Hva er lykke?

[Gjest Gjest]

Det faktum at jeg trivdes akkumulerte bare flere positive handlinger som forbedret livskvaliteten.

Den ene følger det andre.

←

Det er mye sant i det. Jeg har også opplevd at "nesten alt" i livet egetnli er bra, mens f eks dårlig økonomi og/eller jobb jeg ikke trivdes i har gjort meg så bekymret at jeg ikke har klart å nyte alle småtingene eller bare tenke at "jaja, alt går vel bra og sola skinner". Eller da alt i livet MITT var bra, men mamma ble alvorlig syk (hun ble frisk igjen, heldigvis). Da var det vanskelig å tenke at jeg var lykkelig, selv om jeg ikke hadde problemer med å se at mye i livet mitt ER veldig bra. Men klart det har mye å si hva slags innstilling man har - om man er generelt positiv og flink til å nyte de tingene man kan, er det lettere å komme gjennom tunge prioder også..

[Gjest Catwoman]

Lykke er glimtvise øyeblikk med en slags melankolsk, samtidig nåværende god følelse der man erindrer noe fint ved tilværelsen. Man ser helheten og det store gjennom et farget bilde som i en levende dagsdrøm.

Er nok enig i dette. Hvis jeg tolker det rett.

For meg er ikke lykke noe konstant. Det er korte øyeblikk. Jeg kan feks våkne en morgen å oppleve en plutselig intens lykkefølelse - uten at det er noen spesiell grunn, bare akkurat der og da føles verden helt optimal. Akkurat da er jeg lykkelig, og det er en nydelig følese. Men jeg går ikke rundt og har det sånn hele tiden - heldigvis egentlig.

Endret 4. september 2006 av Catwoman

[Gjest Vilja :-)]

Ja, hva er egentlig lykke? Går det an å være lykkelig selv om man ikke har mann og barn og stor familie og mange venner? Selv om man ikke har et aktivt liv fylt med spenning og action? Kan lykke være noe så enkelt som å trives med seg selv og den man er, eller må man ha det lille ekstra? (hva nå enn det er)

Jeg er ikke helt sikker om jeg er lykkelig faktisk. Har langt i fra det mest spennende livet for tiden og er av og til litt ensom. Men kan egentlig ikke klage heller, trives med den jeg er og har blitt mye tryggere på meg selv det siste året. Har en liten, men flott familie og mange venner jeg kan snakke med (men få som bor i nærheten.) Jeg vet at jeg har det meste jeg trenger og alle foutsetninger for å bli lykkelig, men akkurat nå føler jeg bare at livet står litt stille. Hva med dere? Er DU lykkelig? Og hva er lykke for deg?

←

Jeg tror ikke det er så mange forunt å gå rundt i en konstant tilstand av lykke. Å føle seg lykkelig er for meg ensbetydende med litt "unntakstilstand". F.eks. når man er forelsket, har en skikkelig bra periode hvor "alt" klaffer, venter barn, har fått barn, gifter seg og denslags. Eller som andre her påpeker; små glimt hvor man føler at man virkelig har det godt. Men hverdagen kommer jo alltid, det er stort sett alltid et eller annet som forkludrer ting, i større eller mindre grad. Da er det din egen innstilling til bagateller eller motstand, spiller inn. Hvor mye skal du la det påvirke deg, og tillate at det stjeler glansen fra de tingene som virkelig er bra?

Jeg tror heller at man bør tilstrebe å bli fornøyd/tilfreds med tilværelsen. Da legger man grunnlaget for å oftere kunne oppleve disse lykkelige stundene. Det er viktig å være ærlig mot seg selv og stille seg spørsmål underveis mht. om man virkelig holder på med de tingene man har lyst til å gjøre, omgås folk som er bra for en, osv. Korrigere seg selv litt underveis.

Det er kjempeviktig å sette sine egne premisser og standarder for hva som gjør deg tilfreds. Men dette er jo lettere sagt enn gjort, i et samfunn med et så sterkt fokus på at ideal-livet gjerne innebærer at man finner sin sjelefrende, stifter familie etc. Men det er mange måter å leve livet på. Jeg tror ikke det er blitt dokumentert at man blir mer lykkelig av å f.eks. få barn. Men å ha gode venner rundt seg, dèt er dokumentert at har mye å si for ens velvære.

[Gjest Gjest]

Orker ikke logge inn nå-

Lykke er de små blaffene i livet når alt er perfekt, det er disse man streber etter og som gir slik en tilfredsstillelse.

Men lykke er mer enn det. Den er også å ha et ok liv, å kunne glede seg over ting.

Jeg har en datter og det gir meg masse lykke.

Å lykkes i jobben, ha fin kontakt med familie og venner og å være frisk gjør meg lykkelig.

Alle streber etter lykke, men hva som gir oss lykke er ulikt.

[PoolBoy]

Som jeg selv har ment og erfart stod det å lese i en av landets store aviser i går at lykken for de aller fleste er å ha en jobb å trives med. Selv familie og venner kom bak det. Som jeg trodde

[Gjest Gjest]

Orker ikke logge inn nå-

Lykke er de små blaffene i livet når alt er perfekt, det er disse man streber etter og som gir slik en tilfredsstillelse.

Men lykke er mer enn det. Den er også å ha et ok liv, å kunne glede seg over ting.

Jeg har en datter og det gir meg masse lykke.

Å lykkes i jobben, ha fin kontakt med familie og venner og å være frisk gjør meg lykkelig.

Alle streber etter lykke, men hva som gir oss lykke er ulikt.

←

Hvorfor nikker folk til sien egne innlegg?

Greit å nikke og være enige i andres innlegg altså, men til sitt eget...?

[Gjest gjest1]

Som jeg selv har ment og erfart stod det å lese i en av landets store aviser i går at lykken for de aller fleste er å ha en jobb å trives med. Selv familie og venner kom bak det. Som jeg trodde 

←

Det sier egentlig mye om det samfunnet vi lever i

Triste greier, og gjør meg ikke lykkelig. Og nordmenn er ikke et lykkelig folkeferd, leste jeg i en avis. Kan det ha en sammenheng?

[Gjest Gjest]

Selv om det står i en avis at nordmenn ikke er lykkelig, betyr ikke det at det er sant, vet du. Det kommer an på hvilke faktorer de har målt lykke etter, og hvem som har utført undersøkelsen og hvem utvalget er, og om det er representativt.

Jeg tror ikke nordmenn er mer ulykkelige enn andre folkeslag - bortsett fra litt ekstra mørke her (kalde klimaet).

Jeg forstår godt at ambisiøse mennesker i vesten setter opp en "jobb de er fornøyd" med som nr. 1 på lykkelisten...

[PoolBoy]

Triste greier, og gjør meg ikke lykkelig

Så du er ikke lykkelig når du har en givende og interessang jobb som du gleder deg til komme til ??

Har du hatt en givende/interressang jobb evnt. det motsatte ?

Hva er dine erfaringer i den sammenheng ?

Du tilbringer faktisk ni eller flere timer, fem dager i uken (eller mere) i tilknyttning til/på jobb, men mener ikke at det kan være en viktig kilde til lykke/mindre lykke ??

Vi er selvsagt forskjellige. Men er overbevisst at om at om du er mann, eller kvinne med et "normalt" forhold til arbeidslivet siden du var ung, vil et givende yrke fremstå som en meget viktig faktor for lykke i livet ellers.

Har du aldri hatt en normal jobb, mener jobb er for "tosker", eller er evig student, faller selvsagt hele argumentet mitt bort.

[Gjest gjest1]

Selvsagt gjør en givende jobb meg lykkelig, men det er ikke det viktigste i livet mitt. Ja, det har vært det, og ting skjedde, som gjorde meg dypt ulykkelig. Og jeg vet at når jeg en gang ser tilbake på mitt liv- om ca 50 år- vil ikke det jeg gjorde i mitt yrkesliv være det som har gitt mest mening til mitt liv. En del av bildet, ja, men ikke avgjørende.

Jeg har også sett det på mennesker i min omgangskrets, som har sittet i topplederstillinger, i denne sammenhengen da vurdert som et kriterium for lykke, og de opplever tap og sorg, eller et jordskjelv i sitt liv. Etterpå legger de om sin måte å leve livet på, jobb er ikke lenger det viktigste, andre faktorer er så uendelig mye mere verdifullt.

Og jeg har ikke vært lykkeligere enn jeg er nå, etter å ha sagt opp min såkalte "vellykkede" og dermed lykkeskapende jobb. Jeg er der jeg vil være i livet, og kommer aldri mere til å sette jobben foran andre ting i mitt liv, som jeg vet er viktigere for meg. Men selvsagt vil jeg gjerne ha en meningsfull jobb.

Tror ikke jeg er en tosk, men heller et menneske i utvikling, et menneske som har gjort erfaringer i livet som har gitt meg større innsikt enn jeg hadde før

Og jeg har jobbet i 20 år, de siste årene i lederstillinger, med masse ansvar og utviklingsmuligheter, som jeg har utnyttet til fulle. Og jeg har høyere utdanning, høyskole og universitet, og er i gang med videre utdanning for å få en pause fra det lykkelige arbeidslivet.............

[Gjest gjest1]

Kanskje høres det litt enkelt ut, men for meg er det ikke vanskelig. Den dagen jeg innså at det alltid kom til å være noe som jeg skulle ønske annerledes i livet mitt og godtok dette, flytta fokuset seg over til andre ting. Selv om jeg nå er redd for noe spesifikt så kan jeg ikke si at jeg er ulykkelig. Det er så mange andre små og store ting å glede seg over.

For meg er det slik at om jeg har det bra og de jeg er glad i har det bra, så er jeg lykkelig. Jeg har det fortsatt bra selv om det er mange ting jeg skulle ønske var annerledes. Men lykkefølelsen sitter inni og mange ganger rokkes den mindre av det jeg hadde trodd på forhånd av ting jeg ville ha blitt ulykkelig av. Jeg har så mye annet på den positive siden som uansett oppveier.

Jeg kan heller ikke plukke ut faktorer som gjør meg lykkelig. Det er det som jeg har tilsammen som teller.

Så derfor kan jeg være så tilsynelatende selvmotsigende ting som litt redd, men overveiende lykkelig.

[Gjest Chrizzy]

Jeg er lykkelig når jeg føler meg fri!

[Knøttet]

Lykke ... hm. Det er veldig individuelt, og så skifter det ofte. Iallfall opplever jeg det slik.

For meg er lykke de små tingene i livet, når forloveden legger igjen små lapper til meg, når jeg får en fin tekstmelding, når jeg ligger/sitter i armene hans ... Og når jeg presterer noe jeg er fornøyd med, når jeg opplever øyeblikk hvor alt bare er perfekt. Det er lykke, for meg

[Gjest Gjest]

Lykke er å være 40 år og ha en sprek, kjekk og ung elsker på 28.