Satanistdatter

[Gjest Mamma 44]

Jeg er veldig bekymra for min datter på 16. Hun har nå inrømmet at hun er satanist og vært det i noen år.

Jeg er livredd for hvordan dette skal gå, hun er jo en så snill unge, hun kan vel ikke være ond.

Jeg kan ikke så mye om det, men er det ikke de som drikker blod og brenner kirker? Tror ikke dattera mi gjør det, men begynner å bli redd for hvordan dette utvikler seg, hun sier at hun ikke en gang vil feire jul i år.

Kan man fyrby sine barn visse trosretninger når de er under 18, men over 16? Er det noe annet jeg kan gjøre? Å prate med henne nytter ikke, det ender bare med kranglel. Går det an å få henne ut av det?

[Gjest Bjørnsdatter]

Første tanke: TULLETRÅD!

Hvis det ikke er det, så vil jeg anbefale deg å lese litt på nettet og finne ut hva det er dattera di tror på. Snakk med henne.

Jeg kan garantere deg et par ting, hvis hun ikke er psykisk ustabil: Hun brenner ikke kirker. Hun drikker ikke blod. Og om julefeiring, så skjønner jeg henne godt. Kan hende hun synes det er hykleri å feire fødselen til en frelser hun ikke tror på. Foreslå å se på det som en feiring av vintersolverv i stedet.

Du kan ikke forby henne noe som helst. Det er religionsfrihet her i landet. Og uansett hva du måtte mene og tro, så kan du ikke hjernevaske henne heller.

[Gjest Madam Felle]

Du kan søke litt på nettet, for å finne litt mer svar på hva det går ut på. Jeg tror ikke alle er så gale som det du tror, men les litt mer om det.

Barn har lov til å velge sin egen tro, fra de er 15 år her i Norge. Så du kan ikke nekte henne dette. Tror heller ikke du ville kommet så langt med å nekte henne, for hun ville nok søkt til det miljøet uansett. Da er det bedre du lærer mer om trosretningen hennes. Kanskje du kan spørre henne om hva hun tror på, og hvorfor hun har valgt dette osv.

[Gjest Madam Felle]

Første tanke: TULLETRÅD!

Hvis det ikke er det, så vil jeg anbefale deg å lese litt på nettet og finne ut hva det er dattera di tror på. Snakk med henne.

Jeg kan garantere deg et par ting, hvis hun ikke er psykisk ustabil: Hun brenner ikke kirker. Hun drikker ikke blod. Og om julefeiring, så skjønner jeg henne godt. Kan hende hun synes det er hykleri å feire fødselen til en frelser hun ikke tror på. Foreslå å se på det som en feiring av vintersolverv i stedet.

Du kan ikke forby henne noe som helst. Det er religionsfrihet her i landet. Og uansett hva du måtte mene og tro, så kan du ikke hjernevaske henne heller.

←

Ddet er ikke religionsfrihet for barn under 15 år her i landet. Så foreldrene kunne faktisk nektet henne, om hun var under 15 år.

Hvorfor må man skrive at man tror det er en tulletråd? Hva er egentlig vitsen? Spiller det noen rolle, når du likevel velger å svare?

[Gjest Bjørnsdatter]

Du kan ikke tvinge noen til å tro på noe. Du blir ikke kristen av å gå i kirka, og heller ikke kan du nektes å tro på gud eller noe annet selv om du ikke får lov av mamma. Uansett hvor gammel man er.

Foresatte kan nekte barn å gå til gudstjenester osv, eller å melde seg inn i trossamfunn, men det som er inni hodet får man ikke visket bort.

[Trebarnsmor]

Tror neppe dette er veldig alvorlig. Det er noe som heter hobby-satanister. De kler seg i sort og snakker stygt om gud. Det går nok over. Ekte satanister er noe helt annet.

[Gjest Madam Felle]

Du kan ikke tvinge noen til å tro på noe. Du blir ikke kristen av å gå i kirka, og heller ikke kan du nektes å tro på gud eller noe annet selv om du ikke får lov av mamma. Uansett hvor gammel man er.

Foresatte kan nekte barn å gå til gudstjenester osv, eller å melde seg inn i trossamfunn, men det som er inni hodet får man ikke visket bort.

←

Nei du kan ikke nekte de å tro på det de tror på, men det er nok lettere å "glemme" ting når de ikke får praktisere det.

[Gjest Bjørnsdatter]

Tror neppe dette er veldig alvorlig. Det er noe som heter hobby-satanister. De kler seg i sort og snakker stygt om gud. Det går nok over. Ekte satanister er noe helt annet.

←

De ekte er mindre farlige. De bryr stort sett ingen andre enn seg selv.

Hvis dattera havner i et miljø med dop el.l, eller et generelt destruktivt miljø, da bør bjellene ringe.

[Gjest gjest1]

Om hun velger å tro på Satan som styrende makt gjør henne ikke til hverken blod-drikker eller kirkebrenner. Men om det er et miljø som synes dette er spennede måte å få foreldre til å hoppe i stolen, skape oppsikt og gi identitet (uniformering osv) blir det kanskje noe litt annet?

Samtidig har veldig mange unge en periode hvor det å markere identitet er svært viktig, og markeringsmåter kan bli ganske kraftige (minnes med gru lilla hår med svarte striper, heavymetal-uniformering til fingerspissene og "venner" som var best ment som hjerteinfarktskapere hos foreldregenerasjonen......)

[Trebarnsmor]

De ekte er mindre farlige. De bryr stort sett ingen andre enn seg selv.

←

Jeg tenkte på stor-satanister som La vey i USA. Men sjansene for at en 16 åring tuller seg inn i sånt miljø er jo minimale. Dette er nok en form for protest tror jeg. Opprør som er normalt i den aldren. Jenta er jo snill og god som mor over sier. Siden mor ikke har lagt merke til dette, så betyr jo det at det ikke er veldig alvorlige greier. Det er kun virkelige syke folk som er ekte satanister.

[Gjest gjest1]

Jeg var "satanist" da jeg var 16 og Slapp av, det går over; En dag våkner hun og tenker "Herregud for en tulling jeg er! Hva er det jeg driver med?"

Har dere en veldig kristen familie? Det var det som fikk meg til å flippe totalt ut, før jeg ble nøytral og ateist.

[Gjest *Snart medlem*]

Min første tanke er også tulletråd.

Men hvis det ikke er det - hun er bare 16 år, hvis hun virkelig mener at hun er satanist går det sikkert over med tiden. Hvis hun bare kler seg i svart er det derimot ikke sikkert det går over.

[Gjest gjest1]

Hvorfor tror dere det er tulletråd? Min mor trodde også dette.

[Trebarnsmor]

Jeg tror ikke at det er tulletråd. For hobbysatanister vrimler det jo av.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg håper det er en tulletråd, for måten moren ordlegger seg på peker i retning av at hun ikke har forsøkt å sette seg inn i hva jenten egentlig "driver med".

Siden hun spør her om den snille jenten kan være ond, og om satanister brenner kirker og drkker blod, virker det ikke som om hun har snakket med jenten selv om hva hun ligger i ordet "satanist" (hvis hun i det hele tatt kaller seg det selv, og ikke det bare er moren som bruker dette ordet).

[Gjest Cosmic Girl]

Tror neppe dette er veldig alvorlig. Det er noe som heter hobby-satanister. De kler seg i sort og snakker stygt om gud. Det går nok over. Ekte satanister er noe helt annet.

←

Samme tenker jeg. En god venn var hobby-satanist i 15-16 års alderen, og han innrømmer i ettertid at dette nok heller var et ønske om å provosere og å skille seg ut, enn at han faktisk var ekte satanist og trodde på det ekte satanister tror på.

I den alderen, er det jo gjerne veldig "gjengete"; enten er du sånn ellers er du sånn, og det er ikke mye rom for å være noe midt imellom. Han følte seg ikke hjemme hos noen av gjengene, og ble derfor hobby-satanist, sammen med de andre som også falt mellom to stoler. Som hobby-satanist var folk litt redde for han, og oppførte seg på en annen måte. Tidligere ble han ertet og mobbet av andre, mens de ikke turte mer når han gikk kledd i sort og sa han var satanist.. Så det ble en form for selvforsvar..

Tror det viktigste er å støtte henne uansett, og vise at dere elsker henne selv om hun gjør opprør og sier hun er satanist. Det går sikkert over av seg selv etter hvert som hun ser at dere ikke reagerer noe annerledes på henne nå enn dere gjorde før.

[Gjest Gjest]

Jeg er veldig bekymra for min datter på 16. Hun har nå inrømmet at hun er satanist og vært det i noen år. 

Jeg er livredd for hvordan dette skal gå, hun er jo en så snill unge, hun kan vel ikke være ond.

Jeg kan ikke så mye om det, men er det ikke de som drikker blod og brenner kirker? Tror ikke dattera mi gjør det, men begynner å bli redd for hvordan dette utvikler seg, hun sier at hun ikke en gang vil feire jul i år.

Kan man fyrby sine barn visse trosretninger når de er under 18, men over 16? Er det noe annet jeg kan gjøre? Å prate med henne nytter ikke, det ender bare med kranglel. Går det an å få henne ut av det?

←

Min nevø er selverklært satanist, men sitter omtrent kun på nettet og chatter med sine likesinnede. Er ikke ute og brenner kirker. Ikke drikker han, verken blod eller alkohol. Han har også vært med i kirken både i barnedåper og konfirmasjoner.

[Trebarnsmor]

Ja det er jeg faktisk enig i. Syns også det var rart at moren vet så lite.

[Gjest Bellatrix]

Dette trenger da ikke være en tulle tråd. Jeg tror heller det er en mamma som er bekymret for datteren sin og er preget av ting hun har fått med seg i media. Hvis hun ikke vet noe om satanismen annet enn det hun har sett i media så skjønner jeg at hun er bekymret. Jeg hadde uansett ikke vært begeistret om jeg hadde en datter som var satanist.

[Carrot]

Hva med å snakke med jenta før du får panikk og ser for deg ofring på svarte alter, brennende kirker, hekserier osv osv? Høre på hva hun sier om hvorfor hun velger kalle seg satanist? Ungdom i dag definerer ting mye mer på kanten enn min generasjon gjorde og det selv om vi nok var på kanten i forhold til våre foreldre igjen - så trekk pusten og ro ned litt, spør for å få vite - ikke for å bli sinna, for å overtale henne eller bestemme at dette er tull.. Hun er tross alt 16 år og tror hun er voksen - din oppgave som mor er i ferd med å endre seg og du må kanskje gi henne rom for egne erfaringer også i dette men være tilstede underveis dersom hun trenger deg og ber om din tilstedeværelse og dine meninger.

Ellers tror jeg selv at jeg ville reagert lenge før min sønn sa han var satanist fordi jeg som andre ser for meg en med sorte klær, støvler og lær med masse knappedingser, langt hår eller snauskalle - du vet, alle fordommene... Men faktum er at selv om mine er både rene og pene i tøyet, fører et helt greit språk osv så kan det lett være ting jeg ikke ser på utsiden - og nettopp derfor snakker vi sammen, ikke til hverandre men med hverandre...

Jeg hadde ikke syns det var greit at mine barn mente seg å være satanister - men jeg tror at jo hardere presset fra "voksne" hadde blitt jo lettere ville det være for at de opprettholdt og nesten ikke kunne gi slipp på meninger og handlinger - så derfor ville jeg prøvd ha en mer avslappet holdning. Noe â`la "du vokser det vel av deg"