Må dele den gode følelsen

[Helene]

Jeg har møtt en mann som jeg tror jeg kan bli forelsket i, og det er ganske deilig og skremmende på samme tid. Kort fortalt har jeg vært gift med en psykopat tidligere, og det har gjort noe med meg og tankene mine.

Nå har jeg vært alene i 3 år, og jeg har hatt det bra som singel. Har datet litt og brukt sjekkesteder på internett. Har møtt flere, drukket kaffe med dem og dratt hjem igjen. Det er ingen som har vært interressant, før nå.

Mannen jeg liker traff jeg på nett. Vi møttes og drakk kaffe, og vi kan prate om alt. Tre timer senere inviterte han meg på konsert. Det var dødsbra!!! Nå har vi hengt i sammen 3 uker, men det føles som 3 måneder. Vi liker de samme tingene, men begge har også egne hobbyer. Jeg er vettskremt, men samtidig føler jeg at jeg har truffet min likemann, og at dette kommer til å vare. Har allerede fått tanker om hva vi kan gjøre noe inn i framtiden, og det er helt ulikt meg. Neste helg vil han at jeg skal møte hans foreldre, noe jeg er enda mere redd for (min eks-svigermor var en heks). Samtidig har han fortalt mye om foreldrene så jeg føler at jeg liker dem allerede. Og siden han vil jeg skal møte dem så må han jo være seriøs tenker jeg.

Vi kan slappe av sammen, lage mat sammen, kose oss, dra på konsert eller fotballkamp sammen. Min datter liker han, og de kommer godt overens. Han ser når jeg er sliten, og han ser når jeg er glad. Det er ganske merkelig men deilig at noen faktisk ser meg som person.

Lurer nesten på om jeg må melde meg ut av singelklubben

[Gjest Gjesta]

Gratulerer

Det ordner seg for snille jenter, veit du. Brukte også tid på å finne min kjære, men godt når jeg endelig fant han

[Gjest Gjest]

Gratulerer:)