til dere som ikke trives med kroppen deres!

[Gjest Gjest]

Påvirker det valgene deres i klesveien?

[Gjest bente85]

Selvfølgelig gjør det jo det.

Jeg er overvektig da, og for meg er det vanskelig å finne klær som passer.

Har jo mine butikker som jeg går i, men uansett, er det ikke lett å finne noe som jeg liker.

[Festus]

Selvfølgelig gjør det jo det.

Jeg er overvektig da, og for meg er det vanskelig å finne klær som passer.

Har jo mine butikker som jeg går i, men uansett, er det ikke lett å finne noe som jeg liker. 

←

Signerer denne.. vil ikke ha klær som fremhever mine "fine" valker, foretrekker store nok klær for å si det sånn... og da blir det gjerne litt "posete".. Kunne aldri gått i en genser som satt etter...

Og nå er det veldig mye svart og hvitt igjen.. jeg kler hverken svart eller hvitt!! Jeg vil ha brunt, grønt og andre høstfarger! Og så vil jeg ha gensere/ t-skjorter som IKKE er innsvingt i livet! Og som har et stoff som "faller" fint! Og som IKKE har enorm krage.. og som IKKE har belte i livet (ei heller knytebelte/-snor), og som IKKE har skjæring rett nedenfor brystene..

Er jeg kravstor?

[Gjest Naria]

Ja, absolutt. Vil ikke at klærne skal fremheve min guttekropp. Bruker lang tid i prøverommene for å virkelig være sikker på at jeg ikke ser for tynn ut. Buksemoten som er nå er helt håpløs for meg, derfor finner jeg nesten ikke klær lenger.

[Gjest mela]

Ja. Jeg er ikke overvektig men kler meg ikke i alt jeg vil uansett.

Kler meg for det meste veldig anonymt, t-skjorter/topper og jeans. Skulle gjerne gått med skjørt, fine topper, kjoler osv men jeg føler at jeg ikke er pen nok/har fin nok kropp til det.

[Gjest Emera]

Jeg var virkelig plaget med kroppsforakt før, og hadde et temmelig forvrengt syn på meg selv. Og jeg ser på bilder av meg (de gangene jeg tillot noen å fotografere meg...) at alle klærne mine var som enorme sekker. For å skjule den kroppen jeg syntes var så stygg.

Husker på midten av nittitallet, da moten med ettersittende topper begynte å komme. Jeg ble ganske så fortvilt, faktisk. Opplevde det som skremmende at jeg ikke kunne finne klær å gjemme meg i.

Nå har jeg et annet syn på meg selv, så det der er ikke noe problem lenger.

Endret 30. august 2006 av Emera

[Gjest splæsj]

Både misliker og liker kroppen, varierer med humøret.

Men ja, det påvirker jo hvilke klær jeg kjøper, det vil alltid være noe jeg kler bedre/mindre.

[Gjest Lanyah]

Jah! Jeg er ikke overvektig, men jeg synst jeg har stygg hud på ryggen og på brystet, så det gjør jeg ikke takler å gå med de vakre toppene som mangen går med når de er ute på by`n! Stygg hud er ikke pent!

[Gjest gjest1]

Ja. Jeg er veldig sær på farger, på fasong og stoff og det ene med det andre. Bruker lang tid på å handle, blir aldri fornøyd. Er ikke overvektig, men liker ikke kroppen min.

Det er slitsomt, og jeg kan bruke lang tid bare på å gjøre meg klar om morgenen.

[Gjest Gjesta]

Gjør ikke alle det da? Altså, kjøpe klær etter hva man mener kler kroppen sin?

De aller fleste ønsker vel å fremheve/skjule noe?

[Anglofil]

Ja, jeg har vært påvirket av lavt selvbilde i mange år. Men dette var som oftest i barneårene, og da brydde jeg meg ikke så mye hvordan jeg kledde meg. Men på ungdomsskolen ble jeg veldig bevisst både meg selv og andre. Da jeg bygget opp en bedre selvtillitt på ungdomsskolen, førte det også til at jeg ble mer bevisst på meg selv og hvordan jeg så ut. Jeg fant min egen stil, en klassisk stil jeg fremdeles bruker. Jeg har alltid vært ganske så alene om valget av klær. Jeg begynte å bruke blazere før noen av de andre i klassen min. Jeg fant meg selv - rett og slett. Selv om jeg fremdeles ikke er helt sikker på meg selv, går jeg aldri i klær jeg ikke trives i. Jeg har lært meg til å se hva jeg klær og ikke kler. Jeg elsker knallblått, knallrødt og turkis, jeg kler spesielt godt knalle farger siden jeg har både litt av det lyse og mørke i meg (lyst hår, blå øyne, men mørke trekk ellers f. eks sorte øyebryn og øyevipper). Jeg vil aldri være tynn, jeg er realistisk, men jeg vil aldri være tykk heller. Aldri blitt kalt det etter at jeg ble 'voksen', selv om jeg bruker str. 44-46. Jeg skjemmes ikke kroppen min på samme måte som før, men det er er enkelte ting jeg aldri går med fremdeles. Jeg hater å gå i bikini, shorts og skjørt. Jeg misliker nemlig leggene mine ganske sterkt. Det har jeg alltid gjort. Men ellers er jeg ikke så misfornøyd, sånn generelt sett. Én ting er jeg glad for at jeg har klart å beholde, uansett hvor nedfor jeg har vært; og det er at jeg fremdeles finner glede i de klærne jeg bruker. På ungdomsskolen sa kalte de meg velkledd, på videregående sa de at jeg kledde meg rart. Men akkurat dét brydde meg ikke. Det som eventuelt såret meg var av helt andre grunner. Men min egen historie har helt klart påvirket meg i stor grad senere i livet.

Mvh Yvonne

Endret 31. august 2006 av yvonne

[Gjest Gjest]

De fleste bør jo tilpasse kjøpe klær som kler kroppsfasongen. Jeg er selv ikke overvektig, men føler meg litt feilproposjonert. Har veldig store legger, stor rompe, korte bein, smale skuldre, lang hals og små pupper. Jeg passer derfor til bootcut-bukser, boatneck, bukser med normalt livhøyde, lange buksebein osv.