Til de barnløse som har venninne(r) med barn!

[Gjest Gjest]

http://www.ap-norge.com/forum/showthread.php?t=14400

Dette er nok midt i blinken for en del folk her   

←

Himmel, snakk om å la ungene styre showet 100%. Her er det tydeligvis snakk om at lille gull er sentrun i universet, og ikke del av noe felleskap. Kan ikke skjønne annet en at ungene vokser opp til å bli utrolig selvopptatte og egoistiske hvis de alltid får bestemme allt foreldrene skal gjøre.

[Blueberry]

Stort sett er det helt greit å være med venninner med små barn, barna legger seg jo tidlig på kvelden også, så kvelden er ennå ung. Men det blir slitsomt når praten bare skal dreie seg om unger, amming og alt det der. Selv om jeg nå (endelig) er gravid selv, så vil jeg snakke om mer jordnære ting enn babyer og alt jeg kan forvente meg. Har litt lyst å erfare det selv også. Håper ikke jeg forandrer meg så mye, det skal kanskje litt til å unngå men...

Men, ja, det var av og til veldig tungt i perioder under prøvingen, og da kunne jeg finne på å unngå gravide venninner og venninner med barn...

[Kykkelikokos]

Har ikke barn selv, men er veldig glad i barn, så om en veninne hadde tatt med seg ungen/ungene sine (så fremt de kunne oppføre seg) så hadde jeg bare synes det var koselig.

Jeg er superglad i niesen min, og vil gjerne treffe henne så ofte som mulig. Jeg er visst litt rar, jeg

[Klips]

Noen som føler seg truffet...? Litt å tenke på kanskje...?

←

Føler meg truffet. Har aldri interessert meg for nyheter noe særlig, enda mindre nå. Går på kino en gang i året og leier omtrent aldri film. Liker bøker, men det er sjelden venninner leser de samme bøkene som meg. Jobben min er uinteressant. osv.

Jeg synes selv jeg har et ganske variert liv, men opplevelsene jeg har for tiden går jo mye i blåbærtur i skogen og ny sykkel til storesøster.

Jeg sammenlikner ikke matvaner og smokketyper med venninner i stor grad, men snakker vi fx. om å reise, så blir det naturligvis reise med barn. Barna er en del av nesten alle sidene i min hverdag. Jeg synes de dukker opp hele tiden når jeg snakker med venninner. Men hvis jeg skal la være må jeg sensurere bort en god del av det som faller naturlig å si.

Så møtes vi for eksempel to venninner som er mødre og en som ikke er, så har jeg en del dårlig samvittighet i løpet av kvelden. Prøver å finne andre samtaleemner jeg også, men det er ikke alltid så lett.

[Tusenfryd]

Når folk vil treffe meg på formiddagen, er barnet med. Jeg ringer ikke barnevakt for å sitte på café midt i beste formiddagstid mens andre jobber. Men det blir mye barnesnakk, ikke minst fordi jeg blir spurt og snakket med om barnet. Det hender jeg vil treffe folk og snakke om noe annet - selv om ungen er med - så jeg tar det som naturlig interesse for mitt barn, og da må de som spør leve med at jeg svarer på og snakker om.

Dessuten er det 8-9 år siden man flashet mobiltelefonen sin, så hva jeg har som bakgrunnsbilde på displayet får noen andre neppe se... eller?

[salsera]

Jeg møter venninner gjerne med barn, men så er barna til venninnene mine kjempesøte, også! De stjeler selvsagt endel av oppmerksomheten, men ikke all. De leker med oss, med hverandre eller alene, og egentlig er det ikke noe "problem", bare koselig. Som regel har vi "alenetid" etter legging og treffes også innimellom med barn. Et vennepar av sambo har derimot terrorbarn, og de foretrekker jeg å møte uten barn, rett og slett fordi ungene klatrer rundt på alle voksne hele tiden og dæljer ting mot vinduene og er ekstremt bråkete. Men når jeg tenker meg om, er mammaen også ganske slitsom. Jeg forstår fremdeles ikke hvordan hun klarte å dreie samtalen inn på babybæsjebleier under middagen sist. Minsten er over det stadiet og ingen av de andre som var der, har barn...

[Holly Hobbie]

Et lite clue for de som synes det er vanskelig aa finne interessante samtaleemner: Spoer venninnen/e din/e hva DE holder paa med, hvordan det staar til med dem, hva de har gjort i det siste osv. Det er ufattelig mange som tror det er kjempeinteressant for andre aa hoere om hvordan de selv har det, og glemmer aa vaere interessert i motparten.

Tenker kanskje litt saann fordi jeg er journalist, saa for meg kommer det ganske naturlig (selv om jeg ikke intervjuer venninner med notatblokk i haand! ).

[Caramba]

Et lite clue for de som synes det er vanskelig aa finne interessante samtaleemner: Spoer venninnen/e din/e hva DE holder paa med, hvordan det staar til med dem, hva de har gjort i det siste osv. Det er ufattelig mange som tror det er kjempeinteressant for andre aa hoere om hvordan de selv har det, og glemmer aa vaere interessert i motparten.

Tenker kanskje litt saann fordi jeg er journalist, saa for meg kommer det ganske naturlig (selv om jeg ikke intervjuer venninner med notatblokk i haand!    ).

←

Nettopp!!! Bra poeng! Det husker jeg fra mine single dager, jeg satt og lyttet at alle skulle fortelle om barna/mannen/familien uten at de tenkte på å spørre meg om hvordan jeg hadde det. Man går litt lei da, gitt....

Prøver selv å være flink til å lytte til andre nå, og ikke bare prate om meg og mitt, selv om det kan boble litt over med graviditet og ekteskap og sånt.

[Klips]

Jeg pleier egentlig å spørre for mye om andre...

[Prinsesse-vil-ikke]

Nettopp!!! Bra poeng! Det husker jeg fra mine single dager, jeg satt og lyttet at alle skulle fortelle om barna/mannen/familien uten at de tenkte på å spørre meg om hvordan jeg hadde det. Man går litt lei da, gitt....

Prøver selv å være flink til å lytte til andre nå, og ikke bare prate om meg og mitt, selv om det kan boble litt over med graviditet og ekteskap og sånt.

←

Jepp, dette er viktig. Jeg har opplevd å sitte nesten en hel kveld å bare høre på barnehistorier, gulp, type bleier og hvor fascinerende det er med merker fra barnehender på vinduene. Det er ufattelig kjedelig i lengden - for meg som ikke har barn. Og når noen helt på slutten av kvelden klarer å prestere å si: ja dette er vel interessant for deg, Prinsesse vil ikke? ha ha ha. Så litt latter rundt bordet, for så å fortsette å prate om bleier og gulp igjen. Ja, ha ha ha, veldig gøy. så jeg prøver faktisk å be de uten barna så langt det lar seg gjøre. Men må de ha de med seg så må de ha de med seg. Og da er det middag eller kaffebesøk på ettermiddagen det er snakk om, ikke på dagtid.

Jeg skal aldri bli sånn selv når jeg en dag får barn. *grøss*

[Frida Frosk]

http://www.ap-norge.com/forum/showthread.php?t=14400

Dette er nok midt i blinken for en del folk her   

←

Oi, hjelp. Hadde mine venninner skapt et slikt usikkert og avhengig barn, hadde jeg nok ikke orket å være mye på besøk der.

Det som nesten er litt fascinerende er at disse AP-folka ikke forstår hvorfor "lillegutt" henger i skjørtet til mamma hele dagen.

Blir gøy den dagen han skal begynne på skolen og sosialisere med andre barn.

Å nei, det tenkte jeg ikke på. Han skal såklart ikke på skolen. Han skal vel undervises hjemme kan jeg tenke meg. Slik at han kan få være sammen med mammen sin 24/7.