Uansvarlige fedre....

[Gjest regine]

Du sier at jenta selv har sagt at hun vil bo sånn. Da må hun vel også ta konsekvensen av det? Dvs. bruke all den tiden på bussing som hun iflg. deg må. Også 11-åringer burde vel måtte stå for sine valg.

Dersom det da viser seg at dette blir for slitsomt (jenta orker ikke treningen), da er det vel på tide å finne andre løsninger....

En annen ting: det høres ut som du holder på å gå i den "vanlige" fella kvinner driver med når ungen skal dele bosted. Du organiserer og tilrettelegger OGSÅ i de ukene far egentlig har ansvaret. Ikke gjør det. Skal det være sånn at ungen er hos hver av dere halve tiden, ja da må også ansvaret være det. Hvis ikke ender det kun med masse frustrasjon og slit for din del, som heller ikke gavner barnet.

[Far til 2]

Du sier at jenta selv har sagt at hun vil bo sånn. Da må hun vel også ta konsekvensen av det? Dvs. bruke all den tiden på bussing som hun iflg. deg må. Også 11-åringer burde vel måtte stå for sine valg.

Dersom det da viser seg at dette blir for slitsomt (jenta orker ikke treningen), da er det vel på tide å finne andre løsninger....

En annen ting: det høres ut som du holder på å gå i den "vanlige" fella kvinner driver med når ungen skal dele bosted. Du organiserer og tilrettelegger OGSÅ i de ukene far egentlig har ansvaret. Ikke gjør det. Skal det være sånn at ungen er hos hver av dere halve tiden, ja da må også ansvaret være det. Hvis ikke ender det kun med masse frustrasjon og slit for din del, som heller ikke gavner barnet.

←

Det bør ikke leges hindringer for barnet mht samvær, og om far selv fungerer som trener må han etterhvert velge hva som er viktigst for han, barnet eller hans egen trenerfunksjon. Alternativt bør det vurderes å bytte dager slik at denne type problemer ikke oppstår. Hvis far legger hindringer i veien bør samværet vurderes på nytt. Men om dette er noe som skjer en sjelden gang ser jeg ingen problem med det.

Men jeg kan ikke se noen krise i at barnet drar til moren for å gjøre lekser og spise. Dette er noe barna har gjort hos meg i mange år, selv om mor har hatt daglig omsorg og har hatt barna på de aktuelle dagene. Problemet dukker vel opp om barnet plutselig ringer og forteller at det er sulten, og den forelderen som ikke har ansvaret for barnet den aktuelle dagen har planlagt andre ting. Å avbryte planlagte ting fordi den andre forelderen ikke stiller opp som forventet er naturligvis til stor irritasjon. Det gir også barnet en viss usikkerhet. Men også jeg har måtte ringe hjem til barna 2-3 ganger i år og fortalt at jeg blir 1 - 1 1/2 time forsinket uten at barna har tatt synlig skade av dette.

Det er viktig å ikke skape konflikter av småting. Dette skjer desverre altfor ofte, gjerne i kombinasjon med samlivsbruddet (og dev de første årene etter)

[Tiit]

Jeg mener at dersom delt bosted skal være i nærheten av å være ei virkelig god løsning for barnet, må det være et minimum at foreldrene har tillit til hverandre som foreldre, at de samarbeidet godt, og at barnet blir skjermet for alt av misforståelser og misstemning.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at dersom delt bosted skal være i nærheten av å være ei virkelig god løsning for barnet, må det være et minimum at foreldrene har tillit til hverandre som foreldre, at de samarbeidet godt, og at barnet blir skjermet for alt av misforståelser og misstemning.

←

Hovedinnlegger: Helt enig. OG at de bor i nærheten av hverandre slik at ungene kan beholde venner uansett hverm de er hos...Sånn er det dersverre ikke hos oss, ungene vil ha 50/50. Jeg tror ikke helt de forstår konsekvensene, men hvis de er fornøyde er det greit. Bakgrunnen for mitt innlegg var å få ut noe frustrasjon.

[Gjest Gjest]

Hovedinnlegger igjen...

Det jeg ser som det største problemet for jenta vår, er at hun har blitt så rotløs. Hun klarer ikke å opprettholde kontakten med venninner på samme måte som jeg husker fra jeg var liten, og som jeg ser hos andre jevnaldrene. Jeg skylder det på at hun er "borte" etter skoletid annenhver uke. Husker selv fra jeg var liten at jeg hadde bestevenninner som var borte annenhver helg. Det var jo ganske kjedelig, og etterhvert fant jeg andre å være sammen med. Dette hadde jo selvsagt ikke noe med frustrasjonene jeg føler over far.... men kanskje jeg hadde ønsket at far også var oppmerksom på dette.

[Far til 2]

Jeg mener at dersom delt bosted skal være i nærheten av å være ei virkelig god løsning for barnet, må det være et minimum at foreldrene har tillit til hverandre som foreldre, at de samarbeidet godt, og at barnet blir skjermet for alt av misforståelser og misstemning.

←

Jeg er langt på vei enig.

Problemet slik jeg ser det er imidlertid at far (som i hovedsak er den som skvises ut) mister tilliten til mor om barnet ikke får en mulighet til det samværet som er ønskelig (og for all del, - samme skjer det mor skvises ut som omsorgsforelder).

Felles omsorg er altså ikke noe som barn og foreldre SKAL velge. Men det er en mulighet som bar SKAL ha i utgangspunktet. Om barn og/eller foreldre velger anderledes er det opp til dem. Men vi kan ikke ha et lovverk som i utgangspunktet fratar barn en slik mulighet slik som i dag fordi 1 av 3 ( eller 1 av 4, 5, 6,..) ønsker å frata barnet en slik mulighet. Det er da tillitsbruddet oppstår.

Det er når den ene forelderen fratar de andre involverte parter en slik mulighet at tilliten blir borte og konfliktene oppstår. Derfor må en først skape tillit.

Når det gjelder dette med boavstand mellom foreldrene vil det raskt vise seg at store avstander ikke kan forenes med felles omsorg. Ihvertfall ikke etter at barnet har begynt på skolen. Men igjen mener jeg det ikke er foreldrene som skal frata barn en sånn mulighet om det er felles omsorg barnet ønsker. Da er det bedre å gjøre endringer i ettertid. Med dagens lovverk vet vi at det er nesten umulig å gjøre endringer etter en konfliktfyllt og hektisk bruddfase. Hvordan det kan forsvares som barnets beste kan jeg enda ikke forstå.

Med felles omsorg som UTGANGSPUNKT vil mange barn og foreldre sikkert fortsatt velge dagens løsning med en omsorgsforelder og en samværsforelder. Men for å få ned konfliktnivået, som ofte baserer seg på tillitsbrudd etter samlivsbruddet, må lovverket få radikale forbedringer.

[Gjest Gjesta]

Hovedinnlegger igjen...

Det jeg ser som det største problemet for jenta vår, er at hun har blitt så rotløs. Hun klarer ikke å opprettholde kontakten med venninner på samme måte som jeg husker fra jeg var liten, og som jeg ser hos andre jevnaldrene. Jeg skylder det på at hun er "borte" etter skoletid annenhver uke. Husker selv fra jeg var liten at jeg hadde bestevenninner som var borte  annenhver helg. Det var jo ganske kjedelig, og etterhvert fant jeg andre å være sammen med. Dette hadde jo selvsagt ikke noe med frustrasjonene jeg føler over far.... men kanskje jeg hadde ønsket at far også var oppmerksom på dette. 

←

Jamen dette er jo noe annet... For meg som er utenforstående, virker det som om du ikke ønsker at jenta skal bo hos dere annenhver uke. Om det er fordi du ikke tror det er det beste for henne, eller om det er fordi far gjør ting på en annen måte enn deg, og at det irriterer deg, er ett spørsmål. Og om du vil ta konsekvensen av at du ikke syns delt bosted er det beste for henne eller om du vil fortsette med ordningen mens du finner irritasjonsmomenter hos far, og henge det på knagger om at "far er udugelig" er et annet.

Skjønner godt det er vanskelig hvis du mener en ting er best for henne mens hun selv ønsker noe annet.

[Gjest Gjest]

Om de ofte forsover seg hos han, og han insisterer på at jenta skal smøre sin egen skolemat, foreslå at han får henne til å gjøre det om kvelden. Smøre mat og legge i kjøleskapet. Kanskje ordne frokost klar også og putte i kjøleskapet. Så får datteren mat med seg uansett hvor travel morgenen er

[la Flaca]

Senest i går hadde vi en sak hvor han ikke kunne kjøre henne på trening, fordi det kolliderte med hans trening. Det betydde at jenta kom hjem til meg, gjorde lekser og spiset middag, gikk på trening og kom hjem. Han Hentet henne halv åtte. Da synes jeg hun likegodt kunne sovet over siden han ikke hadde tid uansett, men nei, jenta skulle til han, det var hans dager... Helst greit. Men det var ikke til det beste for henne. Urolig, og oppstykke. Hun var hjemme hos han over åtte, da er  det bare spise og legge seg og stå opp ekstra tidlig pga lang skolevei...

←

I sånne tilfeller har du lov til å sette ned foten! Om faren ikke evner å se at hverdagerntil jenta blir anstrengende og komplisert når han skal ture gjennom med sitt får du bare være bestemt. Det er jentungen som skal taes hensyn til her, så får heller pappan bli grinete for at han ikke får viljen sin da...