Ettertiden etter et uheldig forhold

[Gjest Anonym nå]

Hei.

I min ungdom (gud, nå hørtes jeg gammel ut) levde jeg i et voldelig forhold. Jeg var ikke i en av de mest voldelige forhold, med tanke på at jeg havna aldri på sjukehus med brukken kjeve, ribbeben etc. men kan si jeg ble mye psykisk mishandlet samt jeg noen ganger ble voldtatt og ofte skubbet, sparket, slått og klemt uten å få merker. Vel, en gang mistet jeg bevisstheten da han kvelte meg da... Ok, videre i saken. Jeg forstod jeg ville ut, og brukte lang tid på å få meg ut. Trygt få meg ut.

Ingen, overhodet ingen, visste noe om hvordan jeg/vi levde før jeg brøt ut. Jeg betrodde meg til hans venn (jeg fikk jo ikke ha venner) og han var såpass real og oppegående at han hjalp meg ut. Den andre personen jeg fortalte dette om var til min nåværende samboer. Jeg forstod han burde få vite visse elemtære ting om vi skulle ha et langt forhold. I fjor fortalte jeg det til mine foreldre.

Nå er det åtte år siden jeg brøt ut av forholdet, og jeg har stort sett lagt hele dette bak meg. Stort sett. Den rent følelsesmessige delen tror jeg er over (det brukte jeg kanskje et år på), og jeg har ikke tenkt så mye på dette. De siste årene i hvert fall. Ikke før denne helga. Jeg begynte å tenke over hvordan og hvorfor livet mitt er blitt som det har blitt, og forstår at jeg var nok såpass psykisk nedbrutt etter et slik forhold, at selv om gleden og den deilige følelsen av å være fri, fri! ikke kunne overskygge effekten av et slikt forhold. Det kan kanskje være en av grunnene til at jeg var mye deprimert, slet med den fysiske helsa og mangel på et sosialt..

Det jeg lurer på er om det er vanlig å slite (så mye) i ettertid? Bør jeg få tak i hjelp til å komme meg fullstendig gjennom dette? Men har det gått for lang tid? Og er ikke dette noe mange kvinner (og menn) går gjennom, uten at de får noen hjelp? Og mange har jo vært gjennom mye værre enn meg. Eller er det urealistisk å forvente å komme seg helt videre fra noe slikt? Er det urealistisk å tro jeg kan komme helt videre uten å ha snakket noen om opplevelsene mine? Jeg har fortalt fire personer om at han var veldig kontrollerende og at jeg ble utsatt for vold noen ganger, men ikke noe mer enn akkurat det. Uff, dette innlegget ble nok veldig rotete, men håper noen forstod hva jeg prøver å si og kan gi meg noen innspill.

[Gjest Gjest]

Har ikke nok kunnskap til å uttale meg om dette, men tror det ville vere en god ide å søke hjelp til å komme over det. Hørest ut som om du hadde en fryktelig tøff tid som folk burde slippe å gå igjennom!