Tung start...

[Gjest Tyr]

Så har jeg funnet fram joggeskoene igjenn.

Men herlighet så tungt det er starten. Men det vet jeg jo, har -startet-

flere ganger og er en ekspert på unnskyldninger.

Jeg har ikke vektreduksjon som det primære, men pust, ork og

en bedre rygg. Om det forsvinner noen kilo er det en hyggelig

bieffekt. Noe har jeg jo -samlet opp- etter mange år på kjøkkenet.

Så hva er mantraet jenter, når det regner ute og dere med letthet

kunne ramset opp mange gode unnskyldninger, likevel tar den

trimturen ?

[Gjest Vilja :-)]

Been there - done that. Og er heldigvis over kneika.

Den beste motivasjonsfaktoren for deg vil jo bli å merke at du gradvis kommer i bedre form, at du orker mer i hverdagen, at du klarer å stadig presse deg litt mer under løpingen osv.

Det som funket for meg (nå løper jeg flere ganger i uka uten at det oppfattes som annet enn gøy og deilig), var å slavisk følge alle de typiske "oppstarts-regler" man ofte hører om:

Sett deg en plan - og gjennomfør den. Dvs. vær konsekvent og konkret. Skriv ned ukesplaner for når du skal trene, hvor og hvor lenge, samt intensitet.

Løp sammen med andre, hvis du finner noen som er på ditt nivå og som kan gå sammen om ditt opplegg. Kamerater som sier de skal være med å løpe men som ender opp med å skulke unna, får gjerne negativ effekt på _din_ motivasjonslyst.

Skaff deg pulsklokke - fascinerende å registrere hvordan hvilepulsen stadig daler i takt med bedret fysisk form. Og ikke minst får du bedre kontroll over hva intensiteten på treninga bør ligge på for at du skal få den effekten du søker.

Ellers hjelper det å generelt bli mer bevisst på helse. F.eks. kombinere løpinga med styrketrening, sette seg inn i hva som er et sunt kosthold osv. Hvis alt man gjør for helsa si er å løpe et par turer i uka, så er ikke det tilstrekkelig. Tenk helhet.

(skiftet ut 'venninner' med 'kamerater' etter en titt på hvilken kategori kjønn du hører under) ;p

Endret 18. august 2006 av Vilja :-)

[Gjest Gjest]

mantraet mitt fikk jeg fra dr.phil:

du må gjøre noe ubehagelig for å få det begagelig. ren tvang altså innimellom. spesielt når det sludda og blåste surt, da frista det mer å ligge under pleddet.

ikke misforstå, jeg liker å trene.

nå må jeg bremse meg, og tvinge meg til hviledager.

men det er ikke jogging jeg bedriver, men aerobic, step og styrke. men det gjelder vel det samme eller? har prøvd meg på jogging, men der funker ikke mantraet like bra. så kluet er vel at når man finner noe man liker, så er det lettere å holde på gode treningsvaner.

[Tristessa]

Åh, jeg husker da jeg først begynte å jogge! (Eh, ikke for så veldig lenge siden, nesten to måneder, he he) Var helt skutt etter bare noen minutter, trodde jeg skulle spy osv. Begynte omtrent samtidig med at jeg fikk antidepp og var (og er) deprimert og nedkjørt og trengte å gjøre noe nytt.

Jeg fulgte ikke tipset "alle" eksperter kommer med: veksle mellom å gå og jogge, jeg bare sprang på og det kjentes som om lungene og alt bare skulle sprenge når som helst. Det som var avgjørende for meg var å finne et godt og langsomt tempo å jogge i, da jeg fant det var det som om alt sa "klikk" og jeg ble helt hekta.

For meg hjelper det også å ha musikk på øret, ikke jogge hver dag (når jeg er veldig rastløs blir det annenhver dag, ellers tre ganger i uken, type mandag, onsdag, fredag) samt det å finne et tidspunkt på dagen som passer. Jeg kan for eksempel ikke jogge om morgenen eller formiddagen, kroppen har ingen energi å ta av og jeg klarer ingen verdens ting. For meg er det helt optimalt å jogge etter åtte om kvelden, men jeg regner med at dette er individuelt.

Jeg trenger ikke lenger å motivere meg selv, jeg elsker å løpe nå og må nesten tvinge meg selv til å ta fridager, følelsen av å bare være meg selv, gjøre noe som ikke krever tenking av noe slag er helt herlig. Men om det har hatt noen effekt på humøret er jeg ikke like sikker på. Selvtilliten er blitt litt bedre, da.

[Gjest Tyr]

Takker for svar jenter, så flinke dere er.

Ja Tristessa, oppstarten er tung, og nå i oppstarten virker den

uovekommelig. Jeg har skaffet meg en pulsklokke. Den har den

positive effekt når jeg ikke overstiger tenkt makspuls, så har

jeg sluppet unna -hold/sting-. Det var jeg mye plaget med før.

Ellers har jeg ikke problem med løping, når jeg først er kommet

meg ut. Er nok litt hard med meg selv der. For jeg liker jo å

kjenne at jeg er sliten.

En av mine unnskyldninger er at jeg pendler. Det betyr at jeg

ikke så lett kan følge en strikt oppsatt plan.

[Gjest Gjesta]

Ikke noe mantra i verden kan få meg til å begynne og jogge.

Aerobic, dans eller husarbeid, derimot, ikke noe problem!!

Jeg bare sier til meg selv at jeg skal få det og det som belønning etterpå og så er jeg skikkelig streng mot meg selv. Og det funker. Nye klær er alltid en god belønning.........

[Cata]

Jeg må visst begynne igjen jeg også, og det å begynne er fælt. Da jeg begynte seriøs trening/trimming første gang, så hadde jeg to triks...

For det første skulle jeg jogge 2 kvelder i uka uansett vind og vær og hvasomhelst.

For det annet begynte jeg på tredemølle sånn at jeg så hvor langt jeg løp. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg måtte slite for å nå 50 meter første gangen. Jeg var i skikkelig dårlig form, med andre ord. Deretter la jeg på 50 meter for hver gang (trente selvsagt med vekter i tillegg da ). Da jeg kom opp i 1 km så flyttet jeg en del av jogginga utendørs. Jeg tok bilen og målte opp en passende løype sånn at jeg visste hvor langt det var og så begynte jeg å jogge "på tid" til jeg fant et tempo som passet meg.

Det jeg endte opp med var en løype på ca. 3 km som jeg jogget 2 ganger i uka. Det holdt meg i noenlunde form og tok ikke allverdens tid.

Største motivasjonsfaktor var vel i grunnen det at jeg så at jeg stadig klarte "50 meter mer".

Endret 19. august 2006 av Cata

[Gjest Tyr]

Jeg liker å danse jeg Evelina, selv "juksesving".

Men aerobic tror jeg ikke er min -stil- (tights + string)

Det er de to, tre kveldene i uka, uansett vær og vind som er

bøygen Cata.

[LilleLy]

Her må jeg si jeg kjente meg igjen umiddelbart. Motivasjonen for å jogge er ikke alltid på topp. Men nå har jeg endelig kommet igang i sommer, og det er fint å merke hvordan kondisen tar seg opp. For meg er det mye motivasjon i å ha med seg en å trene sammen med eller å høre på musikk hvis jeg er alene. I tillegg prøver jeg å ikke være altfor ambisiøs når det gjelder fart og distanse Noe av det aller viktigste for meg er bare det å lette rompa fra sofaen; når det er gjort er mye gjort!! Akkurat nå har jeg en liten treningspause fra jogging fordi jeg har en belastningsskade i leggen, så nå har jeg bare gått turer i det siste. Fra uken håper jeg derimot å kunne begynne igjen! Å legge på litt og litt distanse med jevne mellomrom synes jeg også motiverer

[Gjest Tyr]

Helt enig LilleLy, å få rompa opp av stolen er bøygen.

Hva sier du til deg selv for å få kommt deg ut ?

*har trent i dag og*

[Gjest gjest1]

Jeg trenger også motivasjon for å komme meg ut. Har prøvd det meste, lite som virker. Gåturer er greit, det er joggingen som er problemet. Tar også imot tips

[hilli]

Jeg har også nylig begynt å jogge og må si meg enig i at det er skikkelig tungt. Da jeg begynte var kondisen nesten på null, men jeg hadde forberedt meg med å gå lange og raske turer en stund. Nå jogger jeg i intervaller og har nylig lagt til ett minutt jogging . Det verste med joggingen er at jeg ikke syns jeg merker fremgang så mye som jeg skulle ønske. De fleste jeg snakker med sier at det er så gøy fordi man merker så stor fremgang i starten, men her er jeg helt uenig. Målet mitt er å kunne jogge sammenhengende i en halvtime, men det er jeg langt unna å få til. Jeg sliter fortsatt med intervallene mine, og i følge artikler jeg har lest bør man legge til ett minutt jogging og trekke fra ett minutt gange ca én gang i måneden. Det vil si at jeg kommer til å bruke ca et halvt år på å komme i ok form. Det syns jeg er skikkelig dårlig motivasjon. Derimot syns jeg det er litt moro å merke at jeg blir litt fastere i kroppen, den eneste grunnen til at jeg orker å fortsette. Kanskje jeg skulle endre målet mitt til å se bra ut i drainpipes framfor å få kondis

[Gjest Gjest]

Jeg har sluttet å skulle konkurrere mot meg selv i antall kilometer og hvor fort jeg kan løpe. Nå løper jeg fordi det er bra for kroppen å få bevegd seg litt, og da er all bevegelse viktig. Er lettere å motivere meg for trening når jeg vet at jeg ikke skal ha en knallhard treningsøkt. Nå trener jeg fordi jeg liker å kjenne at jeg bruker kroppen, og ikke fordi jeg MÅ fordi jeg skal forbedre meg hele tiden. Fremgang merker jeg jo nå også, men tar det som et pluss, ikke som målet i seg selv.

[Gjest Tyr]

Jeg trenger også motivasjon for å komme meg ut. Har prøvd det meste, lite som virker. Gåturer er greit, det er joggingen som er problemet. Tar også imot tips 

←

Men om du kommer deg ut på gåtur er jo bøygen overvunnet.

For det er der jeg sliter. Kansje gåturer er din -greie-, noen liker

dans, aerobick og jeg vet ikke hva. Men finn en løype som har

noen motbakker, så du får litt pulsøkning.

[Gjest Hilde79]

Jeg og er en sånn gå-dame! Jeg elsker å gå!! Jeg går gjerne til skolen hvis det er pent vær, det er ca 6-7 km. Men regnværsdager: GLEM DET!!! Da trener jeg styrke inne hvor det er tørt. Styrketreningen gir også kondis-treningen et ekstra løft. Det kan jo være et tips? Eller har du allerede sagt at du trener styrke uten at jeg har sett det...?