Gå til innhold

Et tankevekkende innlegg fra ei feit.


Gjest Mzfire

Anbefalte innlegg

Gjest BagLady
Hvorfor det? Hva var galt med den setningen...humor eller ei altså.......?

Vet ikke hva Hedda Gabler mente, men jeg mener iallefall det kan være vanskelig å få sympati med trådstarters situasjon når hun med en slik kommentar viser manglende forståelse for andre i vanskelige situasjoner. Altså de såkalt "stygge".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vet ikke hva Hedda Gabler mente, men jeg mener iallefall det kan være vanskelig å få sympati med trådstarters situasjon når hun med en slik kommentar viser manglende forståelse for andre i vanskelige situasjoner. Altså de såkalt "stygge".

Hun sier bare at hun selv er pen (regner med at det er noe trådstarter mener om seg selv da), så fortsatt forstår jeg ikke. Det siste var jo en spøk... en typisk "glose" man hører som er en såkalt vits (jeg er feit, du er stygg, jeg kan slanke meg).

Er det galt å syntes at en selv er pen, eller reagerte du/dere på denne vitsen?

Nå har jo trådstarter også påpekt at det siste var en vits også da.

Endret av Bianca
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BagLady
Hun sier bare at hun selv er pen (regner med at det er noe trådstarter mener om seg selv da), så fortsatt forstår jeg ikke. Det siste var jo en spøk... en typisk "glose" man hører som er en såkalt vits (jeg er feit, du er stygg, jeg kan slanke meg).

Er det galt å syntes at en selv er pen, eller reagerte du/dere på denne vitsen?

Nå har jo trådstarter også påpekt at det siste var en vits også da.

Jeg synes ikke det er noe galt med å synes at en selv er pen, det er jo bra. Men hvis det ikke var en vits så så ikke jeg poenget med å rakke ned på andre for å få medfølelse selv. Spørsmålet ditt var hva som var galt med spørsmålet, spøk eller ei. Men det var jo bare en vits, som trådstarter har poengtert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er genetiske disposisjoner som gjør deg overvektig som du ikke kan gjøre noe med også.....

Og du kan faktisk gjøre en "dum" person "smart" så den fra gjest var litt av et skudd fra hofta..

Fin tråd alikevel - flott og ærlig skrevet fra TS.. Men feit er ikke det samme som å ha for "mange kilo" eller "BMI" heller nødvendigvis, det har med kroppsbygning og holdning å gjøre også - jeg kjenner flere som bære både 10 og 20 kilo mer enn "tabellene" sider de bør men de er langt fra tykke mennesker når du ser dem, de er flotte kvinner og menn som har en holdning, verdighet og utstråling som gjør at du ser dem som de er - flotte! Dessuten har fasong, benbygning og klær mye å si - mange flotte storvokste som får flere blikk og mer oppmerksomhet ute på by`n for eksempel enn de flisene som vandrer rundt med fingeren i halsen for å holde seg slank på grunn av et medieskapt kroppsfiksert press... Se på øynene - de speiler sjelen, er sjelen frisk og flott kan kroppen gjerne være ute av fasong...

:sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Hedda Gabler
Hvorfor det? Hva var galt med den setningen...humor eller ei altså.......?

Det blir litt feil når man skyter skarpt mot andre for å fokusere på kropp og deretter kaller andre for stygge. Har jo hørt uttrykket før, men synes ikke det er noe morsomt.

Som sagt sympatiserer jeg helt med ts ellers, og er selv en av dem som har komplekser for vekten min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg er en kvinne som også la på seg masse etter svangerskapet. Jeg trente utrolig hardt og la om hele kostholdet. Gikk ned alle kiloene etter beinhard trening. Så kom nr to, og det ble mindre trening pga en stressende hverdag. Jeg gikk ned noe men det skjedde så mye at jeg ikke fikk trent som jeg ønsket.

Da jeg fikk nr 3 så gikk jeg ikke ned noe. Mye pga en hektisk hverdag. Det er utrolig at jeg ikke har gått ned mere pga alt jeg gjør her. Men man går visst saktere ned i vekt om man stresser. Noen i allefall.

Jeg er lett overvektig. Og tenker nesten hver dag at jeg må få tid til trening. Men om kvelden er jeg helt utslitt etter en dag med gjøremål.

Jeg står bom stille på vekten, heldigvis egentlig.

For jeg ville neppe gått opp mere.

Nå ser det ut til at minsten skal i barnehage, og da vil jeg begynne å ta vare på meg selv, slik som før.

Det er hardt å få til dette for jeg også har hatt en del psykiske belastninger og annet. Jeg har gitt stor F i hvordan jeg ser ut. Det er fordi jeg har så mye annet jeg er nødt å gjøre og fokusere på. Har angst og har problemer å komme meg ut.

Dette har gjort at jeg ikke har fokusert så mye på vekten. Men som skrevet over, så har jeg begynte å tenke mye på trening i det siste. Det er bare så hardt å komme igang. Jeg spiser ikke mye, liker ikke godterier heller.

Vekten kommer kun av graviditet.

Har aldri selv fokusert på hvordan andre ser ut. For det er ikke mitt problem. Det kan være så mange grunner at folk er overvektige eller undervektige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sitter og leser om folks meninger om feite mennesker blir jeg trist.

Før da jeg var slank selv så skal jeg innrømme at jeg hadde lett for å snakke nedsettende om de feite. Jeg kunne slå en spøk om dem og virkelig være motbydelige. Hvorfor jeg sier at jeg var motbydelig ? Jo for det jeg viste mangel på respekt og en umodenhet for de som er overvektige.

Som sagt, her sitter jeg selv og er veldig overvektig etter at jeg la på meg etter svangerskapet. Jeg satt selv og dømte mødre som ikke hadde klart  å slanke seg eller gå ned i løpet av et år etter fødsel.

Poenget mitt er at ingen vet hvordan det føles å være overvektig før en blir det selv. Vi kan alle tro at vi aldri skal bli det, men før en aner så kan det skje.

Er mange grunner til at man blir overvektig. Det vet vel de fleste grunner til.

Det kan være av psykisk årsak, medisiner, fysisk sykdom, handicap, svangerskap osv. Også er det også slik at noen er mer heldige enn andre. Noen kan ha gener som gjør at man må passe seg for å ikke legge på seg.

Men jeg syns det er trist at det virker som overvektige er fritt vilt. Spesielt da for slanke mennesker. Jeg tror at de som snakker mest fordømmende om andre mest sannsynlig aldri har vært feit selv. Klart ingen vil være feite.

Tror at de som er feite lider ved det. Jeg kan selv si at jeg lider ved at jeg ikke kan gå med mine favorittklær, har ikke like mye energi. Er et ork å bære på ekstra 20 kg. Også når det gjelder det kosmetiske. Ikke så pent å se seg selv som en feit person. Bare det å gå i en klesbutikk er vondt. Når en ikke kan velge å gå i klær som man liker for det det ikke er stort nok.

Så til dere som ser stygt på oss overvektige. Dra til dere øya deres og pass på deg selv!

Vi trenger ikke få mer pepper og dritt fra andre. Vi har et speil hjemme og vet veldig godt hvordan vi ser ut og hvordan vi har blitt sånn.

Alle oppegående folk vet vel at overvekt er et vanskelig tema. Ikke så lett og forebygge eller behandle.. Mat kan misbrukes dessverre. Det som gjør det så vanskelig er at mat kan man ikke kutte ut mat heller. Det må vi ha for å leve.

Det blir en ond sirkel. Føler at jeg selv har fått en lærepenge for livet.

Jeg har fått gått i en annen manns sko og kjent på kroppen hvordan det føles å være fanget i sin egen kropp. Mange tror at jeg ikke er så feit som jeg er. Men selv har jeg nådd en grense og bestemt meg for å gå på grete roede kurs sammen med fysisk mosjon. Så har som mål å bli meg selv igjen.

Hva ville jeg med dette innlegget? Tja..  egentlig bare si at når det gjelder overvekt og det å behandle, se på og tenke om fete mennesker... Hold kjeft da.

Dere vet ikke hvor heldige dere er. Kan ikke la være å si at vi fete er så heldige å kunne si at. Jeg er feit, du er teit og stygg, men jeg kan slanke meg.

Hilsen ei pen jente som er feit :)

flott skrevet :klappe::klappe::klappe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig enig med ts, dette var kloke ord.

jeg er overvektig etter 2 svangerskap, men er ikke noe dårligere menneske av den grunn. Problemet mitt er bare at jeg føler meg som et dårligere menneske, teit hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at de som har mest fordommer mot tykke mennesker er andre tykke mennesker, faktisk. Jeg har aldri hørt noen snakke mer nedsettende om overvektige mennesker enn folk som har slitt med samme problemet. Jeg vet ikke om dette er avdelingen for "på seg selv kjenner man andre" eller om det er for å bevise at man ikke er sånn som alle de andre der ute i verden som tilfeldigvis har samme kroppsform som dem selv.

Det å være overvektig er ofte et resultat av helt andre problemer, psykiske og fysiske. Men det å være overvektig skaper igjen nye problemer, og gjør de allerede eksisterende sykdommene verre. Det å trøstespise fordi man føler seg jævlig på grunn av at man har lav selvtillit pga overvekt bidrar ikke til noe konstruktivt. Alle vet det, men folk gjør det likevel. Jeg tror mye av forakten mot overvektige er bunnet i at alle kan se hva problemet er (vekten) også den som lider av det, men vedkommende gjør tilsynelatende ikke noe for å gjøre det bedre.

Overvekt er blitt et større globalt helseproblem enn sult (og ja, det er fremdeles mange som sulter der ute!) men ingen tør tilsynelatende å ta tak i problemstillingen fordi man er redd for å bli stemplet som en mobber. Med røykere ble de fort stemplet som annenrangs borgere og skjøvet ut i kulden, men det kunne man ikke med overvektige, for de kunne ikke noe for det (tilsynelatende)Problemet er bare at de fleste som er overvektige er det fordi de trener for lite og spiser for mye. Ikke på grunn av uheldige gener.

Så den vanskelige problemstillingen er hvordan man skal få snudd denne trenden uten at store deler av befolkningen føler seg mobbet og rakket ned på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at de som har mest fordommer mot tykke mennesker er andre tykke mennesker, faktisk. Jeg har aldri hørt noen snakke mer nedsettende om overvektige mennesker enn folk som har slitt med samme problemet. Jeg vet ikke om dette er avdelingen for "på seg selv kjenner man andre" eller om det er for å bevise at man ikke er sånn som alle de andre der ute i verden som tilfeldigvis har samme kroppsform som dem selv.

Det å være overvektig er ofte et resultat av helt andre problemer, psykiske og fysiske. Men det å være overvektig skaper igjen nye problemer, og gjør de allerede eksisterende sykdommene verre. Det å trøstespise fordi man føler seg jævlig på grunn av at man har lav selvtillit pga overvekt bidrar ikke til noe konstruktivt. Alle vet det, men folk gjør det likevel. Jeg tror mye av forakten mot overvektige er bunnet i at alle kan se hva problemet er (vekten) også den som lider av det, men vedkommende gjør tilsynelatende ikke noe for å gjøre det bedre.

Overvekt er blitt et større globalt helseproblem enn sult (og ja, det er fremdeles mange som sulter der ute!) men ingen tør tilsynelatende å ta tak i problemstillingen fordi man er redd for å bli stemplet som en mobber. Med røykere ble de fort stemplet som annenrangs borgere og skjøvet ut i kulden, men det kunne man ikke med overvektige, for de kunne ikke noe for det (tilsynelatende)Problemet er bare at de fleste som er overvektige er det fordi de trener for lite og spiser for mye. Ikke på grunn av uheldige gener.

Så den vanskelige problemstillingen er hvordan man skal få snudd denne trenden uten at store deler av befolkningen føler seg mobbet og rakket ned på...

Nettopp.... Og det ER vanskelig. Både å bestemme seg og endre sitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristin skriver at de som har mest fordommer mot tykke mennesker er andre tykke mennesker.

Er så enig!! Jeg sitter i glasshus så det holder, og jeg innrømmer det! Det går ikke nødvendigvis på selve fedmen, men heller på bla. hvordan folk kler seg. Veldig opptatt av at vi som er "store" ikke kan kle oss i bitte små gensere og pinertrange bukser f. eks.

Andre ting er at jeg ikke kan fordra å se en"stor" person kaste i seg mat.

Har jeg noe rett i å tenke sånn? Selvsagt ikke! Finnes jo ikke bedre sjøl.

Nå som jeg er i ferd med å gå ned i vekt, er jeg jo sikker på at alle andre med overvekt bør gjøre som jeg.... :kgblunk:

Håper dere skjønner hvor idiotisk jeg synes jeg selv er. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Veldig enig med Kristin - de aller fleste kommentarene jeg hører om tykke/stygge/dårlige kledde/ er fra mennesker som åpenbart selv har komplekser. Min opplevelse er at folk som er nogenlunde fornøyd med kropp, vekt og utseende ikke bruker så mye energi på å sette fingeren på svakheter hos andre.

TS, du skrev at du, før du selv ble tykk, var oppatt av at andre rundt deg var tykke. Ikke gå i samme fella igjen med "pen" da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har blitt sagt mye klokt i denne tråden her, men dette er jeg sterkt uenig i:

Man skal også være klar over at av de tynne og de tykke er det kun de tykke som ikke finner klær de føler seg vel i i vanlige butikker.

Jeg vet selvsagt at tynne også kan slite med å finne et plagg i rett størrelse, men vi som er størrelse 48 og oppover er henvist til avdelinger som "Generous" hos Lindex og "B&B" hos Hennes&Mauritz. Det er flott at disse finnes selvsagt, men har dere sett fasongen på de klærne? De ser ikke ut. Det er sekk og aske - med triste farger, snøring i halsen osv. Kjoler er formløse sekker - jakkene uten innsving.

OK, synes du det høres bedre ut å være henvist til barneavdelingen, kanskje? Jeg skal love deg at det ikke er spesielt festlig å handle i barneavdelingen når man er 30. Og spesielt når man er 170 cm høy. Når jeg var på det aller tynneste for noen år siden (vi snakker 50 kg) var det heldigvis moderne med veldig lange bukser. Jeg var overlykkelig når jeg fant ei bukse, størrelse 16 år, som satt oppe uten å snøres inn i livet, samtidig som den var nesten lang nok i bena!

Klærne i barneavdelingen ble for korte, og var for rette i linjene (litt hofter og pupper hadde jeg jo, selv om jeg ikke engang fylte ut en A-cup). I dameavdelingen var alle bukser og skjørt for vide. Fant jeg en sjelden gang noe i str. 34, var det beregnet på damer som var 20 cm lavere enn meg. Kjoler var helt håpløst, jeg fikk livet langt opp på brystet og "hoftevidden" rundt livet. Det hjelper meg ikke at klærne har "fin" fasong, så lenge den fasongen ikke har den fjerneste likhet med min fasong! :tristbla:

Jeg har skjønner godt at du blir frustrert over utvalget i butikken. Men vær så snill, ikke si sånne ting som det jeg har uthevet i sitatet. Det stemmer nemlig ikke. Er man slank har man sjelden problemer med å finne klær. Er man radmager stiller saken seg helt annerledes...

Jeg glemmer aldri den dagen jeg tok med meg en bukse str. 36 inn i prøverommet, og den var for liten! Jeg svevde hjem på lyserøde skyer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tjukk Gjest
Man skal også være klar over at av de tynne og de tykke er det kun de tykke som ikke finner klær de føler seg vel i i vanlige butikker.

Jeg vet selvsagt at tynne også kan slite med å finne et plagg i rett størrelse, men vi som er størrelse 48 og oppover er henvist til avdelinger som "Generous" hos Lindex og "B&B" hos Hennes&Mauritz. Det er flott at disse finnes selvsagt, men har dere sett fasongen på de klærne? De ser ikke ut. Det er sekk og aske - med triste farger, snøring i halsen osv. Kjoler er formløse sekker - jakkene uten innsving.

Enig. De klærne som finnes for store damer er forferdelige. De hjelper iallefall ikke i å skape en litt slankere illusjon. Synes de klærne passer bedre for de over 50 enn til en på 30. Følger ikke alltid motefargene heller. :(

Men jeg synes også synd på de som må i barneavdelingen for å finne klær. Skulle ønske klesindustrien kunne tilpasse seg flere mennesker enn bare de som ligger i "normalstørrelse".

Jeg ble da veldig slank, men det rare var at jeg sleit veldig mye med alle kommentarene om hvor "flink" jeg var som gikk ned så mye på så kort tid. Jeg ble mildt sagt drit lei av at alle skulle kommentere det og hadde mest lyst til å droppe hele slankingen.

Dette har jeg hørt flere som har slanket seg si. De får kommentarer om at de ser flotte ut og slikt etter de har gått ned endel. Da virker det jo som om de ikke ble sett på som flotte før, men at folk bare ser på tynne som flotte. Dette kan også gnage på selvtilliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

men dersom en overvektig person jobber ræva av seg for å klare å endre på noe vedkommende alltid har ønsket å gjøre noe med, jobber såpass bra at man ser veldig synlige ressultater, skal man da IKKE kommentere positivt?

blir det ikke feil å IKKE legge merke til at en som jobber hardt for å gå ned i vekt, faktisk går ned i vekt også?

jeg hadde ei venninde som var overvektig, når hun gikk ned litt så hun forventningsfulllt på meg og sa "SER du det eller aline, SER du det?"

så jeg synes faktisk at det er dere selv dere må jobbe med dersom også det å være positiv til en overvektigs vektnedgang er fy-fy!

jeg har ikke vært overvektig selv, men har i løpet av det siste året gått ned endel i vekt samt trent annerledes slik at det ser ut som jeg har gått enda mer ned i vekt en hva jeg har, for jeg har flyttet på mye, skaffet mye muskler og tonet kroppen mye.

jeg får mye kommentarer på det, de fleste positive, men også noen om at "men NÅ må du ikke ned mer altså!!" med ett morskt blikk om at dersom jeg går ned mer nå, så tror de jeg er syk... (siden jeg ikke var stor i utgangspunktet)

skal jeg da få dårlig selvtillitt fordi flere kommenterer at "wow, du må ha gått ned en god del, du ser flott ut!" ?

er ikke det viktigste hva man synes selv? både om før og om nå?

og virkelig tynne mennesker (jeg er ikke det altså, men har venninder som er det også) har faktisk sitt å stri med de og, både i forhold til dårlige kommentarer, vansker med å finne klær (må i barneavd, eller er for høy for barneavd og for høy for str 34, eller bare for tynne til alt), folk som passer på hva de handler, hva de spiser, om de går på do rett etter å ha spist etc etc.

fokuser på hva som kommer ut av munnen til folk, ikke på hvordan de ser ut, så ville ting vært så mye enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer ikke en tykk person fordi den er tykk. Men hvis den tykke personen klarer å si noe fornuftig eller er svært dyktig i jobben sin, eller er en svært god venn, ja da får den tykke min respekt.

Jeg ville likevel ha anmodet ham(henne om å mosjonere mer, og spise ofte og sunt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De overvektige kan gå ned i vekt ved å endre kosthold og begynne å bevege seg. Klarer de ikke det selv, kan de søke hjelp.

Alle skjønner vel at det er de aller færreste som ikke kan gjøre noe emd overvekten sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...