.

←

Signerer!!

[Gjest Gjest]

Takk for svar alle sammen.

Jeg har ikke diskutert med min mor i det hele tatt. Hun er ingen egoist. Hun ville nok sagt ja. Men utifra erfaring så blir det uaktuelt at hun treffer min far sin nye dame på nåværende tidspunkt. Min samboer og min søster er enig med meg.

Har bestemt meg for hva jeg vil gjøre. Holder besøket, min mor kommer først og min far og samboer litt senere når min mor har gått. Så kan de gjerne klage over meg og min oppførsel, men det er mitt barn, og mine opplevelser med dem som gjør at jeg gjør som jeg gjør.

Situasjonen er spesiell fordi min mor er "annerledes". Sånn er det bare. Det burde min far også klare å tenke!

[loffen]

Hadde det vært jeg som hadde vært i den situasjonen så hadde jeg invitert både moren og faren samtidig med hans samboer også.

Jeg kunne aldri latt være å be min fars samboer til en slik viktig feiring for hun er tross alt et familiemedlem hun også.

Så selv om din mor er såret og lei seg så må det gå ann å legge bitterheten på hylla for en gangs skyld, for tross alt de er voksne mennesker.

Jeg vet det kan komme til å bli vanskelig for din mor, men det er tross alt bare for noen få timer.

←

Helt enig med mamsen.

[Helen]

Takk for svar alle sammen.

Jeg har ikke diskutert med min mor i det hele tatt. Hun er ingen egoist. Hun ville nok sagt ja. Men utifra erfaring så blir det uaktuelt at hun treffer min far sin nye dame på nåværende tidspunkt. Min samboer og min søster er enig med meg.

Har bestemt meg for hva jeg vil gjøre. Holder besøket, min mor kommer først og min far og samboer litt senere når min mor har gått. Så kan de gjerne klage over meg og min oppførsel, men det er mitt barn, og mine opplevelser med dem som gjør at jeg gjør som jeg gjør.

Situasjonen er spesiell fordi min mor er "annerledes". Sånn er det bare. Det burde min far også klare å tenke!

←

Siden du ikke har diskutert med din mor, men tror at hun ville sagt ja.

Så bare lurer jeg litt, er det du som har de største problemene med det din far har gjort, kanskje??

Ikke galt ment men det virker på meg som det er du som er egoistisk og ikke din far eller mor.

[:-) anna]

Vanligvis ville jeg sagt at jeg skjønte din far, og at hans nye samboer naturligvis burde få komme. Men når situasjonen er som den er så synes jeg du bør få lov til å ta hensyn til din mor. Jeg synes du har kommet frem til en klok beslutning.

Men jeg synes du skal sette deg ned med din fars samboer på tomannshånd en dag, og forklare hvorfor ting er som de er. At du ikke bare er vanskelig, eller lar deg herse med av en hevnlysten mor, men at dette er et reelt problem.

På den måten unngår du at hun føler seg uvelkommen i familien. Hun har jo ikke gjort noe annet enn å bli sammen med en mann som har en historie

[Gjest Gjest]

Jeg ville invitert moren og faren min, uten hans samboer hvis du vet at det fører til mer problemer for moren din. Men, det jeg ville ha gjort var å snakke med den nye samboeren og forklare situasjonen. Eventuelt kunne du invitert henne med på kafè en dag med den lille, dersom dere har såpass god kontakt. Dermed ville hun fått mulighet til å tilbringe tid sammen med deg og den lille, uten at det fører til problemer med tanke på navnefesten.

←

Dette er et forslag jeg støtter 100 %. Jeg er kone nr 2 og vet akkurat hvordan det er å ikke bli bedt i slike sammenhenger. Men jeg tenker mer på barna/barnebarna i slike sammenhenger, og mener det er viktigere med biologiske foreldre/besteforeldre på slike dager enn inngifte - når situasjonen er slik den er.

Men det som ingen av mine stebarn/svigerinner eller andre i familien har gjort, er å ta seg bryet med å snakke med meg om dette. De har snakket med min mann. Og heller ikke har jeg blitt invitert på kaffe etterpå. Det hadde jeg satt umåtelig stor pris på. Det hadde blitt en bekreftelse på at det handler ikke om at jeg ikke er ønsket i familien, det hadde ikke i like stor grad blitt personlig. Jeg prøver så godt jeg kan å tenke at det handler ikke om meg som person, det handler om den rollen jeg har fått som kone nr 2....og at i en annen situasjon ville hans del av familien sett meg som min gjør.

Be mor og far, men snakk med samboeren og inviter henne på kaffe etterpå. Ja, det skal være barnets dag, men det blir nok ingens dag hvis mor og far og nye samboer går så dårlig sammen som her skissert. Lurt og omtenksomt.

[Gjest Gjesta]

Vanligvis ville jeg sagt at jeg skjønte din far, og at hans nye samboer naturligvis burde få komme. Men når situasjonen er som den er så synes jeg du bør få lov til å ta hensyn til din mor. Jeg synes du har kommet frem til en klok beslutning.

Men jeg synes du skal sette deg ned med din fars samboer på tomannshånd en dag, og forklare hvorfor ting er som de er. At du ikke bare er vanskelig, eller lar deg herse med av en hevnlysten mor, men at dette er et reelt problem.

På den måten unngår du at hun føler seg uvelkommen i familien. Hun har jo ikke gjort noe annet enn å bli sammen med en mann som har en historie

←

Veldig enig med :- ) Anna.

Hvis jeg var i samme situasjon, ville jeg strukket meg laangt for å beskytte mamma, men jeg ville forklart den nye samboeren hvorfor, og vektlagt at det ikke var personlig.

[Gjest gjest1]

Jeg er i utgangspunktet enig i at i mange situasjoner går det an å "skjerpe seg" for noen timer osv, men jeg vet at jeg aldri kunne ha bedt verken pappa eller pappas nye kone samtidig som mamma. Pappa var utro med henne mens han var gift med mamma og forlot mamma etter 20 års samliv på grunn av henne. Dette knuste mamma fullstendig, og hun fikk psykiske problemer, blant annet innleggelse på grunn av dette. Hvis hun møter pappa, med eller uten ny kone, er jeg redd for at hun vil få et nytt sammenbrudd, og det ville jeg aldri ha utsatt henne for, og aldri tvunget henne til. Ja, hun er et voksent menneske og klarer selvfølgelig å "skjerpe seg" i de aller fleste situasjoner hun som alle andre - men akkurat situasjonen med pappa klarer hun ikke å takle, det sier hun selv. Jeg hadde selvfølgelig snakket med pappa og kona om det, og heller bedt de til oss en annen dag. Jeg vet at de hadde forstått det, de kjenner jo historien de også. Men dette er vår situasjon, trist at det er sånn, men sånn er det.

Poenget er i alle fall at slike situasjoner er fulle av nyanser, så det er ikke alltid at løsninger som ellers ville virket veldig fornuftige fungerer i praksis. Følelser er ikke sort-hvitt, det er ikke bare å skru av og på en bryter.

[Gjest niomi]

Hadde det vært jeg som hadde vært i den situasjonen så hadde jeg invitert både moren og faren samtidig med hans samboer også.

Jeg kunne aldri latt være å be min fars samboer til en slik viktig feiring for hun er tross alt et familiemedlem hun også.

Så selv om din mor er såret og lei seg så må det gå ann å legge bitterheten på hylla for en gangs skyld, for tross alt de er voksne mennesker.

Jeg vet det kan komme til å bli vanskelig for din mor, men det er tross alt bare for noen få timer.

←

Skriver under på den. Din far har gått videre og stiftet ny familie, og det vil være merkelig om ikke hans nye samboer blir invitert. Hvor lenge skal i såfall utestengelsen av henne vare? Bare denne gangen? Eller til det passer din mor?

PS: Har en venninne som elsker å se på "Days of Our Lives" og "Glamour". Ene og alene for å se familier som er mer dysfunksjonell enn hennes egen. Hennes søster giftet seg, og det endte med et h*lvete, da mor og far ikke kunne være i samme rom. Langt mindre med sine nye samboere. Fantastisk når foreldre ikke kan opptre litt voksent og stille opp for sine barn.

[Gjest Gjesta]

Vanligvis ville jeg sagt at jeg skjønte din far, og at hans nye samboer naturligvis burde få komme. Men når situasjonen er som den er så synes jeg du bør få lov til å ta hensyn til din mor. Jeg synes du har kommet frem til en klok beslutning.

Men jeg synes du skal sette deg ned med din fars samboer på tomannshånd en dag, og forklare hvorfor ting er som de er. At du ikke bare er vanskelig, eller lar deg herse med av en hevnlysten mor, men at dette er et reelt problem.

På den måten unngår du at hun føler seg uvelkommen i familien. Hun har jo ikke gjort noe annet enn å bli sammen med en mann som har en historie

←

Enig med :)Anna.