Elsker jeg han?

[Scarlett]

Hjelp, er så usikker på følelsene mine for samboeren min... Vet rett og slett ikke om jeg elsker han lenger??

Vi er begge 26 og har vært sammen i seks år. Vi har det kjempeflott sammen og er verdens beste venner. Vi ler masse sammen, og har de samme meningene om mange ting. Samtidig har vi hver våre hobbyer og egne interesser.

Det startet vel egentlig for ett år siden, da jeg begynte å føle at jeg kanskje ikke følte noe for samboeren lengre. Da vi var borte fra hverandre i jula "savnet" jeg han liksom ikke, selv om det var veldig fint å treffes igjen. Jeg hadde bare ikke helt det suget i magen når vi møttest igjen.

På ett tidspunkt det siste året har jeg tenkt at jeg ikke føler meg så tiltrukket av ham lengre og at jeg ikke synes han er kjekk lengre. Jeg har liksom alltid ment at den man elsker, synes man bare blir finere og finere for hver dag som går?? Jeg har heller ikke hatt noe behov for sex med han, og har sjeldent hatt lyst. Sexen har heller ikke vært noe spesielt med han, og jeg vet at sex kan være så mye bedre. Den siste måneden har vi for øvrig prøvd å gå inn for å rette opp på sexlivet, for jeg er jo ung og vil føle lyst og ha et aktivt sexliv! Jeg har bare ikke følt meg tiltrukket eller tent av ham.

Nå har vi nettopp vært på storbyweekend, uten at det endret noe av det jeg føler. Jeg vet bare ikke hvordan det skal føles etter seks år som kjærester?? Som sagt har vi det veldig bra sammen, jeg tenker bare at jeg ikke føler det samme for han som han føler for meg?? Som inatt for eksempel, for å ta et banalt eksempel. Han sa at jeg har verdens fineste rumpe Mens jeg ble liggende der og lure på hvorfor jeg ikke kunne komme på hva det er med HAN som er "verdens fineste". Da vi ble sammen syntes jeg at han var kjekk, slank, høy og fin, men jeg klarer liksom ikke å synes at han er like kjekk lengre.

I det siste har vi snakket om at vi har lyst på barn, selv om det uansett ligger langt frem i tid. På den ene siden mener jeg at vi kommer til å få det kjempeflott med en liten krabat, samtidig vet jeg jo ikke om jeg føler det rette for han??

Og til slutt er det en ting som jeg noen ganger rett og slett ikke vet om jeg kan klare å leve med. Det er at han er veeeldig opphengt i at ting skal være avslått, stikkontakter skal være trukket ut, og at alt må sjekkes før man legger seg eller drar hjemmefra. Dette har bedret seg litt i det siste, for inntil ganske nylig har han vel igrunnen hatt tvangshandlinger knyttet til dette. Jeg er bare redd for at alt dette kommer sterkt tilbake når vi blir eldre?

Aargh, jeg vet liksom ingenting nå!?

[Gjest Gjest]

Etter seks år som kjærester tror jeg det er de ferreste som fremdeles opplever et sug i magen når man treffer sin kjære. Men at man bør bli glad over å se hverandre er jo en helt annen ting. Man kan savne hverandres nærvær uten at man er stormende forelsket. For man er ikke forelsket ett seks år. Da er det helt andre dypere følelser som ligger til grunn.

Hva du skal gjøre vet bare du... Men argumentet med stikkontaktene syns jeg vel ikke bør være utslagsgivende for om du blir eller ei... De på det som en særegen ting med han og smil av det. Det er sikker han det er verst for å gå å sjekke alle stikkontakter.

Men man kan få igjen følelser hvis man jobber godt med seg selv.

[Pastor Knut]

Jeg har heller ikke hatt noe behov for sex med han, og har sjeldent hatt lyst. Sexen har heller ikke vært noe spesielt med han, og jeg vet at sex kan være så mye bedre.

←

Hm, jeg stusser over denne uttalelsen om at du faktisk sammenligner din partner med noe som er bedre. Det kan være mange årsaker til slike uttalelser, men noe som går igjen i de samtaler jeg har vært med på (som prest), har hatt en tendens til å dele seg inn i to hovedgrupper: 1) man sammenligner fordi man har begynt å interessere seg for en annen og 2) man sammenligner fordi man er skuffet over ikke å få tilfredsstillet sitt behov. (Ja, jeg får vel legge til at det finnes sunn og usunn sammenligning. Noen ganger er det sunt og kan gi en ekstra piff forholdet å sammenligne med andre. I ditt tilfelle tolker jeg det som usunt.) Det finnes også andre grunner, men på et eller annet vis har de alltid kunne plasseres innenfor eller i grenseområdet mellom disse to hovedgruppene. Den gruppe som er lettest å arbeide videre med og som lettest kan gi gode resultater, det er gruppe to. For det finnes et utall av ting man sammen kan gjøre for å bedre sexlivet hvis man virkelig vil det.

Så det første jeg ville gjøre, var jeg deg, er å finne helt ærlig ut hvilken av disse to hovedgruppene du går inn i. Går du inn i gruppe to, da er det du selv som velger om du vil gruble over hva som er fint ved din partner når denne forteller deg hva han synes er "verdens beste" på deg. Eller om du vil gjøre noe annet som er mye mer spennende for dere begge to. Ditt valg. Din partner har allerede fortalt deg hva han synes.

Jeg håper du er en gruppe 2 :-)

Endret 20. august 2006 av Pastor Knut

[Pastor Knut]

Hva du skal gjøre vet bare du... Men argumentet med stikkontaktene syns jeg vel ikke bør være utslagsgivende for om du blir eller ei... De på det som en særegen ting med han og smil av det. Det er sikker han det er verst for å gå å sjekke alle stikkontakter.

←

Dessuten har tanke-felt-terapi (TFT) den kjekke egenskapen at denne teknikken kan fjerne slike tvangstanker på null komma null. Det tar bare noen minutter. TFT-terapeuter finnes flere steder her i landet. Anbefales.

[Gjest Gjest]

Kan jo sikkert endre seg men på den måten du prater om han på nå vil jeg si det ikke er store håpet. En annen ting er at dersom jeg var typen din og jeg visste du hadde sånne tanker om meg så hadde jeg flytta på dagen.

[Scarlett]

Dessuten har tanke-felt-terapi (TFT) den kjekke egenskapen at denne teknikken kan fjerne slike tvangstanker på null komma null. Det tar bare noen minutter. TFT-terapeuter finnes flere steder her i landet. Anbefales.

←

Jeg har forsøkt å få han til å søke hjelp helt fra da vi ble sammen, men han har bare sagt at han vil klare dette selv.

[Pastor Knut]

Jeg har forsøkt å få han til å søke hjelp helt fra da vi ble sammen, men han har bare sagt at han vil klare dette selv.

←

Det kan han også gjøre. Det er fullt mulig selv å lære seg TFT-teknikken for å fjerne slike tvangstanker og så utføre dem selv. Det finnes bøker til selvhjelp her. En meget godt bok er Roger Callahan: Tapping the Healer Within. Den kan fås her http://www.amazon.com/gp/product/080929880...ie=UTF8&s=books

I utgangspunktet vil jeg selvsagt anbefale en TFT-terapeut fordi en slik terapeut har god erfaring å bygge på. De fleste TFT-terapeuter kan også kurere slike tvangstanker ved å forklare metoden som skal brukes over telefonen.

Hvis han vil klare å kvitte seg med disse tvangstankene selv, da er det helt ok og greit. Det er et meget godt utganspunkt for TFT-terapien. Det hele er raskt gjort og helt harmløst. Resultatet er oppsiktsvekkende positivit. Det er målt en helbredelsesfrekvens på opp til 80%.

(Og hvis du lurer: ja, jeg er teraput og prest :-) )

[Scarlett]

Det kan han også gjøre. Det er fullt mulig selv å lære seg TFT-teknikken for å fjerne slike tvangstanker og så utføre dem selv. Det finnes bøker til selvhjelp her. En meget godt bok er Roger Callahan: Tapping the Healer Within. Den kan fås her http://www.amazon.com/gp/product/080929880...ie=UTF8&s=books

I utgangspunktet vil jeg selvsagt anbefale en TFT-terapeut fordi en slik terapeut har god erfaring å bygge på. De fleste TFT-terapeuter kan også kurere slike tvangstanker ved å forklare metoden som skal brukes over telefonen.

Hvis han vil klare å kvitte seg med disse tvangstankene selv, da er det helt ok og greit. Det er et meget godt utganspunkt for TFT-terapien. Det hele er raskt gjort og helt harmløst. Resultatet er oppsiktsvekkende positivit. Det er målt en helbredelsesfrekvens på opp til 80%.

(Og hvis du lurer: ja, jeg er teraput og prest :-)  )

←

Ok, men om vi nå ser bort fra tvangstankene eller hva man skal kalle dem; Er det verdt å satse på forholdet uansett? Selv om følelsene mine for ham er mer vennefølelser, og at jeg ikke tenner på han og at sexen er dårlig og veeeldig sjelden, og at jeg virkelig ikke vet om jeg elsker han?

[Gjest Neffi]

Tenk deg et liv uten han. Bedre kanskje, eller verre?

[Gjest Madam Felle]

Ok, men om vi nå ser bort fra tvangstankene eller hva man skal kalle dem; Er det verdt å satse på forholdet uansett? Selv om følelsene mine for ham er mer vennefølelser, og at jeg ikke tenner på han og at sexen er dårlig og veeeldig sjelden, og at jeg virkelig ikke vet om jeg elsker han?

←

Jeg tror du har svaret selv, men våger ikke helt si det høyt akkurat nå. Det du skriver, sier mye om hva han betyr for deg, og det er ikke mye som kjæresteemne.

[Scarlett]

Tenk deg et liv uten han. Bedre kanskje, eller verre?

←

har prøvd det!

På den ene siden går jeg rundt og tror at jeg aldri vil finne noen som er så bra som han. Han er ordentlig, skikkelig, snill, ambisiøs og sporty. Jeg kan stole på han, og han ville aldri gjort noe som kunne såre meg. Jeg tenker at "den jenta som ender opp med han, hun er heldig".

På den andre siden, tenker jeg at jeg vil ha en som har en annen livsinnstilling enn samboeren. En som tenker at "det ordner seg", en som er avslappet og ubekymra, en som tør å oppleve litt, en som har opplevd litt. En som jeg synes er verdens beste på alle måter!

Med samboeren har jeg det altså fint, men noen ganger kjedelig.

[Gjest Neffi]

har prøvd det!

På den ene siden går jeg rundt og tror at jeg aldri vil finne noen som er så bra som han. Han er ordentlig, skikkelig, snill, ambisiøs og sporty. Jeg kan stole på han, og han ville aldri gjort noe som kunne såre meg. Jeg tenker at "den jenta som ender opp med han, hun er heldig".

På den andre siden, tenker jeg at jeg vil ha en som har en annen livsinnstilling enn samboeren. En som tenker at "det ordner seg", en som er avslappet og ubekymra, en som tør å oppleve litt, en som har opplevd litt. En som jeg synes er verdens beste på alle måter!

Med samboeren har jeg det altså fint, men noen ganger kjedelig.

←

Ja, men her har du jo svaret. Du må prøve noe annet før du kan bli lykkelig. Om det er å ta en "pause" for å teste uten mannen - eller det er å finn en annen rett og slett, det vet ikke vi. Du må bare gjøre det som skal til for å bli lykkelig. Og det er tydligvis ikke å holde ut med samboeren din... ikke nå, kanskje siden?

[Scarlett]

Ja, men her har du jo svaret. Du må prøve noe annet før du kan bli lykkelig. Om det er å ta en "pause" for å teste uten mannen - eller det er å finn en annen rett og slett, det vet ikke vi. Du må bare gjøre det som skal til for å bli lykkelig. Og det er tydligvis ikke å holde ut med samboeren din... ikke nå, kanskje siden?

←

vi har hatt pause. Det vil si, det var ingen lang pause, det var bare en uke at han bodde hjemme hos foreldrene sine slik at vi fikk være litt hver for oss. Men jeg er klar over at en ukes pause egentlig er en parodi, og man finner uansett ikke ut noen ting på en uke. Hadde det vært praktisk mulig, hadde vi hatt en lengre pause. Men da blir det automatisk mer omfattende, og da må vi faktisk flytte fra hverandre. Og nå har vi nettopp flytta til en ny leilighet, og tanken på å flytte fra hverandre er slitsom, nå som vi har funnet drømmeleiligheten og brukt masse tid og penger på dette her....

[Pastor Knut]

Ok, men om vi nå ser bort fra tvangstankene eller hva man skal kalle dem; Er det verdt å satse på forholdet uansett? Selv om følelsene mine for ham er mer vennefølelser, og at jeg ikke tenner på han og at sexen er dårlig og veeeldig sjelden, og at jeg virkelig ikke vet om jeg elsker han?

←

Du får ikke mer ut av ditt forhold enn det du selv er villig til å legge inn i det. Spørsmålet blir da hvor mye du er villig til å legge inn i forholdet dere har.

Hvor mye kan du synliggjøre for deg selv. Ta en papirlapp og skriv: "På en skala fra 10 til 1, der 10 er høyest, er jeg villig til å legge inn ___ i det forholdet ______ og jeg har sammen."

Vær nøye med at du skriver dette på en lapp (ikke bare tenk det hele) og fyller helt ærlig ut det som skal stå der jeg har skrevet strek. Lappen tar du vare på. Når det har gått en uke, da skriver du det samme på lappen en gang til og fyller ut igjen. Slik holder du på i fire uker.

Hvorfor bør du gjøre det? Fordi du skal synliggjøre for deg selv - konkret på et papir - hvor mye du er villig til å satse på din partner.

Hvorfor bør du synliggjøre dette? Fordi dette sier noe om deg selv i det parforholdet du lever i. Når du ser tallfestet utviklingen av den innsatsen du er villig til å legge inn i forholdet, da kan det være at du også finner ut at det går an å investere mer i forholdet for å se hva som skjer. La oss si at du i løpet av disse ukene havner på en gj.snt. på 5. Du har da muligheten til selv å velge om du de neste fire ukene skal øke din investering i parforholdet. Økt investering gir som oftest økt avkastning. Jo, mer du velger å legge inn i forholdet, jo mer får du igjen.

Poenget med dette er at du stiller andre spørsmål enn de du nå stiller. Nå spør du deg selv om det er noen vits i å fortsette parforholdet og så finner du årsaker som bekrefter at det ikke er noen vits.

Ved å gjøre som foreslått over stiller du andre typer spørsmål. Du stiller spørsmålet om hva du kan legge inn i parforholdet for å få mer tilbake. Du spør ikke om vitsen eller leter etter grunner for liten vits med å fortsette. Du gjør noe helt annet. Du leter etter hva du kan investere i forholdet. Og du tallfester resultatet for å hjelpe deg i å øke innsatsen.

Det å øke investeringen i parforholdet betyr at det er du som må bruke fantasien slik at din egen tallverdikurve endres. Det er å regne med at din partner vil merke din innsats.

[Scarlett]

Det å øke investeringen i parforholdet betyr at det er du som må bruke fantasien slik at din egen tallverdikurve endres. Det er å regne med at din partner vil merke din innsats.

←

Hm, men jeg mener selv at jeg satser på oss. Vi har nettopp vært på langweekend, og planlegger en lengre ferie i høst fordi jeg mener at vi trenger en kjærlighetsferie. Er liksom bare redd for at tiden går enda lenger, og at vi ikke er de rette for hverandre? Men; det kan jo hende vi er det også da!?

[Gjest utlogga ja]

Som inatt for eksempel, for å ta et banalt eksempel. Han sa at jeg har verdens fineste rumpe  Mens jeg ble liggende der og lure på hvorfor jeg ikke kunne komme på hva det er med HAN som er "verdens fineste".

←

Jeg kjenner meg igjen i dette, Scarlett. Har det på samme måte med min samboer, vi har vært sammen i snart seks år....

Og når han sier "jeg elsker deg", merker jeg at det ikke er like naturlig å si det tilbake, "jeg er glad i deg" føles mye mer riktig.

Og når han har lyst på sex og sier at han er så kåt på meg, blir jeg beklemt, for jeg er jo ikke kåt på ham.

Det er ikke noe særlig å ha det sånn!

Jeg aner heller ikke hva jeg skal gjøre.

Vi har barn sammen, det kompliserer tingene en del.....................................................................................

[Pastor Knut]

Hm, men jeg mener selv at jeg satser på oss. Vi har nettopp vært på langweekend, og planlegger en lengre ferie i høst fordi jeg mener at vi trenger en kjærlighetsferie. Er liksom bare redd for at tiden går enda lenger, og at vi ikke er de rette for hverandre? Men; det kan jo hende vi er det også da!?

←

Det er flott at du satser på dette. Veldig bra. Men det jeg snakker om er det du investerer nå. Akkurat nå. Det du kommer til å legge inn i forholdet nå, om en halv time, om en time, i kveld, i morgen ... Det er denne innsatsen som gir den avkastning jeg snakker om.

Du sier det kan hende dere ikke er de rette for hverandre. Ja, det kan hende. Men du kan ikke vite dette før du har målt din egen innsats og sett avkastningen. Enhver investering kan slå feil. Og et parforhold er investering. Jeg har fortalt deg om et par teknikker som brukes i samtaleterapi. Den første er å klargjøre årsaken til det du beskriver. Det er derfor jeg ba deg finne ut om du er gruppe 1 eller gruppe 2. Når du har funnet ut dette, da har jeg foreslått at du måler din egen vilje til å gjøre investeringer i parforholdet. (Det er altså investeringer fra time til time.) Det er flere grunner til å velge denne fremgangsmåten, men det viktigste ut fra det jeg har sett du har skrevet, er gi deg muligheten til å tenke på en annen måte. Legg merke til at i det du skriver forteller du ting som bekrefter at det ikke er noen vist i å fortsette forholdet. Du analyserer ikke, men ber om å få bekreftelse på noe du allerede har bestemt. Min oppfordring til deg er at du de neste par tre månedene tenker på en annen måte og gjør ting på en annen måte. Du tenker først og fremst på det du skal investere i parforholdet for å se gevinsten. Du må derfor tenke positive virkemidler for å bedre sexlivet, sette strek over ting som irriterer (kontakter, nevnte du) osv. Og så må du gjøre disse investeringene bevisst og konkret hele tiden. Du må selv finne ut hva disse tingene skal være. Det behøver ikke være store ting, men det må være ting som er noe nytt. Noe spennende. Noe overraskende. Noe dere har felles interesse i.

Og så måler du din egeninnsats her på den måten jeg har vist i et annet svar. Husk at en investering krever tid for å gi avkastning. Du må derfor jobbe aktivt med postiv nytenking og nye aktiviterer over noen måneder.

Først deretter er det relevant å begynne å spørre etter vitsen. Det som nå skal gjøres er noe helt annet. Det skal investeres i et parforhold og føres regnskap med avkastningen. Alt dette skal bevisstgjøres. Og det er et spennende prosjekt for den som går helhjertet inn i det.

Du må velge om du vil det. Det er mulig å bruke andre teknikker enn de jeg har beskrevet også, men det viktigste er å snu tankegangen fra "hva som er vits" til "hva som kan investeres". Det er der nøkkelen ligger, men bare du har den nøkkelen og kan bruke den nøkkelen nå. Derfor hviler beslutningen på deg. Ingen her på forumet kan gi deg svar på hva du skal gjøre. Vi kan gi deg råd og veiledning. Har du bestemt deg for ikke å bruke nøkkelen, da er det ditt valg. Men du kan ikke bruke dette forumet til å få bekreftet valget ditt. Derimot kan du bruke forumet til å få alternative valg. De som har skrevet til deg har gitt deg valg. Du må ta neste skritt. Det skrittet gjør du ikke her på forumet, men et annet sted.

Endret 20. august 2006 av Pastor Knut

[Gjest Neffi]

Knut;

Når man ikke "har lyst"/"prioriterer"/"VIL" satse? Det er ikke alt man kan fikse med pur vilje - når viljen ikke er der!

Hun ser ikke den mannen hun vil se! La henne ta sjansen - for det finnes bedre alternativer for jenta!

Et kjærlighetsforhold er ikke som en fond eller som et aksjemarket. Det må ligge mer bak. Det må være TO mennesker som beundrer hverandre.

Endret 20. august 2006 av Neffi

[Scarlett]

Knut; jeg spør ikke etter bekreftelser på å avslutte forholdet, og heller ikke få svar på om det er noen "vits" i å fortsette forholdet.

Jeg lurer like mye på om det er andre her som har opplevd å ha det slik, og hva de gjorde.

Jeg tror heller ikke man kan si at jeg ikke "investerer" i forholdet. Jeg vil avgjort skrive "10" på den lappen du snakket om. Jeg synes vi har det bra sammen og vil at vi skal ha det bra på alle måter, også det fysiske området.

Jeg vet bare rett og slett ikke om følelsene er de riktige, men det er fordi jeg faktisk ikke vet hvordan man skal føle etter seks år. Jeg vil ha barn sammen med han, tror jeg, for jeg er likevel ikke sikker på om jeg er like glad i han som meg.

Vet ikke helt hva jeg skal skrive, for det er både råd, erfaringer og kommentarer jeg ønsker...

[Pastor Knut]

Knut;

Når man ikke "har lyst"/"prioriterer"/"VIL" satse? Det er ikke alt man kan fikse med pur vilje - når viljen ikke er der!

←

Det er akkurat dette jeg mener hun bør være mer sikker på enn har kommet fram i hennes innlegg så langt, før hun tar skrittet videre. Jeg kan ikke se at "ikke ha lyst til å prioritere eller ikke å ville dette" er tungtveiende argument for å løse opp et forhold. Derimot kan det være meget gode argument for å forbedre et forhold. Fra mitt ståsted er det viktigst å finne løsninger som skaper minst mulig lidelse. Da bør man ikke la noe gå uprøvd. Og det finnes praktiske teknikker for å måle nettopp dette.

Når du jeg så trekker paralleller til innsats og avkastning, da er det for å fortelle at når forholdet mellom paret er som beskrevet, kan det lønne seg å tenke rent praktisk slik at man setter noe inn i det, for å få noe ut av det. Grunnen til at det er praktisk, er nettopp at de følelsene som så langt er kommet fram, bekrefter det negative. Ikke det positive. Å tenke innsats og avkastning vil sjalte ut negative følelser og oppfordre til rasjonell tenkning. Denne tenkningen er positiv fordi det er noe positivt forbundet med god avkastning på en innsats.

Det jeg beskriver er en terapeutisk metodikk som fungerer hvis man virkelig vil kartlegge sine sin egen innsatsvilje til å gjøre noe med forholdet. Og det må man før man kan argumentere med at man ikke ser noen vits.

Det er dette som er poenget, og ikke å redusere et parforhold til aksjemarkedet.