Har svigerfar dårlig selvtillit?

[Gjest Fortvila]

Jeg er så oppgitt!

Lørdagskvelden er ødelagt nok en gang.

Min kjære har ikke kontakt med moren eller hennes familie. Men han er oppvokst hos sin far, som bor i kort avsatand fra oss.

Problemet er at faren hans er helt håpløs.

Han herser med alle. Søskenene sine, moren sin, kollegaene sine og, ikke minst sønnen sin.

Alle stiller opp for denne mannen. Tør ikke annet. Han blir sint av ingenting og er ikke takknemlig for noe som helst.

I dag har min kjære vært hos faren for å titte på bilen hans. For en stund siden byttet han ut en del på bilen og sparte faren for mange tusen i verkstedutgifter. Nå hadde denne delen gått i stykker igjen. Bare en bagatell som koster noen få kroner og som lett kan fikses. Men når han fikk greie på at sønnen hans muligens hadde kjøpt en defekt del forrige gang ble han fly forbanna. Spurte om han pleide å gjøre så dårlig arbeid og mente at det ble fryktelig dyrt dersom han skulle holde på å gjøre ting feil hele tiden.

Dette endte med at min kjære ble lei seg, kom hjem med gråten i halsen og med et skikkelig hat ovenfor sin egen far. Og det er ikke første gangen dette skjer. Min kjære har stilt opp for faren sin i alle år. Fikset både det ene og det andre for ham (hus, bil, jobb). Hele tiden har han gjort en god og grundig jobb. Aldri har han fått et takk eller noen kroner for jobben.

Faren er ca 50 år. Bor alene og er stadig grinete på noe. Han klarer ikke engang å bytte sikringer selv. Raseriutbruddene kommer hyppig og han kan ringe til sine nærmeste bare for å skjelle dem ut, helt uten grunn. Han er også av typen som ikke tåler å ta feil eller gjøre feil.

Han mishandlet sin kone (mens de fortsatt var gift). Min manns barndomsminner er preget av dette. En mor som ble slått stadig vekk og en sint far. Moren ble etterhvert psykisk ustabil og ute av stand til å ta vare på sønnen. Av forskjellige grunner har de ikke kontakt i dag. Dette har heller ikke noe med saken å gjøre. Jeg bør vel nevne at han aldri har slått sønnen.

Jeg mener bestemt at min svigerfar har dårlig selvtillit, at det er derfor han behandler folk på denne måten.

Kan jeg ha rett i dette?

Min mann har begynt å ta igjen med faren, etter å ha vært nikkedukke i mange år. Likevel fortsetter han å tråkke på sønnen sin. Aldri ber han om unnskyldning for å ha hisset seg opp. Aldri blir det bedre.

Det er så trist å se at min snille, omtenksomme mann kommer hjem og er deppa pga. faren. Han tenker alltid på hva folk synes om ham, om de tror at han er slem mot meg osv. Jobben er et mareritt for ham fordi han er redd for å gjøre feil. Ikke rart når han er oppvokst med å får kjeft for hver minste lille ting.

Hva skal jeg, eller min mann, gjøre for å åpne øynene på svigerfar?

Han er aldri sint, men blid og smiskete når jeg er med. Likevel har jeg overhørt denne kjeftinga og skrikinga han angriper min mann med.

Lite jeg kan gjøre, utenom å trøste og støtte min mann.

Noen som har vært borti noe lignende og vet råd?

[LucidLunacy]

Hei,

Jeg skjønner veldig godt at du er fortvilet over situasjonen.

Jeg har vært borti personer selv som har oppført seg slik og har litt erfaring.

Desverre så tror jeg ikke dere kan håpe på at han skal endre seg sånn uten videre. Ved å være på den måten så får han jo oppfylt alt han vil, for å si det sånn. Det i seg selv er ganske forsterkende.

Hvis man prøver å ta igjen med samme mynt kan det være at han blir mer sint og urimelig og vil spille på de lett antennelige dårlige samvitigheter og redsler han har skapt rundt seg og vil gå inn i en offerrolle.

Det jeg vil anbefalle din kjære er selv å søke hjelp hos en psykolog. Jeg gjorde det selv og ser i ettertid at det er det eneste som kunne frigjøre meg. Personen det gjelder for meg har kanskje ikke forandret seg vesentlig men har skjønt at jeg ikke er med i spillet lenger.

Det virker også som din kjære sliter med konsekvenser fra sin oppvekst og jo før han gjør noe med det selv dess bedre blir det for han.

Det kan virke noe urimelig at den som er offeret for en annen må gjøre noe med seg selv, men sånn er det bare desverre inntil personen det faktisk gjelder selv innser sine handlinger. Og, det kan man vente for lenge på, hvis det i det hele tatt kommer.

Hvis han går til sin lege så kan han få rekvisisjon så blir det ikke så dyrt. Det er bare å kaste seg ut i det selv om man kan grue seg. han kan tenke sånn: hvor mye mer tid vil jeg kaste bort på disse vonde følelsene og en far som ikke evner å vise godhet. Jeg er mer verdifull enn det.

Jeg ønsker dere masse lykke til

[koldbruna]

Enig med LucidLunacy her...at din mann har godt av å søke hjelp oss Psykolog.

Det at faren hans oppfører seg sånn mot alle og skjeller ut folk,be mannen din om å si NEI hvis faren spør om hjelp.

At en voksen mann ikke kan å skifte sikringer ser jeg på som mistenkelig da,det klarer han,men det er vel heller at han ikke gidder ,når alle andre stiller opp.

Jeg tror det lureste er at dere litt etter litt sier fra at dette finner dere ikke i lenger.

Ønsker dere Lykke til!!!

koldbruna

[Gjest Fortvila]

Takk for svar begge to.

Jeg er redd det kan bli litt vanskelig å få min kjær til psykolog. Han har opplevd enkelte ting tidligere som gjorde at han måtte går til psykolog. Dette har satt sine spor i ham og han føler selv at han har fått orden på ting nå (og jeg ser også at han har blitt mer "stabil"). Jeg har gjort forsøk på å få ham til psykolog før, men han nekter plent.

Det er heller ikke lett å avvise faren hans. Han er jo den eneste min mann har her i verden, utenom meg. Han har snakket om å bryte all kontakt med faren et par ganger, men jeg har fått ham vekk fra tanken. Tror ikke at det hadde blitt bedre av dette, tvert i mot.

At min svigerfar ikke kan bytte sikringer skyldes, etter hva jeg kan forstå, ikke latskap. Det er rett og slett en frykt for å ikke klare det. Sikringene er bare et eksempel. Han er livredd for å gjøre feil eller for å ta feil i en diskusjon. Det er derfor jeg lurer på om denne oppførselen skyldes dårlig selvtillit. At han prøver å tråkke på andre for å gjøre seg selv bedre.

Selvsagt er det min svigerfar som burde vært hos psykolog, men det sier seg selv at det er umulig. For det første kan ikke jeg tvinge ham, for det andre hadde det vært et nederlag uten like for ham.

Har dere noen tips om hvordan min mann skal oppføre seg når hans far får disse raseriutbruddene?

Jeg er sikker på at sinne og tårer ikke hjelper stort. Det er prøvd!

Selv er jeg overbevist om at min mann kunen hatt hell med å hånle av faren i disse situasjonene. Spørre om det har klikka helt for ham eller noe.

Men jeg er ingen psykolog og kan bare ta utgangspunkt i meg selv.

Det finnes vel heller ikke noe fasitsvar.

Selvsagt kunne vi holdt oss unna svigerfar, men det er visse ting som gjør at dette hadde blitt ganske håpløst. Han stiller jo litt opp for oss også. Han har et yrke som gjør at vi sparer en del penger på et prosjekt vi driver med (men det betyr ikke at han gjør noe aktivt for å hjelpe oss, bare ved hjelp av rabatter og kontakter).

Tar gjerne imot flere innspill.

Og hvordan får jeg min mann til psykolog, dersom dette er den eneste løsningen?

[Gjest Hilde K S]

Å GÅ TIL PSYKOLOG PGA TRAUMATISKE FORHOLD I OPPVEKST OG TIL FORELDRE ER NOE HAN MÅ FÅ MODNES PÅ SELV. BARE VÆR DER OG STØTT HAN.

MAN TRENGER FAKTISK IKKE Å STILLE OPP FOR NOEN SELV OM DET ER FAREN DIN. DET ER INGEN LOV SOM SIER AT MAN MÅ LIKE SLEKTEN.

DENNE MANNEN HØRES UT SOM MIN FAR OG VI HAR I DAG SVÆRT LITE KONTAKT. ETTER EN LANG SELVRANSAKELSE FANT JEG UT AT JEG FAKTISK HADDE ET BEDRE LIV UTEN NOEN SOM HUNDSET RUNDT MED MEG. "ALL YOU NEED IS LOVE" OG DET KAN DU FÅ ANDRE STEDER ENN HOS FORELDRENE DINE.

[Gjest Anonymous]

Jeg har ingen råd om hvordan du skal få han til psykolog, det er nok i stor grad en modningsprosses..Men du kan vel også høre med en psykolog selv?

Hadde bare lyst til å fortelle at min tidligere kjæreste "led" av det samme. Faren var vel kanskje ikke så "hjelpeløs", men ganske dominerende tror jeg..Sønnen ville alldri gjøre noe han ikke følte seg 110% trygg på, og det var dessverre mye han ikke følte seg trygg på..Det er virkelig trist at sånne får ødelegge et mennskesinn..